”Jeg lover å komme tilbake!” Dette sa den 34-årige motstandsmannen Thoralf Hultmann til sin kone da han ble arrestert av Gestapo 27. januar 1944.
Av Jostein Andreassen
Sammen med ham ble også brødrene Håkon Anker og Jens Normann Zahl hektet samt Johan Øydegard, henholdsvis f. 1910, 1919 og 1888. Disse hadde gitt en tapper og vågal hjelp til flyktninger og distribuerte bl.a. illegale aviser. Alle ble hardt torturert og forhørt på Arkivet, Gestapos hovedkvarter i området. De var alle medlemmer av ”Rosenløvgruppa”, knyttet til Sivorg., LO, altså Arbeiderparti-kretser i Kristiansand. Ifølge Karl Rosenløv, f. 1919 malte Thoralf faktisk bilen sin med samme farge som en tysk bil og satte på stjålne tyske skilter når han fraktet folk som i en fart måtte komme seg vekk!
”Den dagen far ble arrestert, var jeg bare to måneder gammel. Han lente seg over senga mi og sa ’Det er godt du ikke skjønner noe av dette”, forteller Tor Hultmann, nå aktiv omviser for skoleelever på Arkivet og knyttet til organisasjonen ”Aktive fredsreiser”. Denne arrangerer turer til de tyske konsentrasjonsleirene. Han har også vært leder av Arkivets venneforening.
Aldri mer
Tor Hultmann fikk aldri se sin far igjen. Via Arkivet, Kristiansand Kretsfengsel og det beryktede fangehullet i Møllergata 19 i Oslo, ble han den 8. september samme år sendt om bord i troppetransportskipet DS ”Westphalen”. Dette skulle frakte 200 tyske soldater, 25 tyske og 50 norske fanger (derav 14 sørlendinger) til Tyskland. Skipet forliste etter at det gikk på flere miner utenfor vestkysten av Sverige, et sted utenfor Marstrand.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Thoralf Hultmann som omkom ved forliset i Øresund og som fløt i land i Søgne 13. september 1944.
Thoralf Hultmann var en av de 45 norske fangene som omkom, i tillegg til 190 tyskere. Flere klarte å hoppe over bord med eller uten redningsvest i uværet. Kun fem fanger overlevde. David Vogt, en sprek banksjef fra Mandal f. 1902, svømte til lands, men der frøs han i hjel. Ragnvald Ugland fra Evje, f. 1916, sørlandsrekordholderen i diskos, klarte også å ta seg lands – og overlevde.
Det vakte oppsikt da den omkomne Hultmann drev med strømmen fra Østersjøen og ble skyllet i land et sted i Søgne, hvor han ble funnet – kun fem dager etter forliset. Da hadde han beviselig drevet rundt 150 nautiske mil, ca 275 km på fem dager, utrolig.*
Den døde kroppen ble etter beskjed fra lensmannen i Søgne kl. 20.30 den 13. september til Kristiansand politikammer overlevert til konst. Gunnufsen som kom hit i drosje, K-22, med sjåføren Sliper, trolig Høllen. Disse og en konst. Rupert Andresen overleverte den døde på Kristiansand sykehus. En politirapport viser at her ble han lagt i Likhuset senere samme kveld. Etter at Thoralfs kone, foreldre og øvrige familie hadde sikkert identifisert den døde – til det var de utkommandert – ble liket frigitt. Tre dager deretter ble han begravet på Kristiansand kirkegård med svært stor deltakelse.
Minnetavla
Bortsett fra avhørsprotokollene har Tor Hultmann egentlig visst svært lite om forhistorien til at faren ble arrestert. Malermester Thoralf Hultmann og de tre andres navn står på Arbeiderpartiets Minnetavle i Kristiansand.
