Kategori:

Næringsliv

Et tresterkt 15 årsjubileum

skrevet av admin

– Dette er en stor dag. Takk for at dere alle kunne komme, sa Jonny Haraldstad da han fredag hadde invitert til fest for å markere at det nå er 15 år siden Barnehageprodukter startet opp.

Av Ivar Eidsaa

Det som begynte i det små for 15 år siden, har utviklet seg til å bli en sunn og god virksomhet.

– Jeg hadde tømmervelt på gården i Marnardal og ville prøve å utvikle produkter fremstilt av kjerneved. Slikt tre råtner ikke, forklarte Jonny Haraldstad til de mange fremmøtte.

Han hadde 17 år bak seg på Luftforsvarets Tekniske Skolesenter på Kjevik, og ønsket å gjøre noe nytt. Han kom i kontakt med andre som hadde tegnet ulike lekeprodukter. Så basert på disse tegningene og sitt eget trevirke, gikk han i gang. En forretningsplan ble utarbeidet, og gleden var stod da søknaden om 50.000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge ble innvilget. Dermed var han i gang.

Med tiden har han fått med Reidar Sodeland og Jan Simen Nilsen, Sodeland i produksjonen, mens Nilsen gjerne tegner inn hvordan produktene kan plasseres på en lekeplass for barn. Haraldstad selv har reist land og strand rundt for å presentere produktene til kommuner, barnehager, velforeninger og andre.

Det hele har vist seg å være en god match. På disse 15 årene er det blitt produsert og solgt over 2.000 produkter totalt, mesteparten til barnehager, men også til lekeplasser i borettslag, og andre plasser. Det er bilen som har vært bestselgeren, og en av dem står på lekeplassen på Torvet på Tangvall.

Langvarig kundepleie har båret frukter. Midt under festmarkeringen på gården på Ormestad hvor han nå bor, ringer telefonen. Det er en barnehage på Vestlandet som ønsker ei sjørøverskute.

Ettersom samtlige produkter er fremstilt av kjerneved, er dette regnspikkede naturprodukter uten tilsetningsstoffer. Dette i tillegg til at alt som fremstilles skjer i tråd med internasjonale kvalitetsstandarder.

– Det sikrer langt levetid på produktene. På de 15 årene vi har drevet, har vi ikke hatt en eneste reklamasjon, sier Haraldstad.

Bedriften omsetter for mellom to og tre millioner kroner i året, og Haraldstad er på stadig utkikk etter nye produkter i kjerneved som kan utvikles og selges.

Jonny Haraldstad.

Båten, et av produktene som Barnehageprodukter leverer.

Vikingeskipet.

Bestselgeren.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

september 29, 2018 0 Kommenter

Næringsliv Søgne Sørlandet

Elementsør: Ny fabrikk skaper store ringvirkninger

skrevet av admin

Fredag ble en stor dag for Søgne. I formiddag kunne Elementsør inviterte til åpningsfest.

Av Ivar Eidsaa

Det er ikke hver dag det etableres en bedrift av en slik størrelse som Elementsør er, verken i regionen eller i Søgne kommune.

Elementsørs nye fabrikk er på 6.000 kvadratmeter. Og etableringen av bedriften kan bli et aldri så lite industrieventyr. For nå ved oppstarten er det en 25 ansatte ved bedriften. Målet i følge salgssjef Kurt Jahnsson er å omsette for rundt en 40 millioner kroner i løpet av innværende år.

Dobler staben innen to-tre år
– Vi har klare mål om å ta nye skritt, fremholder Jahnsson. Innen 2021 ser han for seg at Elementsør bikker 100 millioner kroner i omsetning, samt at staben vil være doblet til 50 medarbeidere totalt.

Fabrikken blir 6.000 kvadratmeter stor, og totalt 225 meter lang når den er ferdig. Element Sør AS har satt seg skyhøye mål og vil i løpet av 2018 ha tilsatt 35-40 personer, svært mange av dem helt nye arbeidsplasser i bygda. Målet er 50 ansatte i 2021.

Ideelt oppstartstidspunkt
– Tidspunktet for oppstarten kunne ikke vært bedre. Markedene er gode. Det bygges mye vei. Det investeres i hus, leiligheter og annen infrastruktur. Næringslivet investerer godt. Dermed er det mye å levere til, sier han.

Elementsør har vært i drift i noen uker allerede, og har fått godt innpass i markedet, ifølge Jahnsson.

