Søgne

Kulturskolens linje for visuell kunst har siden november i fjor laget trollfigurer i alle varianter. Det er blitt til en utstilling, som kan betraktes i biblioteket på Tangvall fram til 8. mai.

 Tekst og foto Anne Gunn Pedersen

En kork er blitt lampe, perler er blitt til epler, og en sokk er gjort om til vikingtrollets trøye

Det er bare fantasien som har satt begrensninger når elevene har formet sine trollfigurer og satt dem inn i et miljø. Resultatet er blitt en fargerik utstilling.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Korona
– Ideen kom fra et par lærere i Kristiansand. De hadde lært å lage troll på et kurs og presenterte det for lærerne på Kulturskolen. Vi syntes det var veldig gøy og tok det videre til elevene, forteller kunstner og lærer Tove Krogh.

Hun opplyser at elevene er på Kulturskolen halvannen time én gang i uken, selv om koronasituasjonen har satt sine begrensninger.

– Tiden vi har hatt til rådighet er brukt på dette prosjektet, sier Krogh.

Artikkelen fortsetter under bildet.

 Mange muligheter
Tolvåringene Vilde Kvamme og Linnea Jortveit er blant de tolv elevene fra ni til 16 år som har fått utfolde sine kreative evner gjennom prosjektet. De er enige om at arbeidet med trollfigurer har vært kjempegøy. Det samme mener Patrik Kittelsaa Handeland (15). For han er tegning en hobby han har hatt lenge, men sier at han hadde lyst til å lære nye uttrykksformer.

– Jeg liker også å tegne og forme ting med hendene, forteller Vilde.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tove Krogh opplever at prosjektet har vært lærerikt og morsomt, både for lærere og elever.

– Troll trigger oppfinnsomheten, og det er ikke bare god smak som betyr noe. Troll kan være både vakre, rufsete, på tvers og på hodet. Det gir så mange muligheter, mener kunstneren, som har altså inspirert sine elever til å lage figurer i alle varianter.

Festkledde damer
For å få materialer til prosjektet har elevene tatt med seg ting hjemmefra, gjerne utslitte klær og ting som like gjerne kunne vært kastet. Nå er mye av dette omgjort til rekvisitter for å lage et miljø rundt trollfigurene.

Tove forteller at selve trollene er laget av keramikk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Hodene ble formet, så brent i keramikkovn og videre farget og brent en gang til. Så ble en aluminiumstråd brukt for å lage et skjelett, forklarer hun.

”Kjøtt på beina” er lagt på ved hjelp av en type selvklebende bandasje, før figurene ble kledd opp i festklær, vikingklær, fangedrakt eller i arbeidsklær.

– Jeg tenkte at mitt troll ikke skulle være så skummelt, sier Vilde om sin festkledde dame, iført kjole med perlebelte, perlebånd og sløyfe i håret.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Mitt ble litt skumlere enn jeg først hadde tenkt, smiler Linnea, men sier at hun ble ganske fornøyd da trollet var ferdig, kanskje litt nifst i uttrykket, men med armene utstrakt, klar til omfavnelse.

– Det morsomme er at alle ble mer og mer ivrige etter hvert som de så hvor fint det faktisk ble, sier lærer Tove, som er meget godt fornøyd med sine elever.

Kristiansand kulturskole har avdelinger i Vågsbygd, Kvadraturen og Søgne, og små trollavdelinger er satt opp flere steder, blant annet på Sørlandets kunstmuseum.

 

Thor Borø fra Søgne Kystlag kunne i dag motta hedersprisen som Årets kystlag under Forbundet KYSTENs landsmøte.

Av Ivar Eidsaa

– På vegne av Forbundet KYSTEN har jeg som styreleder den stor ære og glede og tildele Søgne kystlag vår Kystlagsprisen for 2020! Gratulerer, vel blåst og god bør videre med aktiviteten og mangfoldet i det flotte fellesskapet i dette kystlaget fra Agder!, fremholdt styreleder i forbundet, Asgeir K. Svendsen da han overrakte prisen.

– En flott heder
– Dette er en flott heder som er blitt oss til det, sier Thor Borø i en kommentar til Fritidsnytt.

Forbundet KYSTEN deler hvert år ut Kystlagsprisen som består av kunstnerutarbeidet diplom og 5.000 kroner. Prisen deles ut til det kystlag som gjør mest for kystkulturen utfra sine premisser.

– Det betyr at det ikke er størrelsen på laget som avgjør, men den aktivitet de legger for dagen når det gjelder å bevare kystkulturen og verve flere medlemmer til kystlagsarbeid, la Svendsen til.

Et svært aktivt 2020
Kystlagsprisen for 2020 tildeles et kystlag som har hatt god aktivitet over tid og som utmerker seg i 2020 med å avslutte flere prosjekter de har holdt på med over tid.

Søgne Kystlag kan se tilbake på et svært aktivt 2020. I fjor kunne kystlaget med base på Lastad i Søgne sjøsette den flotte Hallandvik-skjekta som kystlaget hadde restaurert. Og da 17. mai-feiringen i 2020 ikke kunne gjennomføres på tradisjonell måte, valgte flere ildsjeler i Søgne å feire nasjonaldagen med en storstilet båtkortesje fra Lastad, gjennom hele Søgne-skjærgården, og frem til Langenes, og med Hallandvik-skjekta i front for kortesjen som flere tusen var møtt frem langs skjærgården for å bivåne.

– Vi har latt oss imponere
Asgeir K. Svendsen sier året som har gått har vært preget av coronapandemien og lavere aktivitetsnivå ellers i kystlagene på grunn av nasjonale og lokale restriksjoner.

– Det er likevel flere kystlag som har klart å holde oppe et visst aktivitetsnivå og landsstyret i Forbundet KYSTEN har latt oss imponere av flere kystlag, og især kystlaget som tildeles Kystlagsprisen for 2020, sier Svendsen.

Ble stiftet i 1984
Søgne Kystlag driver svært aktivt. Laget ble stiftet i 1984, og Thor Borø forteller at et høyt aktivitetsnivå har tiltrukket seg nye medlemmer, også gjennom fjoråret og videre inn i 2021.

– Nylig passerte vi 200 medlemmer, så det er en aktiv og interessert gjeng som holder på, fremholder Borø.

Søgne Kystlag har gjort mye for å restaurere båter og motorer, og laget var i 2019 ferdig med en større restaureringsjobb av den store motoren som i sin tid stod i hurtigruteskipet MS «Lofoten».
i forbindelse med prosjektet reiste kystlaget også en egen bygning på Lastad for å kunne vise frem motoren.

– Vi er verdens minste Hurtigruteskip-museum, og det attpåtil i Søgne, som Thor Borø den gangen uttalte.

