Kristiansand

Regjeringen skriver på regjeringen.no at man ønsker å fortsette satsningen på å gi et godt lavterskeltilbud til barn, unge og deres familier. I 2021 er det bevilget til sammen over 1,3 milliarder, inkludert 389 millioner kroner i øremerkede midler til helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Nærmere to millioner kroner av dette tilfaller Kristiansand.

Kristiansand kommune søkte om å få 2 898 735 kroner til styrkning og utvikling av Forebyggende helsetjenester for barn og unge i kommunen, og fikk innvilget 1 848 320.

– Helsestasjonene og skolehelsetjenesten bidrar til å gi barn og unge en trygg og god start i livet. De følger opp kvinner og familier i svangerskapet og i barselperioden. Koronapandemien har ytterligere vist hvor viktig denne tjenesten er. Jeg er veldig glad for at kommunene bygger ut tilbudet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Helsedirektoratet har fordelt de øremerkete midlene etter søknad. Minst 296 av landets 356 kommuner har fått tilskudd gjennom ordningen i 2021. Over 102 millioner kroner er gitt i tilskudd til jordmorårsverk.

Tilskuddet er fra 2021 omgjort til en rent lønnstilskudd til årsverk for lege, jordmor, fysioterapeut, psykolog og helsesykepleier. I tillegg kan det gis støtte til administrativt støttepersonell. Dette er gjort for å målrettet midlene mot den aller viktigste ressursen i tjenesten. Tilskuddet er også gjort treårig for å gi større rom for forutsigbarhet og planlegging for kommunene.

På bakgrunn av ønsker fra barn og unge selv, har regjeringen også omdisponert 35 millioner av tilskuddet til å utvikle og drifte digitale tjenester til barn og unge, inkludert digitalisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

– God tilgjengelighet er viktig for at barn og unge skal oppsøke hjelpetilbud. Barn er til stede på digitale plattformer. Da må hjelpetilbudene også være det, sier Høie.

Sterk vekst i ansatte på helsestasjoner og helseskoletjenesten

Kostra-tall fra SSB viser en kraftig årsverksutvikling i tjenesten etter 2013. Fra 2015 til 2019 økte totalt antall årsverk i tjenesten med om lag 30 prosent. Antall årsverk for helsesykepleiere er økt med over 500.

– Det betyr at flere barn og unge møter en åpen dør hos helsesykepleier, og at vi kan forebygge fysiske og psykiske plager på et tidlig tidspunkt, sier Høie.

– Målet med uken er å få økt engasjement, entusiasme og kunnskap om god bruk av MC hvor vi har fokus på sikkerhet, og å nå ut med informasjon til de mange nye MC-brukerne som er kommet til i løpet av året som ligger bak.

Av Ivar Eidsaa

Berit Risvand ved Motorsyklisten avdeling Kristiansand forteller det blir en lang rekke aktiviteter når Motorsykkelens uke blir arrangert i perioden mandag 15 til lørdag 20. februar 2021.

Et av hovedmålene med Motorsykkelens uke er å kickstarte fokus på det gode liv på MC tidlig i 2021. For faktum er at stadig flere får øynene opp for fordelene og gledene med MC. Mange samarbeider om uken, være seg forbundene, importørene, KNA, NAF og Trygg Trafikk. Alle de store merkene som selges i Norge er med på uken.

Mange tar MC-førerkort
Det er en klar trend at stadig flere voksne tar førerkort for MC.

– Vi merket det spesielt i 2020. I coronaåret 2021 var det mange vennegjenger, familier, klubber og andre som valgte å gå til anskaffelse av en MC. Noen gjør det for å kunne kjøre på tur sammen, enten en ettermiddagstur i distriktet, eller på litt lengre utflukter. Men det var også mange som kjøpte MC for å tilbringe ferien på en tohjuling, gjerne med en rundtur i Norge, forteller Berit Risvand.

Spesielt ble det populært å møtes i Høllen under treffene Car, Bike & Coffee som ble gjennomført hver torsdag i løpet av sesongen. På det meste møtte en to-tre hundre MC`ere på disse treffene, i tillegg til de mange eierne av veteranbiler og andre doninger.

Et annet rykte
Berit Risvand trekker også frem en annen klar utvikling. Trenden med at voksne tar førerkort for MC og kjøper en tohjuling har pågått over flere år. Det å kjøre MC har fått en annen og mer positiv mottakelse i opinionen. Det er ikke lenger de fartsglade ungdommene som kjører det remmer og tøy kan holde som man ser etter veiene. I løpet av MC-sesongen er det blitt mer og mer vanlig å se flere sykler som kjører sammen på tur, til felles glede, nytte og hygge.

En annen trend er at flere velger å gå til anskaffelse av en MC i stedet for bil som transportmiddel til og fra arbeid. En av årsakene er at man kjører gratis gjennom bompengeanleggene.

Salget øker kraftig
Salgstallene bekrefter dette. I fjor økte salget av nye MC`er med 8,8 prosent i forhold til 2019. Det ble en liten nedgang i salget av lette mopeder/sykler, det vil si tohjulinger på inntil 125 kubikkcentimeter.

– Det viser at andelen voksne som kjøper MC øker betraktelig, fremholder Berit Risvand.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Salget av MC økte med 8,8 prosent i 2020 sammenlignet med 2019.