– Vi har hatt flere leveranser til prosjekter lokalt, regionalt og østover allerede. Vi ser at hjulene går godt. Nå ønsker vi å erobre deler av markedet i dette området, noe jeg tror vi fint vil klare.

Leverer til hele byggemarkedet
Elementsør as produserer leverer en lang rekke ulike produkter, til hele det norske byggemarkedet, så som plattedekke, brystningselementer, trapper med og uten terrazzo, søyler, dragere og heissjakter.

– Via våre gode samarbeidspartnere, kan vi også levere hulldekke og veggelementer, slik at vi i Elementsør er en fullskala leverandør. Vi produserer også heissjakter for lager slik at vi nærmest på dagen kan levere ferdige løsninger til utbyggere og entreprenører. Vi har egne tegnere og konstruktører, slik at vi raskt og effektivt, sammen med kunden, kan finne de beste løsningene og de riktige produktene, sier Jahnsson.

– Nettopp dette er noen av våre klare konkurransefortrinn, ettersom vi kan levere raskt, vi kan levere presist og nøyaktig i tråd med kundenes ønsker.

Store ringvirkninger
Ikke bare blir Elementsør en stor fabrikk i sitt segment, bedriften blir også en stor aktør lokalt, noe mange vil merke.

Synergiene lokalt blir store. Elementsør vil i stor grad benytte lokale og regionale leverandører, i tillegg til at bedriften også vil bidra med gode skatteinntekter til storsamfunnet.

– Dette er en stor dag for Søgne, fremholdt ordfører Astrid Hilde da hun formelt åpnet fabrikken.

– Betyr mye for mange
– Fabrikken vil bety mye for mange, sa Hilde, som oppfordret bedriften til også å vurdere ansettelsen av personer som kan ha en utfordring med å få en mulighet i arbeidslivet.

Bakgrunnen for at Elementsør i det hele ble reist, henger sammen med planene om å bygge ny E39 fra Kristiansand til Mandal. Nye Veier kunne fortelle at den nye E39 skulle gå rett gjennom fabrikklokalene til Mur i Sør på Lohnelier.

– Da stod vi ved et veiskille. Skulle vi bygge nytt lager og la det bli med det, eller skulle vi utvide og jobbe oss inn på deler av markedet som vi anså hadde et potensial, fremholdt Tom Arne Aamodt fra Mur i Sør under åpningsfesten.

Han spurte egne ansatte som ikke var i tvil: Vi satser.

– Som sagt, så gjort. Vi valgte å satse, og vi gjorde det her, i Søgne. Her er jeg vokst, her bor jeg, og her skal jeg bo. Søgne på min hals, fremholdt Tom Arne Aamodt.

– Vi bestemte oss for å satse. Nå er vi godt i gang, sa Tom Arne Aamodt.

Tom Arne Aamodt (t.h) kan formelt overrekke nøkkelen til Christian Berthelsen.

– Vi vil i år omsette for drøye 40 millioner kroner, sier Christian Berthelsen, her sammen med festens konferansier, Janne Formoe.

Elementsør produserer til hele det norske byggemarkedet.

Elementsørs fabrikklokaler i Lohnelier.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

august 24, 2018 0 Kommenter

Arbeidsliv E39 Næringsliv Økonomi Søgne Songdalen Sørlandet Trafikksikkerhet

Ny E39: Nå nærmer byggestarten seg

skrevet av admin

Om gode fire måneder starter arbeidet med å bygge ny E39 fra Fidjane/Breimyr og vestover. Går det som lokale og regionale entreprenører håper på, kan så mye som noe over en milliard av kontraktssummen på fire milliarder tilfalle lokale leverandører.

Av Ivar Eidsaa

Det var en spent forsamling som hadde møtt frem til orienteringen som Harald J. Solvik, utbyggingssjef for E39 i Nye Veier AS, holdt i lokalene til Næringsforeningen Kristiansandregionen fredag formiddag.

– Om en uke fra i dag, har de bedriftene som er blitt prekvalifisert frist til å levere sine tilbud. 6. juli foretar vi valg av leverandør som skal konkretisere alle detaljer. 15. august velger vi entreprenør, og 5. oktober signeres kontrakten. Byggestart vil skjer umiddelbart etterpå, forklarte Harald J. Solvik.

Syv bruer – fem tuneller
Strekningen som da skal bygges ut, er fra Shellstasjonene på Fidjane og til Døle bru på grensen mellom Søgne og Mandal, eller ved krysset E39 og inn til Holum, for de som ikke vet hvor Døle bru ligger.

