Etter to år som leder for Grønn Ungdom Vest-Agder gir Søgnejenta Elisabeth Udjus nå stafettpinnen videre.
Av Anja Walker Brunvatne
– Dette har vært to lærerike år. Jeg har lært mye om meg selv og hvordan jeg skal prioritere, i tillegg til at jeg har fått mye større politisk forståelse, forteller hun.
Hektiske år
Allerede i en alder av 17 år fikk Elisabeth sitt aller første politiske verv som leder av Grønn Ungdom. Hun forteller om en utfordrende tid.
– Jeg hadde null erfaring med organisasjonsarbeid. Det har vært litt «learning by doing», og jeg har vært nødt til å finne ut av mye selv. Det har både vært tungvint og veldig lærerikt, forteller hun og legger til hun har hatt mye å holde fingrene i.
– I tillegg til ledervervet har jeg vært Grønn Ungdoms representant i Miljøpartiet De Grønne Vest-Agder, elevrådsleder på Kristiansand katedralskole Gimle og jeg har sittet i landsstyret i Grønn Ungdom. Dette kom i tillegg til skole og jobb. Det har mildt sagt vært to hektiske år, sier hun.
Tidlig interesse
Elisabeth forteller at hun tidlig merket at hun var over gjennomsnittet engasjert, og tror mye av det kommer fra oppveksten.
– Jeg har vokst opp med en politisk engasjert far og bestefar som mener mye, så derfor har jeg også blitt en person som mener veldig mye, sier hun. Allerede på ungdomsskolen begynte hun å finne sin vei og bli bevisst på hva som var viktig for henne.
– Jeg ble opptatt av klima da vi lærte om det på skolen. Jeg synes det var skremmende å høre om for eksempel dyrearter som dør ut. Hva blir det neste?, spør hun.
– I 10. klasse fant jeg ut at jeg må gjøre noe med saken, og derfor er jeg her jeg er i dag, forteller hun.
Personlig utvikling
I løpet av perioden som leder i Grønn Ungdom synes Elisabeth at hun har vokst mye politisk, men også mentalt.
– Jeg tror jeg er veldig bevisst og bestemt til å bare være 19 år. Jeg har blitt mer moden og fått mye større politisk forståelse. Jeg har lært at det er viktig å være ydmyk og ikke kranglete. Man må skille mellom person og mening, og kan være venner selv om man mener forskjellig. I Vest-Agder har vi et veldig godt tverrpolitisk miljø på denne måten, forteller hun. Men det har også vært utfordrende å skille seg ut fra jevnaldrende.
– De færreste 17-åringer er veldig politisk engasjerte. Jeg merker at det er litt kjedelig å skille seg ut. Jeg har ofte takket nei til sosiale sammenkomster fordi jeg har så mange forpliktelser, og det har vært kjipt. De på min alder har mindre forståelse for at man ofrer noe for politikk enn hvis man ofrer noe for sport. Det gjør at mange kan synes det er veldig vanskelig å ta et steg ut i politikken, og det er veldig dumt, sier hun.
Stem!
For Elisabeth er det viktigste klima, og hun oppfordrer jevnaldrende til å bry seg mer.
– Klima er min generasjons største utfordring. Politikere tar det ikke seriøst, og det kommer til å utfordre levegrunnlaget vårt. For at vi skal få en god fremtid må vi gjøre noe. Hovedansvaret ligger hos politikerne, og det er vårt ansvar som velgere. Vi skal leve etter oljen, og det er på tide å tenke på en erstatning, sier hun engasjert.
– Jeg har stor forståelse for at folk ikke orker tenke på klimaproblemet, for det er så svært. Vi har det så fint i Norge, og derfor tror jeg de færreste ungdommer er veldig politisk engasjerte. Men vi kommer til å få store utfordringer i fremtiden. Derfor er veldig viktig at folk på min alder stemmer. Politikken vi fører i Norge i dag, vil påvirke oss når vi blir voksne, legger hun til.
Fremtiden
Når Elisabeth nå tar et friår fra Grønn Ungdom har hun planene klar. Hun skal jobbe og reise, og vurderer på sikt å studere internasjonal politikk. Men dette er ikke slutten på hennes politiske karriere.
– Selv om jeg skal ha et friår fra partiet, ser jeg for meg at jeg kommer tilbake til organisasjonen på en eller annen måte. Jeg tror nok at jeg alltid kommer til å være engasjert, men jeg har ikke låst meg på noe enda, sier hun.