Hver dag gjennom uken står ulike temaer på dagsorden: Mandag med MC-drømmen og viktig som næringsutvikling, samt sikre kjøp hos forhandler. Tirsdag: Stadig flere damer/kvinner kjører MC. Onsdag – rekruttering – ungdom og MC. Torsdag: Moderne MC-er/digital utvikling, elektrifisering, MC inn i fremtiden. Fredag: Enkel teknisk vedlikehold på MC. Lørdag: Superlørdag – Besøk og bestill ny MC, Nytt utstyr og kurs + førstehjelp/Når ulykken er ute – Hva gjør du da?

Hver dag denne uken vil MC-avisa Motor24.no lage podcaster om ulike tema. Podcastene vil være representative for hva som er tema de ulike ukedagene.

Også fokus på damene
Noen av arrangementene blir gjennomført digitalt, også lokalt og regionalt. Men det blir også gjennomført arrangementer hos forhandlerne.

– For vår del vil vi også ha fokus på rekruttering av ungdom på MC. Det er også viktig for oss å formidle kunnskap om teknisk vedlikehold, og å ha fokus på damene, ettersom kvinnene kommer i et kraftig økende antall, sier Risvand.

Motorsyklisten avdeling Kristiansand er en stor aktør på salg av personlig utstyr, det vil si sikkerhetsutstyr fra alt fra hodet til bena.

– Godt og funksjonelt utstyr bidrar til å redusere ulykker, og også skadeomfanget hvis uhellet skulle være ute, sier Berit Risvand.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Godt og funksjonelt utstyr bidrar til å redusere ulykker, og også skadeomfanget hvis uhellet skulle være ute, sier Berit Risvand.

Sikrer trygg og god kjøring
– Det er flott at vi gjennom en uke tidlig i året kan ha fokus på viktige tema som gjør at vi MC-entusiaster har mulighet til å starte forberedelsene til en ny sesong. Det gir oss også god mulighet til å få påfyll av ny kompetanse som trygg og god kjøring, nye kjøreteknikker og diskutere å få informasjon om hvordan best beherske motorsykkelen, sier Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk.

– Målet er å skape en motorsykkelens uke helt tidlig i sesongen. Her vil vi få mulighet til å sette fokus på Norges Motorcykkel Union, NMCU sine viktigste saker, og ikke minst alle de vedtak vi har gjort på NMCU årsmøte som går av stabelen ved inngangen til uken, sier styreleder Odd Terje Døvik i NMCU (Norsk Motorcykkel Union).

– For vår del vil vi også ha fokus på rekruttering av ungdom på MC. Det er også viktig for oss å formidle kunnskap om teknisk vedlikehold, og å ha fokus på damene, ettersom kvinnene kommer i et kraftig økende antall, sier Berit Risvand.

Ungdommens egen fotoutstilling på Tangvall bibliotek med fokus på ungdom, identitet og mangfold, er bare ett av flere titalls arrangementer under «En by for alle» som starter 8. februar og går til 14. februar.

Av Ivar Eidsaa

På dette arrangementet deltar Ågot Cecile Jacobsen fra FRI Agder og Søgne.

– «En by for alle» skal feire mangfoldet i Kristiansand. Dette gjøres i år for fjerde gang, sier Toril Hogstad, LIM-koordinator (likestilling, inkludering og mangfold) i Kristiansand kommune, og den som i sin tid tok initiativet til uken, som er et tiltak for å realisere kommunens strategi for likestilling, inkludering og mangfold: «Det er mennesker det handler om».

Arrangementet har økt i popularitet for hvert år og i fjor var det rekordoppslutning til «En by for alle» med godt over 100 påmeldte arrangementer. I år blir det enda flere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Toril Hogstad som har dradd i gang arrangementet «En by for alle» som i år gjennomføres for fjerde gang.

Fantastisk
Årets uke blir den siste Hogstad drar i gang. Til våren går hun av med pensjon. Egentlig hadde hun tenkt å gi seg etter fjoråret, men tilbakemeldingene var så overveldende positive at hun bestemte seg for å ta et år til.

– Fjorårets uke var fantastisk. Det var så mange gode arrangementer med søkelys på temaer som betyr så mye for så mange. Det handler jo om livene våre, understreker hun. Når Hogstad etter årets uke gir seg, gis stafettpinnen videre til Hanne Kro Sørborg som tidligere arbeidet i Songdalen kommune.

Stor bredde
Det er en stor bredde i arrangementene. Her er det noe for barn, for ungdom, for de godt eldre, for voksne, og for unge voksne. «Styrketrening i livets hinderløype», et eget arrangement som tilbyr gitarhjelp for store og små, lesestund for barn fra boken «Prinsesse Ivar og vennene på fest», «Kulturskolen som ressurs», og et større arrangement på Vision Aktivitetspark som drives av Blå Kors Kristiansand, åpent filmverksted, for å ha nevnt noen eksempler.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Et bredt spekter av arrangementer gjennom hele uken.

Foredrag og debattmøter
En rekke foredrag og debattmøter står også på programmet. «Hva er trakassering – og hvordan kan man forebygge og hindre at det skjer», «Frihetens time – musikk og tekster om utnytting, moderne slaveri og Guds rettferdighet» i Kristiansand domkirke, «Idrettsglede for alle», dialogmøtet «Tro, livssyn, kulturer – og hjertelag», som noen eksempler.