Det skal bygges en firefelts motorvei med 110 km/t fartsgrense som omfatter syv bruer fra 40-520 meter, fem tuneller, fra 370 til 4.000 meter, tre planfrie kryss, samt en rekke andre konstruksjoner.

Det vil dryppe lokalt
Mange av de fremmøtte kom fra anleggs- og entreprenørbransjen og var selvsagt spente på om de ville få oppdrag i forbindelse med utbyggingen. Det kunne Harald J. Solvik bekrefte.

Taller fra andre Nye Veier-prosjekter viser at opp mot 30 prosent av entreprisekostnaden tilfaller lokale/regionale leverandører og entreprenører (UE).

Utbyggingen av E18 mellom Kristiansand og Grimstad i perioden 2006-2009 viste det samme: 33 prosent av omsetningen tilfalt lokale og regionale leverandører og entreprenører. Kontraktssummen var 3,3 milliarder kroner, men ble overskredet. Godt over en milliard kroner tilfalt dermed entreprenører og leverandører med base på Sørlandet.

Mange har vært usikre
Solvik nevnte også at de fem entreprenørbedriftene som er prekvalifiserte, vil alle mer eller mindre benytte lokale og regionale leverandører. Med en kontraktssum på fire milliarder kroner lagt til grunn, vil lokale og regionale leverandører få oppdrag på over 1,2 milliarder, forutsatt samme prosentvise andel på rundt 30 prosent.

Oskar Åsen, regionsjef i Region Sørvest hos Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, sier dette er en gledelig utvikling.

Han fortalte at underveis i planleggingen har nemlig flere, også MEF og MEF`s medlemmer, vært usikre på hva lokale og regionale leverandører kunne forvente av oppdrag, ettersom flere av de prekvalifiserte leverandørene er utenlandske.

Her er litt av det andre som kom frem:
Byggingen av ny E39 fra Kristiansand til Søgne/Mandal grense skal starte på Grauthelleren. Kjører man fra Kristiansand mot Søgne, skal ny E39 gå inn til venstre over den store rasteplassen på venstre side. Her skal det bygges et toplanskryss. Den lille tjønna som er der i dag blir fylt igjen.

Veien fortsetter videre i ny trasé til Volleberg, går inn i en fire kilometer lang tunnel ved Monan, kommer ut rett før Lohnelier, hvor det også kommer et toplanskryss, og fortsetter i trasé som ligger lengre vest enn der dagens E39 går.

Videre skal det bygges bro over Trysfjorden. Om det blir en bro med to kjørefelt hver vei, eller en bro med i alt fire kjørefelt her, er enda ikke bestemt.

Denne filmen viser hele strekningen Kristiansand vest til grensen mellom Søgne/Mandal:

https://youtu.be/v8B54WkIHwQ

Denne filmen viser Trysfjord-brua. Generelt sagt kan man si det blir som Varoddbrua, bare dobbelt så bred på grunn av firefelt:

https://www.youtube.com/watch?v=XHOazzm_LZQ&feature=youtu.be

Ny E39 Kristiasand vest – Søgne/Mandal grense.

Oskar Åsen, regionsjef i Region Sørvest hos Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, ville vite hvor mye av kontraktssummen som vil tilfalle lokale og regionale entprenører.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

juni 1, 2018 0 Kommenter

Arbeidsliv Lærling Næringsliv Søgne Sørlandet

– Jeg har fått lærlingeplass!

skrevet av admin

– Jeg stortrives. Etter det jeg har vært igjennom er det stas å ha fått lærlingeplass, smiler Christine Merkesdal Karlsen. Hun går nå læretiden hos Euronics i Søgne.

Av Ivar Eidsaa

– Mot slutten av ungdomsskolen fikk jeg nye venner. Miljøet var belastet. Jeg begynte å ruse meg. Jeg klarte å gjennomføre første og andre året på videregående hvor jeg gikk på salg og service. Jeg fikk lærlingeplass hos en bedrift i Sandefjord. Men det gikk ikke så bra. Rus og arbeid går ikke så godt sammen, sier Christine Merkesdal Karlsen.

Det skjedde en endring
– Jeg fikk sparken etter en åtte-ni måneder. Jeg var for ustabil, kom for sent eller dukket ikke opp i det hele tatt, selv om jeg tidvis gjorde en god jobb da jeg først dukket opp, sier hun.

– Jeg tok ikke ansvar for mitt eget liv. Jeg hadde noen få jobber i kortere perioder, sier hun.

