Uncategorized

Ni år gamle Natalia Repstad solgte godt med tyrepinner under julemarkedet på Repstad.

Av Ivar Eidsaa

– Jeg hadde også lyst til å selge noe på julemarkedet, og pappa foreslo at jeg kunne lage tyrepinner, sier den dyktige niåringen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

 

Hun har i god tid før julemarkedet fått spikket og holdt på, og buntet dem og knyttet det hele fint sammen. I 2. etasje på låven på Repstad sammen med en lang rekke andre utstillere, satt hun og solgte. Egen salgsplakat hadde hun også laget, og det var vanskelig for mange å gå forbi bordet der niåringen satt. Det var mange som kjøpte med seg en bunt eller tre.

– Det er gøy med julemarked, sier Natalia, som ikke utelukker at hun er tilbake neste år med en ny ladning tyrepinner.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Julemarkedet som Ellen Tone Repstad inviterer til på hjemgården, er blitt svært populært. Allerede da markedet åpnet kl. 12.00 lørdag, var det godt med folk, og det var en jevn strøm av besøkende utover dagen. Eksakt hvor mange som var innom, finnes det ikke tall for, men at det var flere hundre til sammen som kom i går, er det ingen tvil om. Og flere vil det bli, for markedet fortsetter også i dag, med start kl. 12.00.

Lina Melve Larsen fra Vennesla var en av utstillerne og bildene hennes var det mange som stoppet opp ved, flotte, kreative bilder hvor hun har utviklet sin helt egen stil og metode.

Heidi Gallis Vikstøl fra Slettheia driver Design HGV, hvor hun lager lysestaker og blomsterstaker av gjenbruk.

– Hver og en av stakene har sin personlighet, ingen er like. Stakene inneholder blant annet glass og krystall, samt gamle lampe- og lyskupler i glass fra 60- og 70-tallet, forteller hun.

– Dette er altså staker med sjel som har levd ett langt liv, men også innimellom spedd på med nye gjenstander. Jeg er stadig rundt på «skattejakt», smiler hun.

Sidsel Jørgensen fra Mandal driver Sissis Maling og Smykker og var representert med en fin smykkekolleksjon.

I 2. etasje gikk de hjemmelagde nøttebrødene, kransekakene og lefsene unna i stort tempo.

 

– Det er fantastisk at folk flest setter pris på det vi gjør, og prispengene kommer veldig godt med. Det sier Karl Klungland, leder av Søgne Dykkerklubb, som under storarrangementet på Tangvall lørdag da også julegranen ble tent, kunne motta Søgne kommunes kulturpris for 2019.

Av Ivar Eidsaa

Se også stort bildegalleri mot slutten av artikkelen.

Søgne dykkerklubb ble stiftet i 1979, for 40 år siden, og har for tiden 115 medlemmer. Dykkerklubben er en av de mest aktive dykkerklubbene i landet, og den har to-tre dykketurer hver uke hele året. Klubben har et teknisk dykkermiljø med spesialiserte dykkere med avansert utstyr som kan gå svært dypt og være lenge nede. Dette har klubben klart å kombinere med et miljø som tar vel imot og lager fine dykk for nybegynnere og mindre avanserte dykkere på de samme turene.

Sterkt samfunnsengasjement
Mange har satt stor pris på Dykkerklubbens sterke samfunnsengasjement som vises i arbeidet med opptak av tapte fiskeredskaper, være seg garn og teiner, rydding i Lundeelva og Søgneelva.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I år har klubbes medlemmer tatt opp 865 spøkelsesteiner. Siden desember 2015 har hele 1.949 spøkelsesredskap blitt tatt på land. I tillegg har klubben tatt opp cirka 25 plastbåtvrak.

Mange nye frivillige er blitt med
Det sterke engasjementet og den store innsatsen for å fjerne disse spøkelsesredskapene har fått store ringvirkninger.

– Nå har vi fått med oss mange frivillige som er med og bidrar, i tillegg til den innsatsen vi selv gjør, sier Karl Klungland.

– En rekke fiskere og andre som er aktive på sjøen, har ønsket å bidra. Så når vi kaller inn til en dykkedugnad, får alle beskjed, og de som ønsker det, kan melde tilbake når at de kommer. Disse har igjen sine kontakter, og flere av disse er også blitt med. Så dermed øker flokken som bidrar, sier Klungland.

