Nyheter

Kulturskolens linje for visuell kunst har siden november i fjor laget trollfigurer i alle varianter. Det er blitt til en utstilling, som kan betraktes i biblioteket på Tangvall fram til 8. mai.

 Tekst og foto Anne Gunn Pedersen

En kork er blitt lampe, perler er blitt til epler, og en sokk er gjort om til vikingtrollets trøye

Det er bare fantasien som har satt begrensninger når elevene har formet sine trollfigurer og satt dem inn i et miljø. Resultatet er blitt en fargerik utstilling.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Trollutstilling: Fram til 8.mai kan en utstilling, laget av elever ved Kulturskolen, betraktes på Søgne bibliotek. Her er lærer og kunstner Tove Krogh sammen med tre av elevene, Vilde Kvamme, Linnea Jortveit, Patrik Kittelsaa Handeland.

Korona
– Ideen kom fra et par lærere i Kristiansand. De hadde lært å lage troll på et kurs og presenterte det for lærerne på Kulturskolen. Vi syntes det var veldig gøy og tok det videre til elevene, forteller kunstner og lærer Tove Krogh.

Hun opplyser at elevene er på Kulturskolen halvannen time én gang i uken, selv om koronasituasjonen har satt sine begrensninger.

– Tiden vi har hatt til rådighet er brukt på dette prosjektet, sier Krogh.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Linnea Jortveit.

 Mange muligheter
Tolvåringene Vilde Kvamme og Linnea Jortveit er blant de tolv elevene fra ni til 16 år som har fått utfolde sine kreative evner gjennom prosjektet. De er enige om at arbeidet med trollfigurer har vært kjempegøy. Det samme mener Patrik Kittelsaa Handeland (15). For han er tegning en hobby han har hatt lenge, men sier at han hadde lyst til å lære nye uttrykksformer.

– Jeg liker også å tegne og forme ting med hendene, forteller Vilde.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Patrik Kittelsaa Handeland.

Tove Krogh opplever at prosjektet har vært lærerikt og morsomt, både for lærere og elever.

– Troll trigger oppfinnsomheten, og det er ikke bare god smak som betyr noe. Troll kan være både vakre, rufsete, på tvers og på hodet. Det gir så mange muligheter, mener kunstneren, som har altså inspirert sine elever til å lage figurer i alle varianter.

Festkledde damer
For å få materialer til prosjektet har elevene tatt med seg ting hjemmefra, gjerne utslitte klær og ting som like gjerne kunne vært kastet. Nå er mye av dette omgjort til rekvisitter for å lage et miljø rundt trollfigurene.

Tove forteller at selve trollene er laget av keramikk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mange kreative trollfigurer, laget av Kulturskolens elever på linjen for visuell kunst.

– Hodene ble formet, så brent i keramikkovn og videre farget og brent en gang til. Så ble en aluminiumstråd brukt for å lage et skjelett, forklarer hun.

”Kjøtt på beina” er lagt på ved hjelp av en type selvklebende bandasje, før figurene ble kledd opp i festklær, vikingklær, fangedrakt eller i arbeidsklær.

– Jeg tenkte at mitt troll ikke skulle være så skummelt, sier Vilde om sin festkledde dame, iført kjole med perlebelte, perlebånd og sløyfe i håret.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vaktmestertroll.

– Mitt ble litt skumlere enn jeg først hadde tenkt, smiler Linnea, men sier at hun ble ganske fornøyd da trollet var ferdig, kanskje litt nifst i uttrykket, men med armene utstrakt, klar til omfavnelse.

– Det morsomme er at alle ble mer og mer ivrige etter hvert som de så hvor fint det faktisk ble, sier lærer Tove, som er meget godt fornøyd med sine elever.

Kristiansand kulturskole har avdelinger i Vågsbygd, Kvadraturen og Søgne, og små trollavdelinger er satt opp flere steder, blant annet på Sørlandets kunstmuseum.

Et stilig trollektepar.

Linnea Kvamme.

Thor Borø fra Søgne Kystlag kunne i dag motta hedersprisen som Årets kystlag under Forbundet KYSTENs landsmøte.

Av Ivar Eidsaa

– På vegne av Forbundet KYSTEN har jeg som styreleder den stor ære og glede og tildele Søgne kystlag vår Kystlagsprisen for 2020! Gratulerer, vel blåst og god bør videre med aktiviteten og mangfoldet i det flotte fellesskapet i dette kystlaget fra Agder!, fremholdt styreleder i forbundet, Asgeir K. Svendsen da han overrakte prisen.

