Dialektnavn fra skjærgården
Dialektnavn er morsomme – de er tradisjonsrike og lokale navn på fenomener, ting og det som omgir oss i naturen. Her en oversikt over dialektnavn fra skjærgården i Søgne, nærmere bestemt området ved Borøya og fastlandet like innenfor. Selvsagt kunne jeg heller ikke dy meg for å ta med noen av de festligste betegnelsene fra andre steder. Hva med å samle inn tilsvarende fra ditt distrikt?
Av Jostein Andreassen
Navnene nedenfor er trolig brukt i generasjoner før oss; de kan gå i glemmeboka nå som mer offisielle stadig kommer i bruk. Noen lokalnavn vitner om et veldig nært, nærmest vennskapelig forhold mellom kystbefolkningen og hva de hadde kallenavn på – ofte var folk ganske avhengig av dem for å få det til å gå rundt!
Krepsdyr
I min barndom hørte jeg aldri noen kalle taskekrabbe, den vi spiser, for annet enn paltosk. Og dette var noe en ”gravde” på rua, ikke ”pelte” eller ”tok”. Vi sa ”ru”, ikke ”rur”. Hunnpaltosk = breiskoppe; hann- = nadde. Hummer uten klør kalte vi kunte (jf. eng. ”cunt”) eller veise. Hummer med ei klo = hallmann. Reker = reg.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Denne gåsearten heter hvitkinngås.
Fisk
Torsk = tosk, og av mange slag: revtosk, gråtosk (dvs. dybvannstosk), rødtosk, lusetosk, småtosk, fjordtosk).
Steinbit = kattfisk (”kattefisk” er fisk en tar med seg hjem til katten).
Rødnebb = sypige (hunn; blir siden til blåstål; hann).
Sypike = glanaure. Hyse = kålje.
Hvitting = villing.
Bergnebb = hårjådd.
Horngjel = hånnjeir.
Småsei = kod.
Fjesing = pittermann (Langenes; eg. hollandsk).
Tangsnelle = tangsnibe.
Skrubbe = dassflyndre. ”Småsilda” som stimer når makrellen eller seien jager den = åde. Denne kunne fanges med hov eller nett og brukes til å ”flu” med, dvs. legges ut på forhånd der en skulle sette ut teine eller ruse. Kjært barn har mange navn – makrell har fem, alt etter størrelsen: Grasspir, pir, kult, makrél og høstmakrél.
Laks under tre kg = svele.
Ørret = aure.
Sjøørret = blege. En ganske liten aure som er fisket i elva = omtales som bare ein ”pede”.
Åbor: Sjebbe.
Fugler
Dverggås = gaul. Gravand = fagergås.
Havelle = flå-/florsau. Siland = fiskand.
Havsule = Jan van Gent (eg. hollandsk; min forklaring på navnet: ”Søgne før og nå”, (1982), s.329-336).
Havhest = bodine (Langenes; Borøya); på Lista: høns).
Krykkje = vindheks (Langenes; på Lista: Judekvakk).
Lomvi = spyde.
Alke = klunse. Den lille alkekongen som kunne komme her i tusentall om høsten og som vi gutter skjøt med steinsprettert etter, fikk mange kjælenavn: Silkedotte/dotte (Underøy/Landøy); snustønne (midtre og vestre del av Søgne); knott (Langenes); puttigrauder (Flekkerøya; var de så små at en bare kunne putte dem i grauden?); putter (Randesund); lort/hestelort (Høvåg).
Svartbak = havskår (Randesund); svartbag/stormåge (Borøya).
Fiskemåke = verpemåge (Randesund og Flekkerøya); småmåge (Langenes og Borøya); kvakk (Lista).
Sildemåke = mellommåge (Borøya); svartbag (Harkmark); sofihøne/høne (Lista).
Tyvjo = Even truelort (Randesund); driddmåge (Langenes, Borøya); truelort/Eilo truelort (Landøy); dritmåge (Lista).
Hettemåke = lattermåge (Langenes).
Lundefugl = pave (Randesund); sjøpapegøye (Flekkerøya, Ny-Hellesund, Lista); alkekonge, papegøye (Borøya); papegøye (Landøy). Mine informanter er nevnt i ”Søgne før og nå” (1983), s.315; dessuten en nylig ringerunde til lokalkjente for bekreftelse/oppdatering.
Har du forslag til retting eller supplement, så er artikkelforfatteren takknemlig for innspill.
Paltrosk er det gamle navnet på krabba.
