SONGDALEN FRIKIRKE: Hver høstferie siden 2012 har en delegasjon fra Songdalen frikirke reist til Tallinn, hovedstaden i Estland, for å drive hjelpearbeid. Reisen betaler den enkelte hjelpearbeider selv.
Av Klara Turid Fidje
Det hele begynte med tre-fire par som sammen hadde lyst til å gjøre noe positivt for andre, men hva?
Valget falt til slutt på Solveig Bergsland og arbeidet hun leder gjennom Norsk Forening for Gatebarn i Estland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Rema 1000 poser: MATUTDELING: Medlemmer av Songdalen frikirke har pakket poser med mat som de skal dele ut til rusmisbrukere og fattige.
– Tunballen skole var med og støttet det før vi kom inn i bildet, opplyser Janne Øvland Puntervold. Vi møter henne og Kristin Ommundsen for en prat om det viktige dugnadsarbeidet de er med på.
Hver høstferie siden 2012
Hver høstferie siden 2012 har en buss fullastet med hjelpevillige songdøler satt kursen mot Tallinn. Et år var de nesten 80 påmeldte, så da måtte det settes opp ekstra minibuss for at alle kunne bli med. Mange av de som velger å vie høstferien på hjelpearbeid er ungdommer.
Artikkelen fortsetter under bildet.
På en slik tur blir det mye bæring. Da er samlebånd en gøy og populær løsning. Hver gang det var mye som skulle ut av bussen eller tilhengeren, stille både store og små seg opp i kø for å bære. Det er mye latter og glede i disse øyeblikkene. Dette samlebåndet består av ca. 25 personer, fra førstemann inni tilhengeren, gjennom hele senteret, og til sistemann på lageret.
– Jeg er imponert over ungdommene. De er fantastiske, helt enorme, skryter Ommundsen. Ungdommene klager ikke, men støtter hverandre, og går ivrig i gang med arbeidet som skal gjøres, selv om det innebærer å forlate sin egen komfortsone mange ganger. De vasker, maler og pakker poser med mat. Flere steder lever folk under ganske kummerlige forhold. Eksempelvis kan der bo 50-60 mennesker i ei blokk, som deler på felles do i et hjørne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Her har songdølene pakket nesten alle matvarene inn i bilen, og krysser fingrene for at melken i bunnen av haugen ikke sprekker på turen.
– Det vrimlet av veggdyr, og der skulle de skifte sengetøy. Ungdommene bare smiler og hiver seg ut i det, påpeker Ommundsen.
– Fantastisk å være med på, kommenterer Puntervold.
Ingen ferietur
Det var ved barnehjemmet i Peetli at arbeidet og engasjementet deres startet. Noe av arbeidet besto også i å pakke og dele ut mellom 350 og 400 poser mat til rusmisbrukere og fattige, som bodde i hus uten vinduer og strøm.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Her har songdølene tatt med noen barn fra Tallinn i hoppeland. Dette er barn som ikke har den letteste oppveksten og virkelig har et stort behov for et avbrekk, hvor alt bare er lek og moro.
– Tallinn er jo en fin plass, men vi er ikke der turistene er, påpeker Ommundsen.
– Hadde vi reist til Tallinn som turister, hadde vi ikke sett alt dette. Vi reiser ikke til Tallinn på ferie, det blir helt feil, sier Puntervold. Riktignok har ting blitt litt bedre gjennom årenes løp. Systemet, inkludert trygdesystemet er blitt endret.
– De ungene vi har fulgt opp over tid, har fått det bedre, konstaterer Puntervold.
Å hjelpe til med praktisk arbeid, som oppussing av leiligheter for privatpersoner med tilknytning til kirka og dagsenteret/barnehjemmet i Peetli, har vært en del av hjelpearbeidet songdølene har bistått med. Gledelig er det da å se at i de leilighetene som har blitt pusset opp, der har beboerne klart å holde standarden ved like.
Medmenneskelighet og nestekjærlighet
Ommundsen forteller at der er mange i bygda som støtter prosjektet i Tallinn. Penger som kommer inn, enten det dreier seg om overskudd fra salg av mat under sommerens store konsert i Haugenparken, innsamlet kollekt fra søndagsgudstjenester, lotterivirksomhet, eller pant fra flasker samlet inn i Gla’dunken utenfor frikirka, går direkte til prosjektet. Det meste av materialer og nødvendig utstyr kjøpes lokalt. Reise og opphold betales av hjelpearbeiderne selv.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Her er noen av gjengen fra Songdalen i gang med oppussing av en leilighet i Ogre. Det var en liten, men grei leilighet, men det var et stort behov for oppussing. Kjøkkenet ble fikset og det ble skrudd opp ny seng og garderobe på soverommet, i tillegg til litt smått i hele leiligheten.
– Vi er der for å vise medmenneskelighet, fastslår Ommundsen og Puntervold. De har vært på besøk hos nonner, i fengsler, på sykehus og med utdeling av matposer på fattighuset. Mange av barna på barnehjemmet har blitt misbrukt både psykisk og fysisk, i tillegg til at de også kan ha begynt med rusmidler, som å sniffe lim.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Slik så kjøkkenet ut da man var ferdig, og før det ble satt inn spisebord.
– Vi ønsker å vise at vi voksne kan være kjærlige, at ungdom kan leke og ha det gøy, sier Puntervold. Det dreier seg om nestekjærlighet i praksis.
I tillegg til praktisk hjelp, tilbyr våre lokale hjelpearbeidere «Happy evening», der kristne møter med drama, sang og vitnesbyrd er en del av konseptet.
– Vi er ikke evangelister, men prøver å vise Guds kjærlighet i praksis. Vi deler ut bibelvers, men prakker ikke på folk noe de ikke vil ha, sier Puntervold.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Her er nesten hele teamet oppe og danser på åpningsfesten for Tabita senteret. Alle iført flotte rosa t-skjorter.
– Å gi en klem, eller en klapp på skuldra, kan være nok det, fastslår Ommundsen. Hun er ikke i tvil, hjelpearbeidet gir mye tilbake:
– En sitter igjen med veldig mye selv. Glede. Takknemlighet. En ser livet i et litt annet perspektiv etter sånne turer.
En pause fra hverdagen
En del familier har valgt å ta i mot julegjester fra barnehjemmet i Tallinn, der barna bor og deltar i julefeiringen hos sine respektive vertsfamilier. Noen av barna kommer til Norge en tur om sommeren i tillegg. Målet er å skape gode opplevelser, gi ungene en pause fra hverdagen.
– For mange blir det et familiemedlem. Kusine som bor i et annet land, sier Ommundsen.
– Hun vi har besøk av, har blitt som ei datter for oss. Ei lillesøster, fastslår Puntervold.
GAMMEL BEBYGGELSE: Flere steder lever folk under ganske kummerlige forhold. Hjelpearbeidet består også i å øke folks levestandard ved å pusse opp leiligheter, og dermed bedre boforholdene.
