– Vi ønsker at cafeen og gjenbruksbutikken skal være så mye mer enn en cafe hvor man kjøper en kopp kaffe og en vaffel. De som kommer skal kjenne seg sett og ivaretatt, og vi har alltid tid til en god prat, alt for å forebygge ensomhet og utenforskap, og å være en medvandrer for dem som trenger det.
Av Ivar Eidsaa
Det er en helt vanlig tirsdag i Shalams cafe og bruktbutikk som holder til i lokalet hvor den tidligere dagligvareforretningen rett ved Løvsangerveien holdt til i mange år.
– Vi så at det var et behov for et tilbud som dette i Slettheia og denne delen av Vågsbygd, sier Vidar Gundersen, leder i Stiftelsen Shalam som driver tilbudet.
Da muligheten til å overta de gamle butikklokalene dukket opp, slo Shalam til. En egen gjenbruksbutikk kom på plass, og i juli/august i fjor var også cafeen så smått i gang i tråd med smittevernreglene som gjaldt da.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Antall besøkende øker
I oktober fant den offisielle åpningen sted. Norge var på vei mot gjenåpning etter pandemien, og det meste lå til rette for at visjonene for driften kunne bli realiser. Så kom omikronvarianten og myndighetene stengte ned nok en gang.
– Nå er utgangspunktet et helt annet, og det merker vi i dag daglige, fremholder Oddvar Øyulvstad som leder arbeidet Shalam driver i lokalene.
– Antall besøkende øker på, og vi erfarer at behovene er der for en annerledes cafe og treffsted, sier Maria Jakobsen som er prosjektleder for cafedriften.
I løpet av den tiden intervjuet gjennomføres, er det en jevn strøm av besøkende. Noen skal handle i gjenbruksbutikken og triller av gårde igjen når handelen er unnagjort. Andre tar seg en kopp kaffe og noe godt på tallerkenen etter endt handel.
Den gode praten
Det er også dem som treffer kjente hvor småpraten går rundt bordet.
Så er det også dem som har behov for en litt annen type prat over en kaffekopp.
– Det er mange som kjenner på ensomhet og utenforskap. Det sier litt når en dame kommer innom og sier at det er dagens høydepunkt for henne å ta turen innom. Hun begrunnet det med at her blir hun sett, sagt hei til, og hvor småpraten av og til også ledet til en dypere prat om det hun bærer på, sier Gundersen.
– Det gjør et stort inntrykk å høre henne fortelle at det å ha noe som dette å stå opp til, betyr all verden, og at det ikke er noen selvfølge for henne å oppleve det hun gjør her, legger Gundersen til.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mye ensomhet og smerte
Maria Jacobsen forteller om kvinnen som kom inn og noe nølende tok kontakt. I løpet av samtalen kom det frem at hennes bror hadde vært en tung rusmisbruker i mange år. Over en kopp kaffe fikk hun letter hjertet og fortalt hvordan det var for både henne og øvrig familie å skulle ha et nært familiemedlem som ruset seg.
– Det er blitt skapt mange gode relasjoner rundt bordene her, noen ganger til latter, så vel som tårer, sier Jakobsen.
– Ensomhet og smerte, utfordringer og tøffe tak er noe mange står i, sier Øyulvstad.
– Kan vi være en medvandrer for bare én, så har vi lykkes, sier Gundersen.
Hver tirsdag fra 12-14 er det strikkekafe i lokalet. Hver torsdag brukes lokalet på ettermiddagstid til å gi språkundervisning.
De tre forteller at mange er innom, fra både nabolaget, fra Vågsbygd og fra andre deler i Kristiansand.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Maria Jakobsen har med seg flere frivillige, men ønsker at enda flere kan ta kontakt og bli med som frivillig.
– Jo flere vi er, jo bedre. Vi har plass til mange flere, smiler hun.
Shalam driver et variert arbeid. Besøkstjeneste i fengselet, arbeidstrening for rusmisbrukere som er i rehabilitering og på vei tilbake til et rusfritt liv, Kraftverket Recovery hvor tidligere rusmisbrukere og deres pårørende er med, er noen eksempler.
– Shalam når mange. Gjennom cafeen og gjenbruksbutikkene har disse og mange andre et sted å komme, sier Maria Jakobsen, Vidar Gundersen og Oddvar Øyulvstad.