Ragnhild Furholt fra Greipstad og skulle sunget på Kilden, dager før ble alt stengt, på grunn av korona. – Nå blir det ingen opptredener. Det er nesten ingen scener som er åpne nå, sier Ragnhild Furholt.
Av Vibeke Garmann Johnsen
Foto Eva Karlsson og Harald Branko Knutsen
Hun sitter på hjemmekontor i Bø i Telemark for tiden. Hun pendler ellers til Rauland, der hun jobber ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ved institutt for tradisjonskunst og folkemusikk.
Oppvekst i folkemusikkmiljø
Hun kommer fra en musikalsk familie. Faren, Halvdan Furholt, som nå er 90 år, har vært aktiv spelemann på hardingfele. Enda mere kjent var broren hans, Otto Furholt. Han ga blant annet ut plate med folkemusikk på 1950-tallet.
– Jeg vokste opp med folkemusikkhalvtimen hver søndag. Den stod alltid på, og min far spilte daglig, så jeg har vokst opp med renspikka slåttemusikk, og jeg har alltid likt det.
– Jeg har tre søstre og alle er musikkutdannet. Jeg tok musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Det var det eneste stedet der en også kunne drive med folkemusikk da jeg begynte å studere. Det var på begynnelsen av 1980-tallet, sier hun. Det blir undervist i folkemusikk ved mange studiesteder i dag.
– Det tradisjonelle blir det spesielle
– I dag er det mange som blander folkemusikken inn i andre musikksjangre, men det er likevel mange unge som foretrekker å framstå som tradisjonelle. Det tradisjonelle blir det spesielle, sier Ragnhild Furholt. Hun spilte hardingfele selv, da hun var ung, men det var sangen som ble viktig for henne.
– Jeg driver med begge deler, det helt tradisjonelle og arrangert folkemusikk, som kan være i samarbeid med musikere innen ulike sjangre, sier hun.
Vant Spellemannsprisen
Hun har samarbeidet en del med Leiv Solberg som er ansvarlig for Folkemusikktimen i NRK og Ånon Egeland, musiker og kollega. Sangen har dradd i land mange priser; hun har vunnet Landskappleiken i klassen for vokal folkemusikk fire ganger. Spellemannprisen vant hun i 1997, i klassen folkemusikk. Det var et samarbeid med far og søster Halvdan og Eldbjørg Furholt, samt Leiv Solberg og Ånon Egeland.
Ved USN i Rauland underviser hun i kveding – og også dans til inntil nylig, da hun fikk et dårlig kne. Hun underviser også i musikkteori, tradisjonskunnskap og noe som heter folkemusikk, samfunn og identitet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Boken Folkesong i Vest-Agder
I 2016 ga hun ut boken Folkesong i Vest-Agder, en samling med sanger fra Vest Agder. Det meste transkriberte hun fra arkivopptak, men noe hadde tidligere innsamlere notert ned.
– Jeg har tenkt at det ikke var så mye å hente i Søgne og Songdalen, da jeg holdt på med boken. Så oppdaget jeg at det var mye stoff der også, sier Ragnhild Furholt.
– Jeg fant stoff fra alle kommunene, som da var i Vest Agder, til og med fra Kristiansand. Stoffet fant jeg som lydmateriale i arkiv, notesamlinger og en del hadde jeg lært selv fra eldre utøvere. Det hadde vært mange innsamlere før meg. Bjarne Sløgedal hadde samlet inn mye, og Ole Mørk Sandvik hadde vært mye rundt i Vest Agder og sogningen, Olav Sande samlet også inn stoff fra Vest Agder, bl.a mange sanger fra Finsland og Vennesla, forteller hun.
– Tidligere hadde innlandsbygdene høy status i folkemusikksammenheng, kystbygdene ble mer oversett. Holdningen var at det mest eksotiske og genuine fantes i innlandsbygdene, fjellbygdene, men det synet har jo endret seg. Jeg har med stoff fra både Søgne og Songdalen, sier hun.
Boken var et samarbeid med Vest Agder fylkeskommune, ved fylkeskultursjef Anne Tone Hageland og Harald B. Knutsen som jobber som arkivar for Agder folkemusikkarkiv som ligger på Rysstad. Boken er i salg og ble gitt ut til alle grunnskoler og alle folkebibliotek i Vest-Agder fylke. Det er to cd-er som følger med boken. Det er for å kunne lære seg sangstilen.
Folkemusikk i større sammenheng
Ragnhild Furholt er interessert i å se folkemusikktradisjonen i en global sammenheng.
– Jeg jobber mye med middelalderballader. Det er egentlig en europeisk tradisjon, men som har fått sine norske varianter, sier hun.
Det er mange som har vært i Skottland og Irland som har reagert på at den gamle sangtradisjonen der ligner mye på de norske stevene. -I fjor høst var jeg i Skottland og Irland, og hadde et forskningsarbeid som varte et halvt år. Da traff jeg mange spennende mennesker. Arbeidet derfra ender ut i en artikkel, om likheter mellom stev i Setesdal og sean-nós singing, den eldste sangstilen på gælisk i Irland og Skottland. Det er et forskningsarbeid som forhåpentligvis blir publisert!
Ønsker for fremtiden
– Det er ikke så mange i Vest Agder som driver med folkemusikk sammenlignet med bl.a. Telemark der jeg nå bor. Jeg har holdt skolekonserter i Søgne og Songdalen gjennom Rikskonsertene når det eksisterte, men jeg har aldri hatt en egen folkemusikkonsert i Søgne som er åpen for alle. Jeg har riktignok vært med på en Lutherkonsert i Søgne kirke i 2017, sier hun, men jeg kunne tenkt meg å ha en egen sommerkonsert på Søgne gamle prestegård. Jeg kunne også tenke meg å ha konsert i Songdalen. Jeg føler jeg har en nær tilknytning til Vest Agder, sier Ragnhild Furholt.
Videre sier hun at siden hun har satt seg inn i folkemusikken i alle kommunene i tidligere Vest-Agder, så kunne hun tenke seg å holde kurs rundt i kommunene. På kurset ville hun formidle noe av det hun har funnet frem, under innsamlingsarbeidet til Folkesong i Vest-Agder og lære bort sangene.
Faktaboks
Ragnhild Furholt født i 1959, er folkesanger fra Songdalen. Vokst om med folkemusikk. Hun har vunnet 4 landskappleiker og en Spellemannpris og fått tildelt Kongepokalen i 2001. Hun er blitt kåra til Årets Songdøl i 1998. Ga ut bok og to cd-er Folkesang i Vest-Agder i 2016. Det var et samarbeid med Vest Agder Fylkeskommune. Boken ble gitt til alle grunnskoler og alle folkebibliotek i Vest-Agder fylke. Hun har opptrått med sang og holdt konserter på festivaler i inn- og utland. Hun er førsteamanuensis i folkemusikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, institutt for tradisjonskunst og folkemusikk i Rauland.
Musikk som hun har gitt ut:
Agderkrullar (1981) med Halvdan og Otto Furholt
Segner Syng (Grappa, 1997) dette albumet vant hun Spellemannprisen 1997 i klassen folkemusikk. Her samarbeidet hun med musikerne Halvdan Furholt, Eldbjørg Furholt, Leiv Solberg og Ånon Egeland.
På alle strengjer (Lærdal musikkproduksjon, 2001) i samarbeid med Helene Waage og Leiv Solberg
Lån meg vengjene (Talik, 2007) i samarbeid med Birger Mistsereggen og Leiv Solberg
Folkesong i Vest-Agder (Portal Forlag, 2016) i samarbeid med folkemusikkarkivar Harald B. Knutsen.
Vårevinden (Talik, 2018) i samarbeid med Anders Røine og Elisabeth Vatn.