Det skjedde etter hvert en endring. Hun kom til behandling hos Borgestadklinikken avdeling Loland, og senere ARA i Kristiansand. Der tok hun sitt livs største beslutning.

– Jeg bestemte meg for å ta ansvar, jeg ville videre i livet og få en jobb. Jeg gikk i ettervern blant annet hos Rio Restart i Kristiansand, og fikk etterhvert plass på et kurs i selvledelse hos Varodd, og derfra til Ny Start, som er et tilbud for tidligere domfelte hos Varodd, forteller hun.

– Hun er kjempeflink
– Helt siden jeg gikk på ungdomsskolen, har jeg hatt lyst til å jobbe i en elektrobutikk!

Det får Robert Fredriksen til å trekke på smilebåndet.

– Det er ikke alle jenter som synes det er stas å jobbe i en elektrobutikk. Christine er kjempeflink og har mer teknisk innsikt på noen områder enn det jeg selv har, og jeg har jobbet her en stund, humrer Fredriksen.

Hun var fast bestemt på raskt å komme seg ut fast jobb, i motsetning til mange av dem som er på vei ut av rus og er i rusbehandling som kan bruke lang tid på å få landet en fast jobb. Ny Start på Varodd tok kontakt med Odd-Inge Johannessen i Fagopplæring Sør som fikk til et møte med Euronics i Søgne. Dette passet godt da jeg bor i Brennåsen.

Fikk lærlingekontrakt
– Jeg trodde ikke det ville være mulig for meg å få en fast jobb, få en fast stilling. Var usikker på om jeg ville klare å være stabil, og ikke minst om det var realistisk å få en jobb i en tid hvor det var vanskelig å få jobb. Jeg fryktet det ville være for mange om beinet til de jobbene som fantes, sier Christine.

Møtet munnet ut i at alt Christine ønsket seg ble realisert. Hun fikk lærlingekontrakt og arbeidskontrakt som løper i to år med Euronics og Fagopplæring. Dermed hadde Christine fått lærlingeplass hos Euronics, i en bransje hvor hun alltid hadde hatt lyst til å være.

– Det ble en sterk første dag– Jeg har ikke kommet for sent, sier hun med ettertrykk. Stabil har hun også vært, og har kun vært borte en dag med influensa, sier Fredriksen.

– Det var en sterk første dag. Jeg fikk T-skjorte med en gang, og ekspederte kunder allerede første dagen, det var rett på. Det viste seg ikke å være noe problem, smiler Christine.

– Det er gått veldig bra. Jeg stortrives, har det gøy på jobb, og lærer noe hele tiden. Det var noe jeg trodde ikke var sant, at det bare var noe folk sa. Men det går faktisk an å glede seg til å gå på jobb. Jeg trodde på forhånd ikke det skulle bli slik, så det er godt å kjenne på god trivsel og godt miljø, sier hun.

Valgte å flytte
For å klare å etablere et rusfritt liv, har Christine flyttet fra Sandefjord hvor hun kommer fra, sammen med samboeren som har vært i samme situasjon som henne selv.

– Det er det beste man kan gjøre, så får man heller være Viggo Venneløs en stund innen man har fått etablert nytt nettverk med nye rusfrie venner. Jeg vil heller være venneløs enn å fare rundt slik jeg gjorde tidligere.

– Det er all grunn til å gi ros til Euronics Søgne. De har gitt Christine sjansen. Ikke alle hadde turt det, sier Odd-Inge Johannessen, daglig leder hos Fagopplæring Sør som har som oppgave å hjelpe mennesker til å få en lærlingeplass. Fagopplæring Sør har lærlinger innen industrien, helse og oppvekst (barnehage og skole), og innen service og samferdsel (salgsfaget, IKT, logistikk, kontor). I dag er 125 bedrifter medlemmer hos Fagopplæring Sør, et tall som har økt mye på få år.

– Et perfekt samarbeid
– Samarbeidet vi har med NAV og Varodd er helt perfekt. Christine blir fulgt opp både av Fagopplæring Sør og Varodd. Ordningen fungerer veldig bra for vårt vedkommende, sier Robert Fredriksen hos Euronics Søgne.

– Christine er en solskinnshistorie i dette, fremholder Fredriksen.

– Hun utmerker seg svært positivt. Hun er noen få år eldre enn en ungdom som er ferdig med skolegangen, er mer reflektert og ansvarsfull. Hun har sånn sett en del fortrinn, sier Fredriksen.

