Det ble en skikkelig musikalsk fest da Rosseland skoles elever og ansatte inviterte til sommeravslutning. Festen viste med all tydelighet betydningen en skole som dette har for nærmiljøet.
Av Ivar Eidsaa
– Det elevene fremfører i dag har de øvd på siden rett etter påske. Det er nok mange spente sangere, dansere og skuespillere som skal opptre i dag, sa Kristian Vernegaard, assisterende rektor, før det hele tok til.
Gymnastikksalen var fylt til trengsel da elevene i 1.-4. klasse startet med en fremføring av Den levende skolen. Gjennom fint skuespill og godt skuespill fikk elevene frem budskapet om betydningen av å ta vare på naturen, på en fin måte. Tilskuerne i salen responderte med kraftig og langvarig applaus, vel fortjent, for elevene var virkelig svært flinke.
Gunhild S. Jahr som blant annet er musikklærer på skolen, roste elevene.
– De har vært kjempeflinke, sier hun.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Broadway-show
Deretter var det pause, hvor foreldrene stilte med mange gode kaker, kaffe og saft.
Etter pause var det elevene på mellomtrinnet (5.-7. klasse) sin tur. Det ble et forrykende show, hvor elevene fremførte sanger fra en rekke ulike Broadway-musikaler.
– Annie, Mama Mia, Løvenes Konge, Grease og Footlose er de musikalene hvor elevene har hentet innslagene fra. Vi fått øvd godt, og elevene har vært supertente, smiler lærer Kristina Gumpen, også hun timelærer i blant annet musikk.
Sammen med elevene har hun skrevet og koreografert dansen til Footlose, mens de elevene i 5. klasse som får undervisning i dans på Knuden – Kristiansand kulturskole, på egenhånd hadde skrevet dansen til Annie.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Framsnakk skolen vår
Etter pausen hadde Elsa Marit Knutsen, FAU-leder ved skolen, en hilsen.
– Først av alt vil vi takke alle lærere og ansatte ved Rosseland skole for den innsatsen dere legger ned for våre barn, hver eneste dag. Vi er utrolig heldige, enn så lenge, over å ha en skole som dette i vårt nærmiljø, sa hun på bakgrunn av den politiske prosessen som nå pågår i Kristiansand kommune om forslagene om å legge ned åtte skoler, hvorav Rosseland skole er den ene.
– Det er et stort ønske fra meg og FAU at dere som foreldre og foresatte er med på å framsnakke skolen vår. Vi står i en kjip situasjon nå. Vi vet ikke hva som skjer og hva fremtiden vil bringe. Samtidig har vi en skole å være stolte av, og ikke minst over hva elevene får til. Det er ikke mange skoler som samler alle elevene til en sommeravslutning som dette og med et så rikholdig program. Så hjelp oss i FAU, og skolen, om å framsnakke Rosseland skole. Det trenger vi, sa Elsa Marit Knutsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
«Alle vet hvem alle er»
Etter Knutsens innlegg ble filmen vist som ble laget da elevene for en stund tilbake var i Sygna kultursenter for å spille inn Rosselands egen skolesang.
«Alle vet hvem alle er. Det er lett å trives her – hurra for Rosseland!!… 50 år er skolen blitt, vi tar ikke den for gitt. Det vi alle håper på, er at skolen vår består», heter det blant annet i teksten til skolesangen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Da teppet gikk til side for Broadway-sekvensens første nummer, Grease, stod Daniel, Markus og Olai klare på scenen stående foran hver sin trial- eller crossykkel. Dansen til de tre satt som et skudd, og i midtgangen stod flere av jentene og danset. Applausen var stor da de tre etter at dansen var ferdig, startet syklene og kjørte ned fra scenen på en egen rampe.
– Vi har gledet oss veldig, sier Hermann.
– Vi måtte søke politiet om å få lov til å kjøre syklene opp på scenen og ned igjen, og det fikk vi lov til, smiler Markus som startet å kjøre trial da han var fem.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– De har gjort en solid jobb med å få kontakte nødvendige myndigheter for å sikre at det sikkerhetsmessige var ivaretatt på en god måte. Så var de litt spente på om de fikk lov til å ruse motoren litt ekstra da de skulle kjøre ned, og det kunne de, smiler Kristian Vernegaard.
Deretter gikk det slag i slag med Mama Mia, Footlose og Annie. Sangen satt, dansetrinnene likeså, og det er alltid like fint å se gleden hos barna når de fremfører, når de mestrer det de har øvd på, og ikke minst se stoltheten i øynene hos dem etterpå.