Satser og investerer
Prispengene på 10.000 kroner kommer godt med for en klubb som satser offensivt.

– Når vi dykker, kan vi klare å fjerne redskaper ned til en 40-70 meters dyp. Men det er bare noen få av dykkerne hos oss som har lov til å gå til disse dybdene. Det har også vært vanskelig å komme dypere. Med denne gaven er vi kommet et godt stykke nærmere målet om å anskaffe en ROV (A remotely operated underwater vehicle), eller miniubåt om du vil, som gjør oss i stand til å hente opp teiner, garn og annet fiskeutstyr som ligger på større havdyp enn det et menneske kan klare å komme ned på, forteller Klungland.

Koster en million
En ny ROV koster over en million kroner, og Søgne Dykkerklubb har klart å spare opp en god del midler, har fått noe støtte, samt noen gaver. De mange ryddeaksjonene innbringer også noen kroner. Klubben har siden den store ryddeaksjonen til sjøs ble igangsatt i 2015, tatt opp rundt 2.000 fiskeredskaper totalt.

– For småredskaper får vi 200 kroner per redskap vi tar opp, og 400 kroner for større redskaper, så med cirka 2.000 redskaper totalt, har vi også fått inn litt på dette, men vi har likevel manglet noen midler for å anskaffe oss ROV`en, sier Karl Klungland.

– Derfor er prispengene i dag ekstra kjærkommen og gjør at vi er enda et skritt nærmere målet, sier Karl Klungland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mette Finnestad og Tor Harald Lund
Søgne Dykkerklubb var ikke den eneste mottakeren som fikk Søgne kommunes kulturpris. Også Mette Elisabeth Finnestad og Tor Harald Lund fikk prisen.

Mette Elisabeth Finnestad ble Norges første skytterdronning i 2006. Hun er blitt skytterprinsesse tre ganger, i 1991, 1998 og 2006, og har også vunnet nordisk ungdomsmesterskap, og har tatt flere medaljer for Agder i samlagskyting under landsskytterstevner, samt flere landsdels- og samlagsmesterskap. Mette Finnestad også er kasserer i Søgne skytterlag, noe hun har vært i cirka 10 år, og stiller alltid på de ukentlige ungdomstreningene i Tinntjønnhallen for å gjøre en innsats for de yngste skytterne.

Mestvinnende skytteren i Norge
Tor Harald Lund er den mestvinnende skytteren i Norge. Han ble skytterkonge i 1987 og skytterpris på Evje tidligere i år. Han var også med på vinnerlaget til Søgne skytterlag på lagskyting på landsskytterstevnet på Evje i 2019, og har vunnet Norgescupen fire ganger: 1995, 2001, 2004 og 2008.

Han har vært nordisk mester i feltskyting fem ganger og nordisk mester i baneskyting fire ganger. På landsskytterstevnet i 1990 vant han offiserpokalen, og har i tillegg utallige landsdels- og samlagsmesterskap.

Tor Harald Lund har vært leder i Søgne skytterlag i tre perioder og vært med i skytterlagstyret siden tidlig på 1990-tallet.

Han har vært en stor pådriver for å få etablert skytebane i Søgne, som nå er under bygging.

– Søgne gamle kirke har kunst som vekker oppsikt, vakker, variert og full av symbolikk og bibelhistorie som den er. Det forteller Jostein Andreassen, som sammen med fotograf Torbjørn Henriksen har skrevet et praktverk av en bok som i ord og bilder viser frem mye av den fantastiske kirkekunsten som finnes i «gamlekirka».

Av Ivar Eidsaa

For dette er på alle måter «gamlekirka», en av de eldste trebygningene som finnes på Agder, trolig oppført en gang mellom 1560 og 1580, en god del år tidligere enn det som i alle år har vært antatt.

– Dette har vært et spesielt prosjekt å jobbe med, sier Jostein Andreassen.

Teksten fortsetter under bildet.

– Det er mine forfedres kirke, og våre forfedres kirke, sier Andreassen som har sporet sin egen slekt tilbake til 1500-tallet.

En helt spesiell kunst
– Slekten min kommer fra området hvor kirken står. Begge foreldrene til min far kom fra denne delen av bygda. Det var deres kirke, og alles kirke fram til 1861 da Søgne hovedkirke ble bygget, sier Andreassen.