Motoren ble bygget av Bergen Diesel og har stått i MS «Lofoten» helt siden skipet var nytt i 1964, og helt frem til 2015.

Svært mange kursdeltakere
I 2019 var kystlaget i Søgne det laget som hadde flest deltakere på kurs registrert i «Studieforbundet Kultur og Tradisjon – et av landets største studieforbund. Kystlaget deltar også på en rekke stevner og arrangementer, og inviterer årlig lokalbefolkningen til «Kystlagets dag» der hele familier kan være med å trekke garn og teiner, tilberede fangsten, samt ro og seile i småbåter og oppleve veteransmotorer. Kystlagets egen Småbåtgryppe har ansvar for tre rosjekter, en gruppe spiller ukulele, og en vedlikeholder en vakthytte fra 1898 på Eidsveen.

Heder og ære på dagens landsmøte til tross, så jobber medlemmene fortrøstningsfullt videre.

– I dag har en gjeng på en åtte-ni mann gjennomført en dugnad på vakthytta på Eidsveen. Vinduer er blitt skrapt og malt, også veggene har fått et strøk med maling, sier Thor Borø.

 

 

 

Søgne FK har inngått en avtale med Kristiansand kommune som gjør at fotballklubben kan realisere planen om nytt klubbhus på den ledige tomten ved siden av Toyota-banen nord for E39.

Av Ivar Eidsaa

– Det var rett før påske vi fikk den gledelige nyheten, sier Jarle Olafsen, sportsansvarlig og med ansvar også for SFO og Repstad-Akademiet i Søgne FK, og styremedlem Bendik Gundersen. Dermed går en lang prosess om hvor Søgne FK skal ha sitt tilholdssted mot slutten.

I Søgne graves og bygges det for fullt der den nye videregående skolen skal komme.

6.000 bane og areal ble borte
Realiseringen av prosjektet har gått utover fotballklubben, da byggingen medfører at rundt 6.000 kvadratmeter med bane og areal som idretten i Søgne har benyttet, blir borte.

For å få nok areal til de to skolebygningene som nå reises, måtte hovedbanen flyttes, og klubbhuset til Søgne FK og Søgne IL måtte også rives for å gi plass til den nye skolen. Mange i fotballmiljøet ble urolige for hva som da skulle skje. Hvor skulle Søgne FK og Søgne IL nå ha sitt tilholdssted?

Klubbhus og 9`er-bane
Det er blitt bygget en ny bane som nå står ferdig og som ligger noen meter lenger vest. På nye Søgne stadion er det også blitt bygget et større klubbhus som Søgne IL og Søgne FK skal benytte, for Søgne FKs del blir klubbhuset klubbens midlertidige hjem frem til det nye klubbhuset ved Toyotabanen nord for E39 står ferdig.

– Målet vårt er å få etablert klubbhus og en 9`er-hall på tomten ved siden av Toyotabanen nord for E39, sier Olafsen og Gundersen.

– Klubbhus og hall er det Søgne FK som skal eie, sier Olafsen.

– En helt ny verden
– Avtalen innebærer en helt ny verden for oss. Vi har i dag nærmere 800 medlemmer i klubben. Aktiviteten er stor. Det å få landet en avtale som gjør at vi kan få på plass en ny hall, og få vårt eget hjem, betyr mye for oss, blant annet når det gjelder å ha gode muligheter til trening innendørs også vinterstid, sier Olafsen og Gundersen.

Også Mur i sør-banen som ligger rett ved siden av gressbanen på gamle Søgne stadion, skal legges om. Det skal komme nytt kunstgress, og det skal også bygges et nytt garderobeanlegg som knyttes til det nye skolebygget.

En kraftig opprustning
– Det blir også garderobefasciliteter på nye Søgne stadion, så resultatet er en kraftig opprustning av tilbudet for hele Søgne-idretten, mener Jarle Olafsen.

Den gamle garasjen som ligger på oppsiden av Mur i sør-banen som kommunen nå bruker som lager, skal rives og nytt lager som også Søgne FK skal benytte, skal bygges.

– Nygård skole er blitt rustet opp med blant annet ny kunstgressbane. Ny stadion står ferdig. Mur i sør-banen rustes opp. Det blir nytt klubbhus og 9`er-bane ved Toyotabanen, nytt skolesenter og nytt kjøpesenter. Så alt ligger til rette for at Søgne blir Kristiansands aller beste vestkant, smiler Jarle Olafsen.

 

 

Svein Kristiansen fra Søgne levde et liv i rus og tung kriminalitet. Så kom den store endringen som førte livet inn på et helt nytt spor. I dag driver han et omfattende hjelpearbeid, og er også blitt valgt til fylkesleder for Partiet De Kristne.

Av Ivar Eidsaa

Svein Kristiansen hilste verden velkommen i Tvedestrand en sommerdag i 1969. Han ble født inn i en familie med troende, men med foreldre som gikk litt andre veier. Han var deres første barn, og de første leveårene var gode.

Tre år gammel flyttet familien til Arendal. Mor og far ble skilt i en tid hvor Svein ble storebror til en gutt.

Barndommen preget av usikkerhet
Mors nye mann slet litt på flere områder. Barndommen ble preget av usikkerhet, og midt i det hele kom en søster til verden. Familien måtte flytte mye, og frem til Svein var 16 år, flyttet familien 23 ganger, og byttet stadig skole. Det var derfor lett å bli klassens og skolens mobbeoffer.

Svein søkte de medelevene som stod litt på siden av flertallet. Der fant han seg hjemme. Miljøet var dog ikke det beste. De begynte å naske litt. Det eskalerte, med småtyverier og større lovbrudd.

Flyttet til Fredrikstad
Som 15-åring brøt Svein opp fra Sørlandet og flyttet til Fredrikstad, og klarte å få seg jobb på Stabburet, og fikk leid et lite hus. Men flyttingen gav ikke den endringen i livet han så for seg. Han havnet også der i et belastet miljø. Han ble aktivt med i kampsportmiljøet. Gjengen fikk et rykte, og ble rett som det var hyret inn for å drive inn gjeld. Ofte var det nok bare å møte opp til skylderen, og saken ble ordnet.

Moren ble etter hvert skilt på nytt, ble frelst og Svein kunne se hva det å komme til tro gjorde med henne.

– Ikke noe særlig til liv
– Hun ble helt forvandlet. Hun hadde fått et helt nytt innhold i livet, noe å leve for, og hun var stadig på meg og ønsket inderlig at jeg også kom til tro og kunne få en ny start i livet. Men jeg fikk ikke tak på dette med kristendom. Jeg prøvde, men fikk det ikke til, minnes han.

– Det livet jeg hadde var ikke noe særlig til liv. Jeg hadde havnet i et rusmiljø, hvor vi kjørte hardt. Det var bedre å kjøre på som om vi skulle dø før vi ble 30, enn å havne på sykehjemmet som eldre og ikke tørke sin egen bak, forteller han.

