LINDESNES: Varm velkomst for pedalpigene fra Greipstad, som etter 30 dager på sykkelsetet kunne juble over å ha nådd sommerens målsetting.
Av Klara Turid Fidje
Hvis du noen gang skulle lure på hva som får to voksne damer i 50-årsalderen til å vie hele sommerferien til å sykle fra Nordkapp til Lindesnes, så har Ruth Jåtun (52) og Norunn Gumpen (57) fra Hortemo svaret på det.
– Tida var inne. Vi har voksne barn og ingen barnebarn enda, svarer Gumpen.
– Vi kommer hjem litt klokere og sprekere, fastslår Jåtun.
Begge damene presiserer at siden de skulle bruke hele ferien på turen, var det viktig å få lov av de som ble igjen hjemme.
Alder ingen hindring
– Har du lyst og tid, er det fullt mulig, presiserer Jåtun.
– Hvem som helst kan klare dette, mener Gumpen.
Vi møter de spreke damene utenfor bensinstasjonen i Spangereid der de koser seg i skyggen og nyter en is mens de venter på at klokka blir såpass mange at de kan sykle de resterende 11 kilometerne ut til Lindesnes fyr. På Facebooksida «Pedalpiger fra nord til sør 2019», har de annonsert ankomsten til Norges sydligste punkt klokken 15.00, en avtale de akter å holde.
De to «Pedalpigane» har vært på tur sammen før. Blant annet har de gått Setesdal på langs, og over Hardangervidda på ski. Som om ikke det var nok, har de invitert med seg Facebook-venner på tur, noe som i fjor resulterte i at nærmere 30 stykker gikk Dronningstien.
En opplevelse for livet
Damene nøler ikke med å beskrive turen de nå har hatt som en opplevelse for livet.
– Selv om det var kaldt, har vi hatt en fantastisk fint tur med mange flotte opplevelser. Folk er hyggelige, oppsummeres det.
Da de startet turen på Nordkapp for en måned siden, var der to grader, regn og vind. På Slådalsveien, mellom Lesja og Vågåmo i Gudbrandsdalen var der snø. To par votter måtte til for å holde kulden borte.
– Der sluddet det vannrett. Vi satt to timer på et bakeri mens vi tinte, forteller Gumpen.
Sov i baren
For å ha litt privatliv, valgte damene å sove i hvert sitt telt. Hvis det regnet, leide de seg inn på ei hytte.
– Mesteparten av nettene lå vi i telt, og vi har holdt oss helt friske. Sånne gamle kropper tåler mye mer enn en tror, påpeker Jåtun.
235 mil på sykkelsetet er det blitt. Farlige tunneler underveis gjorde at det ble cirka 25 mil med buss. I tillegg tilbragte de rundt 50 mil på Hurtigruten.
– Vi valgte å hoppe over Trøndelag og tok Hurtigruten M/S Lofoten, som er for et museumsskip å regne, fra Rørvik til Kristiansund, fortelles det. Hurtigruteskipet var overbooket, så det endte med at damene fra Greipstad måtte sove i baren.
– Det har vi aldri gjort før, bedyrer Gumpen.
– Kapteinen om bord var sykkelinteressert, forteller Jåtun. Samtalen gikk derfor lekende lett. Hvorfor de fikk tildelt to flasker sjampo fra de som betjente resepsjonen, det stiller Gumpen og Jåtun seg mer undrende til…
Vennene med på tur
Takket være sosiale medier, har de syklende venninnene hele tiden hatt følelsen av å ha alle sine venner med på tur. Og takket være ulike apper på mobiltelefonen, har de kunnet følge med på kart, høydekurver, rutebåter og tider.
– Mye greie apper! fastslår Gumpen. Mobiltelefonen har derfor vært en viktig følgesvenn, som kunne brukes til både sjekke været og til vipps.
Vårt langstrakte land
Opplevelsene har stått i kø langs ruta.
– Vi har valgt å sykle innom de plassene vi har hatt lyst til å se, understreker syklistene. Hver dag har de syklet 8-10 mil i gjennomsnitt, noen dager ble det fire mil på sykkelsetet, andre dager 13 mil.
– På Senja for eksempel, kjente vi på lukten av myr. Sånne ting gir en helt annen opplevelse av å sykle, se hvordan landet forandrer seg, forklarer Jåtun.
– Norge er fullt av krigsminner, utbryter Gumpen. De har tatt seg tid til å besøke både krigsminnesmerker og vakre kirkebygg.
– Andøya og Senja var utrolig flott, erindrer Jåtun.
– Vi hadde medvind og sol opp Saltfjellet. Det gikk som en lek, og vi gledet oss til å renne ned, forteller Gumpen. I stedet ble det åtte mil med motvind og veiarbeid. Det er Norge, kontrastenes land.
Nyttig lærdom
Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.
– Vi har lært at vi klarer oss med veldig lite, sier Jåtun. Det innebærer at de kun har brukt ei såpe, både til kroppsvask og klesvask. Sykkelen er blitt brukt til tørkestativ, og takket være kreativiteten, har de laget seg middag nesten hver dag. Uansett:
– Det blir godt å komme hjem. I kveld skal vi se på TV, smiler Jåtun.
– Det blir litt sofa i kveld, medgir Gumpen.
Så gir de seg i kast med den aller siste etappen inn til Lindesnes fyr, der famille og venner spent står og venter.
– Det æ’kke akkurat selvskading vi driver med, men det er på grensa, smiler Gumpen.