Uncategorized

NY-HELLESUND: For fjerde sommer på rad inviterer Olav Grendstad, Undervannsskjær teater, til forestillinger i skolehuset. Fritidsnytt var til stede på onsdagens premiere.

Av Klara Turid Fidje

«Så det er så greit så» er tittelen på forestillingen som denne sommeren spilles i den gamle skolestua på Monsøya i Ny-Hellesund. I følge skuespiller Olav Grendstad er det ei retroaktig forestilling han fremfører denne sommeren. Etter 13 år i mer eller mindre dvale, dukker Dagny Tønnessen (73) fra Lund Kristelige Mopedklubb opp på scenen igjen. Og for et gjensyn det ble!

Populær dame
– 90 prosent av min årsinntekt tjente jeg på å kle meg ut som ei gammel dame fra Lund, sa Grendstad. For å sjekke ut om karakteren Dagny fremdeles hadde appell, la han ut noen videosnutter med helgehilsen fra Dagny flere fredager på rad. Innslagene ble sett av 55 000 og delt 600 ganger.

Saken var klar, Dagny Tønnessen fra Tors gate på Lund måtte med i forestillingen.

Mye latter
Premierepublikumet storkoste seg med det de fikk se og høre av sprell og ablegøyer fra scenen. Grendstads mange ansiktsuttrykk er et studie i seg selv, og når Dagny entrer scenen, ja, da er det bare å gi seg enda over.

Da latteren hos undertegnede tok overhånd, og fremkalte ei plagsom hostekule, kom Dagny til unnsetning.

– Er du forkjøla? spurte hun. Så dro hun like godt en pakke kamferdrops opp fra håndveska si. Ei åpnet kamferdropspakke med syltestrikk rundt for å hindre dropsene i å falle ut.

En guds styrelse
– Det er en guds styrelse at Olav er kommet ut her på skolehuset, sa Peder Johan Pedersen fra Foreningen «Skolehuset» i Ny-Hellesund. Han hadde med flytende føde til Grendstad, og en potteplante med potte til Dagny.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Æ æ gift, altså, sa ei noe skeptisk Dagny.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Etter premieren sørget Marit Grendstad, Jon Olav Aabrek Grendstad og Sofie Grendstad Takvam for forfriskninger ute på tunet før M/B Høllen fraktet glade premieregjester tilbake til fastlandet. En uforglemmelig kveld!

 

 

Søgne: Våren er ei travel tid for sauebønder. Vi tok turen til Båshaugen på Ormestad der årets lamming er overstått.

Av Klara Turid Fidje

Det er vår. Naturen våkner til liv etter vinterdvalen. Solen varmer, og det spirer og gror i hager og bed.

En slik vakker vårdag tar vi turen til Båshaugen på Ormestad, der Tor Gunnar Ormestad (19) er født og oppvokst. Ormestad driver med sau. Det har han gjort siden 2010, men det var først i 2014 at han tok over styringen litt mer.

Besetningen er per i dag på åtte sauer, en vær og 16 relativt nyfødte lam, som alle skal ha sitt daglige stell.

– Det er på mange måter en kombinasjon mellom hobby og livsstil. En må følge opp hele tida, påpeker Ormestad.

Sauebonde og tømrerlærling
Tor Gunnar Ormestad jobber til daglig som lærling hos byggfirma Jakob i Søgne. Sommeren 2020 er læretida over og han kan ta svennebrev.

Det går godt an å kombinere yrket som tømrer med det å være sauebonde, så på sikt regner han med å overta gården.

– Det var min tippoldefar som i sin tid kjøpte gården. Familien kommer egentlig fra Repstad-gården, forteller Ormestad. Tippoldefar var en eldst i søskenflokken, men valgte å la yngre søsken overta gården på Repstad.

– Han flyttet heller ut og kjøpte plassen her, forteller Ormestad.

Travel tid
De 16 lammene som nå koser seg på Båshaugen, kom til verden i tidsrommet 1. april – 16. april. Å være sauebonde på våren gir ikke rom for noe latmannsliv. Ormestad har mer enn en gang måttet trå til som jordfar.

– De kommer som regel feil vei og galt, sier Ormestad. Ofte må han derfor fysisk hjelpe søyene under fødselen.