Det var først noe senere den store endringen kom, mot alle odds, egentlig. Gjengen som Svein var en del av, gjennomførte et større brekk, ble oppdaget av eieren som ble grundig jult opp. Det gjengen ikke visste, var at ektefellen hadde ringt politiet mens dette pågikk. Svein og kompisene måtte flykte gjennom skogen som lå rett ved gjerningsstedet, og klarte å riste av seg politiet.

Politiet var på jakt etter ham
Men ryktet gikk i miljøet. Svein fikk beskjed om at politiet var på jakt etter ham. Mannen de overfalt hadde gitt en så god beskrivelse av gjerningsmennene at politiet visste hvem de skulle jakte. Svein flyktet til Kongsvinger for å ligge lavt, av alle ting til Sann Grunn, en campingplass hvor det var et større kristent stevne.

– Min mor hadde fortalt at jeg måtte ta imot Jesus, at Jesus en dag ville komme igjen og hente dem som var kristne. Da jeg ankom campingplassen, var den tom. Det var ingen å se, ingen å høre. Hårene reiste seg på armene. Mor hadde fått rett!

– Det formelig eksploderte!
Svein oppdaget snart at alle på campingplassen var med på en samling i møteteltet. Svein gikk dit, og fikk høre at «du behøver ikke rekke opp en hånd om du ønsker å bli en kristen. Det er viktig at du tar et oppgjør inne i deg. Jesus hører det du ber om», forkynte taleren.

– Jeg følte meg rimelig utilpass da jeg begynte å be, at jeg hadde prøvd før, men ikke fått det til, og at det var nå eller aldri. Enten måtte Gud gjøre en forandring i livet mitt, ellers ville jeg kjøre livet helt ut.

– Noe skjedde. Det var som å stå i en dusj. Det formelig eksploderte! Jeg begynte å gråte, noe jeg ikke hadde gjort siden jeg var seks år. Jeg opplevde et sterkt himmelsk nærvær, og to faderarmer som holdt om meg, og fikk kjenne på en kjærlighet jeg aldri før hadde kjent. Dette ble innledningen til en ny start i livet som nå hadde tatt en helt ny retning, forteller Svein.

Moren ordnet en plass på Hedemarken Folkehøgskole som ble drevet av pinsevennene. Svein havnet i et godt miljø som gav ham en god input.

Måtte sone
Imidlertid hadde de gamle vennene fått med seg hva som hadde skjedd. De oppsøkte Svein for å ta et oppgjør med ham, redde for at Svein skulle tyste.

– Andre måtte ta ansvar for det de hadde gjort. Jeg måtte ta ansvar for det jeg hadde gjort. Jeg tok kontakt med politiet for å fortelle hva jeg hadde gjort av kriminalitet, uten å trekke inn gamle venner. Jeg fikk min straff, og måtte sone. Det var godt å få gjort opp selv om det innebar at jeg måtte i soning. Det var også viktig for meg å ta kontakt med de jeg hadde gjort vondt mot under min kriminelle løpebane, og det var fint å se at det betød også noe for noen av dem jeg hadde gjort vondt imot, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Startet Disciples
Han fikk et hjerte for dem som led, for dem som trengte hjelp. Svein var venner med mange bikere.

Etter skolen tok Svein siviltjenesten på Evangeliesenteret. Han tok kokkeskolen og jobbet parallelt som kokk og servitør. Etter en tid, ønsket Svein og noen til å spisse inn aktiviteten mot dem som kjørte Harley Davidson. De startet en klubb sammen, en klubb som ble forløperen til Disciples Motorcycle Ministries, også dette en klubb for gamle tøffinger som var blitt kristne.

Svein startet Disciples med base i Søgne, og er i dag International President i klubben. I alt har Svein vært med og etablert 16 avdelinger i ti land på tre verdenskontingenter. Sammen har de startet barnehjem i Ukraina og Afrika.

Et hjerte for fattige, enker og farløse
– Fattige, enker og farløse har en helt spesiell plass i Guds hjerte. Det er vår oppgave som kristne å gjøre noe for disse. Bibelen sier at den rette gudstjeneste er å vise praktisk og åndelig omsorg for disse- Det er dette som gleder Guds Fars hjerte mer enn noe annet, mener Svein.

I sitt sivile liv har Svein arbeidet som ungdomsleder og pastor, som kokk og kjøkkensjef, drevet eget firma med bachelor i grafisk design, vært salgsleder i tre firmaer, men mistet gnisten og ønsker i større grad å jobbe med mennesker. Han begynte i Aleris med vanskeligstilt ungdom, og som senere er blitt slått sammen med Stendi. Svein jobbet sist på en barnevernsinstitusjon i Marnardal. I juni 2020 tok livet brått en helt ny vending. En ungdom hadde tent på bygningen. Svein måtte bryte seg inn på låste soverom for å evakuere beboerne.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Pustet giftig røyk
Han fikk røyskader etter å ha pustet inn en blåhvit røyk under brannen. Røyken var forgiftet. Svein hostet blod, ble fraktet til legevakt og senere til sykehus. Prøvene viste at han hadde 76 prosents metning på oksygeninnholdet i blodet. Prøvene viste at hjertet lakk store mengder enzymer. Svein ble i hui og hast transportert til sykehuset i Arendal nattestid. Han måtte bli hasteoperert. Mye tydet på at hjertet kunne bli fullstendig ødelagt. På morgenen før operasjonen, ringte sønnen som inderlig bad pappa om å komme hjem igjen.

Samtidig hadde menighet og motorsykkelmijøet fått beskjed om at Svein hadde blitt skadet i brannen, og at tilstanden var kritisk. Mange bad.

– Pappa, du må komme hjem
– Jeg bad selvsagt selv også, og fikk en fred og visshet om at oppdraget ikke var ferdig. Da jeg lå på operasjonsbordet, førte legen inn et kamera via armen. «Dette er umulig, og kan ikke skje», sa han. Det viste seg at lekkasjen av enzymer hadde stoppet. Det var følgelig ingen skade eller lekkasje å operere. «Jeg ser at hjertet er helt perfekt, dette er umulig», sa legen nok en gang. «Jeg er ingen troende, men nå er jeg rimelig close», la legen til.

Brannen hadde imidlertid satt andre spor. Da Svein måtte bryte opp døren for å få evakuert beboerne, ødela han skulderen og også nerver i armen og er fortsatt sykemeldt for dette. Men når en dør lukkes, åpnes en ny.

Fylkesleder for PDK
Politisk interessert og engasjert har han ikke alltid vært, og da Partiet De Kristne var på jakt etter en ny fylkesleder for partiet på Agder, ble Svein forespurt om å påta seg vervet. Han takket først nei, fordi partiet hadde hatt sine konflikter, selv om han tidligere hadde bygd opp lokallaget i Søgne og flere andre, og under de to siste valgene hadde vært valgkampleder på Agder.

