admin

Fra en beskjeden oppstart i 2015, har Erik Hatlestad fra Søgne hatt en eventyrlig utvikling med selskapet Ferdinands AS, hvor forretningsideen er å sørge for kjappe leveranser av kjøtt og annen god kvalitetsmat til butikker, cateringselskaper hoteller og restauranter. I fjor omsatte han for over 14 millioner kroner!

Av Ivar Eidsaa

– Det hele begynte egentlig litt tilfeldig i en tid hvor jeg arbeidet som selger for Rekvisita Norge, smiler Erik Hatlestad.

Han hadde da flere år bak seg i bransjen. Utdannet slakter som han er, hadde han i løpet av en 25 års periode vært både i Meny-systemet, hos Gilde og Matbørsen, som fersvareansvarlig for alle Menybutikkene her sør, og som produksjonsansvarlig for all fersk- og ferdigmat hos Matbørsen.

Tok en beslutning
– Jeg fikk da en henvendelse fra gamle kjente i min tidligere bransje, om jeg kunne være behjelpelig med å få solgt et større parti kyllingfilet. Det gikk veldig greit, og det ble til at jeg i det små fortsatte å trade varer for videresalg til butikker, kjeder og matvareaktører i Norge, forklarer han.

– Men så visste jeg av erfaring at det ofte er et klart behov for hyppig levering av kjøtt og andre matvarer, fra leverandører med en svært høy servicegrad og med priser som tåler konkurranse med hvem det måtte være, sier han.

Høy servicegrad
Han tok en beslutning om å rendyrke det han kunne best, det vil si kjøtt og mat, og med en svært høy servicegrad.

– I denne bransjen skjer det mye på sparket. En cateringprodusent, et hotell eller en restaurant kan plutselig få bestilling til et større selskap med levering samme dag eller neste dag, eller en ferskvareavdeling kan plutselig oppleve å gå tomme for utvalgte varer. Tanken min var å være kundens lag, og sørge for at varene ble levert svært kort tid etter at produktene ble bestilt, sier han.

Leveringskapasitet
Han trekker selv frem leveringskapasiteten som en av hovedårsakene til at veksten har vært så markert.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Leveringskapasiteten er en av hovedårsakene til at veksten har vært så kraftig.

Konseptet slo svært godt an. I sitt første hele driftsår, kunne Erik Hatlestad bokføre samlede inntekter på 9,3 millioner kroner! Han fikk en omsetningsvekst fra 2016 til 2017 på 280 prosent! Der han i 2018 omsatte for 10,5 millioner kroner, økte det samlede salget til 14,6 millioner kroner i 2019.

Fremgangen kommer ikke gratis. Mye knallhard jobbing ligger bak. For det å kunne tilby daglige leveringer når kundene ringer, gjør at det sjelden er blitt arbeidsdager som begynner kl. 08.00 og hvor han kan gå hjem kl. 16.00.

Å være tilgjengelig
– Det handler om å være til stede, og å være tilgjengelig, også om telefonen ringer på kveldstid eller i en helg hvor stor pågang hos en restaurant har medført at man har gått tom for kjøtt, sier han.

– Så har det også vist seg å ha stor effekt å ha tid nok til hver enkelt. Det å kunne ta en prat over en kopp kaffe når varen leveres, er noe mange setter pris på. Det har kommet mye salg ut av slikt. Det handler også om å bli sett, og det er jo viktig for oss alle, sier han.

En konsekvens er at jungeltelegrafen har fungert godt. Det ryktes fort når en kunde som på to dagers varsel er blitt hyret inn for å stå for cateringen på et landsmøte i Oslo, får råvarene kjapt og ekspeditt levert.

– Så har det skjedd flere ganger at andre som opererer i Østlandsområdet har bestilt hos meg, forteller han.

Lager på Mjåvann og i Tønsberg
Lageret har han på Mjåvann, og fordi pågangen fra kunder på Østlandet har tatt seg godt opp, har han også etablert eget lager i Tønsberg.

Den gode pågangen og økte etterspørselen har også medført at Hatlestad har utvidet produktsortimentet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra eget lager på Mjåvann og i Tønsberg forsyner Erik Hatlestad butikker, cateringselskaper, restauranter og kantiner med varer.

– I dag leverer jeg alt innen fisk, kjøtt og fugl. Jeg er også en av få som kan tilby varer som andre leverandører ikke har, så som biffkjøtt fra Argentina og Uruguay, land med stolte tradisjoner og en god kultur på oppdrett av storfe. Så i dag er jeg en fullsortimentsleverandør fra Flekkefjord i vest til Stor Oslo i øst, sier han.

Nå er han i full gang med å utvikle produkter som den vanlige mann og kvinne kan kjøpe i sin matbutikk.

– Biffpølse lagd av rent storfe, ypperlig til bruk i for eksempel tapas, er et produkt som i løpet av kort tid blir å finne i matbutikkene også her på Sørlandet, sier Erik Hatlestad.

Kodeklubben i Søgne arrangerer en egen kode-happening for medlemmene fra i dag, fredag 14. februar kl. 1700, og til i morgen, for dem som ønsker det.