– En flott heder
– Dette er en flott heder som er blitt oss til det, sier Thor Borø i en kommentar til Fritidsnytt.

Forbundet KYSTEN deler hvert år ut Kystlagsprisen som består av kunstnerutarbeidet diplom og 5.000 kroner. Prisen deles ut til det kystlag som gjør mest for kystkulturen utfra sine premisser.

– Det betyr at det ikke er størrelsen på laget som avgjør, men den aktivitet de legger for dagen når det gjelder å bevare kystkulturen og verve flere medlemmer til kystlagsarbeid, la Svendsen til.

Et svært aktivt 2020
Kystlagsprisen for 2020 tildeles et kystlag som har hatt god aktivitet over tid og som utmerker seg i 2020 med å avslutte flere prosjekter de har holdt på med over tid.

Søgne Kystlag kan se tilbake på et svært aktivt 2020. I fjor kunne kystlaget med base på Lastad i Søgne sjøsette den flotte Hallandvik-skjekta som kystlaget hadde restaurert. Og da 17. mai-feiringen i 2020 ikke kunne gjennomføres på tradisjonell måte, valgte flere ildsjeler i Søgne å feire nasjonaldagen med en storstilet båtkortesje fra Lastad, gjennom hele Søgne-skjærgården, og frem til Langenes, og med Hallandvik-skjekta i front for kortesjen som flere tusen var møtt frem langs skjærgården for å bivåne.

– Vi har latt oss imponere
Asgeir K. Svendsen sier året som har gått har vært preget av coronapandemien og lavere aktivitetsnivå ellers i kystlagene på grunn av nasjonale og lokale restriksjoner.

– Det er likevel flere kystlag som har klart å holde oppe et visst aktivitetsnivå og landsstyret i Forbundet KYSTEN har latt oss imponere av flere kystlag, og især kystlaget som tildeles Kystlagsprisen for 2020, sier Svendsen.

Ble stiftet i 1984
Søgne Kystlag driver svært aktivt. Laget ble stiftet i 1984, og Thor Borø forteller at et høyt aktivitetsnivå har tiltrukket seg nye medlemmer, også gjennom fjoråret og videre inn i 2021.

– Nylig passerte vi 200 medlemmer, så det er en aktiv og interessert gjeng som holder på, fremholder Borø.

Søgne Kystlag har gjort mye for å restaurere båter og motorer, og laget var i 2019 ferdig med en større restaureringsjobb av den store motoren som i sin tid stod i hurtigruteskipet MS «Lofoten».
i forbindelse med prosjektet reiste kystlaget også en egen bygning på Lastad for å kunne vise frem motoren.

– Vi er verdens minste Hurtigruteskip-museum, og det attpåtil i Søgne, som Thor Borø den gangen uttalte.

Motoren ble bygget av Bergen Diesel og har stått i MS «Lofoten» helt siden skipet var nytt i 1964, og helt frem til 2015.

Svært mange kursdeltakere
I 2019 var kystlaget i Søgne det laget som hadde flest deltakere på kurs registrert i «Studieforbundet Kultur og Tradisjon – et av landets største studieforbund. Kystlaget deltar også på en rekke stevner og arrangementer, og inviterer årlig lokalbefolkningen til «Kystlagets dag» der hele familier kan være med å trekke garn og teiner, tilberede fangsten, samt ro og seile i småbåter og oppleve veteransmotorer. Kystlagets egen Småbåtgryppe har ansvar for tre rosjekter, en gruppe spiller ukulele, og en vedlikeholder en vakthytte fra 1898 på Eidsveen.

Heder og ære på dagens landsmøte til tross, så jobber medlemmene fortrøstningsfullt videre.

– I dag har en gjeng på en åtte-ni mann gjennomført en dugnad på vakthytta på Eidsveen. Vinduer er blitt skrapt og malt, også veggene har fått et strøk med maling, sier Thor Borø.

Søgne FK har inngått en avtale med Kristiansand kommune som gjør at fotballklubben kan realisere planen om nytt klubbhus på den ledige tomten ved siden av Toyota-banen nord for E39.

Av Ivar Eidsaa

– Det var rett før påske vi fikk den gledelige nyheten, sier Jarle Olafsen, sportsansvarlig og med ansvar også for SFO og Repstad-Akademiet i Søgne FK, og styremedlem Bendik Gundersen. Dermed går en lang prosess om hvor Søgne FK skal ha sitt tilholdssted mot slutten.