En kan finne verdifulle opplysninger på Internett om alle de 12 motstandsfolkene nevnt der, dessuten i Norsk Digitalt Fangearkiv. Her har Tor Hultmann holdt minnetalen over de omkomne flere år den 1. mai. Halvor Fjermeros fra Vågsbygda, en firmenning av Randulf Fjermeros hvis navn også står på tavla, holdt denne i 2020. Sistnevnte ble også arrestert ved opprullingen av Sivorg. på Sørlandet og omkom ved Marstrand.
Det har lenge vært en godt innarbeidet historie at Thoralf Hultmann drev i land et sted på Søgne-kysten ”på mystisk vis og bare fem dager etter forliset, ikke langt fra familiehytta på Langenes”.
Denne befant seg nær Kusseviga, like innenfor Pålsneset. Folk her i bygda snakker fremdeles om denne merkelige hendelsen, og jeg ønsket å finne ut av dette. Nå kan det altså avsløres – i samråd med Tor Hultmann og etter litt ”detektivvirksomhet” i Søgne – hvor han beviselig ble funnet – og av hvem:
Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.
Kart over Gjæve. Fra boka ”Navn i Søgne” (1989). Det er rimelig at Hultmann ble funnet i den østligste bukta, Auster Gjævebukta.
En god kilde
Vi har nemlig funnet fram til en god kilde på at Thoralf drev i land på øya Gjæve, ute i sjøen midtveis mellom Songvår og Uvår.
Rolf Severinsen i Høllen, f. 1954 kan fortelle følgende: Mine to bestefedre Severin Salomonsen, f. 1879 og Jørgen Olsen Borøy, f. 1899 samt Jørgens bror Salomon Salomonsen, f. 1897, satt på heia på Gjæve og så etter makrell. Disse var fra Nordre Bastholmen i Borøya. Trolig på østsida av Gjæve fant de da en død kropp som var drevet i land. De skjønte det var en fange – i mange år siden snakket de om ”mannen med gulltanna”. De ringte inn opplysningen til lensmannen. Det var Salomon – han hadde vært i Marinen – som overleverte den døde kroppen, og det er hans navn som står i politirapporten. Tor Hultmann kan bekrefte at faren hadde ei slik tann, og etter et så kort opphold i kald sjø og diverse tøy og papirer på kroppen, var det aldri i tvil om identifikasjonen (et brev, en giftering med inngravert navn, etc.).
Gusen
Jeg kan fort leve meg inn i Tor Hultmanns situasjon: min onkel, frisørmester Alf Skaara, XU-mann i Flekkefjord, f. 1914 og opprinnelig fra Egersund, ble arrestert av Gestapos Friedrich Lappe og siden sendt til Tyskland, hvor han via fangeleirene Dachau, Mauthausen og trolig Melk, omkom 23.12.44 i fangeleiren Gusen II i Østerrike.
Sammen med ham, først i Natzweiler i Alsace, var Osmund Faremo fra Bygland, f. 1921 og Notto Moseid, f. 1918 fra Vennesla. Disse to fortalte om Alf. Min mor og mormor kom aldri over dette – som var en viktig grunn for at jeg ble med i Faremos komité som fikk opprettet Arkivet i 2001. Her hadde jeg i oppdrag fra min svigerfar Søren Brandsnes å argumentere for at også krigsseilerne burde få sitt minne på Arkivet, noe som også lyktes.
Døde som drev i sjøen
Å komme over døde kropper drivende i sjøen var ikke noe uvanlig syn her på kysten. Verst var det etter Jyllandslaget i 1916. Der omkom hele 8667 marinefolk og sjømenn. Dermed ble den ene matrosen og sjømannen etter den andre funnet i drivgarna etter makrell i skjærgården her, ofte ille tilredt.
Men også under siste krig: Rolfs far Håkon, f. 1924 og hans bror Aksel, f. 1926 fant en død tysk flyger i et oljeflak ved Auster Brandøya. I solskinnet fra heia hjemme så de noe blinke i sjøen, trolig fra et identifikasjonsmerke av metall på den dødes bryst. Vinden var nordost, så de mente dermed at flyet hans måtte ligge et sted i sjøen mellom sjømerket Kjerringa og Brandøya.