Covid-19-pandemien betyr at mange av arrangementene gjennomføres som webinarer, andre arrangementer finner sted utendørs, og for innendørsarrangementene er det begrensninger i antall gjester som kan få plass.

Se mer om fotoutstilling på Tangvall bibliotek her: https://www.enbyforalle.no/arrangement/fotoutstilling-ungdom-identitet-mangfold https://www.enbyforalle.no/arrangement/batterisalong-hva-vil-du-jeg-skal-sprre-om

Åpningsarrangementet finner sted på Teateret mandag 8. februar kl 11:00. Ordføreren står for offisiell åpning og det blir hilsener fra kommunedirektøren og leder av ungdommens bystyre, og ikke minst opptrer en herlig gjeng fra Musikal Junior samt et fellesinnslag med Gitaristene gitarskole, Samsen og Sound of Happiness.

https://www.enbyforalle.no/arrangement/apning-av-en-by-for-alle-2021

Samsen har en rekke drop-in tilbud til de unge (med påmelding).  Sheila Simmenes, som dere kanskje kjenner som jazz-sanger, jobber På Samsen med dette. I tillegg arrangerer hun et informasjonsmøte om Sees-appen som er utviklet av og for ungdommer for å gi en oversikt over hva som skjer. Her kan de som har ungdomsarrangement selv legge inn sine arrangementer. Dette er noe vi gjerne vil nå ut til både ungdommer og lag og foreninger med informasjon om. https://www.enbyforalle.no/arrangement/sees-appen-info-og-innspillsmte

Har mi det så himla greit på Sørlandet? https://www.enbyforalle.no/arrangement/har-mi-det-sa-himla-greit-pa-srlandet i regi av prosjekt Likestilt arbeidsliv. Prosjektleder Patricia Hartmann. Prosjektet jobber med likestillingssertifisering av virksomheter. Kristiansand ble sertifisert som likestilt virksomhet i 2018 og skal resertifiseres i år.

Marion Arntzen fra Stensveen ressurssenter, trygg i eget uttrykk, (og fra Vennesla), vil være i Kristiansand hele uke 6. TV-programmet «Jentene fra Toten» var fra dette ressurssenteret. Arrangementer med Marion er f eks lesestund for barn fra boka «Prinsesse Ivar og vennene på fest» https://www.enbyforalle.no/arrangement/lesestund-for-barn-fra-boka-prinsesse-ivar-og-vennene-pa-fest.

Aktuelt om hatkriminalitet, hatefulle ytringer på internett og radikalisering, siden kommunens nye plan om hatefulle ytringer behandles politisk i uke 6: Nettpatruljen og radikaliseringskontakt i Agder politidistrikt orienterer. Arrangert av Agder politidistrikt og FRI Agder. https://www.enbyforalle.no/arrangement/hatkriminalitet-hatefulle-ytringer-pa-internett-og-radikalisering

Inspirasjonskilden: «Jævla soper! Mangler fotballen respekt for mangfoldet?» Digitalt arrangement – sendes fra Kilden. Det blir Innledning ved Elsa Skjong fra Rosa Kompetanse, og paneldebatt med Tom Harald Hagen, fotballdommer, Kjell Johnsen, NFFAgder, Joey Hardarson, trener i Start, Miriam Mumtaz, tidligere fotballspiller. Ordstyrer: Tore Løvland. https://www.enbyforalle.no/arrangement/inspirasjonskilden

Idrettsglede for alle? Lørdag 13. februar 12:00 – 14:00, Kudos. Arrangør: IK Start, Kirkens Bymisjon, Agder Idrettskrets og Kristiansand Idrettsråd https://www.enbyforalle.no/arrangement/idrettsglede-for-alle

En pączek for alle. Polske tungeknekkere i regi av Razem=Sammen. Tirsdag 9.februar 17:00 Sandens  https://www.enbyforalle.no/arrangement/en-pczek-for-alle

Åpne dager på lørdag 13.
Vision Aktivitetspark https://www.enbyforalle.no/arrangement/apen-dag-pa-vision-aktivitetspark ,

Sparebanken Sør arena i regi av Start https://www.enbyforalle.no/arrangement/apen-dag-pa-sparebanken-sr-arena

Fotoutstilling på Tangvall bibliotek. Foto: Genusfotografen.

I over 11 år har Natasha Kjærstad Pedersen arbeidet for å få etablert Norges første barnehospice med et nasjonalt kompetansesenter. En gang opp mot sommeren, når covid-19-situasjonen tillater det, blir grunnsteinen lagt for dette tilbud om lindrende behandling for alvorlig syke og døende barn, og deres familier.

Av Ivar Eidsaa

– De siste månedene har vært en uvirkelig tid. Det vi har arbeidet for i så mange år er i ferd med å bli realisert. Planen var å foreta den høytidelige grunnsteinsnedleggelsen på Egsjordene i Kristiansand i løpet av mars. Men smittevernsituasjonen gjør at vi trolig venter til en gang opp mot sommeren, forklarer generalsekretær Natasha Kjærstad Pedersen i Foreningen for barnepalliasjon (FFB).