– Da samles vi på Heimklang. Vi rigger til med bord/stoler, strøm og nettverk. Medlemmene spiller sammen, ser film, og har kreativt og sosialt samvær, forteller Frank Olav Karslen.

Space-Shooter
– For de som er interesserte vil vi også ha en programmeringsoppgave i Scratch som vi løser sammen på storskjerm og hver for oss. Oppgaven blir «Space Shooter» hvor man styrer et romskip som må skyte på- og unngå- meteorer. Vi regner å bruke 2-2,5 timer på oppgaven fredag kveld, sier Karlsen.

Scratch er det programmeringsverktøyet som kodeklubben brukte på kurset som gikk i høst. Kveldens oppgave er lagt opp slik at den også passer for de som ikke har brukt Scratch tidligere.

– Vi bestiller pizza (pizzabakeren) som vi spiser sammen utover kvelden, sier Karlsen.

Deltakerne har anledning å bli helt til lørdag kl. 11:00.

Bygger trådløs værstasjon
– Vi oppfordrer de som skal bli til da å ta med madrass og sovepose, men mange vil nok velge digitale aktiviteter gjennom hele natten. Noen har selvfølgelig bare anledning til å være med på fredagen. Og det er også helt greit! Vi som blir til lørdag spiser felles frokost, forteller han.

Kodeklubb-Night  er et ekstra tilbud til kodeklubbens medlemmer. Hovedaktiviteten vinteren 2020 er å bygge og programmere en trådløs værstasjon og på denne måten få en introduksjon til IoT – Internet of Things, eller Tingenes Internett som det heter på norsk.

Her har deltakerne fått utlevert hvert sitt utviklingssett, med testkort, mikrokontroller, sensorer, display, dioder, motstander og ledninger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Deltakerne bygger for tiden sin egen værstasjon.

Bygges av deltakerne selv
– Utviklingssettet og oppgavene er satt sammen av oss som driver kodeklubben og er således unikt, det vil si at en kan ikke bestille dette sette på nett eller i butikk, vi har selv bestilt og satt sammen komponenter tilpasset oppgaven vi skal utføre. Vi bygger en enhet, som når den er ferdig, kan lese temperatur, relativ luftfuktighet og lysstyrke for dernest å presentere dataene på skjerm og en innebygd webserver. Man kan da bruke nettleser på mobiltelefon, nettbrett eller PC for å kunne lese av informasjonen fra sensorene. Alt bygges opp og programmeres av deltakerne selv over seks kodeklubb-kvelder, forklarer Frank Olav Karlsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Litt av utstyret som trengs for å lage det hele.

Bedriftsbesøk
I vinter har også to bedrifter sagt seg villig til å ta imot kodeklubben på bedriftsbesøk slik at deltakerne kan lære enda mer om IoT, data og automasjon.

– Så 12. mars skal vi på besøk til Cameron på Andøya hvor vi får en omvisning på boresimulatoren. 26. mars tar vi turen til Den Lille Chipsfabrikken hvor vi kan se hvordan de lager de gode chipsene og få et innblikk i hvordan temperatursensorer og andre sensorer brukes til å styre prosessen, sier Karlsen.

– Vi merker at interessen for kodeklubben vokser. Det er flere interesserte enn vi har kapasitet til å ta med. Vi må sette et tak for å gi deltakerne den oppfølgingen som trengs, sier Frank Olav Karlsen.

Vann helt opp til bryggekanten i Høllen til tross: En gunstig vindretning gjorde at nivået på springfloen ble lavere enn forventet.

Av Ivar Eidsaa

Se bildegalleri mot slutten av artikkelen.

Mange så for seg oversvømmelser og store skader da Meteorologisk Institutt kunne melde at springfloen ville medføre en vannstand i havet på over en meter høyere enn normalt, takket være kombinasjonen av fullmåne og pålandsvind.

Utover ettermiddagen mandag snudde vindretningen noe. I stedet for pålandsvind, blåste vinden langs etter kysten, med det resultat at vannstanden ble lavere enn det man kunne ha grunn til å frykte.

I Høllen gikk vannstanden helt opp til bryggekanten der rutebåten Høllen ligger fortøyd. Rett bak Tingvollen og opp mot Vertshuset Høllen Brygge, gikk vannet nesten opp til veikanten. På baksiden av restaurant- og kolonialbygget stod vannet litt opp på veggen, men ikke så høyt at det rant inn i toalettene.

Det er tydelig at vær og vind engasjerer og interesserer. På den gode timen Fritidsnytts utsendte befant seg i Høllen, kom det et jevnt sig av biler kjørende, hvor «alle» skulle ned for å se hvor høyt vannet hadde steget.

Vannivået steg sakte, men sikkert frem mot kl. 16.45, stabiliserte seg så, og rundt kl. 17.00 var vannivået sunket med et par centimeter.

På baksiden av restaurant- og kolonialbygget i Høllen, stod vannstandnen litt opp på veggen.

Mot Tingvollen.

Vannstanden gikk i kant med bryggekanten i Høllen.

Fra parkeringsplassen ved broa over Giskedalen, gikk vannet nesten opp til asfaltkanten.

Mot bygget til Kajakklubben.

Delen av gangstien under broa som går over Giskedalen stod under vann.

Vannstanden var også høy i elvemunningen ved Åroslandet.