Også Magnus Olsen, f. 1909 og Olaf P. Borøy, f. 1930 har også fortalt meg om tyske lik, det ene på Songvårfjorden, trolig en offiser siden han hadde en flott dolk rundt livet. En død sjømann lå slengt i land av sjøen i Andersuran, mot øst i Uvår. Steinen Olaf og faren Thomas fant ham på, ligger nå faktisk som en dekorasjonsstein nord på Rådhustorvet på Tangvall – det er den flate steinen lengst mot øst.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hytta som Hultmann-familien hadde på Langenes, nær Kusseviga. Nå står det et hus her som tilhører andre.
En britisk flyger
Det kan dessuten høre med til historien at folkene fra naboholmen, Søndre Bastholmen, berget en britisk flyger vest av Gjæve rett etter krigens slutt, 6. juli 1945. Dette var nevnte Severin Salomonsen og to av sønnene hans. Flyet var gått ned, og flygeren, Geoffrey Lord, 23 år, lå i vannet. Ifølge Fædrelandsvennen for 9. juli 1945 klarte de, i siste liten, å få liv i ham og brakte ham til lands. Fritidsnytt kommer trolig tilbake til denne saken.
Mer om strømmen langs kysten
*Strømmen fra Østersjøen kalles Den baltiske strøm. En mengde elver renner ut i dette bassenget, og jeg har lest et sted at det dreier seg et overskudd av vann på så mye som 500 kubikk-kilometer.
Omtrent ved Langesund dreier den, forbinder seg med en strøm langs vestkysten av Jylland og renner så langs Norskekysten, hvor den nå kalles Den norske kyststrømmen.
Utenfor her kan den være som en elv i sjøen, og kommer en ut i strømmen med motorbåten, kan det rett og slett være vanskelig å styre. Selv har jeg opplevd det. Eksempler på strømmen: Miniubåten som i mai 2004 forsvant fra Marviga, dukket opp på Solastranda, finner var Hermund Arnø og kona Jorunn, kjente i Søgne som det tidligere lærerparet i Borøya. Han var dessuten litt på Nygård skole etter det. Og husker du den fæle ulykka da de fire danskene druknet i august 2010? Båten deres ble funnet kort tid etter – i Ryfylke! Fiskefartøyet ”Miriam GC 139” fra Sverige gikk på Mågeskjæret natt til 4. mars 1954. Her forliste fartøyet. Samtlige sju om bord omkom, alle i sin beste alder og familiefedre. To døde ble funnet kort tid etter utenfor Harkmark. 12. mars ble livbåten funnet ved Urter, Utsira utenfor Haugesund! Selv har jeg stått på det lille Ysteskjæret langt utenfor Sæsøy i Harkmark, jeg stod på det med vannet til knes, likevel måtte jeg holde meg fast i tanga for ikke å bli tatt av strømmen, så sterk var den.
Kilder:
Pers. med. fra Tor Hultmann, Kristiansand og Rolf Severinsen, Høllen. Rapporter på Arkivet i Kristiansand: Sak nr. 244, 44. Dato: 15. sept. (H. Brandsborg); 13.sept. (H. Dietrich; J.Reinertsen); 15. sept. (T. Farbrot); 14. sept. (bl.a. pastor Olav Kr. Strømme) og Liksyn 444/44, 15. sept. (Dr. K. Litlere). I Politirapporten bekreftes at Thoralf Hultmann hadde ”gull på kantene av fortennene”, likeledes i identifikasjonsbekreftelsen av familien – (”gull i fortanna”). Hultmanns redningsvest var gul. I Brandsborgs rapport opplyses også om et annet funn av en død kropp: ”I går 14. sept. blev liket av en tysk soldat funnet i sjøen utenfor Søgne”. En god del ”detaljer”, om en her kan bruke et slikt uttrykk, fins i disse rapportene og er ikke tatt med i artikkelen. Det var rørende å lese disse rapportene ..
Thoralf Hultmann likte godt å fiske i elvene.
