admin

– Jeg har aldri sett på maken. Det ser ut som om «alle» har et oppussingsprosjekt på gang. Det sier daglig leder Rolf Fiskå ved XL-Bygg i Søgne, som opplever en enorm pågang om dagen.

Av Ivar Eidsaa

– Det står rett og slett ikke stille her ute. Nå formelig koker det her, smiler Fiskå.

– Det er langt flere enn normalt som nå velger å skulle pusse opp hjemme, ordne til ute, bygge terrasser eller hva det måtte være, sier Fiskå videre.

– Vi regnet nesten med at det ville bli en nedgang nå mens tiltakene som er innført i forbindelse med pandemien pågikk, men så har det gått helt motsatt vei, og mye, mye mer enn vi er vant til, legger han til.

Våren har startet
Han forteller at det er mange byggmestre som nå er innom for å hente materialer og andre innsatsvarer.

– Det virker som om de som ønsker å få pusset opp eller bygget på og som ikke gjør det selv, har satt jobben bort til en byggmester. Men det er også mange private som kommer og som står midt oppe i et oppussings- eller utbyggingsprosjekt, sier Fiskå.

– Det virker som om våren har startet for alvor. Det går både i terrasser og forskjønning av uteområder.

Har god plass
– Så vidt jeg vet, er det ingen av de andre byggvareutsalgene som har stengt, så hvorfor kundene kommer hit i så stort antall, kan man jo bare undres over, legger han til.

Han tror noe av årsaken kan være at det er god plass i og rundt byggevareforretningen til XL-Bygg på Lohnelier.

– Kommer du med tilhenger, så kan du kjøre inn i den ene enden, laste opp det du skal ha, og kjøre ut i motsatt ende, så man slipper rygging og bæring, da vi løftet varene rett på hengeren, sier han.

Har det meste
Han tror også det betyr litt at XL-Bygg er en byggevareforretning som har det aller meste, være seg dører, festemidler og beslag, gulv, isolasjon, mur og mørtel, trelast, vinduer og materialer av alle slag og størrelser.

– Vi leverer til komplette boliger. Vår største kunde er Hellvik Hus, hvor vi leverer alt til dem, sier Fiskå. XL-Bygg Søgne har ni faste medarbeidere, i tillegg kommer en fire-fem lørdags- og ekstrahjelper.

Svært mange bruker lockdownen i forbindelse med coronapandemien til å strikke. – Vi har en kraftig oppgang i salget av garn. Heldigvis får vi garn levert dagen etter bestilling, hvis ikke ville det fort blitt tomt i hyllene, forteller Camilla Tolfsen som driver Elma Manufaktur og Trikotasje AS på Lunde.

Av Ivar Eidsaa

– De aller fleste som nå kommer for å kjøpe garn, skal strikke enten noe til seg selv, eller til nær familie. Noen strikker jakker og kofter. Andre strikker sokker over en lav sko, og da går det med mye ullgarn, sier Tolfsen med et smil.

– Det går mye i ullgarn, ja. Det er ull hele året som gjelder, og vi kan aldri ha det så varmt at man ikke kan ha en ullgenser på om kvelden, sier hun videre.

Det er ikke bare de godt voksne som strikker.

Kunder i alle aldre
– Vi har kunder i alle aldre, også mange unge jenter, noen av dem er svært unge. Det er blitt en supertrend å strikke. I disse coronatider har mange fått litt ledig tid, og de unge vil gjerne lære å strikke, og kjøper tjukt garn og tjukke pinner, en fin måte å komme i gang på for å lære seg strikkekunsten, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Et bredt utvalg av glidelåser hører med i en fullsortiments garnbutikk.

For en generasjon eller to siden var det gjerne mor eller bestemor som strikket, hvor mor lærte å strikke av sin mor, og det som da ble strikket, var gjerne etter oppskrift. Camilla Tolfsen forteller at dagens unge lærer seg strikkekunsten ved å se på diverse videoer på Youtube eller i andre digitale kanaler.

