Nodeland har fått en flott festplass, Fagermoen, som ligger inntil Innbyggertorvet og Sygna kultursenter. Begge bygningene ligger med dører mot festplassen, og hadde kantinene åpne 17. mai. Folk kunne kjøpe mat og drikke, og sitte der å slappe av etter skoletoget, og samtidig følge med på det som skjedde på plassen, som sanger av Tuntrallen Gla`kor.
Skoletoget
Songdalen Skolekorps spilte da barnehagene og etter det skolene marsjerte ut fra festplassen og videre oppover Songdalsvegen.
Se bilder fra skoletoget!
Program på Festplassen!
Formann i 17. maikomiteen Tor Marius Markussen ledet arrangement fra oppmøte på festplassen, fra skoletoget gikk og til avslutningen, med utdeling av Årets ildsjel og sang av Tuntrallen Gla`kor.
Tuntrallen Gla`kor skapte stemning med vakker sang.
Årets ildsjel
Årets ildsjel ble Harald Breland. Han har vært kasserer i Greipstad Pistolklubb siden starten i 1975.
– Det vitner om lojalitet og entusiasme å være kasserer i klubben i 50 år, sa Tor Marius Markussen.
Formann i 17. maikomiteen Tor Marius Markussen deler ut prisen til Årets ildsjel Harald Breland.
Årets ildsjel Harald Breland tar i mot utmerkelsen!
Steffen og Elin Århus overrekt blomster for bidrag og uvurderlig hjelp i 17. maikomiteen over mange år.
Hovedtale ved Kai Erland
Kai Erland holdt hovedtalen for dagen. Han minnet oss på hvor heldige vi er som bor i dette landet.
Du kan lese hele talen den fine talen til Kai nederst i denne saken.
Ungdomsappell
Ungdomsappellen ble holdt av elevrådsleder fra Songdalen Ungdomsskole, Tirill Tanggård. Hun sa at det viktigste med dagen var å feire friheten vår, fellesskapet og alt det som gjør Norge til et unikt sted å være. Hun påpekte at unge må ta vare på verdiene, som er bygget opp over generasjoner.
– Vi må være snille med hverandre, respektere hverandre og stå på for det som er rett, sa Tirill Tanggård.
Tautrekkingskonkurranse
Tautrekkingskonkurransen foregikk etter talene, nedenfor festplassen, på gressletta ved elva. Tautrekkingskonkurransen var mellom Strong men og folk fra Håndballaget. Det var stappfullt av folk som heiet og lo, men ikke helt klart hvem som var sterkest.
Folketoget
Til sist gikk folketoget langs Songdalsvegen. Håndballgruppene og speiderne hadde flottpyntede kjøretøy.
Festkledde folk
Det var mange fint pyntede folk å se. Det var blant annet bunader fra mange deler av landet.
Aud Urdal som har vært 15 år i Frivillighetssentralen, går i en Vestfoldstakk fra Tønsberg. Den er arvegods fra min mor, forteller hun.
Familiene Asbjørn Follerås, Sigrunn Follerås, Nelly Follerås og Oddbjørn Follerås stilte alle i Vest Agder bunader.
Bjørn Ole Nyborg er opprinnelig fra Telemark. Han går i Øst-Telemarksbunad.
Vemund Furholt Skåren er på vippen sammen med bestefaren Steinar Moen.
Meriam Mohaud opprinnelig fra Eritrea, har med datteren Aria som har på en flott brodert kjole. Den er kjøpt i Saudi Arabia. Hun bor og jobber i Greipstad.
Schiamaka som er pyntet med gull i håret, tar en hvil inne på Innbyggertorvet. Hun er vokst opp i Norge, men begge foreldrene kommer fra Nigeria.
Hovedtale 17. mai på Nodeland ved Kai Erland
Gratulerer med dagen!
Først vil jeg takke for at jeg ble spurt om å holde årets 17 mai tale i Songdalen. Det er for meg en stor ære.
Jeg vil ta utgangspunkt i noen ord min datter Marie skrev på et ark for noen år siden, som hun hang på stueveggen hjemme på Volleberg.
Marie skrev sine verdier:
Familie
Kjærlighet
Omsorg
Tro
Venner
Håp
Jeg ble fanget av disse ordene. Jeg oppdaget at innholdet i det hun satte ord på, er for meg å være et helt menneske. Det å kunne utvikle seg til å bli et «helt menneske» avhenger av veldig mye. Men også av et samfunn som er fritt og har et velfungerende demokrati. I dag, 17 mai, feirer vi grunnloven og at Norge er et fritt land.