– En flere hundre år gammel historie sitter i veggen, i tillegg til at kirken har en helt spesiell kunst, svarer Andreassen på spørsmål om hva det er med Søgne gamle kirke som har fascinert ham så kraftig.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Du må til Årdal i Ryfylke for å finne tilsvarende kunst i en kirke. Det er de samme kunstnerne fra Stavanger som har utsmykket den kirken som Søgne gamle kirke, fremholder han.

Stavanger-renessansen
Kunsten omtaler han som Stavanger-renessansen, og fikk sin opprinnelse da biskopen i Stavanger, Jørgen Eriksen, som på 1530-tallet samlet en del kunstnere rundt seg; engelskmenn, nederlendere, tyskere og dansker, svært dyktige kunstnere som utviklet sin egen stil. Stavanger-renessansen var født.

De reiste rundt og dekorerte kirker, blant annet i Søgne gamle kirke, men også flere i Ryfylke, Holum og så langt øst som til Østre Moland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En stor og krevende jobb
– Når en ser på veggene og himlingene i gamlekirken, så har de gjennomført en stor og krevende jobb, en gang på begynnelsen av 1600-tallet. Når man ser på hva de har fått plass til i et forholdsvis lite kirkerom, er sluttresultatet rett og slett imponerende, sier Andreassen.

I 1830 forsvant kunsten. Den ble malt over, ikke bare en, men hele tre ganger. På begynnelsen av 1950-tallet fikk tre fagfolk i oppdrag å pirke av malingen. De holdt på i et par-tre måneder før jobben var gjort. Gamlekirka fikk derfor sin renessanse på nytt.

Bredden og rikdommen
– Kunsten er så annerledes og så spesiell, sier Andreassen, og nevner prekestolen, lydhimmelen, altertavlen, himlingene i taket og alle apostelbildene som noen eksempler.

Han sier videre at det i dag er få som vet noe særlig om utsmykningen. Boken er et forsøk på å vise frem bredden og rikdommen i kirkekunsten, og det har Andreassen og Torbjørn Henriksen klart på en aldeles utmerket måte.

Boken er på alle måter et praktverk, både i form og stil. Andreassen dokumenterer en kunnskap og innsikt omkring historien på en pedagogisk flott måte. Gjennom et bredt utvalg nærbilder, får man også sett detaljer som man ellers kanskje ikke får med seg under et vanlig besøk i kirken.

Jostein Andreassen kan se tilbake på en lang rekke utgivelser. Boken «Søgne gamle kirke – bygdas best bevarte hemmelighet» er Andreassens utgivelse nummer 58! Og skal vi tro ham, så er han ikke ferdig med sitt forfatterskap.

– Jeg holder på med en ny bok om turløyper i Søgne, en bok om Darwin og utviklingslæren, og enda en bok om Jesu likklede i Torino.

Litt fakta om Søgne gamle kirke:
Søgne gamle kirke er altså fra 1560-80.
Skriftlige kilder fra 1344 nevner prest og prestegård på gården Søgne, så trolig har det vært en enda eldre kirke her. Fra 10. juli 1604 hadde Søgne egen sogneprest.
Søgne gamle kirke er en langkirke, godkjent for 270 personer. Kirkeskipet sies å være en av landets eldste bygninger i bindingsverk. Kirka har rike vegg- og takdekorasjoner fra 1600-tallet, koret ble bygget i 1643. Den har renessansealtertavle fra 1665, galleri fra 1726, sakristi fra 1743 og nåværende våpenhus og tårn ca 1760. I 1833 ble alt innvendig overmalt med «blaagraa Oliefarve» og siden med hvitt. I årene 1954-1957 ble overmalingene fjernet og dekorasjonene restaurert.

– Stadig flere ønsker å vite mer om hvor familien kommer fra. Det forteller Per Valebrokk i Slekt og Data. I dag arrangeres Slektsforskerdagen som følgelig er en god anledning til å få hjelp til å komme i gang med å finne ut hvor ens egen slekt kommer fra.