Er blitt trendy å strikke
– Ettersom strikking er blitt så trendy, så følger de med der. Ellers så kommer de hit de gangene de står fast og spør om hjelp og veiledning. Det hender at vi må legge opp masker for noen også, smiler Tolfsen.

– De unge er like ivrige etter å strikke som de eldre, som alltid har strikket, legger hun til.

– Det er så mye trendy nå i strikk, mye kule gensere. Der kanskje en voksen kvinne fortsatt strikker etter oppskrift, velger mange unge mer enkle gensere eller andre plagg, gjerne fargerike sådanne.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Elma Manufaktur og Trikotasje har også et bredt utvalg av tråd.

Hun forteller videre at mange strikker til barn og barnebarn, vel og merke dersom barna vil ha strikkeplagg.

Garn klør ikke lengre
– Noen vil fremdeles ikke ha strikkeplagg, fordi de tror slike plagg klør. Men slik er det ikke lenger. Moderne garn av i dag har en helt annen kvalitet enn for et tiår eller to siden, så følgelig klør heller ikke plaggene når man tar dem på seg, sier Tolfsen.

– Så garn av i dag er noe helt annet enn for en del år siden. I tillegg er det også langt flere garntyper å velge mellom, sier hun videre.

– I butikken har jeg over 30 ulike garntyper i ull og bomull, og alt er i Sandnes Garn, som leverer skikkelig god kvalitet. Et garn av god kvalitet utmerker seg ved at garnet holder seg i vask og fasong. I dag kan så å si alle garntyper bli vasket på ullprogram i vaskemaskin, i motsetning til tidligere hvor en strikkejakke kanskje måtte skylles i lunkent vann og såpe. Alle Sandnes Garn sine garntyper kan vaskes i maskin, utdyper hun.

Bredt sortiment
– I tillegg kjører Sandnes Garn jevn kvalitet, og så kjører produsenten heller aldri tilbud. Faktum er at garn kjøpt på bedriftens nettside, koster det samme ute hos forhandler i butikk. Prisen er den samme uansett.

Elma Manufaktur er en fullsortiments garnbutikk, og har også et stort utvalg av glidelåser, strikkepinner og sytilbehør så som tråd og knapper. Tolfsen fører også broderi og broderitråd, noe ikke så mange garnbutikker har i sitt sortiment.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Knapper av i alle størrelser, farger og former.

Har hjemlevering
– Vi har mange faste kunder fra både nær og fjern som kommer og handler tøy, undertøy og andre tekstiler, og som også kjøper garn i samme slengen, sier hun.

– Vi har også tråd og stoff til hardangersøm, og der har vi kunder fra både her og der, ettersom vi er en av få som fører dette.

– I disse coronatider så har vi flere som bestiller garn enten via telefon eller vår Facebook-side, hvor vi leverer til dem hjemme på døren, et populært tilbud i disse tider, sier Camilla Tolfsen.

– Jeg har nok hatt litt skrivekløe, humrer Ivar T. Dahl på spørsmål om bakgrunnen for at han har valgt å skrive boken «Å seie du? Mi barndomsbygd Søgne på min barndoms dialekt». Det forteller Ivar T. Dahl.

Av Ivar Eidsaa

Ivar T. Dahl er født og oppvokst i Søgne, og bodde i Søgne i 24 år frem til han og ektefellen Reidun Rosseland som er fra Greipstad, flyttet til Telemark i 1966, hvor Dahl begynte som lærer i Tuddal, rett under Gaustatoppen.

Da Dahl vokste opp, bodde familien i Hølleveien, ikke langt fra Nygård skole. Da Dahl var syv år gammel, ble moren enke og hun startet da opp en manufakturforretning slik at familien fikk et levebrød.

Flyttet til Tangvall
Etterhvert ble Hølleveien lagt om og det ble vanskelig å drive en butikk langs en vei som ikke lenger var så trafikkert. Moren kjøpte tomt og i 1957 flyttet familien inn i nytt hus på Tangvall, hvor hun kunne fortsette butikkdriften.