Noen av søyene har fått trillinger. Med et jur som kun har to spener, kan det by på utfordringer å skaffe nok mat til de søte små.

Under varmelampa i fjøset ligger Ulla og Ulrik og koser seg. Begge kom til verden i trilling-kull, men siden søya ikke hadde nok melk til dem alle, blir Ulla og Ulrik flasket opp som tåtelam.

– Jeg tror de har et snev av ADHD eller noe, sier Ormestad. Han forsøker å holde Ulla i fanget mens vi skal ta bilde.

Vårbeite
Godt og vel halvparten av sauene og lammene er sluppet ut på beite. Væren går i egen innhegning sammen med ett par værer fra nabogårdene. De øvrige må vente litt til før de slipper ut.

– Det at vi bruker strømgjerde, krever litt tilvenning. Hvis en slipper ut alle, så løper de veggimellom, forklarer Ormestad.

Som regel går det godt, og både sauer og lam holder seg i beitet som de skal, men ikke alltid.

– I fjor tok de teknikken og kom seg ut et par plasser. Det henger nok litt sammen med den tørre sommeren vi hadde. Det var så tørt at vi ikke fikk jording på strømmen i fjor, formidler Ormestad.

Klipper selv
Når vinterkulden har gitt seg og vårsola varmer, er det godt for sauen å få av seg den varme ulla. Klippingen besørger Ormestad selv.

– Jeg fikk maskinen et år til jul av bestefar. Han mente dette var noe en måtte klare selv, sier Ormestad med et smil. Og slik ble det.

Mestringsfølelse
– Å drive med sau gir mestringsfølelse. Det er ikke gitt at du skal få det til, egentlig, sier Ormestad. For det som det ene året kan gå veldig greit, kan neste år gå stikk motsatt.

– Som i fjor, da sauene kom ut av beitet og løp veggimellom, sier Ormestad. Det samme gjelder når høsten kommer, og dyr sendes til slakt, da gjelder det å oppnå samme resultat som på landsbasis.

Lite ferie
For Ormestad er sauehold blitt en livsstil. Han trives med å være hjemme og passe på sauene sine.

– Jeg er ikke noe stort reisemenneske, sier Ormestad og smiler lunt. Han trives godt med å være hjemme. Sitte på verandaen og se sauene ligge å kose seg i beitet rett ved. Så stille at det ikke er ei eneste bjelle som rister. I slike øyeblikk er livet godt å leve.

Sommeren går med til gjerding og flytte dyrene til nye beiter, mens det vinterstid er innendørs foring som gjelder. Det gjelder å skaffe nok fôr. Mengde fôr er med på å avgjøre hvor mange sauer fjøset kan fylles opp med om vinteren.

I november legges grunnlaget for neste vårs lamming.

– Vi går med væren i tau morgen og kveld for å få en dato på det, forklarer Ormestad. Ved å sørge for at sauen blir drektig i begynnelsen av november, sikres lamming å finne sted i begynnelsen av april. For å unngå innavl, benyttes ny vær hvert år. Som Ormestad sier:

– Alt ordner seg jo egentlig!

Godt naboforhold
Ormestad vet å sette pris på både stedet han bor og på gode naboer. Skulle han trenge hjelp til noe, vet han hvor han kan gå.

– Vi har godt naboforhold her ute. Folk stiller opp for hverandre, sier Ormestad. Han forteller at naboene skjærtorsdag var samlet til felles middag, noe de av og til gjør.

Denne ettermiddagen er det skautur sammen med kamerater som står på agendaen.

– Må jo utnytte det fine været, påpeker Ormestad.

– Bææææ, lyder det fra fjøset. Noen vil visst ha matfars oppmerksomhet først.

TVERSOVER: Siden starten i 2015 har Anders Urdal (23) og Alf Jørgen Dovland (23) laget håndlagde sløyfer i tre til hele Norge. Nå inntar de verdensmarkedet.

Av Klara Turid Fidje

– Det startet egentlig med bryllupet til en felles kamerat i Oslo, forteller produksjonsansvarlig, Anders Urdal. Som sammen med Alf Jørgen Dovland høsten 2015 startet firmaet Tversover. Dovland er i dag markedsansvarlig og daglig leder i firmaet.

