– Det har vært en rik og dyrebar tid, men nå er det på tide å la andre og yngre krefter ta over. Det forteller Berit Hagen som etter 15 år som trener for TH-laget (Tilrettelagt Håndball), nå ønsker å overlate stafettpinnen videre til andre.
Av Ivar Eidsaa
– Berit har gjort en formidabel innsats. Vi er mange som har latt oss imponere av det engasjementet hun har lagt til grunn gjennom alle disse årene, sier Kenneth Tønnesland i Greipstad IL Håndball.
– Den innsatsen som Berit har lagt ned betyr alt for en breddeklubb som Greipstad IL. Vi er en klubb som er bygd på frivillig innsats, og helt avhengig av slike ildsjeler, hvor hun har vært spesielt flink til å skape samhold og kultur, sier Tønnesland.
Startet opp tidlig
Berit Hagen startet opp tilbudet i tidlig på 2000-tallet. Hun hadde jobbet i Håndballforbundet og hadde sittet i både regionstyret og forbundsstyret, hvor man snakket mye om at håndballen skulle være for alle.
– Men det stemte jo ikke. Denne gruppen hadde ikke noe tilbud utover noen ildsjelklubber som hadde startet opp. Jeg mente det måtte være mulig å starte opp et tilbud i en klubb og et miljø som jeg selv kjente, minnes hun.
I starten var den fem-seks stykker som ble med. Etter hvert kom flere til, og i dag er det 22 aktive spillere som er med på treningene, spiller kamper og deltar på Landsturneringen.
– Det viser at alle kan når tilbudet blir godt tilrettelagt, slår Berit Hagen fast.
– Givende å holde på
– Det har vært givende å holde på. Spillerne er ivrige, og mange er med på alle treninger. Det sosiale betyr mye for spillerne og de trives godt sammen, sier hun.
– Også i denne gruppen har spillerne ambisjoner, noen ønsker å bli bedre, atter andre er med fordi det er her de får litt av det sosiale tilbudet de ønsker, legger hun til.
I så måte er det spillere som har tatt store steg, og tre av dem har representert Norge under Special Olympics.
For mange år siden var den en 40 klubber som hadde et tilbud til denne gruppen. I dag er det over hundre klubber. Likevel mener Berit Hagen det er et stykke vei å gå innen man kan si at håndballen er for alle, all den tid det er mellom 7- og 800 håndballklubber i Norge.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Et tilbud for alle – uansett
– Mye vann har rent i havet på disse årene. Det som begynte som et PUH-lag (psykisk utviklingshemmede), ble så til HV-lag, til nå å hete TU-lag (Tilrettelagt Håndball).
– Sykdom, skade, lyter eller andre utfordringer som en ungdom måtte ha, må ikke stå i veien for å gi dem et tilbud. God tilrettelegging betyr alt, sier Berit Hagen.
– Alle gutter, jenter – og voksne, skal og må være velkomne, sier hun.
– Hva skal du gjøre nå som du gir deg som trener?
– Jeg går av med pensjon til sommeren, og er jeg heldig, har jeg 30 år igjen å leve, 30 år som jeg ønsker å bruke til å gjøre noe jeg aldri før har gjort, å oppdage og lære noe nytt, sier hun.
Nå er klubben på jakt etter nye krefter til å ta over som trener.
– Gir mer tilbake enn man gir
– Vi jobber målrettet for å få dette til. En ny trener må vi ha på plass, det er ikke aktuelt å legge ned laget, overhodet ikke, sier Kenneth Tønnesland.
– Det gir mye mer tilbake enn man gir å være trener. Det er nok en oppfatning at det skal være så vanskelig å være trener for en slik gruppe. Men det er det ikke. Her som ellers, handler det om å være til stede, se den enkelte og gi et tilrettelagt tilbud, verken mer eller mindre. Så får man en sjelden idrettsglede tilbake fra spillerne som er med, og et samhold som er beundringsverdig, sier Berit Hagen.