– Både Reidun og jeg snakker tilnærmet samme dialekt, og vi har begge klart å holde på barndomsdialekten. Vi lever jo i en tid hvor deler av Søgne-dialekten er i ferd med å bli utvannet. Vi har i alle år hatt mye kontakt med Søgne, og hører jo at vi «preke forskjellig» fra det kamerater og familie gjør nå.

– Dei preke jo Kristiansands-dialekt, og det gjør slettest ikkje mi, sier han på klingende Søgne-dialekt.

Setter fortellerkunsten høyt
– Jeg tenkte at yngre generasjoner kanskje ville ha interesse av å lese hvordan den gode, gamle Søgne-dialekten var tidligere. Jeg har over tid skrevet små historier fra min tid i Søgne, på dialekt, forteller han.

En liten stubb der, og en annen der, ble etter hvert til flere historier som han nå altså har samlet mellom to permer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Jeg har alltid satt fortellerkunsten og den muntlige talen veldig høyt, og har erfart at de gamle var utrolig flinke til å fortelle. Den egenskapen blir nok mer og mer borte, mener han.

– Historiene er almene, slik at folk flest kan kjenne seg igjen, fremholder han.

Den gamle Søgne-dialekten kjennetegnes av at den «blaude» konsonanten gjennomgående blir benyttet.

Passer perfekt
– Søgne-dialekten har heller ikke «år»-endingene som benyttes i Kristiansand. På Søgne-dialekt heter det «begynne», det heter ikke «begynnår» slik en kristiansander ville sagt det. Det heter «slutte», og ikke «sluttår», og videre «bruge», «kage» og «på taget (taket)». Det var vel kanskje derfor jeg under førstegangstjenesten ble kalt for Dansken, humrer han.

– Til muntlige fortellinger passer jo Søgne-dialekten helt perfekt. Det blir mye mer personlig når en fortelling formidles på dialekt i stedet for bokmål/riksmål, sier Dahl.

Dahl forteller at han i arbeidet med historiene har hatt god dokumentarhjelp av Øystein Hortemo.

Petrine og Johan Arnt
– Han er gammel Søgne-gutt, er 15 år eldre enn meg selv, og jobbet som veterinær her i Telemark. Vi har opp igjennom hatt mye omgang, og Øystein var virkelig «skarp i haue», og er følgelig blitt en god ressurs å diskutere med. Han var så skarp på skolen at han ganske tidlig lærte seg tysk svært godt, så godt at han som ganske ung ble brukt som tolk under krigen. Øystein har virkelig beriket boken, sier Dahl.

En av personene som Dahl har skrevet utførlig om i boken, er Halfdan Bendiksen.

– Han var hele Søgnes «Haltan», en kjent og kjær personlighet, forteller han.

En annen historie er da Dahl som ung gutt syklet med melkespannet på sykkelstyret, til Petrine og Johan Arnt som bodde i et småbruk ved Hermannsbekken inn mot Høllesvingen.

– Det var et artig søskenpar. Han hadde pukkel, og hun var ei kortvokst dame som hadde en mengde gamle uttrykk som hun brukte. Jeg fikk alltid en «Kongen av Danmark» da jeg hadde vært hos henne og hentet melk.

En sekk hasselnøtter som lønn
Dahl har også skrevet om da han som ung gjerne ville jobbe i sommerferien for å tjene penger. Han fikk jobb hos onkelen Anton Dahl som hadde småbruk på Dahl, og fikk blant annet i oppgave å plukke stein på jordene.

– Når jeg skulle få betalingen, tenkte jeg at nå skulle jeg bli rik. Anton var en velstående mann og var Søgnes største skatteyter fordi han hadde aksjer både i Langfeldts og Rasmussens rederi. Betalingen var noe spesiell, jeg fikk lov å plukke en sekk med hasselnøtter. I boken har jeg kalt det kapitelet «Å bli snøden», smiler Dahl.

– Jeg har også skrevet noen linjer om at det var store sosiale forskjeller i Søgne i den perioden hvor jeg selv vokste opp. Det var de prektige kirkefolkene på den ene siden, og dem som var aktive i frimenighetene og som ikke stod like høyt på den sosiale rangstigen. Jeg har også med litt om min yndlingslærer på folkeskolen, Sven Andreassen. Vi likte han godt fordi han var kamerat med oss elever, og viste oss at det gikk an å være skikkelig og helstøpt uten å være så veldig kristelig, sier Ivar T. Dahl.