Han valgte etter hvert å takke ja til forespørselen, og ble valgt som ny fylkesleder i januar. Siden den gang har partiet økt oppslutningen, fra godt under en prosent på meningsmålingene til nå over 1,2 prosent.

– Vi har et mål om å få valgt inn en representant fra Agder på Stortinget. Den økte oppslutningen skyldes flere forhold; at vi er et antiglobalistisk parti, at mange opplever at Norge selger arvesølvet gjennom deltakelsen i Acer og andre selskapet, er imot vindturbiner på Agder, at flere ønsker at Norge skal bygge sin politikk og samfunnsutvikling på kristne verdier og vår kristne kulturarv som flere partier går bort fra, og at vi har verdier som kan omfavne alle. Vi er kanskje ikke et parti for alle, men for de fleste, sier Svein Kristiansen.

 

Bildetekster:

 

Søgne FK gjør mye for å sikre en god utvikling på trenersiden.

Av Ivar Eidsaa

Ólafur Örn Bjarnason som nå er på plass som ny trenerutvikler, er en tidligere islandsk fotballspiller, og har de siste årene vært trener for FK Fyllingsdalen i Bergen. Bjarnason jobber også som KA Trenerutvikling i NFF Agder.

Bjarnason er utdannet UEFA A-trener, har mange års erfaring som trener, blant annet syv år som A-lagstrener for Grindavik (øverste divisjon på Island.), Fyllingsdalen (2. divisjon) og Egersund (3. divisjon). Han kan også se tilbake på 167 kamper som en bauta i Brann-forsvaret i perioden 2004-2010. Han har også 28 kamper med det islandske flagget på brystet.

– Vi har også en ny mann som skal gjennomføre et trenerutviklerkurs. Klubben setter inn en del ressurser for å følge opp, støtte og veilede klubbens trenere mye bedre enn hva som har vært på lang tid, sier Jarle Olafsen, sportsansvarlig og med ansvar også for SFO og Repstad-Akademiet i Søgne FK.

– Alle involverte fra styret til, trenere, foreldre og alle involverte har gjort en kjempejobb for å sikre at vi har kunnet opprettholde driften på et så godt nivå som mulig gjennom det coronaåret vi har lagt bak oss, sier styremedlem Bendik Gundersen og sportsansvarlig og med ansvar også for SFO og Repstad-Akademiet i Søgne FK, Jarle Olafsen.

Av Ivar Eidsaa

Styret har vært veldig offensive på å planlegge gode sportslige og smittevernfaglige tiltak gjennom året som er gått. Midt i det hele har klubben også mistet noen fasciliteter i forbindelse med byggingen av den nye videregående skolen.

Likevel har klubben klart å opprettholde SFO-tilbudet, treninger for de ulike lagene i tråd med de til enhver tid gjeldende smittevernsreglene.

– Det hjalp utrolig mye at vi kunne komme i gang med seriespillet for barne- og ungdomsfotballen i fjor høst. Det innebar at vi fikk et solid løft på mange områder. I stedet for kun å trene, kunne barn og unge spille kamper, hva det fikk å si for å bremse frafallet av spillere, sier Olafsen.

– Det eneste som blør ennå, er seniorfotballen, hvor det ennå ikke er mulig å kunne trene med kontakt, sier Bendik Gundersen.

– Så vi krysser fingrene for at smittesituasjonen er såpass god at signalene som nå er kommet om en mulig oppstart av seriespillet i mai-juni, blir en realitet, legger Gundersen til.

 

I forbindelse med byggingen av ny videregående skole og nytt kjøpesenter på Tangvall, har grunnarbeidene avdekket en rik arkeologisk historie.

Av Jostein Andreassen

Artikkelen fortsetter under bildet.

 

 

 

Tre damer, med røtter i Søgne, har tatt strikkehobbyen et steg videre. Sammen har de etablert TRIO strikk AS og håper å spre gleden med hjemmestrikkede plagg til enda flere.

Av Anne Gunn Pedersen

 De tre er Bente Lill Endresen Kallhovd, Hilde Sandal og Anne Siri Heimdal Haugen, som sammen er et team med hver sine spesialområder.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hilde har tidligere levert strikkedesign til blant andre Sandnesgarn og Idena/Knappehuset. Bente-Lill er grafisk designer og kunstner, med lidenskapelig interesse for farger og komposisjon. Hun har ansvar for nettside og presentasjon av modellene.

Anne Siris lidenskap er fotografering, og det er hun som fotograferer modellene når ferdige plagg skal presenteres. I tillegg er hun strikkeentusiast, med forkjærlighet for norsk håndverk. Sammen med Hilde har hun strikket utallige prøvelapper, og deretter gensere i alle størrelser.

Tradisjon møter nåtid
– Det startet for snart to år siden, med idéen om å lage en raus genser med norsk tradisjonsmønster. Samtidig skulle den være moderne, forteller Bente Lill.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Idéen ble satt ut i livet ved at Hilde ga seg i kast med skisser og design. Utgangspunkt var et rutemønster i ulike varianter. Ord som samhold, raushet og tradisjon ble brukt som inspirasjonskilde. Rutene gikk igjen og strikkeprøver ble så laget, det ble flere mønstre, og etter hvert mange modeller.

– Før vi visste ordet av det hadde vi en hel serie, som vi har kalt ”Der tradisjon møter nåtid”, forteller to opprømte damer, som tar i mot hjemme hos Bente Lill, iført hver sin modell av den første kolleksjonen. Hilde bor i Bergen og er til stede via telefon på høyttaler.

Sommerfugler i magen
At det var spennende da kolleksjonen, etter to års planlegging, skulle vises fram er de tre enige om.

– Veldig gøy og veldig skummelt, sier trioen, og innrømmer at sommerfuglene fløy rundt i magen så det gjorde vondt.

– Det føltes som vi skulle opp til eksamen!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bekymringen varte likevel ikke så lenge, for blant lokalbefolkningen i Søgne har responsen vært veldig god, og synet av folk i alle aldre som vandrer rundt i nystrikkede plagg fra Trio strikk er veldig inspirerende.

– Kan vi nå ut til flere hadde det vært kjempegøy, smiler Anne Siri og Bente Lill, som håper at både unge og eldre vil ta strikkepinnene fatt.

Stigende interesse for hjemmestrikk de senere år, og ikke minst under pandemien, gjør at de ser optimistisk på det de har startet.

– Det er jo så fint å skape noe med hendene og få til noe, det er en utrolig følelse, sier Hilde.

Kvalitet
Foreløpig er det kun nedlastbare filer med mønstre som selges. Det betyr at det er flere valgmuligheter når det gjelder garn, men i modellene som vises er det kun brukt naturlige råvarer, som ull, alpakka, silke og bomull.