Av Ivar Eidsaa

– Interessen for å vite mer om hvor slekten og følgelig en selv kommer fra, er stor. – Alle familier har sine unike historier. Gjennom slektsforskningen bidrar man til å forstå og bevare kunnskapen om vår fortid. Kanskje kan man også lære noe om egen identitet og samtid, sier Valbrokk, leder av Slekt og Data i Vest Agder.

– Slektsforskerdagen arrangeres for å vise publikum de mange mulighetene man har for å komme i gang slik at man har god fremgang i arbeidet med å finne ut mer om egen slekt, sier Per Valebrokk.

En rekke gode krefter er gått sammen om dagen. Arkivsenter sør er med. Det samme er Slekt og Data, Norges største organisasjon for alle som er interessert i slektshistorie. Arrangementet er lagt til Kristiansand folkebibliotek, hvor erfarne slektsforskere sitter klare til å hjelpe til med råd og vink.

Dagen åpnes kl. 11.00 med foredraget «Hvordan bevarer familien den nære historien». Et eget slektstorg er også å finne, hvor de forskjellige gruppene i Slekt og Data presenterer sin virksomhet på forskjellige stasjoner.

– På disse kan man få veldig god hjelp, både til å komme i gang hvis man er nybegynner, og råd og tips dersom man allerede er i gang, men trenger innspill på å kunne løse utfordringer som har oppstått underveis, sier Valebrokk.

Mitt første slektstre og innnføring i slektsprogrammene Brothers Keeper og Legacy. Bruken av DNA i slektsgranskingen, å lære og tyde gotisk håndskrift, og tips til å lage slektsbok, er bare litt av hva man kan bli med på.

– Dersom noen har liggende gamle brev eller dokumenter med gotisk håndskrift kan man få hjelp til å tyde det som står der, sier Valebrokk.

Slekt og Data driver et omfattende arbeid, blant annet gravminnebasen som er en av Slekt og Datas aller viktigste og mest brukte tilbud med over 2,6 millioner registrerte gravminner og 1,6 millioner unike bilder.

– Gravminnebasen er unik og den mest tilgjengelige kilden for å finne forfedre i tidsrommet etter 1920, hvor tilgangen til kirkebøker og folketellinger begrenset, sier Valebrokk.

Gravminnebasen kan hjelpe med å finne gravstedet til avdøde slektninger, samt fødsels- og dødsdato til avdøde slektninger.

I løpet av dagen blir det også et eget foredrag med Per Valebrokk med tema «Hvordan drive slektsforskning». Bård Raustøl fra Interkommunalt arkiv i Vest Agder har et innlegg om kilder i arkivene og Tormod Engebu informerer litt om søker i kilder på nettet.

Det er fri entre, og arrangementer er følgelig helt gratis.

 

 

RQST MUSIC er en ny sosial interaktiv musikkplatform som har fokus på musikk som spilles i sosiale sammenhenger.

Av Ivar Eidsaa

– Vi har sett på de suksessfulle aspektene ved den gamle jukeboksen, fått inspirasjon fra sosiale medier, og har som mål å lage den største og beste sosiale interaktive musikkplattformen noensinne. Med oss på laget har vi blant annet en tidligere SingStar-produsent. Det skriver Christoffer Bølla Riseng, gründer og daglig leder i Requestify, i en epost til Fritidsnytt.

I sommer ble det nye konseptet, som har fått navnet RQST MUSIC, lansert på Stavernfestivalen. Mens stjerner som Travis Scott og Swedish House Mafia stod for live musikk på scenen, kunne Riseng vise frem konseptet med den nye appen.

Ønskebasert
– RQST MUSIC, som er en gratis app på iOS og Android, skal være en sosial interaktiv musikkplattform. Der de store strømmetjenestene som Spotify, Apple Music og Youtube har fokus på den individuelle opplevelsen ved lyttingen, har RQST MUSIC fullstendig fokus på musikk i sosiale sammenhenger, skriver Riseng.