En lang vei å gå
Veien frem til det som skal skje i år har vært lang, svært lang, for Natasha Kjærstad Pedersen. Ønsket om et slikt tilbud kom da hun selv fikk en datter som ble alvorlig syk. Andrea hadde en sykdom som var så alvorlig at datteren ikke ville klare å overleve.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skissen viser hvordan landets første barnehospice og som skal bygges i Kristiansand, ser ut.

Andrea, familien for øvrig og Kjærstad Pedersen fikk kjenne på kroppen hvor tungt det hele var. Et brennende ønske ble tent om å få etablert et tilbud som kunne gi et godt, fullverdig og riktig tilbud til alvorlig syke og døende barn, og deres familier. Det som på fagspråket kalles barnepalliasjon.

Et avlastende hjem utenfor hjemmet
Drømmen var å få realisert et hospice med dedikert fagpersonell med riktig kompetanse – et diagnoseuavhengig og avlastende hjem utenfor hjemmet med fokus på økt livskvalitet for familier i en krisesituasjon

I mange år arbeidet hun i det stille. Kontakt ble tatt med fagpersonell både hjemme og ute, det samme ble gjort inn mot det politiske miljøet, både i Kristiansand, på fylkesnivå og på nasjonalt nivå.

Snøballen begynte å rulle. Flere fikk øynene opp for behovet. For faktum er at hvert år har nærmere 6.000 barn og unge i Norge et behov for lindrende behandling av sykdommer de aldri vil overleve. Alternativet til disse er behandling på og via sykehus og hjemmetjenesten.

Stortinget vedtok planen
– Samtidig så jeg at Norge var det eneste landet i Europa som ikke hadde et slikt tilbud. Til sammenligning har Tyskland flere titalls slike, England, Danmark, Sverige og Nederland likeså.

Helse- og omsorgsdepartementet med minister Bent Høie i spissen så behovet og begynte sin jobb for saken, en jobb som i 2019 endte med en melding til Stortinget: Lindrende behandling og omsorg – vi skal alle dø en dag – men alle andre dager skal vi leve.

Planen ble vedtatt, og en ny milepæl ble nådd da Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år, bevilget 30 millioner kroner gitt gjennom Helsedirektoratet hvor aktører kunne søke om pengene.

Bevilget 30 millioner
I arbeidet med revidert nasjonalbudsjett i 2020, vedtok Stortinget å bevilge 30 millioner kroner til FFB.

Det er en glad, og ikke minst rørt Natasha Kjærstad Pedersen som viser frem tegningene for hvordan barnehospicet på Egsjordene skal se ut, og hva hospicet skal inneholde av rom og tilbud.

– Vi går en spennende og travel tid i møte. Det er mange brikker som skal falle på plass i arbeidet med å få etablert et fullgodt tilbud for å ivareta de behovene alvorlig syke barn og deres familier har, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En annen kongstanke for Natasha Kjærstad Pedersen har i mange år vært å få etablert gode pallitative tilbud i alle norske kommuner, gjennom egne hospicer der det er nødvendig, eller ved at kommunene gir et tilbud gjennom sin egen omsorgstjeneste.

Enda en kongstanke
For man skulle tro at med et eget barnehospice på plass, ville målet være nådd for Natasha Kjærstad Pedersen. Men nei, en annen kongstanke for henne har i mange år vært å få etablert gode pallitative tilbud i alle norske kommuner, gjennom egne hospicer der det er nødvendig, eller ved at kommunene gir et tilbud gjennom sin egen omsorgstjeneste, med personell som har den nødvendige kompetansen for å kunne gi et tilbud til de aller sykeste av barna og deres familier.

– Det er krevende å være svak og sliten i en dypt vanskelig og sårbar situasjon, også for foreldre, søsken og andre pårørende. Derfor skal barnehospicet også være et kompetansesenter som skal serve, betjene og følge opp kommunale og fylkeskommunale tilbud andre steder i landet når den dagen kommer at slike er på plass, sier hun.

Det første av sitt slag – i verden
– Hospicet på Eg blir det første barnehospicet i verden med et integrert, nasjonalt kompetansesenter, hvor man gjennom forskning, kompetanseutvikling, fagutvikling, nettverksutvikling og organisering av tjenesten, kan bidra til at pasient og pårørende får et best mulighet behandlings- og omsorgstilbud, uavhengig av bosted. I tillegg til samarbeid med helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i hele landet, vil kompetansesenteret samarbeide med universiteter og høyskoler, samt barnehospicer internasjonalt. Det er drømmen, det er hva vi jobber for å få til, og en gang opp mot sommeren vil det første synlige beviset på hva vi arbeider for å få til, skje, når grunnsteinen skal legges ned og barnehospicet skal bære navnet til ledestjernen min, Andrea, sier Natasha Kjærstad Pedersen.

– Opp mot sommeren finner den offisielle grunnsteinsnedleggelsen sted, sier Natasha Kjærstad Pedersen.

– Kortkursene for barn og unge som vi gjennomfører i vinterferien, har vært så populære at vi har satt opp ekstra kursdag på et av kursene. Vi har fortsatt noen ledige plasser, så er du interessert må skynde deg å melde deg på.