Forberedelsene til kameratens bryllup er altså utgangspunktet for denne suksesshistorien.

– Vi forberedte oss til bryllupsfesten med å finne frem det vi hadde av dress, slips og sløyfer. Så er det ingen hemmelighet at det jeg hadde i skapet var det gamle slipset jeg konfirmerte meg i, fortsetter Urdal. De to kameratene fant ut at her måtte noe gjøres.

– Vi har begge alltid vært glade i å lage ting i tre, være i verkstedet, være kreative. Så kom vi opp med ideen om å lage sløyfe i tre. Det var der det startet, forteller Dovland.

Populært innslag
– Da vi kom i bryllupet, ble det litt prat rundt disse sløyfene. Det var jo egentlig bare noen pinner, sier Urdal og ler hjertelig.

Uansett, sløyfene utformet i tre viste seg å være et populært innslag i bryllupet. Utover kvelden hadde mer enn 40 av bryllupsgjestene satt seg på venteliste for å få slike sløyfer selv.

– Det var da vi forsto at dette faktisk kan bli til noe, at der kan være et marked for det. Rett etter bryllupet heiv vi oss rundt for å finne ut hvordan man starter en bedrift. Vi kom så fram til et produkt vi begge likte, og lanserte det på nett, forteller Dovland.

Tilvirkningen
Vi befinner oss i «Tversover-kjelleren», et spartansk innredet verksted i kjelleretasjen på et hus i Skippergata i Kristiansand. Det er her Tversover-sløyfene i eik, bjørk og ask produseres.

Guttene forteller at det er viktig at veden er god og tørr før arbeidet med å tilvirke sløyfene starter, ellers kan de lett sprekke. Urdal viser oss hvordan han kapper ut sløyfeformen og pusser ned dybden i sløyfen, samt tilpasser sløyfen til esken den skal ligge i. Deretter må sløyfen finpusses for hånd og behandles med beis eller lakk i den fargenyansen som ønskes. Iberegnet tørketid, så går det cirka et døgn til det ferdige produkt er kan monteres og pakkes klart for salg.

– Eik, bjørk og ask er veldig norsk. Vi ville skape en norsk merkevare, norsk kvalitet med detaljer som norsk geiteskinn til standard sløyfebånd, sier Dovland.

– Vi har en spesiell lidenskap til tre. Tanken er å bruke naturen til å gi menn muligheten til å uttrykke seg på en ny måte i dress, supplerer Urdal.

Enorm etterspørsel
På de drøye tre årene som har gått siden Dovland og Urdal startet opp med bedriften Tversover, har etterspørselen formelig eksplodert.

– Vanvittig gøy, konkluderer de unge gründerne med aner fra Songdalen. Ingen av dem har tall på hvor mange sløyfer de har produsert.

– Det begynner å bli en del, konkluderer de. Etterhvert har de blitt ganske så drevne og rutinerte i forhold til produksjon. For som Dovland sier:

– Hele tiden har vi jobbet for å kunne levere etter etterspørsel.

Tversover blir distribuert og solgt over hele Norge. Også utenlandske aktører har meldt sin interesse; Alaska, Tyskland, Kina og Korea.

– Nå holder vi på å utvide til USA. Vi samarbeider med et firma der som skal hjelpe oss med logistikk i forhold til å utvide markedet. Vi har sendt over 200 sløyfer for å teste. Det blir spennende å se hvordan det går nå utover våren, sier Dovland.

Og mer er på gang. Planen er å utvide sortimentet med flerre produkter av tre. Hva de konkret har tanker om, det holder de foreløpig for seg selv.

– Det er snakk om bærekraftige, håndlagde produkter, påpeker Dovland.

– Samtidig bruke våre ressurser på å gi tilbake til naturen og samfunnet, påpeker Urdal.

Veldedighet
Tversover har inngått samarbeide med en norsk bistandsorganisasjon som driver med treplanting i Nord-Korea.

– Saken er den at for å betale ned sin utenlandsgjeld til Russland, har Nord-Korea hogd ned store deler av skogsarealet sitt. Dette fører til at landet hvert år har store flommer som ødelegger ris- og maisavlingen deres. Avling som skal gå til mat til det allerede underernærte folket, forklarer Dovland.