Klar oppfordring
Robert Fredriksen har en klar oppfordring til andre bedrifter om å tørre å ta inn lærlinger som ikke er helt A4.

– Vi har gjort dette flere ganger, og har bare gode erfaringer. Får man en lærling som livet har fart tøft med, får man ofte en svært dedikert medarbeider tilbake, sier Fredriksen.

– Det er viktig å streke under at de fleste går det veldig bra med. Det er mange bedrifter der ute som er seg sitt ansvar bevisst og er innstilt på å spille en rolle også for å sikre at ungdom som kan ha vært ute og skøytet litt kan få en sjanse, sier Odd-Inge Johannessen.

Fakta om Fagopplæring Sør

Forening, eiet av medlemmene – ikke profittformål, men ideelle formål

Daglig leder er Odd-Inge Johannessen, bosatt i Søgne

2,8 stillinger/4 ansatte

Best på etablering av nye lærebedrifter i Agder i 2017 – 30 nye totalt

Kontofelleskap med Kvadraturen og Næringsforeningen i Kristiansand og på Næringshagen i Mandal

100 – 120 lærlinger fordelt på ca. 125 bedrifter mellom Grimstad og Flekkefjord

Christine Merkesdal Karlsen har fått seg lærlingeplass. Robert Fredriksen (t.v) har fått en ny medarbeider, og Odd-Inge Johannessen (t.h) har skaffet lærlingeplass til nok en ungdom.

Odd-Inge Johannessen i Fagopplæring Sør sier at man har 100 – 120 lærlinger fordelt på ca. 125 bedrifter mellom Grimstad og Flekkefjord.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

juni 1, 2018 0 Kommenter

Næringsliv Søgne Songdalen Sørlandet

Ønsker en offensiv næringspolitikk

skrevet av admin

Næringslivet i Søgne og Songdalen er svært spente på hva slags næringspolitikk Nye Kristiansand skal føre, rollen som Kristiansand Næringsselskap (KNAS) skal ha, veibygging, kryssløsninger og om en ny storkommune i større grad kan få realisert ulike viktige satsinger på en bedre måte enn hva hver kommune fikk til hver for seg. Hva ny ungdoms- og videregående skole på Tangvall skal ha av undervisningstilbud, var ett slikt eksempel.

Av Ivar Eidsaa

Mandag ettermiddag inviterte Kristiansand Næringsselskap næringslivet i Songdalen og Søgne, og andre interesserte, til et informasjons- og dialogmøte hvor også ordførerne Johnny Greibesland, Astrid Hilde og Harald Furre var med.

Ordførerne kunne fortelle at prosessen med å slå sammen Søgne, Songdalen og Kristiansand til Nye Kristiansand er kommet godt i gang, og at en viktig satsing frem mot sammenslåingen, innebærer tett og god dialog med innbyggerne for å sikre at de tjenestene som skal den nye kommunen skal tilby, blir best mulig.

Arealpolitikken viktig
Flere fra næringslivet var svært interessert i å få vite mer om hva slags arealpolitikk som skal føres i den nye kommunen, underforstått hvor nye boliger skal bygges, hvilke næringsområder det skal satses på, herunder hvilke veiutbygginger som må følge som en naturlig konsekvens.

– Jeg er bekymret for hvilken rolle KNAS skal ha, og er skeptisk til at KNAS skal utvikle boligområder og selv stå for salget av disse, fremholdt Anstein Repstad fra Repstad-konsernet i Søgne.

Etterlyser konkrete satsinger
André Kjetså fra Kjetså Eiendom er en av aktørene som har utviklet Mjåvann Industriområde hvor over 1.500 personer i dag har sin arbeidsplass.

– Vi har i dag gode rammevilkår, og opplever at Songdalen kommune har svært kort behandlingstid på de søknadene vi kommer med. Dette er en praksis som må videreføres. Vårt utgangspunkt er å være et industriområde som kan være bra for hele regionen de neste 50 årene, fremholdt Kjetså.

– I arealplanen må det ikke legges opp til at alle bydeler skal ha alt. Tidligere skulle alle kommuner ha sitt industriområde og sitt kjøpesenter. Jeg ønsker konkrete satsinger i en arealplan og i den nye kommunens næringspolitikk – at de naturlige fortrinn som finnes en plass, videredyrkes og satses på, la han til.

