Over 50 godt voksne valgte tur på Nordmannsvegen i Finsland søndag formiddag 11. mai i regi av Naturlos, velforeningen i Finsland og Finsland historielag. I stekende sol tok de fatt på den gamle rideveien som ble brukt av folk fra hele indre Vest-Agder på 1700-1800 tallet, med naturlos Torfinn Normann Hageland i spissen.
Veien ble brukt til krøtterdrift helt fra Rogaland, Fjotland, Eiken og Åseral. Det var ofte flere hundre dyr i drift og dyrerekka kunne være opp til en kilometer lang, står det å lese i en brosjyre ført i pennen av Ola J. Grindland i 1995. Da ble veien registrert og tegnet inn på det økonomiske kartverket og har siden hatt betegnelse som turveg. Det var vår turguide Torfinn Normann Hageland som hadde utførte dette.
Startet på Øvland
Rekka som søndag tok fatt på Nordmannsvegen fra Bergstøl på Øvland, var ikke en kilometer lang, men dog en lang rekke som med jevne mellomrom ble samlet rundt Hageland og hans spennende fortellinger fra før 1836. Da ble vegen utkonkurrert av vei gjennom Gumpedalen, som i dag heter Songdalsveien.
Turgåerne blant irrgrønne blåbærris hvor blåbærkart allerede er utviklet særdeles tidlig, 11.5.2025.
Han fortalte blant annet om hvordan rideveien ble vedlikeholdt, som det var flere gardsbruk som måtte utføre. De fikk tildelt hvert sitt stykke vei som var gardens ansvar.
Tre ganger i året kunngjorde presten fra kirkebakken at de som hadde ansvar for å vedlikeholde veien måtte samle seg til en bestemt tid for å vedlikeholde sine roder. Spett og øks var redskapene og det skulle ryddes en korridor på fire meter. Det var kontroll at det ble utført. Lensmannen red på en hest med et spyd som var fire meter bredt og kom det borti noe måtte den garden som hadde vedlikeholdet der betale bot, fortalte Torfinn.
Trandlet på nytt
I dag er det entusiaster som vedlikeholder Nordmannsvegen. Det fikk turgåerne se når en ankom Blaudemyr hvor det er trandla, det vi si lagt ut nytt veiunderlag i myra. Det var det også da veien var ferdselsåre, men det er forsvunnet flere centimeter ned i myra.
Turgåerne på rekke over Blaudemyr som ble trandlet på nytt i 2024.
Reidar Heivoll kunne fortelle at Øystein Øvland hadde noen gamle furer som ble brukt i myra.
– Vi fikk Øystein til å skjære ut kjerneveden, det er flaskeskåret og bedre enn dagens trykkimpregnering, informerte Reidar, som sammen med Jon Grindland og Trond Stupstad fraktet opp plankene med traktor og dro dem ut på Blaudemyr.
Kviheia og Pilt-Ola
Ved Stokkebakken kan en skrive navnet sitt inn i en bok som ligger i ei postkasse. Etter at søndagens turgåere hadde ført inn autografen sin, var det hel 1002 navn i boka.
Anna Øvland Follerås skriver seg inn i gjesteboka.
Kviheia er det nærmeste en kommer villmark i Finsland, med langt til nærmeste gård. Flere steder har navn på rein, dyr og kvi.
Hageland fortalte om Pilt-Ola som egentlig het Ola Olson Songesland og var fra Lysefjorden.
– Han dro helt til de samiske områdene og kjøpte reinsdyr som han drev derfra via Oslo til Kristiansand. Derfra skulle han videre til Lysefjorden og drev de videre over Kviheia og videre til Eiken og Øvre Sirdal hvor de skulle settes ut. Dette var i 1819, fortalte Torfinn.
Niste ved Nistesteinen
Hester med kløv og folk med skreppe på ryggen hadde nok den gang en hvil ved Nistesteinen, en stor flyttblokk. Det finns flere av disse på Kviheia, strødd rundt da isen smeltet for cirka 11000 år siden. Søndag var det ingen hester med på turen, men niste og drikke i ryggsekken ble hentet fram ved Nistesteinen.
Etter cirka tre kilometer på den gamle ferdselsstien var det godt med en nistepause i solskinnet.
Nordmannsvegen fortsetter til Djupesland, men søndag valgte en å gå tilbake via en traktorvei for å komme til bilene som stod parkert på Øvland.
En kan vel beskrive det som i de gamle skolestilene. Alle var enige om at det var en fin tur, på om lag 7 km.