– Derfor har vi besluttet å plante et tre for hver sløyfe vi selger, sier Urdal. Målet er å bidra til å gjøre verden til et bedre sted.

– Bistandsengasjementet kommer fra våre foreldre, da begge driver med det selv, sier Urdal.

Støtter Kreftforeningen
Samfunnsengasjementet og mål om å bidra til å gjøre en forskjell, gjøre noe godt for samfunnet, fortsetter.

– For ikke lenge siden begynte vi et samarbeid med Kreftforeningen, forteller Urdal. Det var i forbindelse med blå sløyfe kampanjen i november.

– Vi byttet ut geiteskinnet med et blått bånd, så ble det liksom en limited edition, forklarer Dovland. Et begrenset opplag sløyfer med blått bånd til Kreftforeningen, ja vel. Men det stoppet ikke der.

– Vi ga hele summen av salget til Kreftforeningen, så det var kult, smiler de to guttene fornøyd.

Ønsker å gjøre en forskjell
Tversover samarbeider også med City Changers i Kristiansand. City Changers er et nettverk av frivillige helsepersonell og pedagoger som tilbyr rask samtalehjelp til barn og unge som trenger noen å prate med. Til jul bidro Tversover med en del sløyfer i gave til de som kom på juletilstelningen til City Changers.

– Mange var visst ekstremt fornøyde med gaven, formidler de glade giverne.

–  Å gjøre noe godt, samtidig som vi har det gøy, gjør at det er mye mer givende å drive på, fastslår Urdal. Dovland nikker samtykkende:

– Det er en motivasjonsfaktor for oss begge!

– Landsstevnet viser at vi har mange lovende ryttertalenter som stadig tar nye steg, sier landslagssjef for ponni- og juniorrytterne.

Av Ivar Eidsaa

Et av talentene er 15 år gamle Rikke Johannessen fra Fredrikstad, som markerer seg svært godt også i internasjonale konkurranser.

Jon Harald Gulliksen har kost seg under det store nasjonale sprangrytterstevne som er blitt arrangert av Kristiansand og Søgne rideklubb nå i helgen.

– Klubben har gjennomført arrangementer på en veldig god måte. Her har rytterne fått konkurrere under gode forhold, sier Gulliksen.

– Nivået på rytterne er ganske bra. Flere har tatt gode steg i forhold til i fjor, fremholder han.

– Det har vært en god miks fra de helt unge som er tidlig i sin rytterkarriere, til de som har deltatt i flere nasjonale og internasjonale stevner med godt resultat, sier han.

– Sporten er inne i en god trend. Vi har en god økning i antall ryttere. På landsbasis er vi i stadig vekst, legger han til.

Han mener årsakene er mange. Ett er at klubbene er flinke til å arrangere stevner.

– Et annet at flere klubber driver en god rekruttering, sier Gulliksen, og trekker frem Kristiansand og Søgne rideklubb som et eksempel på en klubb som driver veldig godt i så måte.

– Klubben er veldig flink til å arrangere stevner, en av de bedre klubbene i Norge, faktisk, noe over 700 aktive ryttere under helgens stevne viser, sier han.

Jon Harald Gulliksen er utdannet trener 2 innen Norges Rytterforbund og har konkurrert aktivt med seire og resultater opp til Grand Prix. Som følge av en nakkeskade han pådro seg for noen år siden, fokuserer Gulliksen i dag mer på utdanning av hester og ryttere enn egen sprangkarriere. Han har selv ridd de aldersbestemte klassene og tatt medaljer både i NM og Nordisk, og han har tidligere vært landslagstrener for junior og unge ryttere. Han overtok som ny landslagssjef for ponni- og juniorrytterne i 2018.

Studenter som meldinger flytting til Kristiansand har fra høsten 2017 kunnet få gratis busskort i ett år. Tilflytterkampanjen har blitt godt mottatt av studentene og ordningen har vært vellykket. Innbyggertallet har økt, kommuneøkonomien er styrket og kommunen jobber målbevisst med å utvikle Kristiansand som studentby. Nå endres ordningen til bare å gjelde studenter utenfor Agder.

