Restegarn er blitt Solveig Nordkvist sin store hobby. Hun har lyst til å inspirere andre. Alle som strikker ender opp med restegarn. Små og store nøster, som lett bare blir liggende. Haugen med restegarn hopet seg opp for strikkeglade Solveig Nordkvist på Gjervoldstad i Greipstad.
Saken står i Fritidsnytt nr 3/påskenummer/2025
– Jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe med det. Dermed begynte jeg for cirka tre år siden å strikke gensere hvor jeg kun brukte restegarn, forklarer Solveig.
Mens vi prater drar hun ut genser på genser fra skapet. Noen har friske farger, noen duse, noen alle slags farger.
– Når en bruker restegarn vet en ikke helt hvordan genseren blir, sier hun med et smil. Dette er en fin måte å bruke det en har. Viktig å utnytte ressursene, oppfordrer Solveig, her blant mange fine restegarngensere.
Det tok ikke så lang tid før Solveig kom i manko for restegarn, men det viste seg at mange hadde lyst til å gi henne sine beholdninger. Dermed har det fram til nå resultert i 23 gensere og den 24. er på vei.
Strikket hele livet
Solveig mener å huske at hun kunne strikke før hun kunne lese. Hun hadde også en mor som strikket og ikke minst monterte.
– Mange kom til min mor Kristine Nordkvist for å få gensere montert. Allerede i konfirmasjonsalderen lærte hun meg å montere, så jeg kunne avlaste. Det er jeg takknemlig for i dag, smiler Solveig. Nå lærer hun strikkekunsten videre til barnebarn.
Blitt et varemerke
Solveig bruker genserne flittig og opplever å bli gjenkjent på grunn av genseren.
– Det er blitt mitt varemerke, sier hun.
Over 20 gensere er dog vel mye, og hun gir gjerne bort til noen som setter pris på en slik genser.
– Jeg har ikke helt våget å gi bort gensere, vet ikke om de er fine nok, men de er fine nok for meg, sier Solveig med en noe uvanlig beskjedenhet.
Hvis noen tror at damen på drøye 80 år bare sitter og strikker, tar de klekkelig feil. Opp gjennom årene har hun vært en særdeles engasjert dame både i arbeidsliv, organisasjoner, politikk og frivillighet.
– Det er godt å ha noe i hendene i ledige stunder. Like spennende hver gang hvordan resultatet blir, sier hun.
– Jeg vil gjerne inspirere andre til å gjøre det samme. Det er nyttig og bærekraftig å utnytte de ressursene vi har. En god lærdom i de noe usikre tidene vi aner kan stå framfor de neste generasjonene.
Solveigs genser
På spørsmål om vi kan få mønsteret av henne, ler hun litt og sier: – Jeg har ikke mønster. Jeg bruker pinne nr. 3 og 3,5 alt etter hvilket garn det er. Så legger jeg opp det jeg tror passer. Må innrømme at ingen gensere blir helt like i størrelse. Noen blir litt store, andre litt smale og noen akkurat passelig. Genser er genser, de behøver ikke å sitte perfekt fastslår hun.
Fra starten av diktet hun ulike mønster etter hvert som strikkepinnene klirret. Det endret seg etter en tur på Setesdalsmuseet på Rysstad.
– Der hang det en eldgammel genser med et mønster som jeg bare falt for. Jeg tok bilde og gikk hjem og tegnet av mønsteret. Nå strikker jeg kun det mønsteret, for det blir så fint, fastslår hun.
Her ser du mønsteret fra Setesdalsmuseet på Rysstad brukt med ulike farger.
Bruk restegarnet
Påske betyr fridager, så hvorfor ikke la strikkepinnene få fart på seg innimellom. Det er vanskelig å lage et konkret mønster på Solveigs genser. Hun liker best å klippe opp og montere armene, men erkjenner at det for noen er litt vanskelig. Andre alternativer er raglan eller rundfelling.
– Jeg anbefaler å finne oppskrifter i blader og på nett. Det er en grei så det pekepinn å bruke alt ettersom hvilket garn en har, anbefaler Solveig og tilføyer: Jeg valgte å strikke gensere, men en kan selvsagt strikke hva som helst av restegarn. Puter, pledd, sokker er også alternativer. Her er det bare fantasien som begrenser. Det viktigste er at restegarn ikke går til spille.
Her er mønsteret Solveig fant på Setesdalsmuseet, som hun strikker i restegarn, som her.