Av Ivar Eidsaa

Birgitte Lindebø Skeie er fagleder for den nye satsingen som nå finner sted hos Knuden – Kristiansand kulturskole.

– Vi er i gang med å utvikle flere kortkurs som går over en dag, tre dager eller fem uker for å kunne gi et tilbud til nye grupper, så i vinterferien blir det flere slike, forklarer Birgitte Lindebø Skeie.

I vinterferien (uke 8 – 22.-26. februar) inviterer Knuden – Kristiansand kulturskole i første omgang til tre ulike kurs, og planen er etter hvert å skulle arrangere mange flere innen de ulike kulturuttrykkene.

Høy kvalitet
– Det er viktig for oss å skulle tilby kurs med høy kvalitet slik at utbyttet for deltakerne blir så godt som mulig. Vi har mange flinke lærere og som er kunstnere eller på annen måte utøvende, så dette blir bra, smiler Lindebø Skeie.

Det er mange som spiller et instrument, men som ikke er så trygge på noter. Derfor arrangerer kulturskolen kortkurs der man lærer noter på en gøy måte.

– Deltakerne vil lære noter ved hjelp av fysisk aktiv læring. Vi bruker store notelinjer på gulvet, hopper og tegner notene, synger og spiller. Kurset er for elever på 5.-7. trinn, opplyser hun. Kurset gjennomføres mandag 22. og tirsdag 23. februar.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Et eget kurs i hvordan lage tegneserier, er et av tilbudene som Knuden Kulturskole nå gir. Foto: Chris Stonehill.

Får lage sin egen tegneserie
Christopher Stonehill er frilans illustratør i tillegg til jobben som kunstlærer ved kulturskolen, og tar deltakerne på tegneseriekurset som arrangeres tirsdag 22. og onsdag 23. februar, med på en spennende reise inn i tegneseriens verden. Kurset fokuserer på hvordan fortelle en historie med bilder, og man skal bruke spesielle tegnepenner for å kunne skape sin egen historie og dermed også lage sin egen tegneserie som deltakerne kan ta med seg hjem. Også dette kurset er for elever fra 5.-7. trinn, og gjennomføres på Kristiansand folkebibliotek.

Lærer å lage sine egne låter
Oda Ulvøy og Simen Lyngroth er utdannet i rytmisk musikk ved UiA, og har flere utgivelser og turneer bak seg, så utgangspunktet for at det kan bli et lærerikt kurs for dem som vil lære mer om hvordan man lager sin egen låt, skulle være det aller beste.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Oda Ulvøy og Simen Lyngroth inviterer til kurs for dem som vil lære mer om hvordan man lager sin egen låt. Foto: Knuden Kulturskole.

Kurset går onsdag 24. februar, og de som blir med jobber sammen gjennom dagen, som ender ut med at låtene man har brukt dagen på å lage, blir fremført i kulturskolens storstue, nærmere bestemt Sigurd Lie-salen på Musikkens Hus.

– Det vi kaller kortkurs er en ny satsing hos oss. Vi holder på å utvikle flere kortkurstilbud, og vil fremover også invitere til denne typen kurs for familier, barn i  barnehagealder, ungdom og i fremtiden kanskje også den eldre garde. Vi ønsker å lage kurs for alle som ønsker å lære mer om og prøve ut ulike kunstformer, være seg innen musikk, teater, dans, visuell kunst eller hva det måtte være. Kursholderne vil være Knudens egne ansatte som også selv er utøvende innen sine uttrykk eller dyktige innleide instruktører, sier Birgitte Lindebø Skeie.

Dette er Knuden – Kristiansand kulturskole:
Knuden er en kommunal kulturskole for barn og unge i Kristiansand fra 4 til 20 år. Knuden er en av landets største og eldste kulturskoler. Skolen når ca 2000 elever i uka og har tilbud innen de fleste kreative fag og uttrykksformer; dans, musikk, teater, visuell kunst, film og foto.

Kulturskolen er et knutepunkt for barn og unge fra alle bydelene i Kristiansand, og undervisningen foregår på Musikkens Hus i Kongensgate i Kristiansand sentrum, men også ved Vågsbygd kultursenter, Samsen ungdomskultur, Søgne gamle prestegård, Noden på Nodeland og på forskjellige grunnskoler rundt om i bydelene. Høsten 2022 åpner ny kulturskole på Silokaia med Kunstsilo og Kilden som nærmeste naboer. Det er også planlagt nye lokaler for kulturskolens avdeling i Søgne. Knuden er også en av kommunens aller største konsert- og forestillingsprodusenter. I tillegg til egne konsert- og teaterproduksjoner, huskonserter og profilerte kunstutstillinger med elevarbeider, har Knuden også ansvaret for Den kulturelle skolesekken og Kristiansand KulturRullator.

– Det er viktig for oss å skulle tilby kurs med høy kvalitet slik at utbyttet for deltakerne blir så godt som mulig. Foto: Privat. 

– I Agder har vi i 2020 tre omkomne i trafikkulykker, mot åtte i 2019. Gjennom et godt samarbeid med en rekke aktører, deles kompetanse og erfaringer i arbeidet for å nærme oss visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken.