I Søgne graves og bygges det for fullt der den nye videregående skolen skal komme.

6.000 bane og areal ble borte
Realiseringen av prosjektet har gått utover fotballklubben, da byggingen medfører at rundt 6.000 kvadratmeter med bane og areal som idretten i Søgne har benyttet, blir borte.

For å få nok areal til de to skolebygningene som nå reises, måtte hovedbanen flyttes, og klubbhuset til Søgne FK og Søgne IL måtte også rives for å gi plass til den nye skolen. Mange i fotballmiljøet ble urolige for hva som da skulle skje. Hvor skulle Søgne FK og Søgne IL nå ha sitt tilholdssted?

Klubbhus og 9`er-bane
Det er blitt bygget en ny bane som nå står ferdig og som ligger noen meter lenger vest. På nye Søgne stadion er det også blitt bygget et større klubbhus som Søgne IL og Søgne FK skal benytte, for Søgne FKs del blir klubbhuset klubbens midlertidige hjem frem til det nye klubbhuset ved Toyotabanen nord for E39 står ferdig.

– Målet vårt er å få etablert klubbhus og en 9`er-hall på tomten ved siden av Toyotabanen nord for E39, sier Olafsen og Gundersen.

– Klubbhus og hall er det Søgne FK som skal eie, sier Olafsen.

– En helt ny verden
– Avtalen innebærer en helt ny verden for oss. Vi har i dag nærmere 800 medlemmer i klubben. Aktiviteten er stor. Det å få landet en avtale som gjør at vi kan få på plass en ny hall, og få vårt eget hjem, betyr mye for oss, blant annet når det gjelder å ha gode muligheter til trening innendørs også vinterstid, sier Olafsen og Gundersen.

Også Mur i sør-banen som ligger rett ved siden av gressbanen på gamle Søgne stadion, skal legges om. Det skal komme nytt kunstgress, og det skal også bygges et nytt garderobeanlegg som knyttes til det nye skolebygget.

En kraftig opprustning
– Det blir også garderobefasciliteter på nye Søgne stadion, så resultatet er en kraftig opprustning av tilbudet for hele Søgne-idretten, mener Jarle Olafsen.

Den gamle garasjen som ligger på oppsiden av Mur i sør-banen som kommunen nå bruker som lager, skal rives og nytt lager som også Søgne FK skal benytte, skal bygges.

– Nygård skole er blitt rustet opp med blant annet ny kunstgressbane. Ny stadion står ferdig. Mur i sør-banen rustes opp. Det blir nytt klubbhus og 9`er-bane ved Toyotabanen, nytt skolesenter og nytt kjøpesenter. Så alt ligger til rette for at Søgne blir Kristiansands aller beste vestkant, smiler Jarle Olafsen.

– Tomteavtalen er klar. Nå kan vi realisere planene om bane og nytt klubbhus ved Toyota-banen nord for E39, sier Bendik Gundersen og Jarle Olafsen.

Svein Kristiansen fra Søgne levde et liv i rus og tung kriminalitet. Så kom den store endringen som førte livet inn på et helt nytt spor. I dag driver han et omfattende hjelpearbeid, og er også blitt valgt til fylkesleder for Partiet De Kristne.

Av Ivar Eidsaa

Svein Kristiansen hilste verden velkommen i Tvedestrand en sommerdag i 1969. Han ble født inn i en familie med troende, men med foreldre som gikk litt andre veier. Han var deres første barn, og de første leveårene var gode.

Tre år gammel flyttet familien til Arendal. Mor og far ble skilt i en tid hvor Svein ble storebror til en gutt.

Barndommen preget av usikkerhet
Mors nye mann slet litt på flere områder. Barndommen ble preget av usikkerhet, og midt i det hele kom en søster til verden. Familien måtte flytte mye, og frem til Svein var 16 år, flyttet familien 23 ganger, og byttet stadig skole. Det var derfor lett å bli klassens og skolens mobbeoffer.

Svein søkte de medelevene som stod litt på siden av flertallet. Der fant han seg hjemme. Miljøet var dog ikke det beste. De begynte å naske litt. Det eskalerte, med småtyverier og større lovbrudd.

Flyttet til Fredrikstad
Som 15-åring brøt Svein opp fra Sørlandet og flyttet til Fredrikstad, og klarte å få seg jobb på Stabburet, og fikk leid et lite hus. Men flyttingen gav ikke den endringen i livet han så for seg. Han havnet også der i et belastet miljø. Han ble aktivt med i kampsportmiljøet. Gjengen fikk et rykte, og ble rett som det var hyret inn for å drive inn gjeld. Ofte var det nok bare å møte opp til skylderen, og saken ble ordnet.