Med RQST MUSIC skal alle få mulighet til å koble seg på, se hvilke låter som spilles, legge til egen musikk i den sosiale spillelisten, og deretter stemme på låtene de ønsker å høre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gir alle muligheten til å stemme
– Vi ønsker å gi alle mulighet til å påvirke og gi sin stemme på sanger de ønsker å høre. Det spiller ingen rolle om det er på vors, julebord eller ute på byen. Arrangementsverten kan enkelt opprette en sosial spilleliste, og ved hjelp av geolokasjon kan gjester se spillelisten og koble seg på. Musikk er i dag en kostnad for utesteder – de betaler for DJ og musikkrettigheter. Ved hjelp av RQST MUSIC vil utestedet og DJ-en kunne tjene penger på musikken de spiller, ved å la publikum få mulighet til å requeste og stemme på sangene de ønsker å høre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Musikk har alltid vært og kommer alltid til å være sosialt, men pr nå finnes det ingen god plattform for sosial lytting og påvirkning, skriver Riseng.

Selv om RQST MUSIC ble lansert under Stavernfestivalen som gikk av stabelen tidligere denne måneden, så blir den offisielle lanseringen i august, i forbindelse med skolestart og fadderuker.

 

NY-HELLESUND: For fjerde sommer på rad inviterer Olav Grendstad, Undervannsskjær teater, til forestillinger i skolehuset. Fritidsnytt var til stede på onsdagens premiere.

Av Klara Turid Fidje

«Så det er så greit så» er tittelen på forestillingen som denne sommeren spilles i den gamle skolestua på Monsøya i Ny-Hellesund. I følge skuespiller Olav Grendstad er det ei retroaktig forestilling han fremfører denne sommeren. Etter 13 år i mer eller mindre dvale, dukker Dagny Tønnessen (73) fra Lund Kristelige Mopedklubb opp på scenen igjen. Og for et gjensyn det ble!

Populær dame
– 90 prosent av min årsinntekt tjente jeg på å kle meg ut som ei gammel dame fra Lund, sa Grendstad. For å sjekke ut om karakteren Dagny fremdeles hadde appell, la han ut noen videosnutter med helgehilsen fra Dagny flere fredager på rad. Innslagene ble sett av 55 000 og delt 600 ganger.

Saken var klar, Dagny Tønnessen fra Tors gate på Lund måtte med i forestillingen.

Mye latter
Premierepublikumet storkoste seg med det de fikk se og høre av sprell og ablegøyer fra scenen. Grendstads mange ansiktsuttrykk er et studie i seg selv, og når Dagny entrer scenen, ja, da er det bare å gi seg enda over.

Da latteren hos undertegnede tok overhånd, og fremkalte ei plagsom hostekule, kom Dagny til unnsetning.

– Er du forkjøla? spurte hun. Så dro hun like godt en pakke kamferdrops opp fra håndveska si. Ei åpnet kamferdropspakke med syltestrikk rundt for å hindre dropsene i å falle ut.

En guds styrelse
– Det er en guds styrelse at Olav er kommet ut her på skolehuset, sa Peder Johan Pedersen fra Foreningen «Skolehuset» i Ny-Hellesund. Han hadde med flytende føde til Grendstad, og en potteplante med potte til Dagny.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Æ æ gift, altså, sa ei noe skeptisk Dagny.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Etter premieren sørget Marit Grendstad, Jon Olav Aabrek Grendstad og Sofie Grendstad Takvam for forfriskninger ute på tunet før M/B Høllen fraktet glade premieregjester tilbake til fastlandet. En uforglemmelig kveld!

 

 

Søgne: Våren er ei travel tid for sauebønder. Vi tok turen til Båshaugen på Ormestad der årets lamming er overstått.

Av Klara Turid Fidje

Det er vår. Naturen våkner til liv etter vinterdvalen. Solen varmer, og det spirer og gror i hager og bed.

En slik vakker vårdag tar vi turen til Båshaugen på Ormestad, der Tor Gunnar Ormestad (19) er født og oppvokst. Ormestad driver med sau. Det har han gjort siden 2010, men det var først i 2014 at han tok over styringen litt mer.

Besetningen er per i dag på åtte sauer, en vær og 16 relativt nyfødte lam, som alle skal ha sitt daglige stell.

– Det er på mange måter en kombinasjon mellom hobby og livsstil. En må følge opp hele tida, påpeker Ormestad.

Sauebonde og tømrerlærling
Tor Gunnar Ormestad jobber til daglig som lærling hos byggfirma Jakob i Søgne. Sommeren 2020 er læretida over og han kan ta svennebrev.

Det går godt an å kombinere yrket som tømrer med det å være sauebonde, så på sikt regner han med å overta gården.