Pressemelding fra Kristiansand kommune

Busskorttilbudet har møtt sterk mostand fra andre kommuner i Agder, og kritikken har vært sterk. Dette ønsker flertallskoalisjonen (H, KrF, V, FrP, Sp og PP) i Kristiansand å imøtekomme.

– Vi har lyttet til innspillene som har kommet fra kommunene i Agder, og ønsker derfor å endre ordningen til å kun gjelde tilflyttere fra kommuner utenfor Agder. Det er viktig for oss med godt samarbeid i regionen, sier ordfører Harald Furre sammen med varaordfører Jørgen Kristiansen og gruppelederne for partiene i koalisjonen.

 

I studieåret 2017/18 var det 1.930 studenter som søkte om-, og fikk innvilget busskort på bakgrunn av flytting. Av dette kom 19,2 prosent, totalt 370 studenter fra andre Agderkommuner. Av alle utflyttere fra Agderkommunene i 2017 (utenom Kristiansand), var det totalt 3,5 prosent som meldte flytting til Kristiansand og fikk innvilget busskort. Det er altså ikke grunn til å påstå at ordningen tapper kommunene i Agder, men den skaper likevel irritasjon.

Fremover er det forventet reduksjon i tallene fra 2017. Oppstartsåret kunne alle studenter melde flytting og motta busskort. Fra 2018 er ordningen hovedsakelig aktuell for førsteårsstudenter. Høsten 2018 var det 950 studenter som søkt om-, og fikk innvilget busskort på bakgrunn av flytting. Det er forventet at tallet vil øke med ytterligere ca. 80 studenter for studieåret 2018/19.

– Vi erkjenner at endringen kan oppleves urettferdig for de studentene som ikke lenger omfattes av ordningen. Studenter fra Risør og Flekkefjord vil ikke lenger ha krav på gratis busskort, mens studenter fra Kragerø og Egersund vil ha det. Derfor har vi måttet gå noen runder og vurdert ulike hensyn opp mot hverandre, sier de politiske samarbeidspartiene.

 

Det er mye som påvirker den økonomiske konsekvensen for kommunene. I 2019 utgjør innbyggertilskuddet 24.710 kroner per innbygger, før omfordeling. Om kommunen taper eller vinner på at studenter melder flytting er blant annet avhengig av kommunens skatteinntekt i prosent av landsgjennomsnittet, og inntekts- og utgiftsutgjevningen i kommunens inntektssystem. Det er også ulike satser for tilskudd avhengig av om den som flytter er over eller under 23 år.

Merinntektene Kristiansand kommune får som følge av prosjektet er vedtatt blant annet å komme studentene til gode. Blant annet jobbes det med å styrke fastlegeordningen for studentene. Nye innbyggere fører også til økte inntekter for fylkeskommunen. Fratrukket studenter som ville meldt flytting uansett, og studenter som flytter innenfor Vest-Agder ble den økonomiske mereffekten for Vest-Agder fylkeskommune i 2018 beregnet til ca. 7,5 millioner kroner.

Av hensyn til godt regionalt samarbeid, er koalisjonen samstemt om at de ønsker å endre ordningen til å gjelde studenter som melder flytting fra kommuner utenfor Agder fra studieåret 2019/20.
Busskortordningen skal behandles politisk igjen i løpet av våren og i denne forbindelse vil altså flertallspartiene foreslå at ordningen endres slik at tildeling av busskort kun innvilges for tilflyttere fra kommuner utenfor Agder. Senterpartiet vil i den sammenheng foreslå at hele ordningen avvikles, men står alene om dette synspunktet i koalisjonen.

Øystein og Vidar Tjomsland mottok pokalene som årets mestseirende kusker i sine kategorier på Sørlandets Travpark 2018 under årets første løpsdag søndag. I løpsbanen innledet storebror med en stalldobbel.

Av Richard Ekhaugen

Øystein Tjomsland innledet like så godt året med en stalldobbel. Det ubeseirede stortalentet Lesja Odin tok karrierens 13. strake seier da han utklasset sine konkurrenter i det innledende løpet.

– Lesja Odin var veldig bra i dag. Han er ufokusert når han kommer foran og går litt i rykk og napp, men det ble veldig greit. Lesja Odin kommer til å starte på utover vinteren, han trenger å herdes, fastslo Tjomsland som sammen med bror Vidar kunne motta championatpokalene som mestseirende kusker i sine kategorier for 2018.