Skoler er blitt bygget. Mange får skolegang. Et eget helsetilbud er blitt igangsatt. I flere år har Søgne misjonskirke drevet et utstrakt arbeid i den indiske byen Jammu for å bidra til at familier som lever i slummen blir løftet ut av fattigdom.

Av Ivar Eidsaa

Kimen til engasjementet og arbeidet ble sådd da Oddvin Larsen, nå pastor i Søgne misjonskirke, var med på teamtur til Jammu i India, hvor teamet besøkte en lokal menighet.

– Kontakten vi fikk med menigheten vi besøkte, traff veldig.  Menigheten hadde lyst til å gjøre et arbeid for dem som bodde i slummen, for mennesker som levde under svært kummerlige forhold. Det gjorde et uutslettelig inntrykk. Menigheten hadde lite midler og muligheter selv, men ønsket om å gi barna skolegang og et helsetilbud, var like sterkt. Vi ble spurt om vi ville være med og starte opp et arbeid i slummen, forklarer Oddvin Larsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Noen av elevene ved skolen. Foto: Sigtor Kjetså.

Startet opp i et uthus
I et lite uthus ble et skolearbeid startet opp. Noe senere fikk menigheten mulighet til å kjøpe en tom i samme område, hvor man ønsket å bygge en skole med større kapasitet og bedre fasciliteter. Oddvin Larsen arbeidet da i Oasen og menigheten bidrog med betydelige beløp til skolebygget som stod ferdig i 2006, og med plass til 300 elever. Skolen gav en god allmenundervisning. Elevene fikk skoleuniform, litt i tråd med den engelske tradisjonen ettersom India jo er en del av det britiske imperiet. Hensikten var å sikre at elevene opplevde at de stod på like fot uavhengig av om man var fattig eller ikke, og elevene fikk også et varmt måltid om dagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Utvidelsen av skolen i full gang. Det er lokale arbeidere som har fått oppdraget med å få jobben gjort. Foto: Sigtor Kjetså.

– Utdanning en vei ut av fattigdom
Arbeidet bar gode frukter. Skolen i samarbeid med myndighetene tok initiativ til at det ble boret etter vann. Det ble lagt inn vann i området, et synlig bevis på at skolen og dens elever var blitt en ressurs for området hvor det i slummen bor opp mot 15.000 mennesker.

– Vi har tydelig sett at skole og utdannelse er veien ut av ekstrem fattigdom. Vi ser at boligstandarden og levestandarden er blitt forbedret, forteller Oddvin Larsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det nye bygget sett fra gata, skal stå ferdig til påske, når det nye skoleåret i India starter opp. Det gamle skolebygget ligger til venstre for nybygget. Foto: Sigtor Kjetså.

Det har gitt nye ringvirkninger. Mange foreldre som tidligere nektet barna å gå på skole fordi de heller måtte tigge, har ønsket at barna heller skal gå på skole. Økt pågang har medført at skolen på nytt har utvidet, med en 3. etasje med plass til 150 elever, slik at det nå er 430 elever til sammen som får en utdannelse.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her støpes tak og gulv. Foto: Sigtor Kjetså.

Gir en fullverdig grunnskoleutdannelse
Noe av utfordringen for skolen har vært at de ikke har hatt økonomi til å tilby en fullverdig grunnskoleutdannelse med eksamensrett. En innsamlingsaksjon her hjemme ble satt i gang.

– Nå er skolen i gang med en ny utbygging for å gi plass til nødvendige spesialrom slik at skolen tilfredsstiller kravene om å bli en grunnskole med eksamensrett, forteller Oddvin Larsen.

