Mjåvann

Ein tur innom kornmottaket på Mjåvann industriområde i Kristiansand, laurdag ettermiddag, stadfester at bøndene på Agder er i full gang med treskinga.

Av Agder Bondelag

Det er sjuande året på rad at storbonden og enterepenøren frå Søgne, Per Try, har ansvaret for dette mottaket – på vegne av, og i samarbeid med, Felleskjøpet Agder Rogaland.

Driftsoperatør på staden, Finn Thomassen (bilete) opplyser at dei så langt har motteke omlag 1.500 tonn med korn dei siste vekene.

Godveret gjer at det nok bli levert langt meir korn i dagane som kjem. Foto: Øystien Moi.

Leveransane kjem frå Mandal i vest, Tvedestrand i aust – og frå Åmli i nord.

Godveret dei siste dagane, og gjeldande langtidsvarsel, gjer at det framleis vert travle dagar – og seine kveldar i bua hjå Thomassen.

No skal avlinga i hus – og det surrar i skurtreskarar og traktorar på kornåkrar over heile Agder.

I vaktbua på Mjåvann er dei førebudde. Vekta er kalibrert, datamaskinane er oppdaterte – og Finn Thomassen tek prøve av kvart einaste lass.

Her talar me beint fram om høgste kvalitet i absolutt alle deler av produksjonskjeden. Matproduksjonen.

Finn Thomassen opplyser at 1.500 tonn korn er så langt blitt levert til Kornmottaket på Mjåvann. Foto: Øystein Moi.

– Veøy vokser og har gjort det lenge, det samme er tilfellet for avdelingen i Kristiansand. Rune Slemmen leder en avdeling som kan se tilbake på flere år med vekst. Konseptet med en desentralisert struktur, og en klar målsetting om å være lokalisert nær kunden for å kunne tilby skreddersydde transportløsninger, er årsaken.

Av Ivar Eidsaa

Veøy ble startet for 91 år siden, nærmere bestemt av Kristian Langseth. Sin første bil kjøpte han i 1929. Båtselskapene begynte å gi slipp på sine konsesjoner, og Kristian søkte konsesjon og startet etter hvert Visdalsruten. Det som er blitt et transporteventyr var i gang.

Men de første årene var tunge. Bilene var dårlige. Veistandarden likeså. Kristian måtte supplere med brøyting for å holde hjulene i gang. Trenden snudde. Da krigen kom, telte vognparken en buss, to lastebiler og en liten syvseter.

Etablert på Østlandet og Sørlandet
I flere av tiårene som fulgte var Veøy en lokal og til dels regional transportør. I 1960 dukket Veøy-navnet opp. Visdalsruten slo seg seg samme med andre busselskap. Omfanget økte. Det store omslaget kom på 70-tallet. Linjegods ble etablert i 1973, og Veøy startet med containertrafikk og opprettholdt også driften på flere bussruter.

På 90-tallet etablerte Veøy seg på Østlandet og Sørlandet. Flere godsselskap ble kjøpt opp, blant annet Sørlandsruta her sør. Og slik har det fortsatt. Veøy er i dag et av landets største privateide transportselskaper med nærmere 350 enheter og 480 ansatte, har kontorer 11 steder i Norge; Åndalsnes (hovedadministrasjon), Molde, Ålesund, Oslo, Borgeskogen, Stavanger, Bergen, Orkanger, Trondheim – og i Kristiansand.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Seks av dem som drifter Veøys avdeling i Kristiansand: Rune Slemmen, Michael Withers, Ole Martin Nilsen, Ole Bergersen, Bjørn Ove Tveiten og Øystein Slåen.

Transporttjenester for alle typer kunder
Veøy består av selskapene Veøy AS, Tangvik AS og Veøy Buss AS. Veøy har også eierinteresser i Veøy Møre AS i Ålesund, Øverland Transport og Renovasjon AS i Molde – og Godsterminalen AS i Stavanger. Gjendem Transport AS og Skeivoll Transport AS er innfusjonert i Veøy.

– Mye av årsaken til at Veøy har vokst rimelig bra over mange år, henger sammen med at Veøy er etablert over hele Sør Norge og organisert som vi er, kan vi tilby skreddersydde transportløsninger, hvor vi kan tilby transporttjenester for lokale og regionale bedrifter i dere lokalmiljø, til større bedrifter som har behov for komplekse transportløsninger, sier Rune Slemmen.

