Det ble en høyverdig markering da Greipstad menighet søndag markerte 400-års jubileum for den gamle kirkeklokken, samt at det i år er 500 år siden Martin Luther reformerte hva kristendom er i sitt opprør på den katolske kirkens lære.
Av Ivar Eidsaa
Solen skinte, og det ble en riktig så fin ramme omkring jubileumsmarkeringen, dog blåste det kaldt.
Klokkenist Steinar Moen innledet med å si litt om hva kirkeklokken har betydd for folk og fe i gamle Greipstad sokn. Da kirkeklokkene ringte for å kalle innbyggerne til gudstjeneste, da klokkene kimte for å invitere til fest, for han som hadde sin jente så kjær, hadde fått sitt ja og skulle giftes, til familiene som møttes i sorg for å ta farvel med en av sine nærmeste.
– Kirke i århundrer
– Historien viser at kirkeklokkene har vært å finne i Greipstad kirke i århundrer. Klokken ble støpt i 1617, og opptegnelser og undersøkelser viser at det nok stod en kirke her også før dagens kirke ble reist, fortalte Steinar Moen.
Som deretter siterte inskripsjonen på kirkeklokken: ANNO*MDCXVII*IMPERANTE*GLORIOSISSIMO*MONARCHA*INVSVMINVMINIS*GLORIAM*ET ECCLESIÆ*GREBSTADENSIS*VSVM MEFVDIT*ADAMUS HØG* – som betyr: «I det Herrens år 1617 mens den ærerike monark regjerte, støpte Adam Høg meg til den høyeste Guds og Greipstads kirkes æres bruk».
Takkevekkende tekst
Paal-Helge Haugen fremførte en tankevekkende og god jubileumstekst, om hva kirken har betydd, og ikke minst hva Martin Luthers opprør mot den katolske kirke som solgte frelse for penger, har ført til, hvor kristne er frelst av nåde, uten at avlat er nødvendig. Teksten er så absolutt verd å få med seg, og Øystein Dybesland, leder av Greipstad historielag kan fortelle at teksten i sin helhet blir å finne i årsskriftet for historielaget for 2017.
– Ved tro skal han leve
Handelsstandens Sangforening, Søgne Messingensemble og klokkenist Steinar Moen fremførte deretter klokkespillet «Hymne til en gammel klokke» av Johan Varen Ugland. Teksten til hymnen er å finne mot slutten av denne artikkelen.
Deretter forrettet Svein Arve Egeland på jubileumsgudstjenesten for å markere at det i år er 500 år siden reformasjonen. Gruppen «Song» bidrog med svært vakker sang.
Dagens prekentekst var hentet fra Romerbrevet kapitel 1 hvor det står «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror,…..Den rettferdige, ved tro skal han leve». Ord som oppsummerer det Martin Luther så kraftfullt kjempet frem; at kun Guds nåde alene, troen alene, er det som gir oss mennesker frelse, det og intet annet.
Hymne til en gammel klokke
En stille morgen høres fjernt en klokke ringe.
Den innbyr, men vil aldri noen tvinge.
Og hver en tone som fra tårnet går,
når kolven tungt mot klokkens vegger slår,
i sjel og hjerte ønsker å få klinge.
Dens klang skal en dag folk til bryllupsfesten kalle.
En annen dag skal jord på kisten falle.
Fra smil og latter, sommersol i sinn,
til sorg og vemod, tårespor på kinn.
Den gamle klokken toner for oss alle.
Men fordum tid så hendte det
at kolven måtte svinge
og ei forkynne fred,
men ufreds budskap bringe.
En fremmed krigsmakt kommer
og riket er i fare.
Hver stridsmann med sitt sverd må land og folk forsvare.
I klokkens drønn er og en bønn:
Vår Gud og Far, som er og var,
må du vårt land bevare.
En takk til deg fra oss som samlet står her nede;
din bronserøst vil alltid bringe glede.
Et løfte skjult i kirkeklokkens klang:
Et vitnesbyrd om skarens nye sang
den engang på den nye jord skal kvede.