Av Ivar Eidsaa

Regionleder for Nullvisjonen Agder – region Kristiansand, Tom Erik Dønnestad, kan konstatere at utviklingen med en reduksjon i antall drepte og hardt skadde i trafikken, fortsatte også i 2020.

– Det er din og min adferd i trafikken som er nøkkelen til en fortsatt positiv utvikling, fremholder Dønnestad.

Ingen omkomne i Kristiansand-regionen
Tallene viser at ingen omkom i trafikken i Kristiansand-regionen i 2020. I Lister var det to som mistet livet i trafikken i 2020 (to ungdommer i henholdsvis kollisjon og utforkjøring), og én i Arendal (påkjørsel på E18).

– I 2020 hadde altså laveste antall for omkomne i veitrafikken siden tellingene startet like etter andre verdenskrig, sier Dønnestad.

Han peker på at både i forhold til Europa og på verdensbasis er det godt å se at Norge står seg – at vi som nasjon holder vår posisjon som den nasjonen i verden med færrest trafikkdrepte målt både per million innbyggere og per million kjørte kilometer.

Trafikkopplæring og gode holdninger
– Satsningen på god trafikkopplæring, gode holdninger og moderne biler bidrar i sterk grad til dette, sammen med et stadig bedre veinett med flere midtdelere på hovedveinettet, sier Dønnestad.

Det tidligere Vest Agder fylke lå på 5. plass i Norge i forhold til alder på biler, med et snitt på 10,7 år, og tidligere Aust Agder på en 8. plass med et snitt på 11,5 år. Han forteller videre at nordmenn kjører nest mest i Europa, og har den laveste andel som bruker kollektivtransport.

– Satsningen på god trafikkopplæring, gode holdninger og moderne biler bidrar i sterk grad til utviklingen, sammen med et stadig bedre veinett med flere midtdelere på hovedveinettet, sier Tom Erik Dønnestad.

Tom Erik Dønnestad streker under at den gode utviklingen er et resultat av et utstrakt samarbeid mellom regionene i Nullvisjonen Agder og deltakerkommunene, 18 pluss/Trafoen, Trygg Trafikk og andre, hvor man deler kompetanse og erfaringer i arbeidet for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken.

Lanserte egen podkast
– 2020 ble det store annerledesåret på grunn av coronaviruset også for Nullvisjonen Agder. Vår- og forsommer som var helt fullspekket med oppdrag, ble fra midten av mars bare kansellert fra skoler, barnehager og bedrifter av smittevern hensyn, sier han.

Nye tanker måtte til og Nullvisjonen Agder gikk «på lufta» med podkast hvor Nullvisjonen Agder har produsert et ti-talls episoder med ulikt innhold innen trafikksikkerhetsfeltet.

https://www.nullvisjonen-agder.no/2-sider/253-podcast-fra-nullvisjonen-agder.html

Trafikksikker fylkeskommune
Det er et uttalt mål for Nullvisjonen Agder å være til stede i ulike klassetrinn på skolene i regionen gjennom skoleåret. For å oppnå dette må skoleeiere og skolene selv være bevisst på viktigheten av forebyggende og holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid.

– I så måte er det gledelig at Agder fylkeskommune har besluttet å bli «Trafikksikker fylkeskommune» – vi antar at dette også vil påvirke kommunene og med det øke fokus på vårt virkeområde. Vi oppfatter signaler om at flere kommuner nå også jobber med tilnærming til «trafikksikker kommune» som vi regner med vil åpne flere dører også for det forebyggende og holdningsskapende arbeidet, sier Dønnestad.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Laveste tall siden 1947
Også nasjonalt har Agder de laveste tall siden 1947 – altså lenge før «massebilismens tid» – med 95 drepte og 550* hardt skadde (*=Tall fra Trygg trafikk)

– Av de 95 som omkom i trafikken i 2020 var 78 menn og 17 kvinner, altså utgjør menn hele 82 prosent.  Videre ser vi at 54 omkom i personbil (79 i 2019), 13 var fotgjengere og seks syklister. 20 personer omkom i MC-ulykker. Fem tungbilsjåfører omkom og skremmende nok vet vi at bussjåfører i lavgulvsbusser er svært utsatte fordi det ikke stilles krav til kollisjonssikkerhet i anbudene, sier Dønnestad.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Hver og en omkommet er én for mye – tilbake står en tom plass ved frokostbordet, i idrettslaget eller på arbeidsplassen. Vi har ingen å miste – derfor er og det forebyggende arbeidet sammen med ditt og mitt bidrag gjennom adferd og holdninger så veldig viktig, sier Tom Erik Dønnestad.

– Hver og en omkommet er én for mye – tilbake står en tom plass ved frokostbordet, i idrettslaget eller på arbeidsplassen. Vi har ingen å miste – derfor er og det forebyggende arbeidet sammen med ditt og mitt bidrag gjennom adferd og holdninger så veldig viktig, sier Tom Erik Dønnestad.

Det sier Else Marie Nerland fra Søgne som har skrevet hovedoppgave i historie om legen og professoren Ernst Ferdinand Lochmann.

 Av Vibeke Garmann Johnsen

 Else Marie Nerland fra Eidsvoll flyttet til Søgne for to år siden, og tok hovedoppgaven i historie i voksen alder, om Ernst Ferdinand Lochmann 1820-1891.