– Det var min tippoldefar som i sin tid kjøpte gården. Familien kommer egentlig fra Repstad-gården, forteller Ormestad. Tippoldefar var en eldst i søskenflokken, men valgte å la yngre søsken overta gården på Repstad.

– Han flyttet heller ut og kjøpte plassen her, forteller Ormestad.

Travel tid
De 16 lammene som nå koser seg på Båshaugen, kom til verden i tidsrommet 1. april – 16. april. Å være sauebonde på våren gir ikke rom for noe latmannsliv. Ormestad har mer enn en gang måttet trå til som jordfar.

– De kommer som regel feil vei og galt, sier Ormestad. Ofte må han derfor fysisk hjelpe søyene under fødselen.

Noen av søyene har fått trillinger. Med et jur som kun har to spener, kan det by på utfordringer å skaffe nok mat til de søte små.

Under varmelampa i fjøset ligger Ulla og Ulrik og koser seg. Begge kom til verden i trilling-kull, men siden søya ikke hadde nok melk til dem alle, blir Ulla og Ulrik flasket opp som tåtelam.

– Jeg tror de har et snev av ADHD eller noe, sier Ormestad. Han forsøker å holde Ulla i fanget mens vi skal ta bilde.

Vårbeite
Godt og vel halvparten av sauene og lammene er sluppet ut på beite. Væren går i egen innhegning sammen med ett par værer fra nabogårdene. De øvrige må vente litt til før de slipper ut.

– Det at vi bruker strømgjerde, krever litt tilvenning. Hvis en slipper ut alle, så løper de veggimellom, forklarer Ormestad.

Som regel går det godt, og både sauer og lam holder seg i beitet som de skal, men ikke alltid.

– I fjor tok de teknikken og kom seg ut et par plasser. Det henger nok litt sammen med den tørre sommeren vi hadde. Det var så tørt at vi ikke fikk jording på strømmen i fjor, formidler Ormestad.

Klipper selv
Når vinterkulden har gitt seg og vårsola varmer, er det godt for sauen å få av seg den varme ulla. Klippingen besørger Ormestad selv.

– Jeg fikk maskinen et år til jul av bestefar. Han mente dette var noe en måtte klare selv, sier Ormestad med et smil. Og slik ble det.

Mestringsfølelse
– Å drive med sau gir mestringsfølelse. Det er ikke gitt at du skal få det til, egentlig, sier Ormestad. For det som det ene året kan gå veldig greit, kan neste år gå stikk motsatt.

– Som i fjor, da sauene kom ut av beitet og løp veggimellom, sier Ormestad. Det samme gjelder når høsten kommer, og dyr sendes til slakt, da gjelder det å oppnå samme resultat som på landsbasis.

Lite ferie
For Ormestad er sauehold blitt en livsstil. Han trives med å være hjemme og passe på sauene sine.

– Jeg er ikke noe stort reisemenneske, sier Ormestad og smiler lunt. Han trives godt med å være hjemme. Sitte på verandaen og se sauene ligge å kose seg i beitet rett ved. Så stille at det ikke er ei eneste bjelle som rister. I slike øyeblikk er livet godt å leve.

Sommeren går med til gjerding og flytte dyrene til nye beiter, mens det vinterstid er innendørs foring som gjelder. Det gjelder å skaffe nok fôr. Mengde fôr er med på å avgjøre hvor mange sauer fjøset kan fylles opp med om vinteren.

I november legges grunnlaget for neste vårs lamming.

– Vi går med væren i tau morgen og kveld for å få en dato på det, forklarer Ormestad. Ved å sørge for at sauen blir drektig i begynnelsen av november, sikres lamming å finne sted i begynnelsen av april. For å unngå innavl, benyttes ny vær hvert år. Som Ormestad sier:

– Alt ordner seg jo egentlig!

Godt naboforhold
Ormestad vet å sette pris på både stedet han bor og på gode naboer. Skulle han trenge hjelp til noe, vet han hvor han kan gå.

– Vi har godt naboforhold her ute. Folk stiller opp for hverandre, sier Ormestad. Han forteller at naboene skjærtorsdag var samlet til felles middag, noe de av og til gjør.

Denne ettermiddagen er det skautur sammen med kamerater som står på agendaen.

– Må jo utnytte det fine været, påpeker Ormestad.