Ivareta og utvikle naturlige fortrinn
Han fortalte at Sørlandsparken fremstår i dag som et handelsområde, sentrum som ivaretar boliger, kontorer og som også har handel og opplevelser, mens Mjåvann er forbeholdt industriaktørene.

– Da må det ikke bli slik at et område utvikles i konkurranse med et annet, men at vi heller bygger opp under og forsterker de fortrinnene som hvert område har, sa Kjetså.

– Hvis KNAS skal satse både her og der med offentlige penger, vil det være vanskelig for oss. I noen grad kan vi risikere å bli kannibalisert hvis ikke politikerne er tydelige i hva de mener KNAS skal være, sa Kjetså.

Må bygge konsentrert
– En god tilrettelegging for vår del vil også være å få ny adkomstvei til Mjåvann, med innkjørsel på toppen av Farvannsbakken, la han til.

– Når vi går i gang med arealplanen, vil det å være konkrete på hva vi ønsker å bruke de ulike områdene til viktig. Vi må også være konkrete på hvor vi skal legge til rette for hvor nye boliger skal komme. Sentrumsnært eller i nærheten av kollektivknutepunkter er stikkord i så måte, sa Astrid Hilde.

Gir en helt annen tyngde
Hun var også klar på at Nye Kristiansand vil kunne operere med en helt annen tyngde inn mot både fylket og staten for å få realisert viktige satsinger. Hun nevnte i så måte ny rundkjøring til erstatning for dagens kryss inn til Linnegrøvan, ønsket om å få flere yrkesrettede linjer ved den nye ungdoms- og videregående skolen som skal komme på Tangvall, og viktigheten av å få bygget svømmehall på Tangvall.

Vidar Skaaland, banksjef i Søgne og Songdalen Sparebank, mente det var svært viktig å legge til rette for frivilligheten, lag og foreninger, og at kulturlivet i Søgne og Songdalen fikk gode utviklingsmuligheter.

«Landets beste kommune»
På direkte spørsmål var Harald Furre klar på at Søgne gamle prestegård måtte utvikles videre. De tre ordførerne var også enige om at servicetorgene og bibliotektene som i dag har sitt tilholdssted i rådhuset på Nodeland og Tangvall måtte bygges ytterligere ut.

– Alle våre tre kommuner scorer høyt på kommunebarometeret. Vårt utgangspunkt er at Nye Kristiansand skal bli landets beste kommune å bo i, at administrasjon og politikere er seg sitt ansvar bevisst om at vi skal gi tjenester og tilbud til beste for byens innbyggere. Da er nærhet viktig, at vi har en lokal forankring, og at alle er seg sitt ansvar bevisst og spiller inn ønsker og behov til administrasjon og politikere. God dialog er svært viktig for at vi skal lykkes med å gi best mulig tjenester, sa Harald Furre.

André Kjetså sa politikerne må ta en prinsippavgjørelse for å sikre at KNAS ikke blir en direkte konkurrent til utbyggere og entreprenører.

Harald Furre oppfordret næringsliv og innbyggere til å komme med sine innspill for å sikre at de behov som innbyggere og næringslivet har, blir ivaretatt på en best mulig måte.

Vidar Skaaland mente kulturlivet måtte sikres kort vei til beslutningstakerne når Nye Kristiansand er virksom.

Terje Øydne Pettersen, leder av ressursgruppen i Næringsforeningen, var opptatt av nærhet til og godt samspill mellom politikere, administrasjon og næringsliv.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

mai 14, 2018 0 Kommenter

Kultur Næring Næringsliv Søgne Sørlandet

Gründer og produktutvikler

skrevet av admin

Et helt nytt produkt med et betydelig salgspotensial både nasjonalt og internasjonalt. Det er Silje Merethe Fossnes i Søgne snart ferdig med å utvikle.

Av Ivar Eidsaa

Silje Merethe Fossnes er en av kun 115 personer her hjemme som kan titulere seg som registrert kokkemester. Lysten og interessen for å skape, ikke bare mat, men også mye mer, gjorde at hun valgte å takke av yrkeskarrieren som kokk. Sent i 2016 lanserte hun boken «Elsk mat – elsk mer». Boken slo godt an, og Fossnes fikk god presse i forbindelse med boklanseringen.

Kan ha stort potensial
Hun har brukt tiden både før boklanseringen og ikke minst i etterkant av denne på et helt nytt prosjekt som kan ha et stort potensial.
– Da jeg selv jobbet som kokk, savnet jeg mange ganger ulike redskaper som kunne sikre en god produksjon og bidra til nye løsninger. Et slikt produkt ønsket jeg å utvikle, og jeg har brukt de siste tre-fire årene på å utvikle ideen, forteller Silje Merethe Fossnes.

