I morgen, søndag kl. 14.00, presenterer Jostein Andreassen en god bevart hemmelighet når boken han har skrevet om Søgne gamle kirke skal offentliggjøres.
Om boken skriver Jostein Andreassen:
Det kommer en bok om Søgne gamle kirke før jul. Den er laget for å vise hvor flott dette gudshuset må ha vært, noe som alt nevnt er vanskeligere å se i våre dager. Men kirken er fremdeles utrolig interessant, høyst levende og meget spesiell – helst må en dra til Årdal i Ryfylke for å se noe som kunne likne!
Søgne gamle kirke som Jostein Andreassen har skrevet bok om.
De fleste har jo ikke anledning til å gå og studere kunsten i Søgne gamle kirke på nært hold, i ro og mak på egen hånd. Det vil du få anledning til i denne boken. Men Søgne gamle kirke er våre forfedres kirke. Egentlig er det grunn god nok til å utgi en bok om den – Søgnes best bevarte hemmelighet og største kulturklenodium!
Rike utskjæringer
”Som nevnt er kirken nu hovedsakelig hvitmalt, og det hvite gjør rommet flatt. Alle de rike utskjæringer er som visket vekk, og det hele virker kaldt og karakterløst. Likeså sikkert som våren viser at plantene bare sover under den hvite sneen om vinteren, likeså sikkert viser vår undersøkelse at hvis der kommer en vår over Søgne kirke, så vil den gamle kirkes interiør våkne opp og blomstre med en farveglede som vil være en av de sjeldne her i landet.”
Dette skrev restaureringskonsulent hos Riksantikvaren, Finn Krafft, i brev etter en befaring av Søgne gamle kirke i september 1937. Planen var å få fram igjen det som de overmalte veggene skjulte.
Fantastisk dekorert
Kirken var ganske fantastisk dekorert for 300 år siden. Mannen som stod i tre sommerhalvår på 1950-tallet og pirket av den overmalingen som kom på århundret før – biskopen hadde nemlig befalt det – forteller her litt om hvordan det kan ha vært i sin tid å komme inn i kirken:
”.. Vi må tenke oss kirken uten galleri. Bare prekestolen og kirkebenkene har vært fast inventar i kirkeskipet fra begynnelsen. Hele rommet har vært åpent og fritt. Det har vært et lyst rom, for bunnfargen for dekorasjonene har vært hvit, og ingen ting stengte for lyset. Det kunne fritt strømme gjennom hele rommet fra vinduene i sør og vest [før det nåværende våpenhuset og tårnet kom]. Mot nord har det ikke vært noen vinduer.
For et herlig rom det har vært!
Det må best kunne sammenliknes med en kiste som er blitt rosemalt innvendig istedenfor utvendig. Her brukte nok kirkefolket mye tid til å se seg om på alt det vakre som omgav dem [– det var historien om Jesu liv på veggene, i svært store innrammede rammer malt med limfarge, like fra nordveggen rett fram når en kom inn i kirken, så på østveggen og videre på veggen mot sør.]”
Yndlingskirke
Samme Odd Helland sa under et besøk i Søgne ca. 1998 at fargerestaureringen i denne kirken var det mest interessante arbeidet han kom til å gjøre i hele sin karriere. Søgne gamle kirke ble hans yndlingskirke, sa han videre, og på veggen i stua hjemme i Drammen hadde han et maleri fra interiøret i kirkeskipet.
”Her brukte nok kirkefolket mye tid til å se seg om på alt det vakre som omgav dem,” skriver Helland.
Det kunne ikke Søgne-folk i perioden 1830-1957. Nå kan de det, men da må en ha god tid, være litt alene, gå rundt og studere og ikke bli blendet av motlyset fra de store vinduene på sørveggen. I så måte har undertegnede vært temmelig privilegert, som i 50 år har kunnet gå og studere for meg selv, mens jeg ventet på den gruppen som skulle ha omvisning (unnskyld, men som regel er de for sene).
– Dere må passe god på kirken!
For delegasjoner fra mange land og ulike steder i Norge har kommet på besøk gjennom årene – særlig husker jeg en eldre tysker som ikke kunne få sett nok. Da de andre gikk ut til bussen etter omvisningen, fulgte ikke han med, men gikk bare rundt og kikket. Før han måtte gå for i det hele tatt å komme med den ventende bussen – jeg tror de måtte komme inn og hente ham – så han alvorlig på meg og sa:
”Um Gottes willen, Sie müssen diese wunderbare Kirche bewahren! Sie ist ein Juwel! Dere må for Guds skyld passe godt på denne vidunderlige kirken. Den er en juvel!”
Mannen visste godt hva han snakket om: Han hadde restaurert kirker i hjemlandet i over 30 år ..
