Som de mange veifarende kanskje har lagt merke til, så er det gamle, ærverdige bedehuset «Haugely» på Stokkeland lagt ut for salg.
Av Klara Turid Fidje
– Alt til sin tid, sier husets eier Bjørg Myhre. Vi besøker henne en kald, men solrik vinterdag. Inne i loftsleiligheten der hun bor er det varmt og godt.
– Nå har jeg fått laget i stand til at huset lever igjen, smiler hun fornøyd.
Betydelig oppgradering
Siden hun overtok og ble husets eier våren 2006, har hun lagt ned både penger, jobb og sjel i bygget. Huset har fått nytt tak, nye ytterdører, og alle vinduene bortsett fra vinduene tilhørende salene nede, er skiftet ut. Begge etasjer har fått nytt kjøkken, og gulvet nede er nytt, noe som gjør at det har blitt mye varmere. I 2019 fikk huset nytt utseende i forbindelse med at det ble malt utvendig.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Det er gradert opp til at det kan fungere. Selvfølgelig må et hus som dette vedlikeholdes, men det går an å bruke nå, formidler Myhre.
Historisk
I tidligere tider var Haugely et populært samlingssted for bygdeungdommen. Her møttes de og hadde det moro, og for mange var juletrefestene og basarene stedet man sjekket opp sin potensielle livsledsager.
Navnet Haugely tilsier at menighetslivet har stått sentralt for virksomheten i huset. I tillegg til nevnte juletrefester og basarer, har både søndagsskole og torsdagsmøter funnet sted her i nyere tid.
– Jeg kan ikke legge meg opp i hva huset blir brukt til. Her er muligheter, ikke bare for et hjem, men et sted å kunne være flere sammen, påpeker Myhre.
Mange muligheter
– Har du gnisten og pågangsmotet, så er det mye som kan gjøres, tror jeg, fremholder hun. Selv har hun leid ut lokalene i første etasje til både konfirmasjonsselskap, fødselsdagsfeiring og minnestund. I gammel tradisjon har hun arrangert juletrefester for bygdefolket, invitert naboer med på produksjon av ting som ble laget for utlodning til inntekt for Røde Kors lokalt. Bruktmarked, julemarked med lokale kunstnere, maleriutstilling og konserter. På podiet i storsalen har musikalske størrelser som Harald Lassen med band, og Kirsten Falch med sitt harpespill stått.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Etterhvert ble de populære kulturkveldene på Haugely, med allsang, dikt og ulike andre fremførelser, et begrep.
– Vi skulle hatt siste forestilling da Covid 19 kom. Det døde ut da, sier Myhre. Etter det har aktiviteten uteblitt, pandemien får ta det meste av skylda for at det ble slik.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Flytter til Fredrikstad
Nå har Myhre altså bestemt seg for å selge sitt kjære Haugely. Huset som «bare sto der» da hun i 2006 flyttet tilbake til hjembygda og trengte et sted å bo. Det ligger ingen dramatikk bak beslutningen om å selge. For som hun sier:
– Alt til sin tid. Å være alene med huset, ordne alt selv, blir for tungt. En må gjøre ting mens du har den energi og de krefter som må til, påpeker Myhre. Derfor har hun bestemt seg for å flytte østover nok en gang. Til Fredrikstad, der datter og barnebarn bor.
– Jeg har hatt min tid her
Forberedelsene til flyttinga er startet. Ved nyttårsskiftet sa hun opp det lille enmannsfirmaet sitt, som etter Mattilsynets godkjenning gjorde det mulig for henne å drive med lefsebaking i det tidligere bedehuset.
Hva som nå skjer med huset, er umulig å spå.
– Det blir spennende å se. Jeg er glad for å ha fått lånt dette litt, nå får andre slippe til. Det er ikke alle som kjenner dette stedet og har så stor tro på det som meg, men de finnes nok, sier Myhre.
Catering, lagerplass, romutleie, kontor, seminarlokale, eller et sted for kunstneriske aktiviteter som korøvelse, skriving, maling eller keramikk. Mulighetene er mange.
– Det er et hus som har plass til flere, og er bygget for samarbeid. Med de rette folkene, så kan det leve i 100 år til, mener Myhre.
Selv om hun har bil, setter hun pris på å kunne ta bussen som stopper rett utenfor huset. Hun setter også pris på å kunne ta på seg støvler å gå rett inn i skogen, eller ned til elva noen få meter unna.
– Minuset er at vi har fått gatelys. Da jeg flyttet inn her, var det stjernehimmel, sier Myhre. Riktignok ser hun at gatelysene bidrar til at det er tryggere å ferdes langs veien, noe som selvsagt er en fordel.
– Jeg har hatt min tid her. Nå er det over. Så får en bare tro på at det legger seg til rette på et vis, avslutter Bjørg Myhre.