Lesja Odin vant på 1.28,1/2160 meter.

47-åringen fra Søgne fulgte opp med nok en overbevisende seier bak stallhesten Valle Hugo, en hest som ikke tar i for fullt i løp enda.

– Valle Hugo var bra i dag. Han går med brekket på og må holdes i gang hele tiden, det er en utfordring å kjøre slike hester. Nå får vi håpe han lærer litt etter hvert, fortalte Tjomsland etter at Valle Hugo travet 1.32,6/2160 meter.

SØGNE GAMLE PRESTEGÅRD: Fullsatt Kultursal da Prestegårdens venner arrangerte Nyttårskonsert for niende gang.

Av Klara Turid Fidje

Allerede en halvtime før nyttårskonserten begynte, var Kultursalen fylt til randen av feststemte mennesker. Stemningen i salen var upåklagelig.

– Vi må flytte det til Kilden neste år, sa Øivind Helmersen med et lurt glimt i øyet. Han gjorde det imidlertid klart at å flytte konsertarena ikke er et tema. Nyttårskonserten i Søgne forblir i Søgne. 

– Jeg har et utrolig veltrimmet orkester bak meg, sa dirigent for Agder Symfoniorkester, Thomas Hansen. Så svingte han taktstokken, og symfoniorkesteret spilte opp med Ungarsk Dans nr.5 av Johannes Brahms. Nyttårskonserten var i gang. Og for en konsert det ble!

Sofie Garby var først ute blant de unge solistene, og serverte publikum Obokonsert i C-moll av Alessandro Marcello. Deretter entret cellisten Gabriel Gluch podiet. Musikk av både Tsjajkovskij og Bach sto på repertoaret til Gluch denne kvelden.

Det svingte skikkelig da Hanna Balsnes dro i gang med Karens Cafe, fra serien One Tree Hill.

Etter pausen, der det i følge Egil Lunde var mulig å kjøpe «Helmersens sprøstekte etterlevne julekaker» og kaffe, fikk vi stifte bekjentskap med nok et ungt talent. Fredrikke Tønnesen heter hun, og imponerte stort med sin enorme stemmeprakt. 

Til sist var det duket for kveldens hovedsolist, Inger Lise Stulien. Hun leverte bruddstykker fra sitt rikholdige og selvskrevne repertoar, som omhandler livet og dets mangfoldighet.

Og når dirigent Thomas Hansen drar frem og fyrer av kruttlappistolen og Øivind Helmersen ikledd sin fineste stas serverer sjampanje til tonene fra «Champagne Galop», ja, da er det bare å konstatere at årets nyttårskonsert ble en eneste stor suksess. Vel blåst!

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

BIRKELID: Lions Club Greipstad startet lørdag kveld opp sesongen med årsfest. For to unge musikere vanket der en aldri så liten overraskelse.

Av Klara Turid Fidje

Lørdag 12. januar var det duket for årsfest i Lions Club Greipstad. Blant underholdningsinnslagene var en minikonsert med Casper Kuhlmann Kristensen og Simen Bals Håverstad, best kjent som artistene Casper og Simen. I tillegg til konserter i Haugenparken, der for øvrig Lions Club Greipstad har stått for vaktholdet, har de to unge musikerne fra Songdalen opptrådt for 15.000 mennesker på Telenor Arena.

– Det er tre ganger Songdalens innbyggertall, konkluderte Ivar Hansen i Lions Club Greipstad. Og la til:

– Dere er idoler og forbilder både for unge og eldre når dere går opp på scenen i Haugenparken. 

I salen satt ordfører Johnny Greibesland. På vegne av Lions Club Greipstad  overrakte han Casper og Simen hver sin gavesjekk pålydende 2.500 kroner. 

– Jeg var en veldig stolt songdøl da jeg hver fredag i høst fulgte Casper i Idol-sendingene på TV. Du gjorde Nodeland kjent i hele Norge på en fantastisk måte, og fremstår som en sympatisk, ærlig og redelig gutt, sa ordføreren. Han avsluttet slik:

– Dere er to flotte gutter som har fremtiden foran dere som musikere. Det er viktig at vi som lokalsamfunn støtter opp om dere og snakker dere fram.