– Arbeidene pågår nå. Det hele skal stå ferdig til påske, når det nye skoleåret i India starter opp. Da kan gi skolen gi en fullverdig grunnskoleutdannelse for elever fra de er tre år til de er 15-16 år, tilsvarende 10. klasse, sier Larsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Alle midlene vi samler inn går uavkortet til formålet. For 250 kroner i måneden kan man være med å holde et barn i skole i ett år, inklusive måltider, skoleuniform og til et godt helsetilbud, sier Oddvin Larsen.

Noe av utfordringen som slumbarna har, er at helsesituasjonen er dårlig, problemer som ofte kan forbedres med enkle midler.

– Skolen har derfor hatt en helsesjekk på samtlige elever to ganger i året. Men utvidelsen som nå pågår har implementert lokaler til en ny helsestasjon, et tilbud som har vært svært etterlengtet og som blir en ressurs for elevene, deres foreldre og for slumbeboerne generelt, fremholder Larsen.

– Midlene rekker langt
Anita Amble og Sigtor Kjetså fra Søgne misjonsmenighet har tatt utfordringen og skal bygge opp helsestasjonen, ansette sykepleiere og ha det overordnede ansvaret for driften. Også dette er et tilbud som åpner i påsken.

– Vi ser at midlene vi samler inn rekker langt. Arbeidet bidrar til å hjelpe de fattigste av de fattige. Prosjektet er i seg selv så medmenneskelig og varmt at det treffer mange nordmenns ønske om å gjøre noe for andre. Vi kan ikke redde verden for alle, men vi kan være med å redde hele verden for hver enkelt som får utdannelse og helsehjelp, sier Oddvin Larsen.

Nå håper han også andre kan være med i arbeidet for å hjelpe dem som virkelig trenger det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bethel Living Word School har plass til 420 elever. Foto: Sigtor Kjetså.
Bilde PA010511:
Oddvin Larsen hilser på et av barna. Foto: Sigtor Kjetså.

– Alle midlene vi samler inn går uavkortet til formålet. For 250 kroner i måneden kan man være med å holde et barn i skole i ett år, inklusive måltider, skoleuniform og til et godt helsetilbud. Cirka 200 av barna som går på skolen mangler en fadder, og en fadder vil bidra mye, ettersom skolen har driftsmessige utfordringer til drift og til å betale ansatte den lønnen de rettmessig fortjener. Blir man fadder, vil man få bilde av eleven og løpende rapporter underveis gjennom året om hvordan arbeidet utvikler seg. Flere ganger i året reiser vi ned for å heie på arbeidet og holde kontakten varm, være seg både voksenteam og ungdomsteam, sier Oddvin Larsen.

– Det har vært trivelige år, med mye moro, smiler Harald Sangvik fra Søgne. Den 1. mai går han over i pensjonistenes rekker, etter hele 48 år som bilselger, og med de siste 45 hos Bayauto eller Kristiansands Auto som det den gang het.

Av Ivar Eidsaa

Han er ikke så lett å få tak i Harald. Telefonen kimer ofte. Mange stikker innom for en bilprat.

– Harald er utrolig populær. Det er nesten slik at man må ha audiens for å få tak i ham, lyder det muntre omkvedet fra kollegene.

Det er kanskje ikke så rart at pågangen er stor. Gjennom et langt selgerliv er det det mange som har handlet bil av Harald, og når tiden kommer for at familien eller bedriften skal kjøpe ny, tar mange kontakt for å få informasjon om nye modeller, samt råd og vink om hva som kan være hensiktsmessig å handle neste gang.

Startet 22 år gammel
Han startet som bilselger 22 år gammel.

– Bilbransjen fristet. Det måtte være artig å skulle selge biler, forteller han. Og slik ble det. Harald startet som bilselger hos Ole A. Iglebæk. Etter tre år i Elvegaten, skiftet han beite, og fortsatte hos Frithjof Bay Gundersen som drev Kristiansand Auto AS som den gang holdt til nederst i Markensgate. Den gang som nå hadde Ford-forhandleren en god posisjon i Kristiansand. Harald tiltrådte en bedrift som hadde nærmere 30 ansatte på lønningslisten.

– Det var en fin skole å gå i, minnes Harald som i den første tiden solgte bruktbiler.