– Bææææ, lyder det fra fjøset. Noen vil visst ha matfars oppmerksomhet først.

TVERSOVER: Siden starten i 2015 har Anders Urdal (23) og Alf Jørgen Dovland (23) laget håndlagde sløyfer i tre til hele Norge. Nå inntar de verdensmarkedet.

Av Klara Turid Fidje

– Det startet egentlig med bryllupet til en felles kamerat i Oslo, forteller produksjonsansvarlig, Anders Urdal. Som sammen med Alf Jørgen Dovland høsten 2015 startet firmaet Tversover. Dovland er i dag markedsansvarlig og daglig leder i firmaet.

Forberedelsene til kameratens bryllup er altså utgangspunktet for denne suksesshistorien.

– Vi forberedte oss til bryllupsfesten med å finne frem det vi hadde av dress, slips og sløyfer. Så er det ingen hemmelighet at det jeg hadde i skapet var det gamle slipset jeg konfirmerte meg i, fortsetter Urdal. De to kameratene fant ut at her måtte noe gjøres.

– Vi har begge alltid vært glade i å lage ting i tre, være i verkstedet, være kreative. Så kom vi opp med ideen om å lage sløyfe i tre. Det var der det startet, forteller Dovland.

Populært innslag
– Da vi kom i bryllupet, ble det litt prat rundt disse sløyfene. Det var jo egentlig bare noen pinner, sier Urdal og ler hjertelig.

Uansett, sløyfene utformet i tre viste seg å være et populært innslag i bryllupet. Utover kvelden hadde mer enn 40 av bryllupsgjestene satt seg på venteliste for å få slike sløyfer selv.

– Det var da vi forsto at dette faktisk kan bli til noe, at der kan være et marked for det. Rett etter bryllupet heiv vi oss rundt for å finne ut hvordan man starter en bedrift. Vi kom så fram til et produkt vi begge likte, og lanserte det på nett, forteller Dovland.

Tilvirkningen
Vi befinner oss i «Tversover-kjelleren», et spartansk innredet verksted i kjelleretasjen på et hus i Skippergata i Kristiansand. Det er her Tversover-sløyfene i eik, bjørk og ask produseres.

Guttene forteller at det er viktig at veden er god og tørr før arbeidet med å tilvirke sløyfene starter, ellers kan de lett sprekke. Urdal viser oss hvordan han kapper ut sløyfeformen og pusser ned dybden i sløyfen, samt tilpasser sløyfen til esken den skal ligge i. Deretter må sløyfen finpusses for hånd og behandles med beis eller lakk i den fargenyansen som ønskes. Iberegnet tørketid, så går det cirka et døgn til det ferdige produkt er kan monteres og pakkes klart for salg.

– Eik, bjørk og ask er veldig norsk. Vi ville skape en norsk merkevare, norsk kvalitet med detaljer som norsk geiteskinn til standard sløyfebånd, sier Dovland.

– Vi har en spesiell lidenskap til tre. Tanken er å bruke naturen til å gi menn muligheten til å uttrykke seg på en ny måte i dress, supplerer Urdal.

Enorm etterspørsel
På de drøye tre årene som har gått siden Dovland og Urdal startet opp med bedriften Tversover, har etterspørselen formelig eksplodert.

– Vanvittig gøy, konkluderer de unge gründerne med aner fra Songdalen. Ingen av dem har tall på hvor mange sløyfer de har produsert.

– Det begynner å bli en del, konkluderer de. Etterhvert har de blitt ganske så drevne og rutinerte i forhold til produksjon. For som Dovland sier:

– Hele tiden har vi jobbet for å kunne levere etter etterspørsel.

Tversover blir distribuert og solgt over hele Norge. Også utenlandske aktører har meldt sin interesse; Alaska, Tyskland, Kina og Korea.

– Nå holder vi på å utvide til USA. Vi samarbeider med et firma der som skal hjelpe oss med logistikk i forhold til å utvide markedet. Vi har sendt over 200 sløyfer for å teste. Det blir spennende å se hvordan det går nå utover våren, sier Dovland.

Og mer er på gang. Planen er å utvide sortimentet med flerre produkter av tre. Hva de konkret har tanker om, det holder de foreløpig for seg selv.

– Det er snakk om bærekraftige, håndlagde produkter, påpeker Dovland.