Moren ble etter hvert skilt på nytt, ble frelst og Svein kunne se hva det å komme til tro gjorde med henne.

– Ikke noe særlig til liv
– Hun ble helt forvandlet. Hun hadde fått et helt nytt innhold i livet, noe å leve for, og hun var stadig på meg og ønsket inderlig at jeg også kom til tro og kunne få en ny start i livet. Men jeg fikk ikke tak på dette med kristendom. Jeg prøvde, men fikk det ikke til, minnes han.

– Det livet jeg hadde var ikke noe særlig til liv. Jeg hadde havnet i et rusmiljø, hvor vi kjørte hardt. Det var bedre å kjøre på som om vi skulle dø før vi ble 30, enn å havne på sykehjemmet som eldre og ikke tørke sin egen bak, forteller han.

Det var først noe senere den store endringen kom, mot alle odds, egentlig. Gjengen som Svein var en del av, gjennomførte et større brekk, ble oppdaget av eieren som ble grundig jult opp. Det gjengen ikke visste, var at ektefellen hadde ringt politiet mens dette pågikk. Svein og kompisene måtte flykte gjennom skogen som lå rett ved gjerningsstedet, og klarte å riste av seg politiet.

Politiet var på jakt etter ham
Men ryktet gikk i miljøet. Svein fikk beskjed om at politiet var på jakt etter ham. Mannen de overfalt hadde gitt en så god beskrivelse av gjerningsmennene at politiet visste hvem de skulle jakte. Svein flyktet til Kongsvinger for å ligge lavt, av alle ting til Sann Grunn, en campingplass hvor det var et større kristent stevne.

– Min mor hadde fortalt at jeg måtte ta imot Jesus, at Jesus en dag ville komme igjen og hente dem som var kristne. Da jeg ankom campingplassen, var den tom. Det var ingen å se, ingen å høre. Hårene reiste seg på armene. Mor hadde fått rett!

– Det formelig eksploderte!
Svein oppdaget snart at alle på campingplassen var med på en samling i møteteltet. Svein gikk dit, og fikk høre at «du behøver ikke rekke opp en hånd om du ønsker å bli en kristen. Det er viktig at du tar et oppgjør inne i deg. Jesus hører det du ber om», forkynte taleren.

– Jeg følte meg rimelig utilpass da jeg begynte å be, at jeg hadde prøvd før, men ikke fått det til, og at det var nå eller aldri. Enten måtte Gud gjøre en forandring i livet mitt, ellers ville jeg kjøre livet helt ut.

– Noe skjedde. Det var som å stå i en dusj. Det formelig eksploderte! Jeg begynte å gråte, noe jeg ikke hadde gjort siden jeg var seks år. Jeg opplevde et sterkt himmelsk nærvær, og to faderarmer som holdt om meg, og fikk kjenne på en kjærlighet jeg aldri før hadde kjent. Dette ble innledningen til en ny start i livet som nå hadde tatt en helt ny retning, forteller Svein.

Moren ordnet en plass på Hedemarken Folkehøgskole som ble drevet av pinsevennene. Svein havnet i et godt miljø som gav ham en god input.

Måtte sone
Imidlertid hadde de gamle vennene fått med seg hva som hadde skjedd. De oppsøkte Svein for å ta et oppgjør med ham, redde for at Svein skulle tyste.

– Andre måtte ta ansvar for det de hadde gjort. Jeg måtte ta ansvar for det jeg hadde gjort. Jeg tok kontakt med politiet for å fortelle hva jeg hadde gjort av kriminalitet, uten å trekke inn gamle venner. Jeg fikk min straff, og måtte sone. Det var godt å få gjort opp selv om det innebar at jeg måtte i soning. Det var også viktig for meg å ta kontakt med de jeg hadde gjort vondt mot under min kriminelle løpebane, og det var fint å se at det betød også noe for noen av dem jeg hadde gjort vondt imot, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Svein Kristiansen startet Disciples Motorcycle Ministries, en klubb for gamle tøffinger som var blitt kristne. Klubben har base i Søgne, og Kristiansen er International President i klubben.

Startet Disciples
Han fikk et hjerte for dem som led, for dem som trengte hjelp. Svein var venner med mange bikere.