Tett oppfølging
– Så driver på det jeg vil beskrive som den gamle og gode måten å drive på, med tett oppfølging av den enkelte kunde, hvor vi raskt kan gjøre tilpasninger når det er nødvendig, legger Slemmen til.

Nettopp evnen til raskt å omstille seg, har vist seg som et viktig konkurransefortrinn. Som da Veøy foresto mye av transporten for Schenker. Men da Schenker la om og valgte andre løsninger, stod Veøy tilnærmet på bar bakke. Tre hundre millioner kroner av en omsetning på 380 forsvant over natten.

Så hva gjør man da? En svært fremoverlent organisasjon gjorde en kjempejobb med å skaffe nye oppdrag. Det å ha tatt godt vare på kundene gjennom mange år, gav også en effekt. Flere bedrifter valgte, da det ble kjent at Schenker sa opp avtalen med Veøy, å ta kontakt med Veøy direkte for å fortelle at de ønsket at Veøy skulle fortsette å være selskapets transportør. Deriblant Norsk Medisinaldepot og Apotek1-kjeden.

Størst på medisintransport
– I dag er vi Norges største transportør av medisiner til apotek, og har en egen dedikert organisasjon for denne typen leveranser. Vi leverer fast til over 350 apotek og har ukentlige ruter fra Rørvik til Lindesnes, hvor vi har cirka 1.450 leveringer i uken, og totalt 2.000 paller per uke, sier Slemmen.

– Vi har også all distribusjon til de 40 Rema-butikkene på Agder, har daglige avganger til samtlige avdelinger, og dekker Norge via egne ruter, og tilbyr langtransport med både åpne biler og termo-biler. Veøy har også faste rutebiler til Bergen flere ganger i uken, og daglige avganger til og fra Stavanger og Oslo, sier Slemmen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Terminalbygget på Mjåvann rommer også egen vaskehall og verkstedshall.

Til Mjåvann
Veøy i Kristiansand har også transport av maskiner, renovasjonskjøring, krokbiler, liftdumpere, maskintraller, kapell-tralle og flakbiler, samt kranbiler med rekkevidde på inntil 92 T/M og sidelaster for containertransport.

Avdelingen i Kristiansand kan se tilbake på en pen vekst over flere år. Selskapet holdt tidligere til på Dalane, men var i akutt beit for større lokaler og slo til da anlegget til Nettbuss på Mjåvann ble ledig.

– På Mjåvann har vi bygd en større terminal og vi omsetter i dag for rundt en 1,4 millioner kroner i uken, eller godt over 70 millioner kroner i året, sier Slemmen.

Stor kompetanse
Rune Slemmen streker kraftig under at veksten som Veøy har hatt her sør, er et resultat av mange faktorer: En svært serviceminded stab som evner å se løsninger, ansatte med svært god kompetanse, blant annet i å utvikle IT-løsninger som bidrar til høy effektivitet og lite feil, og ikke minst at de ansatte klarer å få til en god drift av bilene, og en flott stab med sjåfører som virkelig kan sitt fag.

– En god bildrift er svært sentralt. Derfor prøver vi å bytte biler etter en treårs syklus. Materiellet skal være tipp topp. Det gir få problemer og tilnærmet null driftsstans. Jeg er stolt over å arbeide i en bedrift hvor de ansatte så til de grader er innstilt på å bidra i forhold til hverandre, sier Rune Slemmen.

Veøy er en av landets største privateide transportører.

I nesten syv år kjørte jeg buss til og fra industrianlegget på Mjåvann. Nettbuss Sør Kristiansand opererte sin hovedaktivitet derfra, og med forkjørsrett gjennom det store industriområdet, kunne all busstrafikk uhindret kjøres ut til sine respektive destinasjoner. Det var mens jeg kjørte ut og inn av dette industriområdet jeg fra tid til annen fikk tanker om personen jeg oppfatter som industrianleggets opphavsmann, nemlig Bergtor Dybesland.

Av Håkon Repstad

Det var i det samme geografiske området jeg som forelder og mange med meg, mange år tidligere, kunne heie frem våre håpefulle orienteringsløpere, eller møte turgåere i kupert terreng. Et ettertraktet område, men som etter hvert måtte vike plass for kommunal industriell virksomhet, grunnlagt ved fremsynthet av innovative politikere som forstod behovet og så mulighetene til å bedre inntektene for kommunen. Utgangspunktet var nyskapelse av arbeidsplasser, tilrettelagt via nytenkning, og etter hvert et industriområde i ekspansjon til noe stort og flott, og arbeidsplass for hundrevis av yrkesaktive.