Innoventus Sør
Design, produktutvikling, søknad til Innovasjon Norge om markedsavklaringspenger for å kunne gjennomføre en større kunde- og produktundersøkelse, for å spille aktivt ball blant annet med Innoventus Sør på Gimlemoen, Makespace, Inventas og Inventica, og ikke minst mange timer med tegning, utvikling og testing, er noe av det som hun har brukt tiden på.
Parallelt med utviklingsprosessen, har hun søkt Patenstyret i Norge om patent på produktene her hjemme med ambisjoner om også å gå internasjonalt.

Har krevd lang tid og mye krefter
– Dette er en prosess som har tatt lang tid og mye krefter, og jeg er glad for å ha kommet så langt, sier hun.
– Den første søknaden går på om jeg kan få en forhåndsrett nasjonalt. Hvis Patenstyret gir søknaden et «go» vil jeg søke utvalgte land om å få patentert produktet i hvert av de respektive landene jeg søker, fremholder Fossnes.
– Det er alltid den første registrerte/innleverte søknaden som har rettmessig eierskap, det gir også noen måneders «karantene» i utlandet. Dette gir et lite pusterom om muligheter til å finne midler for å finansiere disse utgiftene og finne hvilke land det kan være hensiktsmessig å søke beskyttelse i, fortsetter hun.

Venter på svar fra Patentstyret
Hvis alt går som det nå ser ut, vil hun om ikke så lenge få et svar fra Patentstyret. Deretter skal tiden brukes på å ferdigstille utvikling, finne de riktige produsentene og gå over i produksjon.
– Faller disse brikkene på plass, lanseres produktet før sommeren, sier hun forhåpningsfullt.
Hun innrømmer at det har vært en lang prosess, lengre enn hun først antok.
– Produktet ender arbeidsrutinene som kokker og annet personell innen næringsmiddelindustrien vil ha bruk for, det være seg kokker, fiskeri, slakteri og bakeri, for å ha nevnt noe, sier hun.

Et betydelig marked
I praksis er det ensbetydende med et betydelig marked, både nasjonalt og internasjonalt.
– Sånn sett har jeg gode forhåpninger, sier hun, på bakgrunn av at hun i noen tid har samarbeidet med solide aktører i bransjen som har latt seg imponere av hvilke forbedringer i arbeidsprosessene som verktøyet Fossnes har utviklet tross alt innebærer.
– Jeg trodde det ville være lett, men det har vist seg å være alt annet enn lett, skoggler hun.

Bon Vivant
– Prosessen har krevd mye med tanke på utvikling, design og funksjon, sier hun.
– Men også det å ha en bedriftsprofil som bygger opp under både produktet som er under utvikling og profilen som boken «Elsk mat – elsk mer» skal passe inn i, sier hun.
Fossnes har valgt å kalle bedriften sin Bon Vivant, hentet fra det franske uttrykket som betyr «den som vet å nyte det gode liv», eller «livsnyter».
– Navnet skal gjenspeile alt jeg ønsker å skape, det være seg kokebøker og forlagsdrift, men også denne prosessen, og ikke minst flere andre produkter i tillegg til dette som jeg nå holder på å utvikle, sier hun.

Har vært mye å forholde seg til
Det å bygge opp og å utvikle en bedrift og produktene som bedriften skal selge, har vært omfattende.
– Det har vært mye å forholde seg til, langt mer enn jeg trodde på forhånd. Arbeidskrevende, ja, men også kjempeartig, svært motiverende og utrolig lærerikt, sier hun.
Silje Merethe Fossnes er en kvinnelig gründer, og dem er det ikke mange av! Hun forteller at mange har forsøkt å fortelle henne hvor vanskelig, ja endog hvilken umulig oppgave hun har begitt seg inn på å få til.

Å være sta
– Ingenting motiverer meg mer og gir meg mer motivasjon enn de som sier «dette går ikke». Skulle jeg ha lyttet til de mange som på ulike måter har sagt «nei, nei», så hadde den kreative prosessen stoppet opp, og er det noe jeg ikke gjør, er det å låne øret til slikt. Til det er jeg heldigvis altfor sta, gliser Silje Merethe Fossnes.