Da Norge ble okkupert og det var krig var vi absolutt ikke frie. Min bestefar, som bodde i Brennåsen, ble stoppa på Lysgård av væpnete tyske vaktsoldater, som forlangte at bestefar måtte vise frem dette passet , Grenseboerbeviset (viser det autentiske beviset), for å kunne få lov til å sykle videre til Nodeland.
Vi har et fritt land der alle er med på å kunne bestemme. Og vi har rettigheter. Dette er mitt pass som jeg nettopp fikk fornyet. Med passet har jeg en mengde rettigheter.
Jeg kan reise hvor jeg vil i verden og kan alltid dokumentere hvem jeg er i alle situasjoner.
Jeg har fri helsehjelp.
Jeg har rett til skolegang.
Jeg har mulighet for å få jobb.
Jeg er beskyttet av rettsvesenet.
Jeg har STEMMERETT.
Jeg tror ikke vi helt kan sette oss inn i hvordan det er ikke å ha disse rettighetene. Noen i landet vårt lever uten dem. Mange som er kommet fra land der friheten ikke eksisterer og demokrati ikke finns eller er smuldret bort er uten rettigheter når de kommer til Norge, og noen av de må beholde denne statusen også her i landet. I tillegg lever de ofte med traumer etter krig. Håp som er falt i grus.
Bilder fra verdensituasjonen i dag flimrer foran øynene våre. Hjerteskjærende bilder blant annet fra Ukraina og Gaza. Grusomme bilder.
Det er så lett å skjule seg i filteret mellom øynene og TV-apparatet. Vår verste fiende er nok FREMDELES vår egen likegyldighet.
Ei dame fra Eritrea som er kommet til Norge som flyktning sa til meg at det var så godt å komme til «sukkerfolk- landet». Jeg kjente en følelse av forpliktelse da hun sa de ordene. Jeg ville så gjerne hun skulle fortsette å ha den opplevelsen av oss. Og vi har all grunn og alle muligheter til å kunne gi av oss selv slik at dette vil bli et inntrykk som fester seg hos henne. Vi er trygge, vi kan gjøre de prioriteringene vi vil hver dag, vi har høy levestandard, vi har frihet på alle plan.
En samtale jeg overhørte forleden dag da jeg sto bak et par damer i kø i kassa på butikken her på Nodeland gir også tro på at grunnlaget er tilstede for at det skal være fint å være «ny» her i bygda. «Jeg er så glad jeg bor i Songdalen», sa hun. «Her kjenner vi jo hverandre. Så er det så spennende å bli kjent med nye. Jeg snakket så lenge i går med ei som kom fra Ukraina, litt vanskelig med språket, men vi forsto hverandre likevel». Den andre dama svarte: «Så spennende, og så er det så trygt å bo her». For et kompliment til Songdalen.
Songdalen er en spennende bydel med mange engasjerte, interessante mennesker. En bydel med en sterk og variert natur. Et blomstrende kulturliv, et stort spekter av idrettsaktiviteter; en brennende aktiv frivillighet som strekker seg over enda flere områder.
Og engasjementet konsentrerer seg mye om våre dyrebare barn og ungdommer; vår framtid.
I dag feirer vi grunnloven og den gode demokratiske styreformen. I dag uttrykker vi på en spesiell måte vår stolthet og glede over at vi lever i et fritt land. Et land som har maktet å komme gjennom nedgangstider og kriser.
Verden har siste tiden forandret seg dramatisk, og verdiene vi trodde lå fjellstøtt er nå under sterkt press.
Tilstanden i verden krever oss på en annen måte enn vi så for oss for kort tid siden og vi må tviholde på verdiene vi vil bygge livene våre på.
Et sunt demokrati skaper ikke seg selv. I bunnen for en slik positiv samfunnsutvikling er Grunnloven vår som ble etablert på Eidsvoll i 1814. I 1913 fikk også kvinnene stemmerett og demokratiet ble fullverdig.
Det ligger mange menneskers mot, vilje og offer bak det samfunnet vi har i dag.
Og den styrken som er vist trenger vi nok i fullt monn også i dag.
Så vil jeg takke Marie for at hun skrev verdiene som er så viktige:
Familie
Kjærlighet
Omsorg
Tro
Venner
Håp
Lykke til med feiringen. La dette virkelig bli en strålende festdag!!
Tusen takk for meg!