Fremmet utvikling og vekst
En ildsjel, som i sin tid forstod mulighetene for terrengutnyttelse, tiltenkt kommunal industrivekst. Som i sin kommunepolitiske posisjon evnet å snakke frem utvikling og vekst for kommunen. Det var den gangs gårdbruker og ordfører, Bergtor Dybesland fra Rosseland, jeg nå har fått lyst til å snakke mer med.

Mjåvann industriområde har utviklet seg kraftig, med et stort antall bedriftsetableringer og hvor noen tusen har sin arbeidsplass.

Jeg ringer på dørklokka til leiligheten hans, nå på Nodeland. Bergtor Dybesland er som jeg husker ham for førti år tilbake. Den gang, også han far til håpefulle orienteringsløpere og selv idrettsinteressert med egenerfaring som idrettsutøver, i hoppbakken og i friidrett. Rolig og sindig, lun og med et smil om munnen som uttrykker tillit. Igjen ser jeg for meg mannen som jeg husker han fra arbeidet på grønnsakåkeren på Rosseland, eller som avbildet i et eller annet avisinnlegg som kanskje refererte et politisk syn eller valgt politisk beslutning.

Drev farsgården
Bergtor Dybesland drev farsgården i takt med tiden og med interesse for utvikling og bærekraft. Slik ble også gården en av de største løk-leverandørene på Sørlandet en periode.

Jeg opplever øyeblikksmøtet med Bergtor i ærbødighet. Pensjonisten er blitt åttiåtte, og møter meg med en vennlig velkomstretorikk. Det er altså industriområdets «far» jeg har foran meg og som jeg har gleden av å møte.

På salongbordet ligger reguleringsbestemmelsene for Mjåvann Industriområde A/S. Fjorten paragrafer vises, vedtatt av Songdalen kommunestyre, undertegnet av ordfører Bergtor Dybesland. Det regulerte området beskriver byggeområder for industri, veier, fellesarealer og buffersoner. I paragraf seks står litt om at området kan deles opp etter den enkelte bedrifts behov, men hvor rådmannens godkjenning baserer seg på bygningslovgivningen og bygningsvedtektene i kommunen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Transportselskapet Veøy er en av bedriftene som i dag er å finne på Mjåvann industriområde.

Ble politisk engasjert
Bergtor Dybsland forteller:

– Kommunesammenslåingen som fant sted mellom Greipstad og Finsland i 1964 gjorde meg politisk engasjert for Senterpartiet. Etter den første valgperioden, etter sammenslåingen, ble jeg valgt inn i kommunestyret og ble sittende i to perioder. 1968-1972 og 1972-1976. I den siste perioden var jeg samtidig leder av kommuneplanutvalget, noe som kanskje bevisstgjorde tanken om å få til noe innovativt for kommunen.

– Så etter at siste perioden tok slutt, var jeg i tillegg til menighetsarbeid blitt sentralt engasjert i A.L. Gartnerhallen og 1974 valgt inn i representantskapet og året etter til A.L. Gartnerhallens hovedstyre. Med dette ansvarsområdet måtte dermed alt kommunalpolitisk arbeid legges til side.

Ble spurt om å begynne igjen
– Jeg hadde i tillegg gårdsbruket å ivareta og jeg bestemte meg derfor for å takke nei til gjenvalg for ny kommunestyreperiode. Siden gikk det fire nye år før fristelsen igjen ble etablert for politisk aktivitet. Grunnen var at lederne i de borgerlige partiene hadde bestemt seg for å spørre meg om å begynne igjen, nå som representant for dem og som deres ordførerkandidat. Dette fristet nok bonden fra Rosseland, og jeg takket ja. Kommunestyret ble så konstituert og jeg valgt til ordfører i 1980.

– Det innovative frøet for industrivekst hadde i mellomtiden vokst. Jeg følte ansvar for å bidra til utvikling og nyskapelse i kommunen. Det var stort behov for tomteareal i Kristiansandsregionen og interessenter forespurte kommunen, men som hadde lite og ingenting å tilby. Det var da kommunestyret etter hvert stilte seg spørsmålet; hva kan vi bidra med?

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det innovative frøet for industrivekst hadde i mellomtiden vokst. Jeg følte ansvar for å bidra til utvikling og nyskapelse i kommunen. Det var stort behov for tomteareal i Kristiansandsregionen og interessenter forespurte kommunen, men som hadde lite og ingenting å tilby. Det var da kommunestyret etter hvert stilte seg spørsmålet; hva kan vi bidra med?, forteller Bergtor Dybesland.