– Samtidig bruke våre ressurser på å gi tilbake til naturen og samfunnet, påpeker Urdal.

Veldedighet
Tversover har inngått samarbeide med en norsk bistandsorganisasjon som driver med treplanting i Nord-Korea.

– Saken er den at for å betale ned sin utenlandsgjeld til Russland, har Nord-Korea hogd ned store deler av skogsarealet sitt. Dette fører til at landet hvert år har store flommer som ødelegger ris- og maisavlingen deres. Avling som skal gå til mat til det allerede underernærte folket, forklarer Dovland.

– Derfor har vi besluttet å plante et tre for hver sløyfe vi selger, sier Urdal. Målet er å bidra til å gjøre verden til et bedre sted.

– Bistandsengasjementet kommer fra våre foreldre, da begge driver med det selv, sier Urdal.

Støtter Kreftforeningen
Samfunnsengasjementet og mål om å bidra til å gjøre en forskjell, gjøre noe godt for samfunnet, fortsetter.

– For ikke lenge siden begynte vi et samarbeid med Kreftforeningen, forteller Urdal. Det var i forbindelse med blå sløyfe kampanjen i november.

– Vi byttet ut geiteskinnet med et blått bånd, så ble det liksom en limited edition, forklarer Dovland. Et begrenset opplag sløyfer med blått bånd til Kreftforeningen, ja vel. Men det stoppet ikke der.

– Vi ga hele summen av salget til Kreftforeningen, så det var kult, smiler de to guttene fornøyd.

Ønsker å gjøre en forskjell
Tversover samarbeider også med City Changers i Kristiansand. City Changers er et nettverk av frivillige helsepersonell og pedagoger som tilbyr rask samtalehjelp til barn og unge som trenger noen å prate med. Til jul bidro Tversover med en del sløyfer i gave til de som kom på juletilstelningen til City Changers.

– Mange var visst ekstremt fornøyde med gaven, formidler de glade giverne.

–  Å gjøre noe godt, samtidig som vi har det gøy, gjør at det er mye mer givende å drive på, fastslår Urdal. Dovland nikker samtykkende:

– Det er en motivasjonsfaktor for oss begge!

– Landsstevnet viser at vi har mange lovende ryttertalenter som stadig tar nye steg, sier landslagssjef for ponni- og juniorrytterne.

Av Ivar Eidsaa

Et av talentene er 15 år gamle Rikke Johannessen fra Fredrikstad, som markerer seg svært godt også i internasjonale konkurranser.

Jon Harald Gulliksen har kost seg under det store nasjonale sprangrytterstevne som er blitt arrangert av Kristiansand og Søgne rideklubb nå i helgen.

– Klubben har gjennomført arrangementer på en veldig god måte. Her har rytterne fått konkurrere under gode forhold, sier Gulliksen.

– Nivået på rytterne er ganske bra. Flere har tatt gode steg i forhold til i fjor, fremholder han.

– Det har vært en god miks fra de helt unge som er tidlig i sin rytterkarriere, til de som har deltatt i flere nasjonale og internasjonale stevner med godt resultat, sier han.

– Sporten er inne i en god trend. Vi har en god økning i antall ryttere. På landsbasis er vi i stadig vekst, legger han til.

Han mener årsakene er mange. Ett er at klubbene er flinke til å arrangere stevner.

– Et annet at flere klubber driver en god rekruttering, sier Gulliksen, og trekker frem Kristiansand og Søgne rideklubb som et eksempel på en klubb som driver veldig godt i så måte.

– Klubben er veldig flink til å arrangere stevner, en av de bedre klubbene i Norge, faktisk, noe over 700 aktive ryttere under helgens stevne viser, sier han.

Jon Harald Gulliksen er utdannet trener 2 innen Norges Rytterforbund og har konkurrert aktivt med seire og resultater opp til Grand Prix. Som følge av en nakkeskade han pådro seg for noen år siden, fokuserer Gulliksen i dag mer på utdanning av hester og ryttere enn egen sprangkarriere. Han har selv ridd de aldersbestemte klassene og tatt medaljer både i NM og Nordisk, og han har tidligere vært landslagstrener for junior og unge ryttere. Han overtok som ny landslagssjef for ponni- og juniorrytterne i 2018.