Etter skolen tok Svein siviltjenesten på Evangeliesenteret. Han tok kokkeskolen og jobbet parallelt som kokk og servitør. Etter en tid, ønsket Svein og noen til å spisse inn aktiviteten mot dem som kjørte Harley Davidson. De startet en klubb sammen, en klubb som ble forløperen til Disciples Motorcycle Ministries, også dette en klubb for gamle tøffinger som var blitt kristne.

Svein startet Disciples med base i Søgne, og er i dag International President i klubben. I alt har Svein vært med og etablert 16 avdelinger i ti land på tre verdenskontingenter. Sammen har de startet barnehjem i Ukraina og Afrika.

Et hjerte for fattige, enker og farløse
– Fattige, enker og farløse har en helt spesiell plass i Guds hjerte. Det er vår oppgave som kristne å gjøre noe for disse. Bibelen sier at den rette gudstjeneste er å vise praktisk og åndelig omsorg for disse- Det er dette som gleder Guds Fars hjerte mer enn noe annet, mener Svein.

I sitt sivile liv har Svein arbeidet som ungdomsleder og pastor, som kokk og kjøkkensjef, drevet eget firma med bachelor i grafisk design, vært salgsleder i tre firmaer, men mistet gnisten og ønsker i større grad å jobbe med mennesker. Han begynte i Aleris med vanskeligstilt ungdom, og som senere er blitt slått sammen med Stendi. Svein jobbet sist på en barnevernsinstitusjon i Marnardal. I juni 2020 tok livet brått en helt ny vending. En ungdom hadde tent på bygningen. Svein måtte bryte seg inn på låste soverom for å evakuere beboerne.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Svein Kristiansen pådrog seg røyskader etter å ha pustet inn en blåhvit røyk under brannen. Røyken var forgiftet. Svein hostet blod, ble fraktet til legevakt og senere til sykehus.

Pustet giftig røyk
Han fikk røyskader etter å ha pustet inn en blåhvit røyk under brannen. Røyken var forgiftet. Svein hostet blod, ble fraktet til legevakt og senere til sykehus. Prøvene viste at han hadde 76 prosents metning på oksygeninnholdet i blodet. Prøvene viste at hjertet lakk store mengder enzymer. Svein ble i hui og hast transportert til sykehuset i Arendal nattestid. Han måtte bli hasteoperert. Mye tydet på at hjertet kunne bli fullstendig ødelagt. På morgenen før operasjonen, ringte sønnen som inderlig bad pappa om å komme hjem igjen.

Samtidig hadde menighet og motorsykkelmijøet fått beskjed om at Svein hadde blitt skadet i brannen, og at tilstanden var kritisk. Mange bad.

– Pappa, du må komme hjem
– Jeg bad selvsagt selv også, og fikk en fred og visshet om at oppdraget ikke var ferdig. Da jeg lå på operasjonsbordet, førte legen inn et kamera via armen. «Dette er umulig, og kan ikke skje», sa han. Det viste seg at lekkasjen av enzymer hadde stoppet. Det var følgelig ingen skade eller lekkasje å operere. «Jeg ser at hjertet er helt perfekt, dette er umulig», sa legen nok en gang. «Jeg er ingen troende, men nå er jeg rimelig close», la legen til.

Brannen hadde imidlertid satt andre spor. Da Svein måtte bryte opp døren for å få evakuert beboerne, ødela han skulderen og også nerver i armen og er fortsatt sykemeldt for dette. Men når en dør lukkes, åpnes en ny.

Fylkesleder for PDK
Politisk interessert og engasjert har han ikke alltid vært, og da Partiet De Kristne var på jakt etter en ny fylkesleder for partiet på Agder, ble Svein forespurt om å påta seg vervet. Han takket først nei, fordi partiet hadde hatt sine konflikter, selv om han tidligere hadde bygd opp lokallaget i Søgne og flere andre, og under de to siste valgene hadde vært valgkampleder på Agder.

Han valgte etter hvert å takke ja til forespørselen, og ble valgt som ny fylkesleder i januar. Siden den gang har partiet økt oppslutningen, fra godt under en prosent på meningsmålingene til nå over 1,2 prosent.

– Vi har et mål om å få valgt inn en representant fra Agder på Stortinget. Den økte oppslutningen skyldes flere forhold; at vi er et antiglobalistisk parti, at mange opplever at Norge selger arvesølvet gjennom deltakelsen i Acer og andre selskapet, er imot vindturbiner på Agder, at flere ønsker at Norge skal bygge sin politikk og samfunnsutvikling på kristne verdier og vår kristne kulturarv som flere partier går bort fra, og at vi har verdier som kan omfavne alle. Vi er kanskje ikke et parti for alle, men for de fleste, sier Svein Kristiansen.