To hovedmålsettinger
– Kommuneplanen hadde to hovedmålsettinger beskrevet. Det ene var å skaffe flere arbeidsplasser for den yrkesaktive befolkningen i kommunen, og den andre var å stanse mest mulig av handelslekkasjen. Lederskapet var nå viktig. Kommunestyrets ønske om å få til noe, startet jakten på et skikkelig tomteareal.

– Kommunen ønsket å medvirke. Sonderingen etter et egnet terreng tok nå til. Jeg satt med et oversiktskart over hele Mjåvannsområdet, og sammen med representant fra Asplan kunne vedkommende konsulent bekrefte at det var et område med aktualitet. I kraft av å være ordfører kunne jeg nå gå til formannskapet med tankene. Der fikk jeg medhold og i møte med grunneierne viste disse seg å være positive.

Frøet var begynt å vokse
– Formannskapet ble orientert på nytt og bestemmelsen om å gå videre ble tatt. Konsulenten til Asplan koples sterkt inne i planleggingen. Påfølgende politisk støtte om å danne et aksjeselskap bestående av tre parter blir en aktualitet. Det bestående av kommunen, et konsulentfirma og en forretningsbank. Minimum aksjekapital på kr 50 000. Frøet for kommunal industrivekst hadde nå begynt å vokse.

– Kommunestyret gikk enstemmig inn for å støtte denne ideen. Banken ble med og Asplan likeså. Konstitueringen sluttføres, vedtektene beskrives og med dette er aksjeselskapet Mjåvann Industriområde A/S etablert. Et selskap som står på egne ben, uten kommunalt ansvar. Kommunen deltar kun som aksjonær med sin del av aksjekapitalen, pålydende 17.000 kroner.

– Styret bestod av fem representanter, to fra kommunen, en fra hver av de to andre aksjonærene og en representant fra grunneierne. Overraskelsen kom da jeg ble innkalt til styremøte på rådhuset, og forespurt om jeg kunne tenke meg å stille som daglig leder i selskapet, noe jeg gladelig takket ja til. Et ideelt utgangspunkt i og med at ordførerstillingen den gang representerte 50 prosents stilling.

Sørlandschips var en av de første bedriftene som etablerte seg på Mjåvann industriområde, først ikke så langt fra der hvor dagens miljøstasjon ligger, og for noen år siden flyttet bedriften inn i topp moderne lokaler på toppen av området.

– Mye måtte på plass
– Mye måtte nå på plass. Via informasjonsmøter, kontakt med interessenter, delaktighet fra entreprenører og ikke minst tilrettelegging av vann og avløp, kunne så arbeidet igangsettes. Som hovedentreprenør for Mjåvann Industriområde A/S ble entreprenørselskapet Thor Furuholmen valgt. Repstad Anlegg A/S fikk ansvar for tilrettelegging av kloakk, mens arkitektfirmaet Asplan altså stod for detaljplanleggingen.

– Mitt ansvar ble kontakt med interesserte kjøpere i nært samarbeid med arkitektfirmaet. Frustøl A/S pukket og planerte, tomter ble klargjorte og solgt. En av de aller første kundene var Agder Motor A/S, Volvoforhandleren den gang. Likedan meldte oppretting- og lakkeringsbedriften Renco sin interesse. Dica Profil & Yrkesklær A/S og Sørlandets aluminiumsprodukter var også tidlig inne i bildet.

Aktiviteten vokste
– Området er etablert og aktivitetene vokser.

– Jeg ble sittende som ordfører til og med 1987. I valgperiodens siste to år ble stillingsprosenten endret fra halv til full stilling, og det ble derfor naturlig å frasi seg ansvaret som daglig leder av Mjåvann Industriområde A/S.

Etter åtte år som ordfører avsluttet jeg det politiske arbeidet og gikk til ledig jobb som kirkeverge. Samtidig fortsatte jeg i 50 prosents stilling som konsulent ved rådmannskontoret til jeg kunne jeg gå av på AFP. Mjåvann har betydd mye. Det var et område Kristiansand var svært interessert i å få tak i, sier Bergtor Dybesland.

Industriområdet rommer i dag omkring hundre bedrifter og hundredevis av arbeidstakere. Uten en pådriver og tilrettelegger, uten Bergtor Dybeslands innsats, ei heller noe industriområde på Mjåvann.