Seks år gamle Herman Knutsen fikk fortjent applaus under innsamlingsaksjonen for å skaffe til veie et eget hjem for utsatte albinobarn i Tanzania. Hele 9.951 kroner har den driftige karen klart å samle inn.

Av Ivar Eidsaa

– Jeg synes det er dumt at albinobarna i Tanzania har det så vanskelig, og jeg ville gjøre noe. Da var jeg fem år. Nå er jeg seks år og går i 1. klasse, kunne Herman fortelle Fritidsnytt under aksjonskvelden lørdag kveld i menighetshuset på Nodeland.

Han tok affære. Melketannen som han mistet ble puttet på glass, og pengene som tannfeen hadde levert i løpet av natten, ble lagt til side. Herman begynte å samle flasker for å skaffe til veie enda flere penger.

Ble imponert

– Jeg har vært mye rundt og spurt om det er noen som har flasker jeg kunne få, forteller han. Mange lot seg imponere av engasjementet. Og litt ut på høsten hadde han klart å samle inn 1.500 kroner. Flaskene ble pantet flaskene hos Kiwi Brennåsen, og daglig leder Svein Arild Vilhelmsen lot seg imponere og lovet Herman 2.000 kroner den dagen han hadde samlet inn 2.000 kroner, og det var en stolt kar som kunne telle opp da han satt med 4.000 kroner i innsamlede midler.

Har pantet helt til det siste

Herman har pantet flasker helt til det siste. Også i går var han rundt for å samle flasker.

– Jeg kom til et hus og de så litt rart på meg da jeg spurte om de hadde flasker jeg kunne få. Da jeg fortalte at pengene skulle gå til albinobarn i Tanzania, fikk jeg en hel søppelsekk full, smiler Herman.

– Vi ønsker å bygge et senter for gruppe svært utsatte albinobarn og vil reise dette i tilknytning til Haydom Lutheran Hospital i Tanzania. Alternativet for mange av dem er et liv med fryktelige lidelser, forteller Arild Knutsen som sammen med Knut Joar Knutsen, Leif Arne Grødem, Kåre Thorsland, Knut Asbjørn Koland, Helge Gausdal, Per Jan Nepstad, Nils Tore Augland , Egill Slotte og Christen Puntervold hadde satt seg mål å samle inn en halv million som det koster å skulle bygge et helt nytt senter for å hjelpe barna det gjelder.

Lemlestelser og drap

De forteller at albinoene i Tanzania lever svært utsatt. De trenger et eget senter for å hindre at de blir hakket i hjel.

– På halvannet år er mer enn 40 albinoer hakket ihjel og kroppsdelene blir solgt som lykkeamuletter, forteller Knut Joar Knutsen.

– Lemlestelser og drap av albinobarn pågår fortsatt – i 2018, sier Knutsen.

Det var Lilli Ann Aanensen fra Mandal som først satte fokus på hvilke forhold albinoene i Tanzania lever under.

– Forholdene er ille. Områder blir av og til gjennomsøkt for å fange albinoer. Kroppsdeler blir hugget av. Mødre må leve i skjul med sine barn, kunne Lilli Ann Aanensen fortelle.

Reiser ned i februar

– Pengene vi samler inn skal gå til først å bygge en lengre mur for beskytte hjemmet som vi skal bygge på innsiden. Vi reiser ned i februar og starter arbeidet og håper midlene som er blitt samlet inn, kan bidra til at vi kan klare å få sluttført det hele, sier Arild Knutsen.

I går hadde gjengen invitert til fest på Greipstad Menighetshus. Nærmere 200 hadde betalt 600 kroner for å få en treretters gourmetmiddag, lotteri med flotte gevinster, og en gjesteopptreden av Per Inge Torkildsen. Overskuddet fra dette arrangementet tilføres prosjektet.

– Dette har vært en stor dag. Overskuddet etter kveldens arrangement ble 300.000 kroner, kunne Arild Knutsen fortelle sent lørdag kveld.

Også private kan bidra. Dette kan gjøres til bankkonto 3000 37 75212, eller via Vipps på 503331.