– For oss er det viktig at plaggene er av en kvalitet som holder i mange år, poengterer Anne Siri og legger til at for dem er formålet i første omgang å formidle strikkeglede, men med håp om samarbeid med garnprodusenter på sikt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Idéer i kø
Ordet ”raus” er blitt som en rød tråd i idéen bak Trio strikk og er også navn på en av modellene.

– Ordet rommer mye, det er positivt ladet, mener Bente Lill og tar noen eksempler:

– Vi har mønster i alle størrelser. På noen av modellene har vi vært rause med farger. Selve oppskriftene er også preget av raushet, det vil si de er lette å forstå, uten forkortelser, slik at også nybegynnere lett kan henge med.

Å få nye med i strikkegjengen er med andre ord et mål.

De tre engasjerte damene er enda i startgropen for sitt nyetablerte strikkefirma, men ideene står i kø.

–Vi bobler over, smiler tre entusiastiske damer, som ønsker å spre strikkeglede over det ganske land.

I en artikkel om Danmarksfarten skriver skolemannen Bent Bentsen at det rundt 1860 var hele 42 båtbyggerier i Søgne (”Søgne før og nå” 1983:110).

Av Jostein Andreassen

Da jeg spurte ham samme år hvor han hadde dette fra, refererte han til historikeren Hans Try. Denne var dyktig og laget flere grundige studier om Søgnes historie på 1800-tallet. Men et slikt stort tall høres urimelig ut. En kan stille spørsmålet om hvordan det kunne være avsetning for så mange båter hvert år?

Hard konkurranse
Riktignok var det rikelig og enestående tilgang på egnede materialer av seingrodd eik og furu. Men salgsdistriktet var lite. Både fra Mandalsvassdraget, Lillesand og Grimstad var konkurransen hard. Den tyske geologen Leopold von Buch forteller om den svært aktive båtbyggingen som fant sted i Kristiansand under Napoleonskrigen da han besøkte byen i 1808 (”Reise durch Norwegen und Lappland” (1810).

En må gå ut fra at i alle fall noe av dette fortsatte; min far kjøpte en nyprodusert sjekte av ”Nikolaisen på Tangen” i Kristiansand 1958.                                                                             I

Prammer
I Søgne ble det nok produsert noen prammer til Danmark og som sluppene tok med seg (selv om jeg ikke har noen skriftlige opplysninger om det), men likevel. Om alle disse båtbyggeriene fantes, var de vel bare ganske små enmannsforetak for bønder i vinterhalvåret og utenom onnene?

Hvor kunne Hans Try ha hentet inn disse opplysningene? Jeg har sjekket opp at de ikke stammer fra publikasjonene for folketellingene som kom i 1855 og 1866, for der fikk en liten hjelp: ”Bonde og gaardbruger” står der på de fleste menn, og binæringer er i liten grad nevnt.

42 båtbyggere
Noen ganger står der ”tømmermand” i tillegg, men av det kan vi ikke uten videre slutte at vedkommende var båtbygger. Der fantes nok ingen offentlige registre over ”bedrifter” på denne tiden. Skattelistene har jeg ikke hatt mulighet til å sjekke. Ting kan imidlertid tyde på at Bent Bentsen har fått denne opplysningen muntlig. Dermed kan en også stille spørsmålet om at antallet beror på en misforståelse. Kan det være at den riktige opplysningen ikke er 42 båtbyggerier  i Søgne rundt 1860, men 42 båtbyggere? Ut fra de opplysningene undertegnede sitter inne med og som kommer fram i artikkelen nedenfor, virker dette tallet rimeligere. (I denne samleartikkelen/notatet er forresten 41 forskjellige båtbyggere nevnt ved navn.)

 Eilert Sundt
Farsund-mannen og landets første sosiolog, Eilert Sundt, forteller at der var 30-40 båtbyggere i arbeid i Søgne ca. 1750, og disse var spredt over hele bygda, to-tre stykker på hver gård. Disse opplysningene fikk han av Søgne fremste lokalhistoriker på denne tida, folkeminnegranskeren Johan Th. Storaker (”Husfliden i Norge” 1945:42ff.).

Om vi skal prøve å lage en oversikt over hvor det i sin tid (og nå) ble bygd båter i Søgne, så blir den som følger:

 ØSTRE EID
På Østre Eid virket skipsbyggmester Hans Andersen Eid (1768-1848) fra begynnelsen på 1800-tallet. I 1810 bygde han ”Harmonien” for kjøpmann Niels Smith i Kristiansand. Den var på 28 kommerselester (kml; 1 kommerselest er 2,1 netto registrertonn). Det går fram at Syvert Christensen Tånevig (f.1766; ”Søgneboka” II: 151; flyttet til Hævåger) og Tormund Hansen Harkmark hjalp til under byggingen. I 1818 bygde samme Andersen Eid ei jakt på 7,5 kml. Den fikk navnet ”Hevnens Gudinde” og ble solgt til kjøpmann Christen Møller i Løkken i Danmark. Kjøpesummen var 170 spesiedaler. 20 år senere stod sluppen ”Hans” ferdig på beddingen i Eidsstranda. Den var på 5 kml. Etter 1840 ser det ikke ut til at det ble bygd skuter på Østre Eid, forteller bygdebokforfatter Kjell J. Bråstad (”Søgneboka” (1989; II: 134).

ÅLO
Fra 1870-årene var det skipsverft på Ålo. Dette var i Ramsdalen, like vest for husrekka. Stedet har i vår tid også navnet Verven og Vervedalen. Her kunne skuter ble kjølhalt og reparert. Da skonnerten ”Brødrene” kom inn til strandstedet med lekkasje våren 1881, ble hun reparert på Verven.

I 1877 fikk Peder Govertsen bygd skonnerten ”Aaloug” i Ramsdalen. Denne var på 127 registertonn. Skipsbyggmesteren het Gunder Mortensen og var fra Osnes i Harkmark. Medhjelper var bl.a. Nils Olsen fra Helle i Holum.

I 1900 begynte Hans Kristian Hansen (f. 1875, bruk 18) å bygge fiskebåter på Ålo. På side 111 i Søgneboka II nevner Bråstad at han hadde først vært med både på Verven på Ålo og på Røsstad. Denne virksomheten holdt han på med fram til 1940. Etter krigen drev Harald Hansen (f. 1918) og Oliver Salthaug (f. 1917, bruk 2) firmaet ”Ålo Båtbyggeri”. (”Søgneboka” II:104).

RØSSTAD
Bent Abrahamsen Røsstad (1860-1928; bruk nr 1) startet ca. 1890 et verft på Røsstad. Mange skipsbyggere fikk arbeid her og losjerte seg inn på gårdene i nabolaget. Andreas Torstensen fra Kristiansand var skipsbyggmester.

