Vårens vakreste eventyr

Søgne: Våren er ei travel tid for sauebønder. Vi tok turen til Båshaugen på Ormestad der årets lamming er overstått.

Av Klara Turid Fidje

Det er vår. Naturen våkner til liv etter vinterdvalen. Solen varmer, og det spirer og gror i hager og bed.

En slik vakker vårdag tar vi turen til Båshaugen på Ormestad, der Tor Gunnar Ormestad (19) er født og oppvokst. Ormestad driver med sau. Det har han gjort siden 2010, men det var først i 2014 at han tok over styringen litt mer.

Besetningen er per i dag på åtte sauer, en vær og 16 relativt nyfødte lam, som alle skal ha sitt daglige stell.

– Det er på mange måter en kombinasjon mellom hobby og livsstil. En må følge opp hele tida, påpeker Ormestad.

Sauebonde og tømrerlærling
Tor Gunnar Ormestad jobber til daglig som lærling hos byggfirma Jakob i Søgne. Sommeren 2020 er læretida over og han kan ta svennebrev.

Det går godt an å kombinere yrket som tømrer med det å være sauebonde, så på sikt regner han med å overta gården.

– Det var min tippoldefar som i sin tid kjøpte gården. Familien kommer egentlig fra Repstad-gården, forteller Ormestad. Tippoldefar var en eldst i søskenflokken, men valgte å la yngre søsken overta gården på Repstad.

– Han flyttet heller ut og kjøpte plassen her, forteller Ormestad.

Travel tid
De 16 lammene som nå koser seg på Båshaugen, kom til verden i tidsrommet 1. april – 16. april. Å være sauebonde på våren gir ikke rom for noe latmannsliv. Ormestad har mer enn en gang måttet trå til som jordfar.

– De kommer som regel feil vei og galt, sier Ormestad. Ofte må han derfor fysisk hjelpe søyene under fødselen.

Noen av søyene har fått trillinger. Med et jur som kun har to spener, kan det by på utfordringer å skaffe nok mat til de søte små.

Under varmelampa i fjøset ligger Ulla og Ulrik og koser seg. Begge kom til verden i trilling-kull, men siden søya ikke hadde nok melk til dem alle, blir Ulla og Ulrik flasket opp som tåtelam.

– Jeg tror de har et snev av ADHD eller noe, sier Ormestad. Han forsøker å holde Ulla i fanget mens vi skal ta bilde.

Vårbeite
Godt og vel halvparten av sauene og lammene er sluppet ut på beite. Væren går i egen innhegning sammen med ett par værer fra nabogårdene. De øvrige må vente litt til før de slipper ut.

– Det at vi bruker strømgjerde, krever litt tilvenning. Hvis en slipper ut alle, så løper de veggimellom, forklarer Ormestad.

Som regel går det godt, og både sauer og lam holder seg i beitet som de skal, men ikke alltid.

– I fjor tok de teknikken og kom seg ut et par plasser. Det henger nok litt sammen med den tørre sommeren vi hadde. Det var så tørt at vi ikke fikk jording på strømmen i fjor, formidler Ormestad.

Klipper selv
Når vinterkulden har gitt seg og vårsola varmer, er det godt for sauen å få av seg den varme ulla. Klippingen besørger Ormestad selv.

– Jeg fikk maskinen et år til jul av bestefar. Han mente dette var noe en måtte klare selv, sier Ormestad med et smil. Og slik ble det.

Mestringsfølelse
– Å drive med sau gir mestringsfølelse. Det er ikke gitt at du skal få det til, egentlig, sier Ormestad. For det som det ene året kan gå veldig greit, kan neste år gå stikk motsatt.

– Som i fjor, da sauene kom ut av beitet og løp veggimellom, sier Ormestad. Det samme gjelder når høsten kommer, og dyr sendes til slakt, da gjelder det å oppnå samme resultat som på landsbasis.

Lite ferie
For Ormestad er sauehold blitt en livsstil. Han trives med å være hjemme og passe på sauene sine.

– Jeg er ikke noe stort reisemenneske, sier Ormestad og smiler lunt. Han trives godt med å være hjemme. Sitte på verandaen og se sauene ligge å kose seg i beitet rett ved. Så stille at det ikke er ei eneste bjelle som rister. I slike øyeblikk er livet godt å leve.

Sommeren går med til gjerding og flytte dyrene til nye beiter, mens det vinterstid er innendørs foring som gjelder. Det gjelder å skaffe nok fôr. Mengde fôr er med på å avgjøre hvor mange sauer fjøset kan fylles opp med om vinteren.

I november legges grunnlaget for neste vårs lamming.

– Vi går med væren i tau morgen og kveld for å få en dato på det, forklarer Ormestad. Ved å sørge for at sauen blir drektig i begynnelsen av november, sikres lamming å finne sted i begynnelsen av april. For å unngå innavl, benyttes ny vær hvert år. Som Ormestad sier:

– Alt ordner seg jo egentlig!

Godt naboforhold
Ormestad vet å sette pris på både stedet han bor og på gode naboer. Skulle han trenge hjelp til noe, vet han hvor han kan gå.

– Vi har godt naboforhold her ute. Folk stiller opp for hverandre, sier Ormestad. Han forteller at naboene skjærtorsdag var samlet til felles middag, noe de av og til gjør.

Denne ettermiddagen er det skautur sammen med kamerater som står på agendaen.

– Må jo utnytte det fine været, påpeker Ormestad.

– Bææææ, lyder det fra fjøset. Noen vil visst ha matfars oppmerksomhet først.