Bildetekster:

– Det livet jeg hadde var ikke noe særlig til liv. Jeg hadde havnet i et rusmiljø, hvor vi kjørte hardt, sier Svein Kristiansen, og så kom den store forvandlingen.

Søgne FK gjør mye for å sikre en god utvikling på trenersiden.

Av Ivar Eidsaa

Ólafur Örn Bjarnason som nå er på plass som ny trenerutvikler, er en tidligere islandsk fotballspiller, og har de siste årene vært trener for FK Fyllingsdalen i Bergen. Bjarnason jobber også som KA Trenerutvikling i NFF Agder.

Bjarnason er utdannet UEFA A-trener, har mange års erfaring som trener, blant annet syv år som A-lagstrener for Grindavik (øverste divisjon på Island.), Fyllingsdalen (2. divisjon) og Egersund (3. divisjon). Han kan også se tilbake på 167 kamper som en bauta i Brann-forsvaret i perioden 2004-2010. Han har også 28 kamper med det islandske flagget på brystet.

– Vi har også en ny mann som skal gjennomføre et trenerutviklerkurs. Klubben setter inn en del ressurser for å følge opp, støtte og veilede klubbens trenere mye bedre enn hva som har vært på lang tid, sier Jarle Olafsen, sportsansvarlig og med ansvar også for SFO og Repstad-Akademiet i Søgne FK.

Foto: NFF Agder.

– Alle involverte fra styret til, trenere, foreldre og alle involverte har gjort en kjempejobb for å sikre at vi har kunnet opprettholde driften på et så godt nivå som mulig gjennom det coronaåret vi har lagt bak oss, sier styremedlem Bendik Gundersen og sportsansvarlig og med ansvar også for SFO og Repstad-Akademiet i Søgne FK, Jarle Olafsen.

Av Ivar Eidsaa

Styret har vært veldig offensive på å planlegge gode sportslige og smittevernfaglige tiltak gjennom året som er gått. Midt i det hele har klubben også mistet noen fasciliteter i forbindelse med byggingen av den nye videregående skolen.

Likevel har klubben klart å opprettholde SFO-tilbudet, treninger for de ulike lagene i tråd med de til enhver tid gjeldende smittevernsreglene.

– Det hjalp utrolig mye at vi kunne komme i gang med seriespillet for barne- og ungdomsfotballen i fjor høst. Det innebar at vi fikk et solid løft på mange områder. I stedet for kun å trene, kunne barn og unge spille kamper, hva det fikk å si for å bremse frafallet av spillere, sier Olafsen.

– Det eneste som blør ennå, er seniorfotballen, hvor det ennå ikke er mulig å kunne trene med kontakt, sier Bendik Gundersen.

– Så vi krysser fingrene for at smittesituasjonen er såpass god at signalene som nå er kommet om en mulig oppstart av seriespillet i mai-juni, blir en realitet, legger Gundersen til.

I forbindelse med byggingen av ny videregående skole og nytt kjøpesenter på Tangvall, har grunnarbeidene avdekket en rik arkeologisk historie.

Av Jostein Andreassen

Artikkelen fortsetter under bildet.

24.04.2020: Her kan vi se sjiktene i massen under det som var Søgne stadion, omtrent midt på. I bakgrunnen noe av Søgne ungdomsskole og løpebanen. Ned til den nylagte pukken er det ca 5 meter. Betydelig leireforekomst under grasbanen, altså.

11.12.2018: Tenk, så vakkert var det ca 10 meter nede i massene helt på nordsiden av tomta til det som ble kalt ”Tangvall Torv”, der Klepland skole lå, sør for Søgne omsorgssenter.

24.11. 2020: Det bygges der som Søgne stadion lå.

10.11.2020: Her er det gravd et stort ”hull” kloss i bygningen der restauranten ”Skrubbsulten” ligger (til høyre). Bunnen er ca 15 meter under normalt terreng.

4.11. 2019: En skoleklasse er på arkeologisk befaring: Det graves ut til ny Søgne stadion. Veien til Hellersdalen til venstre.

30.10. 2019: Arkeologisk utgravning på jordet like øst for veien opp til Hellersdalen. Huset bakenfor er nå borte. Her ligger nå den nye Søgne stadion.