Første skute gikk av stabelen i 1891. Det var en skonnert på 134 nettotonn. Den fikk navnet ”Røsstad”. Bent Abrahamsen skjøt selv inn halvparten av byggekapitalen og ble korresponderende reder for skuta. I tillegg var det 15 andre søgninger som eide parter i den. I 1893 kom skonnerten ”Trysfjord” på 191 nettotonn. Den ble solgt til et dansk rederi seks år senere. I 1894 ble kjølen lagt til enda en skonnert, ”Balder”, den var på 214 nettotonn. Lenden var 113 engelske fot, bredden 26 fot og 4 tommer og dybden 10 fot og 8 tommer. På 1980-tallet viste jeg et bilde av ”Røsstad” til båtkjenneren Arne Sangvik. Da sa han at det var en bramseilskonnert, fordi den ikke hadde toppseil. Verftet på Røsstad gikk konkurs i 1897.

HOLMEN
Det må ha vært et skipsverft på Holmen på 1500-tallet. Om dette står det imidlertid ikke i Peder Claussøn Friis sin bok ”Norriges Bescrifuelse”, slik Kjell J. Bråstad skriver i ”Søgneboka” II:241, men i ”Snorre Sturlesens Norske Kongers Krønike oversat paa dansk af Herr Peder Clausen” (1633:48), hvor teksten er som følger:

”Derimellem løber Trysfiorden ind, udi huilken det skiønne Skib St. Oluf blev bygt, An. 70,71,72 [Anno 1570, -71, -72]. Thi det blev bygt paa det i 3 Aar, og Kiølen paa samme var 70 Alne lang. I denne Fiord lod Peder Huitfeld ogsaa bygge et stort Skib, An. 1554.” Peder Huitfeldt var lensherre på denne tida.

Denne boken kom også ut i 1757. Omtrent samme tekst står i Nikolay Jonge: ”Chrorographisk beskrivelse over Kongeriget Norge, samt Faerøe, Iisland og Grønland” (1779:194).

Bråstad har fra folk på gården at verftet var i Skipshola, en senkning i terrenget på sørsida av jordene. John Holmen, f. 1901, fortalte at da hans familie kom til Holmen, fant de ofte trefliser i jorda der.

NEDRE KNIBE
Knud Olsen Lone (1786-1861) startet et lite skipsverft på Nedre Knibe. I 1810 bygde han sammen med Lars Pedersen Stokkeland (1766-1837; bruk nr 9) ei losskøyte. Den ble kjøpt av Fredrik Langfeldt. 7 år senere bygde Knud for egen regning sluppen ”Strandmaagen”. Sønnen Peder Knudsen (1806-1898) overtok gården og fortsatte virksomheten. Sammen med broren Ole Knudsen (f. 1826) bygde han fra høsten 1849 til våren 1850 dekksbåten ”Foreningen” for Gunder Tobiassen Sangvig. Den var på 4 kml. (”Søgneboka” II:256f.)

SKARPEID/ÅSAN
Rasmus Kristiansen Skarpeid (1823-1902; bruk nr 3) drev et skipsbyggeri på nabogården Åsan på 1860-70-tallet, nær grensa til hans egen hjemmegård Skarpeid (”Søgneboka” II:74;77). Han bygde bl.a. danmarksslupper og var regnet som særlig dyktig. Eilert Sundt har fra Johan Th. Storaker at i femåret 1861-65 bygde Rasmus ”5 Danmarksfartøyer [sannsynligvis var disse ”Den gode Hensigt”, ”Forsøget”, ”Hølen”, ”De 6 Brødre” og ”Haabet”; jf. Rolf Andreassen: ”Sluppfarten fra Søgne 1839-1874”. Hovedfagsoppgave i historie. Universitetet i Bergen 1986]:

2 makrellbåter

6 småbåter (av dem 3 sildebåter)”.

Sundt forteller også at Rasmus hadde 4-5 arbeidere året rundt. (”Husfliden i Norge” 1945:49). Det var Rasmus Skarpeid som bygde den kjente sluppen ”Cicero”. Det var for lensmann Stian Eeg på bruk nr 69 på Eig i 1875, visstnok den siste fra Rasmus’ hånd. Sluppen ble siden solgt til Albert Henriksen Trysnes på bruk 4 på Trysnes som seilte henne like til 1925. Bilde av ”Cicero” og flere opplysninger om skuta, se J.A.: ”Alt om Søgne” 1996:50).

Artikkelen fortsetter under bildet.

LEIRE
”Men bygdas største og mest ansette båtbygger, det var Jens Sørensen Leire (1806-90, bruk nr. 6). Han drev med 6-7 mann hele året. ”Søgne-båden” som han ble så berømt for, den ble produsert ved sjøbua si, som ennå står, et godt stykke oppe i Lundeelva. (…) Jens Leire bygget båter på bestilling for hele distriktet fra Randesund til Lista – galeaser, slupper, losskøyter, fiskeskøyter, sildebåter, makrellbåter, føringsbåter (dvs. båter av ”Søgnebåd”-typen på 22, senere på 25-30 fot; ofte kalt ”Storebåd”), ”mellombåder” (dvs. tilsvarende på 16-17 fot), ”lillebåder” (dvs. tilsvarende på ca 15 fot) og prammer. I perioden 1838 til 1872 bygde han hele 12 fartøyer, noen ganger sammen med andre, for eksempel ”Maren” med naboen Tønnes Knudsen:

 

Navn	Byggeår	Størrelse	Merknad
”Speculationen”	1838	7 kml
”Rachel Christine”	1841	5,5
”Sylphiden”	1846	4,5	Skøyte
”Haabet”	1847	4,5
”Laxen”	1849	4,5	Dekksbåt
”Prøven”	1851	4,5
”Maren”	1853	23	Galeas
”Farvel”	1856	4,5
”Ellida”	1858	4,5
”Leire”	1861	4,5
”Familien”	1872	5,5
”Farvel”	1873	9,5	Galeas

 

En artikkel i Fædrelandsvennen 20. sept. 1917 gir følgende beskrivelse av arbeidsskikken hos Jens Leire: ”Bygmesteren på Høllen Skipsverft, Andreas Kristiansen (1853-1936), fra Kapelløya bruk nr. 7, Ny-Hellesund hadde lært båtbygning hos Jens Leire. Han stod i lære i to år og var med og bygget skøyter og Danmarks-fartøier. Jens var den beste båtbyggeren i hele sognet, sa de. Han var nøie om arbeidet. Ikke fort, sa han, sent men greit skulle de arbeide. Han var en grei husbond, og holdt god kost. Arbeidstiden var fra 6 til 9 sommerdag, om vintrene måtte de sitte og skjære nagler til klokken 8. Så nær som lørdagskvelden, da skulde de være fri, så de kunde stoppe strømpene. Læregutterne arbeidet 2 år for maten, siden fik de 1 mark om dagen. Voksne båtbyggere fik 1 mark og 16 skilling om sommeren og 1 mark og 8 skilling om vinteren.” (Hentet fra J.A.: ”Søgne historielag. Årbok 2017: Artikkelen ”Danmarksfarten fra Søgne. Noen hovedpunkter”.

