I sin artikkel om Ny-Hellesund i ”Morgenbladet”, 21. september 1904, påstår Vilhelm Krag at ”Peder Wessel var indom jevnlig, når det faldt sig saa”.
Av Jostein Andreassen
Dette har nok dikteren hørt fra de gamle i uthavnen – og det er så fort gjort å legge på litt – derfor lurte jeg på om denne opplysningen kunne være riktig: Tenk, så gøy det hadde vært om det var sant! Det måtte jeg finne ut!
Fridtjof Aaraas og jeg hadde ca 1997 bestemt oss for å skaffe Søgne gamle kirke tilbake kirkeskipet sitt – på oppdrag fra oss hadde nemlig Statsarkivets Laurits Repstad sporet opp i noen gamle papirer at Tordenskiolds skip ”Løvendahls Galley” hadde hengt der i 1770-årene. Så vi var på sporet.
Tordenskjold til Ny-Hellesund i 1712
Dermed oppfordret jeg min venn Jan G. Langfeldt fra Ski til å lete etter dokumentasjon om et sannsynlig Søgne-opphold i sjøheltens skipsdagbok. Jan hadde bedre tilgang på slike kilder ved sin bolig nær hovedstaden. Dessuten var han stadig i Universitetsbiblioteket.
Ganske riktig!
I loggboka for «Løvendahls Galley» for 1712 – samme år som fregatten ble sjøsatt i Langesund – kan vi lese om hvordan Peter Wessel kom seg inn i Ny-Hellesund havn etter en strabasiøs overfart fra Danmark. Dette var fire år før han ble adlet under navnet Tordenskiold, og omtrent samtidig var han på alles lepper da han valset opp med de svenske skipene i Dynekilen nær Halden.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Den store nordiske krig
Tordenskiold hadde fått i oppdrag å føre en konvoi fra Fredrikshavn i Danmark opp til Norge. Dette var i dramatikken under Den store nordiske krig, og konvoien hadde blant annet med korn til en sulten befolkning. Da konvoien fredag 18. november nærmet seg Færder, var det stiv kuling fra øst og snøtjukke, derfor klarte ikke alle skutene å seile inn Oslofjorden. Fregatten «Løvendahls Galley» og de fartøyene som måtte gi det opp, drev sydvestover med liten seilføring.
Ser land
Lørdag 19. november var kulingen like sterk, og i tillegg satte det inn med kraftig regn. Om morgenen søndag 20. november driver de fortsatt mot sydvest, men Tordenskiold kan helt tydelig se land og han håper at de ikke skal fortsette å drive. «Gud forleene lyche og Seilbar Veir for at klare Vallen» (dvs. komme seg inn til land), skriver han i Loggboka. Han holder skipsråd. De har bare vann igjen for to dagers forbruk og må se å komme seg til lands. Driver de videre sydvestover og ut i Nordsjøen, går de en usikker skjebne i møte.
Et kanonskudd
Men de trenger hjelp! Skipet er ikke langt fra Flekkerøya når de signaliserer etter los. Det lykkes ikke. Dermed beordrer Tordenskiold et varselskudd: Fregatten fyrer av en av sine 18 kanoner, og det hører nok folk over hele øya. En halv time etterpå har de Flekkerøy-losene Anders Aaensen og Torchild Bensen om bord. Disse prøver først å få skipet inn til øya. Det var forgjeves.«Saasom Vinden og Strømmen varet, med haard kuuling, maate due op for Vester Hellesund og kom om Middag til Anchers paa 15 fod Vand. Gud være æret for beholden hafn», skriver Tordenskiold. De er i trygg havn i Hellesund! Han er tydelig glad for å ha kommet i trygghet og betaler losene 4,5 Riksdaler for losingen (Øster Hellesund = Gamle Hellesund).
Storm, sterke snøbyger, kuling med snø og haglbyger preger ordlyden i Loggboka mandag 21. og tirsdag 22. november. Bortsett fra beskrivelsen av været, får vi vite lite fra de dagene «Løvendahls Galley» lå i uthavnen. Tordenskiold forteller imidlertid at det lå flere engelske skip der.
Besøk på Gjestgiveriet?
Det er svært sannsynlig at Tordenskiold lot seg ro inn til Det kongelig privilegerte gjestgiveriet i en av fregattens barkasser. Skipet var 90 fot og hadde 18 kanoner. Peter Wessel var kaptein, bare 22 år gammel hadde han fått kommandoen over en helt ny fregatt og hele 120 mann. Dessuten var det 22 fot bredt og stakk 11 fot.
Onsdag morgen 23. november ble været bedre. Seilene ble klargjort, ankeret lettet, deretter kom de seg ut i åpen sjø og satte fulle seil med kurs østsydøst. Men da sola gikk ned om ettermiddagen og de hadde Flekkerøya i nord, lå fregatten «Løvendahls Galley» og drev i stilla, vinden hadde avtatt helt.
En stor begivenhet
Med Nicolays og hans kone Susannes gode økonomi er det mulig at det var dem som etterpå bekostet en modell av «Løvendahls Galley» som kirkeskip. Disse bodde på bruk nr 9, Helle, like øst for det nåværende Verftet. Gjestgiveriet lå den gang i Bestemorshola, den første bukta like øst for Helle igjen. Dette var jo før ca. 1733, da det vi nå kaller Det kongelig privilegerte gjestgiveri, ble bygd.
Besøket av Tordenskjold var utvilsomt en stor begivenhet i Ny-Hellesund og i Søgne, og kirkeskipet ble på denne måten et varig minne for bygda – et minne flere i Søgne ønsket å fornye. Da Fridtjof Aaraas og undertegnede tok intitiativ til en innsamlingsaksjon for å kjøpt en ny modell av «Løvendahls Galley», meldte Arne Ingvard, Egil og Ole Langfeldt fra Kristiansand seg. De hadde en slik skute som de gav til Søgne Gamle Kirke, og denne ble overlevert ved en familiegudstjeneste under Langfeldt-slektens stevne i 1998.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Som kirkeskip i gamlekirka
Hvordan det gikk med det gamle skipet?
Jo, etter at det ble tatt ned, havnet det på Prestegården. Senere ga sogneprest Peder Bjørnson det til Morten Langefeldt i Hellesund. Hans sønn Nicolay «Lyna» Langfeldt ga det igjen til sin venn Vilhelm Krag, og han lot sin sønn Preben og Othar Hansen leke med det. (Dette har sistnevnte fortalt J.A.) Så kom verdenskrigen, og tyskerne okkuperte Havbukta. Etter krigen var skuta bare skrap, og Preben Krag kastet det på sjøen.
Men nå henger den stolte modellen av fregatten ”Løvendahls Galley” igjen som kirkeskip i Søgne gamle kirke.