– Et ord var et ord, og du skulle behandle kundene ordentlig, sier Harald.

La kundene bli ivaretatt
– Det gjaldt ikke bare å få solgt en bil der og da, vel så viktig var det å opptre slik at kundene kom tilbake til deg neste gang de skulle handle bil. Du skulle derfor treffe i den forstand at bilen passet til behovet, og hvor kundene skulle kjenne seg ivaretatt.

– Jeg har levd godt med at andre har skrudd på det som er under panseret. Jeg startet som selger og har fortsatt som det, og har ikke gått den veien som flere andre har gått, at de startet som bilmekaniker og fortsatte som selger etter noen år, forteller Harald Sangvik.

Mange trendsettere
Ford har alltid vært kjent for å produsere gode biler for folk flest. Likevel har Ford alltid hatt modeller som er blitt svært populære og trendsettere i sine respektive modellklasser.

– Allerede den gangen jeg begynte, var Ford Escort en svært populær modell, og var en sentral modell i produktutvalget til langt ut på 1980-tallet da Ford lanserte Sierra, også det en modells om ble en storselger for Ford og Kristiansand Auto, forteller han.

– Også Ford Taunus var en modell som var med oss i mange, mange år, legger han til.

I 1975 ble Ford Granada lansert.

– Dette ble en enormt populær modell og vi solgte Granada i bøtter og spann. «Alle» skulle ha Granada. Bilen var stor, og den appellerte til unge, så vel som voksne, sier han.

– Alt stemte med disse modellene; størrelsen, prisen og motorutvalget, og gode eksempler på at Ford alltid har produsert biler for folk flest. I tillegg var det utstyr å få som gjorde at modellene skilte seg ut. En Granada med metallfelger, og en gul Ford Taunus Coupé med vinyltak gjorde jo susen, og ikke å forglemme Ford Capri, som ble en veldig populær modell hos mange unge, samt Ford Mustang som ble en merkevare som har holdt seg sterk helt frem til i dag, minnes han.

Mye har endret seg
Måten å jobbe på som bilselger har med årene endret seg kraftig.

– Før så solgte vi bil, og det var det. Familien hadde gjerne hadde spart opp penger før de gikk til anskaffelse av ny bil. Etter hvert ble det også naturlig å tilby finansiering, flere utvidet huslånet for å få råd til å kjøpe ny bil, og med tiden solgte vi også bilforsikring, slik at vi kunne tilby en komplett pakke som inkluderte det meste, sier han.

– I dag er privat leie, eller leasing, den finansieringsmåten de aller fleste velger, legger han til.

Måten å selge bil på har med årene endret seg kraftig. Konkurransen er blitt stadig tøffere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Skal man selge biler i dag, må bilen har riktig pris. Bil er ferskvare. Det er markedet som regulerer prisene. Som selger er vi i dag mer en rådgiver, hvor tillit er et helt sentralt begrep.

Er en rådgiver
– Skal man selge biler i dag, må bilen har riktig pris. Bil er ferskvare. Det er markedet som regulerer prisene. Som selger er vi i dag mer en rådgiver, hvor tillit er et helt sentralt begrep. Får kundene gode råd slik at de kjøper bil som matcher behovene, kommer de gjerne tilbake neste gang de skal kjøpe bil, sier han.

Harald Sangvik har solgt noen biler i løpet av disse 48 årene.

– Jeg vil anslå at jeg har solgt rundt en 7.000 biler totalt, sier han.

En hektisk jobbhverdag går snart mot slutten. Den 1. mai går Harald Sangvik over i pensjonistenes rekker.

– Det å få tid til familie og venner på en annen måte, blir fint. Som selger har jeg jo jobbet torsdagskveldene og annenhver lørdag. Det å gå fra en 50 timers arbeidsuke til å få fri, blir spesielt, men livet har jo sine faser.

– Jeg gleder meg til å bli pensjonist. Likevel blir det utfordrende. Jeg er av den rastløse typen. Men det å få tid sammen med ektefellen til å reise, besøke barn og barnebarn, reise litt, ha turer på hytta eller i båten, blir fint, sier Harald Sangvik.