Morsomt, men ikke særlig opplysende forteller sørlandsforfatteren Gabriel Scott om båtbyggingen i Lundeelva i sin roman ”Storebror” (1934: 271ff.).

Leire II
Eilert Sundt skriver ellers om båtbyggingen på Leire:

”I femåret 1861-65 er her i sognet bygd av Jens [Sørensen] Leire:

1 Danmarksfartøy (4,5 k.l.), 2 losskøyter, 23 makrellbåter, 29 småbåter (av dem 7 sildebåter); 5 a 6 arbeidere året rundt.

Om produksjonen til Tønnes [Knudsen] Leire (1821-1913; bruk nr 1) i samme tidsrom:

10 makrellbåter, 3 småbåter, 2 arbeidere i vintertiden.”

Kjell J. Bråstad forteller ellers følgende om båtbyggingen på Leire:

”Tidlig på 1800-tallet ble bygging av båter en viktig næring på gårdene ved Lundeelva. Leire ble etter hvert sentrum for denne virksomheten. Den mest kjente båtbyggeren var Jens Sørensen Leire (1806-1890;, se bruk nr. 6). Han hadde lært håndverket av sin far, Søren Jensen (1785-1833), som også var en dyktig båtbygger. Men Jens utviklet en spesiell form på sine båter, de ble bygd litt skarpere enn det som var vanlig i Søgne. I 1860-årene fortalte Jens Sørensen at han hadde drevet med båtbygging i 50 år. I 40 år hadde han hatt eget verft med 5-6 ansatte arbeidere som bygget båter året rundt. Mange av de andre båtbyggerne i Søgne hadde arbeidet en tid hos Jens. Han kunne stolt fortelle at han hadde bygd flere hundre båter og små skøyter. Av disse var det bare ei som hadde forlist. Den var blitt brukt til et losoppdrag før den var ferdigbygd og ballasten var ikke skikkelig festet [se Sundt 1945:51f. og ”Søgneboka” II:141] På Leire ble det bygd både ”småbåter” (15-16 fot), ”storebåter” (22-25 fot) og ”slupper”. Sluppene ble mye brukt i Danmarksfarten. For å slippe losplikten var det vanlig at sluppene hadde en drektighet på 4,5 kommerselester. (Her kommer så en liste over de sluppene Jens hadde bygd, 10 stk er oppført med navn og drektighet.)

Ble bygget på «Verven»
Sluppene ble bygd på ”Verven” [dette er på jordet på Leiresida ved en innsnevring i Lundeelva, kalt Strømmen, omtrent tvers over det hvite murhuset på Eig]. I våre dager er det få spor etter båtbyggeriet. Men da Lundeleva ble mudret opp for noen få år siden, ble det funnet store mengder eikeflis utenfor det stedet der ”Verven” lå [denne opplysningen hadde Bråstad fra Arne Olsen, Leire. Han fortalte til undertegnede at det var etter mudringen ca. 1976. Flisene viste seg i sanden nær ”begynnelsen på Elvekjeften”, vis a vis der nå Kaurstad har sin eiendom, bruk nr. 17]. Lenger oppe i elva hadde Jens Sørensen ei båtbu der han bygde småbåter. Der kan vi se en mengde hull av forskjellige størrelser i veggstokkene. Det fortelles at båtbyggerne brukte kveldene hjemme til å skjære einernagler. Om morgenen ble disse naglene plassert i hullene i veggen. Dermed var det lett å finne de riktige naglene i en fart. Med slike knep og dyktige fagfolk klarte Jens en gang å bygge en 16,5 fots båt på 15 dager med 2 mann [Sundt 1945:44]. Se også ”Søgneboka” I:393 om Jens.

Også Jens Sørensens nabo, Tønnes Knudsen Leire drev som båtbygger. I 1860-årene hadde han 2 mann i arbeid vinterstid (se bruk nr. 1). (Her skriver Bråstad litt om priser på båtene].” Han fortsetter på side 389 om Tønnes, men stort sett med de samme opplysningene som i innledningen om gården nevnt ovenfor.

Søren Jensen Leire
Om Søren Jensen Leire (1785-1833), Jens Sørensens far, skriver Bråstad at Søren en tid bodde på Lunde og drev da som båtbygger. I 1810 bygde han sammen med Simon Hansen Eg sluppen ”Lille Grethe” for megler Anders Sørensen i Kristiansand. Den var 6 kml. Etter at han flyttet til Leire, bygde han bl.a. sluppen ”Marie” for Syvert Christian Mikalsen Lunde og Tobias Abrahamsen Sangvig. Det var i 1829. (”Søgneboka I:393ff.)

Bent Jensen Leire (1840-1924), sønn til Jens Sørensen, drev båtbyggeriet videre (”Søgneboka” I:394). Svend Andersen Leire (1759-1833) på bruk nr. 10 på Leire drev også som båtbygger. I 1809 bygde han sammen med Jens Torjussen Lunde (1749-1820) sluppen ”Anne Sophie” på 7 kml. Kjøpere var Peder Aanensen Lamholmen og Torkild Gundersen Holmen. (”Søgneboka” I:396). Jens Torjussen bodde en tid både på Leire og Lunde, se bruk nr 6, Leire (”Søgneboka I:393).

LUNDE
En slupp ble bygd på Lunde i 1813. den var på 1,5 kml og fikk navnet ”Fornøyelsen”. Skipper og eier var Torjus Larsen Lund fra bruk nr. 10 på Lunde (”Søgneboka” II:400).

Torjus Jensen Lunde (1776-1822) på bruk 22 på Lunde drev med båtbygging. I 1817 bygde han for eksempel dekksbåten ”Anna” (Søgneboka II:409).

Syvert Christian Mikalsen Lunde (1792-1855) på bruk nr 27 på Lunde bygde mindre båter i bua si, ifølge Peter Lunde (”Maalet i Søgne” (1968:32ff.)

EIG
”I tilknytning til elva har Eigefolket også drevet med båtbygging. Noen hadde eget båtbyggeri på gården. Andre arbeidet hos båtbyggere på Leire og Lunde. Simon Hansen Eg (1766-1856 [på bruk nr. 2, ”Søgneboka” I:360] var i årene 1811-1816 med og bygde båter på Lunde, bl.a. sjaluppen ”Lille Grethe” på 6 kommerselester, foruten ”Fornøyelsen” på 1,5 kommerselester og sluppen ”Vennene”. I tillegg bygde han minst en slupp sammen med Torjus Leire [sannsynligvis samme som Torjus Jensen Lunde, nevnt ovenfor, eide gård begge steder]. I tillegg skriver Bråstad om ham på side 360: ”Simon var en dyktig båtbygger. Han bygde mange slupper og dekksbåter på verftet sitt. Mange båtbyggere gikk i lære hos ham”.