Det startet med at hun var på forum for universitetshistorie hvor man skulle skrive universitetets 200 år gamle historie til jubileet i 2011.

– Jeg tenkte først å skrive om Eilert Sundt, men det var så mange som hadde skrevet om ham, men så jeg lot seg overtale til å skrive om Lochmann, sier hun.

Ernst Ferdinand Lochmann
Etter legestudier i Kristiania, slo Lochmann i 1845 seg ned som militærlege i hjembyen Kristiansand, hvor han også giftet seg, i 1851. Han drev privat legepraksis og var blant annet bystyremedlem i 15 år fra 1850 og i en periode medlem av sunnhetskommisjonen.

– I 1847 lanserte Semmelweis teorien om at en måtte vaske hendene. Media tar frem Semmelwais, men Lochmann er enda større, sier Else Marie Nerland, for allerede i 1842 sa Lochmann at det er mennesket som er bærere av smittestoffer og at det smitter fra menneske til menneske.

Denne kunnskapen hadde de erfart i Kristiansand, ved karantenestasjonen.

Karantenestasjonen på Odderøya
I 1796 ble det nemlig bestemt at Norge-Danmark og Holstein skulle være karantenestasjon for Nord Europa.  Fra 1804 ble det karantenehavn på Odderøya. Det var skip som hadde fått pest eller kolera om bord som ble omdirigert dertil. Karant kommer av latin og betyr 40, 40 dager regnet de med et skip måtte ligge der. Det var tre store epidemier, i 1833, i 1853 og i 1866. Lochmann vokste opp i Østre Strandgate og må ha sett mange skip som kom til Odderøya i sin oppvekst og fulgt med hva som skjedde der ute. Han tok embetseksamen i 1843. Da fikk han utmerkelser i alle fag og fikk innstilling til kongen, men allerede i 1842 så holdt han et foredrag i det medisinske øvelsesselskap og han skrev en artikkel i et ukeskrift, Medisin farmasi, med påstanden om at det er mennesket som er smittebærer, men ingen ville høre om det Lochmann var kommet fram til.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ernst Ferdinand Lochmann var legen som var forut for sin tid i kampen for å bekjempe smittepandemi.

Fikk langt færre døde
Ernst Ferdinand Lochmann var i sunnhetskomminsjonen og sjekket at alt ble gjort på riktig måte i forhold til smitte i Kristiansand. Etter hvert hadde Kristiansand langt færre døde av pest og kolera, sammenlignet med andre havnebyer i Norge.

De syke ble plassert på lasarettene som ble bygd på øya. De ble vasket på hender og i nesebor med klorkalk. Øvrig mannskap var i karantene på skipene. De måtte vaske hender og ansikt hver dag. Skipet ble vasket, og tøy vasket og luftet, og av og til ble tøy brent på en holme utenfor Odderøya.

På Odderøya brukte de de riktige botemidlene, klorkalk og eddik. De skjønte her at smitte ble overført fra menneske til menneske, og via tøy og toalettbøtter.

– På denne tiden var det vanlig å tro på et diffust smittestoff som kaltes kontagium, som fantes i luften. Det kalles miasmeteorien som går helt tilbake til antikken, forteller Else Marie.

God hygiene var ikke anerkjent mot smitte
I Norge var motstanden mot de nye ideene stor, og Lochmann var lenge alene om å argumentere for overføring ved smitte. Han kom i konflikt med mange kolleger av denne grunn, og hans aktive deltakelse i diskusjonene i datidens viktigste medisinske forum, Det Norske Medicinske Selskab, er legendarisk. Han måtte tåle kritikk, men Lochmann lot seg ikke avskrekke, og hans kompromissløse stahet vakte oppmerksomhet. Henrik Ibsen brukte ham som modell for dr. Stockmann i En folkefiende.

Omstridt professor i Kristiania
Høsten 1865 var Lochmann tilbake i Christiania og foreleste i Holsts fag farmakologi, toksikologi og hygiene. Han ble konstituert 1866 og utnevnt i professoratet 1867. Lochmann arbeidet som professor helt til sin død 1891, på tross av at han var praktisk talt blind av grønn stær fra begynnelsen av 1880-årene og var avhengig av at andre leste for ham.

– Jeg er historiker, og jeg prøver å forstå Lochmann. Det var en tøff kamp han fikk, så jeg fikk gnisten i meg til å undersøke mer om ham.  Lochmann drev pionerarbeid og var med på å legge grunnlaget for den vitenskapelig hygiene, sier Else Marie.

– Han har ikke fått berømmelse for sitt fremsyn, mener Else Marie. Noe av grunnen er at det skjedde en eiendommelig stagnasjon i hans medisinske anskuelser som professor. Han ble ikke fortrolig med den begynnende eksperimentelle laboratoriemedisin. Så blir han beskylt for å være imot bakteriologien og darwinismen.

– Han er ikke imot, men måten å behandle mennesker på, som han var skeptiske til, sier Else Marie.

– I arbeidet med oppgaven levde jeg meg inn i Lochmanns verden. Det var veldig spennende. Jeg skjønner at de tok feil av Lochmann. Det er den største feilslutningen eller misforståelsen i norsk historie, er det som er gjengitt om Lochmann, slår Else Marie fast.

En betydelig personlighet
Videre beskriver hun Lochmann som en mann med utpregede allmenninteresser. Han var interessert i en lang rekke andre emner, f.eks. alkohol og ernæring og deltok i mangfoldige diskusjoner om kultur, politikk og religion, og i tillegg var han godt orientert i sosiale og litterære spørsmål. Selv om hans synspunkter, ifølge leksikonet ikke kunne betegnes som originale, blir han omtalt som en betydelig personlighet som inntok en fremskutt plass i hele vårt åndsliv i 1870- og 1880- årene.

Han deltok i tidens debatter knyttet til det vi kaller det moderne gjennombruddet i norsk historie, og ettertiden har behandlet ham som en konservativ og fremskrittsfiendtlig mann. Dette var på hans eldre dager.

– Lochmanns budskap ble ført i pennen av hans døtre og det gjorde det enkelt å tyde skriften, forteller Else Marie. Han var som sagt etterhvert svaksynt på grunn av grønn stær. De få brev og notater Lochmann skrev selv, var derfor vanskelige å lese.

Karantenestasjonen på Odderøya.

– Alle notatlapper med kommentarer i tillegg til kladd for avisinnlegg og foredrag, med overstrykninger og parenteser, har gitt meg en følelse av å komme nærmere inn på hva som kunne ligge bak Lochmanns uttalelser og påstander. Jeg har fått et bestemt inntrykk av at han ikke alltid var enig med seg selv, i hva som var passende å meddele offentligheten, og det kan synes som om han var mer liberal i visse grunnholdninger enn de han valgte å ta parti med i åndskampen.

 I spenningsfeltet mellom kristen og darwinistisk synsmåte
Hun sier videre at Lochmann på grunn av sine bestemte meninger, ble stående mellom to spenningsforhold. Han var i en klemme mellom en kristen og darwinistisk synsmåte. Langt på vei delte han darwinistenes standpunkter, men han lot seg ikke overbevise på områder der han opplevde at den nye tankeretningen kom i konflikt med moralske hensyn. Lochmann var fullt med ved ett paradigmeskifte, men han stilte seg kritisk ved neste omskifte.

– I virkeligheten beundret Darwins naturforskning, sier hun og beskrev seg selv som darwinist i snever forstand. Han hadde klare forestillinger om darwinismens betydning for medisinen, men han ble avvist av kollegene da han ville orientere dem om sine kunnskaper.

Et misbruk av Darwins teori
Lochmann rettet angrep mot en ideologi som det først i ettertid har vært mulig å se rekkevidden av. Det handler om sosialdarwinisme, en sosiologisk strømning etablert av filosofen Herbert Spencer. Retningen som ble lansert, ble misbrukt av Hitler. Det var nettopp det Lochmann var redd, darwinismen på avveier.

På Lochmanns tid var sosialdarwinisme et ukjent begrep. Både som lege og professor skuet han dynamikken i fenomener som andre kom etter og satte navn på, bakteriologi og sosialdarwinisme.

– Jeg har arbeidet ut fra tesen om at det ikke var Lochmanns konservatisme eller religiøsitet som var drivkraften i hans engasjement, men at det var ”seerblikket han fikk i vuggegave” som drev ham over i opposisjon til det som var identisk med fremskritt og utvikling, skriver Else Marie Nerland.

I utakt med samtiden, i takt med fremtiden
– Så jeg mener han er misforstått. Han så farene med sosialdarwinismen, men sosialdarwinisme var et begrep en ennå ikke kjente til. Det er derfor min oppgave heter: «I utakt med samtiden, i takt med fremtiden». Jeg mener han fortjener en mer fremskutt plass i norsk vitenskapshistorie, sier hun.

Det er mye interessant å lese om utviklingen av vitenskapsmetoder på 1800- og 1900 tallet, som har ført til at vi kan utvikle medisiner som kan slå ned store sykdomsutbrudd, som det vi har i dag. For de fleste av oss medfører ikke moderne vitenskap lenger noe motsetningsforhold til kristen tro.

Else Marie Nerland fikk ikke Lochmann med i universitetshistorien i 2011, så hun mener det er på tide å dra han frem og hedre ham for sitt vidsyn. Han forsto metoder vi bruker i dag for å bekjempe smitte.

Sosialdarwinismen: Det er en filosofisk/ideologisk retning hvor man forsøker å styre menneskeskapte samfunn ut fra en overbevisning om at naturen er normativ. Sosialdarwinismen var en sosiologisk strømning etablert av den britiske filosofen Herbert Spencer på slutten av 1800-tallet. Teorien innebar en rettferdiggjørelse av klasseskiller og diskriminering på bakgrunn av kjønn, legning og etnisitet.

Fakta om Ernst Ferdinand Lochmann:
Ernst Ferdinand Lochmann var født i Kristiansand 12. oktober 1820. Hans foreldre var megler Carl Ferdinand Lochmann og Claudine Olrog, og han ble gift med Charlotte Marie Eleonore Johnsen fra Kristiansand. Hun var datter av stadshauptmann og bankadministrator Hans Johnsen og Charlotte Amalie Loss. Han ble en kjent skikkelse i Norge. Ferdinand Lochmann ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1882; han var dessuten kommandør av Dannebrogordenen og ridder av den svenske Nordstjärneorden.