– Det tar lengre tid og krever mer innsats å skulle gjennomføre en slik prosess enn jeg trodde på forhånd, sier Silje Merethe Fossnes.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

april 19, 2018 0 Kommenter

Miljø Næring Næringsliv Økonomi Sørlandet

I front med ny teknologi

skrevet av admin

– Vi utvikler ny teknologi som kan innebære betydelige besparelser innen bygging og drift av brønnhodeplatformer.

Av Ivar Eidsaa

Frank Olav Karlsen fra Søgne forteller ivrig. Teknisk leder i SPEO Products i Vågsbygd holder sammen med sine kolleger på å utvikle en helt ny teknologi som kan spare oljeselskapene for flere titalls millioner kroner når oljen utvinnes og skal pumpes opp til plattformene.

Blir mer lønnsomt
Eller for å bruke Karlsens egne faguttrykk:
– I løpet av 2016 startet vi utviklingen av en elektrohydraulisk styreenhet for brønnventiler.
– Det vi i praksis bidrar med, er løsninger som gjør det mer lønnsomt når brønnhodene skal bygges ut og driftes. Vi reduserer behovet for HPU (Hydraulic Power Unit) – som er den viktigste drivkraften for komponenter med hydrauliske systemer og erstatter dette med elektrisk styrte deler.

Redusert vedlikehold
Ute på oljefeltene i dag er det vanlig at brønnhodeplattformen i dag får hydraulisk trykk for styring av ventiler fra moderplattformen. Ved å fjerne HPU`en, reduseres også behovet for vedlikehold. Vekten minskes, og det er mulig å kunne øke avstanden mellom brønnhodeplattformen og moderplattformen.
– Den første prototypen blir sannsynligvis klar i mai i år.

Lundin og Kværner
Vi har også brukt tid til å bygge relasjoner, og har fått Lundin og Kværner som IFU-partnere (industriell forskning og utvikling). Vi har også kvalifisert oss til midler fra Innovasjon Norge, da midlene derfra dekker kriteriene for tildelinger på grunn av nyhetsverdien som løsningen vi har utviklet innebærer, sier Karlsen.
– Dette skyldes at det ikke finnes gode nok løsninger av denne typen på markedet fra før, legger han til.

Gode relasjoner
Han streker under betydningen av å bygge gode relasjoner.
– Det hjelper ikke å ha all verdens gode produkter dersom ingen kjenner til produktet eller er villig til å betale for løsningene. Vi må overbevise de rette nøkkelpersonene om at løsningen vi utvikler er veien å gå. Vi føler vi er på god vei, og tilbakemeldingene har vært entydig positive så langt, fremholder Karlsen.
– Ikke minst skyldes dette at vi har knyttet til oss de rette personene, med den rette kompetansen og nettverkene, med på laget, utdyper han.

Rutinert
Frank Olav Karlsen er en rutinert ringrev i bransjen. Han tok elektronikk på yrkesskolen, deretter teknisk fagskole og var ferdig på ingeniørhøgskolen i Grimstad i 2002.
Han startet sin yrkeskarriere i MH som prosjektingeniør på skjermsystemer til boreesystemer. Han var deretter flere år i Origo Engineering å arbeidet med sikkerhetssystemer offshore. Han arbeidet på Origos prosjekter frem til 2011, innen en toårs periode for Cameron fulgte, da med kontrollsystemer for boreutstyr, og var i denne perioden ofte i Danmark og Singapore på ulike prosjekter, henholdsvis slampumper, borekabiner, og sjekk av skapbygging.

Roxel og Origo
Deretter fulgte ett år for Roxel i Stavanger som senior serviceingeniør, med reise offshore til blant annet Congo, Nordsjøen og prosjektoppfølging på land. Han var også utleid som supervisor hos North Atlantic Drilling Ltd., NADL, for deltagelse i sertifisering av borerigg, for oppdrag i Karahavet, ved anlegget i Ølen i Hordaland.
Han arbeidet deretter i to og et halvt år i Origo Solutions som leder for service og ettermarked før han startet å jobbe fult i eget selskap, SPEO Products, i november 2016.
Som utleid konsulent, fra SPEO, har han vært med på igangkjøringen av en fabrikk i Saudi Arabia på oppdrag for Halvorsen Offshore, oppstart og igangkjøring av Statoil Hywind – flytend vindturbiner på oppfrag fra Origo Solutions, og offshore prosjekter innen sikkerhetssystemer. Når ikke han har vært utleid har han vært med på utviklingen av elektrohydrauliske styreenheter for brønnventiler.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

mars 17, 2018 0 Kommenter