Mange rundt om i verden og jeg med, ærer Maria fordi hun var Jesu mor. Om henne kan vi lese i Det nye testamente, hvordan hun fikk besøk av engelen Gabriel som kunne fortelle at hun skal bli mor. Høyst spesielt, fordi hun var jomfru, og barnet som skulle fødes, skulle bære navnet Jesus ”for han skal frelse sitt folk fra deres synder”.
Av Jostein Andreassen
Maria var ei ung jente som var trolovet med Josef, en tømmermann. Siden får vi høre at de to reiser fra bostedet Nasaret og de får milene til Betlehem, hvor hun føder en sønn. De får besøk av gjetere og siden vise menn, men straks etter må de flykte til Egypt, hvor de blir værende, etter tradisjonen der i landet, i tre år og ni måneder.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fra San Sebastiano fuori le mura, en av de sju valfartskirkene i Roma, bygd over den mest kjente katakomben. Foto: Jostein Andreassen.
De bosetter seg da i Nasaret, en liten og helt ubetydelig landsby oppe i fjellene nord i landet, i Galilea. Her vokser sønnen Jesus opp, og Maria får flere barn, Jakob, Josef, Simon og Judas, dessuten flere jenter som vi dessverre ikke får vite navnet på.
Noe for seg selv
Familien er ellers som de fleste, og hver vår drar de opp til Jerusalem for å feire påske. Vi får da høre at eldstesønnen er noe helt for seg selv, han blir igjen i tempelet uten at foreldrene som er på hjemvei, vet om det.
Av beretningen om bryllupet i Kana, Johannes-evangeliet kapittel 2, går det fram at Maria tror helt og fullt på at Jesus er den han gir seg ut for å være.
Artikkelen fortsetter under bildet.
????????????????????????????????????
Vi skjønner at hun mye senere står sammen med andre kvinner ved korset når han blir henrettet, men også at da Maria og noen andre kommer til graven søndag morgen, finner de den tom (Matteus kapittel 28). Av Lukas’ beretning i Apostlenes gjerninger kapittel 1, vers 14, kan vi faktisk også se at hun er sammen med sine sønner oppe på tilholdsstedet kalt ”salen der de pleide å holde til” hvor hun ber til sin sønn og de til sin halvbror som Gud, svært oppsiktsvekkende og nærmest revolusjonært i det strengt monoteistiske Israel.
Til Efesus
Ca år 70 er Maria med apostelen Johannes til den store byen Efesus på vestkysten av Lilleasia (Tyrkia). Oppe i åsen på fjellet Koressos, like sørøst for byen og med god utsikt over den, ligger Meryemana, stedet der hun skal ha bodd og hvor det finnes et restaurert hus på eldgamle murer, et kapell og pilegrimssted. Stedet er på Unescos verdensarvliste, besøkt av både kristne og muslimer i hopetall og bl.a. av pavene Paul VI, Johannes Paul II og Benedikt XVI.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Adoration of the Shepherds, Hyrdenes tilbedelse (1642), maleri av Guido Reni, en italiener som levde på 1600-tallet, oppbevart i National Gallery of London.
For min egen del tror jeg dette er stedet der hun skal ha bodd under sitt opphold. Store kirkefedre som Ireneus og Eusebius av Cæsarea bekrefter nemlig at Maria ble med Johannes til Efesus. Kanskje ble hun gravlagt her, muligens dro hun tilbake til Israel, det vites ikke sikkert. En ”Tomb of Virgin Mary” fins i Kedrondalen i Jerusalem, ved foten av Oljeberget like ved Stefanuskirken, der angivelig Maria skal være begravd. Marias siste dager er svært omkranset av legender.
Nasaret
Det i særklasse mest interessante stedet vedrørende Marias person, er grotten i den store Bebudelseskirken i Nasaret. Det er her hun skal ha fått besøk av engelen. Den spanske pilegrimen Egeria besøkte stedet i år 385, og hun forteller å ha blitt vist et sted hvor Jomfru Maria skal ha bodd. To hundre år senere, i 570, kommer pilegrimen Anonymus av Piacenza hit. Da er Marias hus blitt en kirke, det samme sier pilegrimen Arkulf hundre år senere. Siden ble det i høy grad skiftende tider inntil Bebudelseskirken ble innviet etter 14 års byggetid i 1969. Kuppelen dens ruver over byen. Litt lenger borte er det levende museet ”Nasareth Village”, hvor de mange kristne i byen prøver å levendegjøre minnet om Josef og Maria. En mann i noe som skal være datidens klær, står ved høvelbenken. ”Maria” står ved veven slik en mener slike så ut på Jesu tid, i en hengende ramme.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Maria, Jesu mor, Josef, Jesu far, og Jesus-barnet. Fra Wikimedia commons.
Tradisjon
Det er ikke å undres over at det fins en mengde tradisjon og legender av forskjellig slag knyttet til Jomfru Maria. Hun er avbildet i malerier og i mosaikker i enormt antall, særlig i katolske land. Gad vite hvor mange slike jeg for min del har sett rundt om Sør-Europa – bare i Roma er der over 60 kirker viet Maria. Fra Norge før reformasjonen fins noen flotte skulpturer av henne i tre. Som oftest ser vi henne med sin sønn, men da ikke som et barn, men som en slags ”guttemann” på 2-5 år på fanget.
Plantetradisjon
Innen botanikken er både navn på planter og legender knyttet til Maria: Vi har for eksempel marigras, marianøkleblom, marihånd, marinøkkel, mariklokke, marikåpe, marimjelle, marisko og maritistel. Å ta med tradisjon og legender knyttet til disse, blir for langt her. Den store boka ”Planter og tradisjon” (1974) av Ove A. Høeg, har hele 43 referanser til Maria.
Zoologi
Marihøna, eller Maria fly-fly, som det er hele 54 arter av i Norge, har også sitt navn etter Maria. De røde dekkvingene på den sjuprikkene lille billen skal være symbol på Marias kappe og de sju prikkene på hennes sorger. En annen myte er at marihøna ble sendt av Gud for å beskytte kornet. En gang bøndene så at det ble så mye bladlus i åkrene, ba de til Jomfru Maria om hjelp til å berge avlingen. Da dukket marihøna opp, og den spiste bladlus med god appetitt. Men hvem har ikke tatt ei marihøne i hånda, og når den har krøpet opp på toppen av fingeren, så sier vi: ”Maria fly-fly”, så har hun jammen fløyet?
Ja, dette var bare litt om Maria, Jesu mor. Ei tapper kvinne! Les hennes vakre lovsang i Lukas-evangeliet, kapittel 1!
Jomfru Maria og Jesus-barnet med perlebånd: Fra Santa Maria supra Minerva, en kirke fra 1300-tallet like ved Pantheon i Roma. Foto: Jostein Andreassen.