Simon Knudsen (1769-1856) og sønnen Lars Christian Simonsen (1803-1861) hadde båtbyggeri på Eig [om Simon Knudsen skriver Bråstad på side 345: ”I 1817 blir det nevnt at han var med på byggingen av dekksbåten ”Enigheden”.]

Bygde og reparerte
Om Lars Christian skriver Bråstad på side 345: ”Han fulgte i sin fars fotspor som tømmermann og båtbygger.” Vi kjenner til at han bygde ”8 småbåter” (jf. Eilert Sundt om Lars C. Eeg, som må være den samme). De var på omkring 20 fot. Han drev også med reparasjoner. Sammen med sin far foretok han i 1836 en større reparasjon av dekksbåten ”Enigheden”.

Sønnene Henrik Larsen (1842-1926) og Cornelius Larsen (1854-1939; flyttet siden til bruk nr. 59) fortsatte virksomheten. I undertegnedes oppvekst stod bua tilbake fra deres virksomhet på Jens Sørensens ”Verven” ved Strømmen i Lundeelva. Marie, gift Andersen, f. 1911, fra bruk nr 2 på Eig, min far John Andreassen, f. 1909 fra bruk nr 3 og Magnus Larsen, f. 1908, fra bruk nr 5, kunne alle huske at disse to drev i denne bua fram til ca. 1920. Den båten som er i Søgne bygdemuseums eie og som kom fra Børøya, er bygd av Henrik i 1908. Stig Drange på bruk nr. 2 laget ca. 1998 en flott kopi av denne og som nå er i bruk i Søgne kystlag. Etter at Cornelius begynte på Høllen skipsverft, (fortalte Arne Sangvik (1901-87; som bygde skøyter sammen med ham der), drev Henrik siden litt for seg selv hjemme i låven.

Eilert Sundt opplyser om båtbygger

Lars. O[lsen] Eeg [1808-1865; bruk nr. 21] at han i femåret 1861-65 bygde:

1 losskøyte, 10 makrellbåter, 10 småbåter, 2 arbeidere, i regelen bare i vintertiden. (Jf. ”Søgneboka” I:347)

SANGVIG (HØLLEN)
Eilert Sundt forteller om båtproduksjonen i ovennevnte femår til

Jens T[ønnesen Fladen], Høllen [1835-1897; bruk nr 59, Gamle Sandvei 7, jf. ”Søgneboka” I:300]: ”7 makrellbåter, 2 småbåter, 2 arbeidere hele året”.

Tormod Vallesverd forteller om Jens at han deltok med en båt i klassen for makrellbåter under landsregattaen i Stavanger i 1868. Det gjaldt da å finne fram til de mest egnede bruksbåter. Båten til Jens var 24 fot lang og 10 fot brei. Den fikk høyeste sjødyktighetskarakter, men ble forbiseilt av en del ”Listerbåter” (se Tormod Vallesverd: Avsnittet ”Utvikling av båter” i artikkelen ”Fiske og redskapsutvikling i Søgne” i ”Søgne før og nå”, 2:267ff.)

Høllen Skipsverft
Om byggingen på Høllen Skipsverft vil det her føre for langt. Det ble bygd større seilskuter, tredampskip, skøyter, motortorpedobåter av tre (!), og til sist større stålskip, i en periode på over 70 år. Tidligere nevnte Andreas Kristiansen var den første skipsbyggmester. Sentrale navn siden er Reinert Andreassen (1882-1965) og sønnene Reidar Sangvik, f. 1911; Einar Sangvik, f. 1920, og Anker Sangvik, f. 1921. (”Søgneboka” I: 274).

En utmerket framstilling av denne virksomheten kan leses i Jan G. Langfeldt: ”Fra Seilskuter til Motorfartøy. Historien om skipsverftene i Høllen og Ny-Hellesund” (2009). Dessuten Erling Sangvik: ”Glimt fra Høllen i Søgne fra 1888 til 1996” (1996) og ”Søgneboka” I:282).

Plastbåter:

Det ble bygget plastbåter i en svær bedriftshall mellom Hølleveien og Solta i perioden 1960-1994. Båttypene With, Dromedille og KMV ble særlig godt kjent. Der er det nå boligområde, Tingvollen, se Langfeldt 2009:36ff.

KLEPPLAND
I første del av 1800-tallet bodde det flere dyktige båtbyggere på Kleppland. Det var Ole Jensen (1745-1830, bruk nr 1), Tolli Nilsen (f. 1743, bruk 3, Erik Henriksen (1785-1837, bruk 6 og Erik Bessesen (1791-1839, løpenr. 230. De ferdige båtene ble fraktet ned til Søgneelva, til Bådskjolhølen, der ble de satt på elva og fraktet nedover til Danevad, hvor de ble tatt på land og tatt over til Sebbetåa og så på elva ned til Høllen.

ÅROS
I 1723 ble det båtbyggeri på Åros. Trolig skjedde det på stedet som er blitt kalt ”Verven” [Verftstykket]. (”Søgneboka” I:159; ”Navn i Søgne” (1989:133, nr 372).

NY-HELLESUND (KAPELLØYA)
John Emil Bentsen (1881-1973) startet et mekanisk verksted på bruk nr 8 på Kapelløya snart etter at han kom til øya fra Salthaug i 1909. I 1946 utvidet han virksomhet sterkt sammen med sønnene Lars Bentsen (1911-1995) og John Lorentz Bentsen (1916-2005) til Bentsen & Sønner Slipp og Mek. Verksted. Det ble bygd en rekke større fiske- og fraktefartøy. Siden overtok sistnevntes sønn Jan Erik Bentsen til firmaet ble lagt ned i 2008. Litteratur: Jan G. Langfeldt: ”Fra Seilskuter til Motorfartøy. Historien om skipsverftene i Høllen og Ny-Hellesund” (2009).

LITTERATUR:
Generelt om båtbygging i Søgne: Se også ”Alt om Søgne” (1996:46; Litteraturhenvisninger om båtbygging i Søgne).

En større artikkel om båtbyggingen i Søgne står i ”Årbok 2004: Min barndoms have: Jostein Andreassen: ”Søgnebåden. Et blikk inn i Søgnes båtbyggertradisjoner” (2004: 47-66).

En mindre artikkel om båtbyggingen i Søgne står i ”Tidsskriftet Kysten”, 2016: J.A.: