En ny avtale gjør at Ola og Kari nordmann får digital tilgang til alle bøker utgitt i Norge til og med 2005. Alt i alt er det snakk om 400.000 bøker.
Av Ivar Eidsaa
Den digitale tilgangen skjer via Nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Den nye Bokhyllaavtalen som er inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, omfatter 400.0000 rettighetsbelagte norske bøker. Dette er 175.000 flere bøker enn i dag, skriver Nasjonalbiblioteket i en pressemelding.
Regjeringen finansierer halvparten av kostnadene ved å utvide Bokhylla-avtalen, som en del av bibliotekstrategien.
– Dette er en stor dag for lesere av alle slag, ikke minst for elever og forskere. Bokhylla er – akkurat som folkebibliotekene selv – en gave til alle. Den sikrer at vi alle vil ha enda friere tilgang til enda mer av den uendelig store rikdommen som litteraturen og kulturarven vår er. Bokhylla er en sentral del av infrastrukturen for norske bibliotek, og dette er et viktig steg for å realisere de nye målene vi har satt i bibliotekstrategien, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
– Verdens desidert beste
Bokhylla-avtalen skal sikre den norske allmennheten digital tilgang til et stort antall opphavsrettslig beskyttede norske bøker som ellers ville ha vært vanskelig tilgjengelige eller glemt.
– Den nye avtalen gjør det norske Nettbiblioteket til verdens desidert beste digitale bibliotek for egen befolkning, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. – Utvidelsen viser igjen hvordan vi i Norge gjennom samarbeid og forhandling kan skape gode løsninger for alle parter.
Den litterære kulturarven står sentralt i vår felles hukommelse og utgjør en enestående kilde til kultur, kunnskap og identitet for alle. Det er bred enighet i Norge om at denne bokarven skal gjøres tilgjengelig for befolkningen.
– Jeg er stolt av å representere norske utgivere, forfattere og andre opphavere som med dette sikrer at vår nasjonale litterære kulturarv er en sentral del av framtidig kunnskapsdannelse. Bokhylla vil bli en enda rikere referansetjeneste og bidrar til nødvendig kvalitet i samfunnsutviklingen, sier Kopinors administrerende direktør Hege Munch Gundersen.
Norsk infrastruktur som gjør dette mulig
Nasjonalbiblioteket, som har som oppgave å bevare og tilgjengeliggjøre publisert innhold, har digitalisert hele sin boksamling. Kopinor, som representerer rettighetshaverne, kan inngå kollektive avtaler med avtalelisensvirkning. Dette gjør det mulig å gi befolkningen tilgang til utgitte åndsverk.
Utvidelsen av avtalen til og med 2005 innebærer også at alt av forsknings- og årsrapporter, utgivelser fra foreninger og lag, lokalhistorie, offentlige utgivelser og lignende nå blir åpent tilgjengelig.
Tilgang til åndsverk
Bokhylla-avtalen åpner for tilgang til beskyttede åndsverk, men bøkene vil ikke vil være tilgjengelige for utvikling og trening av kunstig intelligens eller språkmodeller.
Forfattere og utgivere blir kompensert for at befolkningen får tilgang til bøkene. Med utvidelsen økes betalingen fra 17 til 24,5 millioner kroner. Det er drøyt 14,5 millioner mer enn Nasjonalbiblioteket i utgangspunktet budsjetterte med for 2024, etter de varslede kuttene.
Avtalen inngås som et prøveprosjekt for 2024 og 2025. Forlag og forfattere har fortsatt mulighet til å trekke bøker fra Bokhylla.
Den første Bokhylla-avtalen, som omfattet bøker utgitt i Norge til og med år 2000, ble inngått mellom Nasjonalbiblioteket og rettighetshaverne ved Kopinor i 2012, og avtalen utvides nå for første gang.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og Kopinors administrerende direktør, Hege Munch Gundersen, da den nye Bokhylla-avtale ble presentert på Nasjonalbiblioteket. Foto: Gorm K. Gaare/Nasjonalbiblioteket.
