Søgne

Hvem har Sørlandets beste sangstemme?

I forbindelse med at XL-Bygg nå utvider med nye avdelinger, inviteres talentfulle sangere til å bli med i konkurransen om å kåre den beste XL-stemmen.

– Vi skal kåre den beste stemmen. Den som går til topps vinner en platekontrakt verd 50.000 kroner, sier Øystein Aamodt i Lydbølgen Studio og plateselskap som står for produksjonen av konkurransen.

Hver dag fremover blir en ny deltaker presentert.

I DAG: THEA LJUNGGREN, 18 år gammel, kommer fra Grim og går i 2. klasse på musikklinjen på Vågsbygd videregående skole.

Theas bidrag, Somebody to love, av Queen, kan du høre her:

https://www.facebook.com/929833457084648/videos/3903603952992250

– Vi skal kåre den beste sangstemmen. Den som går til topps vinner en platekontrakt verd 50.000 kroner.

Av Ivar Eidsaa
Se også videolinkene mot slutten av artikkelen.

Øystein Aamodt og Chris Thomas Johansen ved Lydbølgen Studio/Screem media leter nå med lys og lykte etter et nytt supertalent innenfor sang. Bakgrunnen er at XL-Bygg i Lohnelier vil markere på skikkelig vis at Søgne-bedriften utvider med en ny og større butikk.

Lydbølgen Studio/Screem media gjennomførte i desember en adventskalender hvor unge sang- og musikktalenter ble presentert.

Et fengende konsept
– Konseptet fenger veldig, det gjelder både deltakerne og ute blant publikum, forklarer Øystein Aamodt.

– Nå er vi i gang med en konkurranse hvor vi skal kåre det neste store sangtalentet. Ti sangere er med. Nye sangere blir presentert fortløpende på nett- og Facebook-siden til XL-Bygg i Søgne. Den 5. og 6. februar synger de gjenværende deltakerne på en semifinale og selve finalen live fra XL-Bygg i Søgne, hvor vinneren som nevnt vinner en lukrativ platekontrakt, forklarer Øystein Aamodt.

Stor interesse
Interessen for å bli med i konkurransen har vært stor. Etter at Lydbølgen/Screem media inviterte de som ønsket å bli med, til å sende inn en sangvideo av seg selv, strømmet det på med bidrag. Av disse ble ni valgt ut til å delta i selve konkurransen.

Hver dag legger Fritidsnytt ut bidraget til den enkelte. Seks av de ni går videre til semifinalen den 5. februar. Til selve finalen som går av stabelen lørdag 6. februar, er det de fire beste som skal konkurrere om å gå til topps i konkurransen. Både semifinalen og finalen blir livestreamet på XL-Byggs Facebook-side.

Holder høyt nivå
Juryen består av Øystein Aamodt (musikkprodusent) Mia Francke (artist fra Tuva og Mia) Gunnar Pedersen (musikkentusiast).

Artikkelen fortsetter under bildet.

11 år gamle Tobias Severinsen har opptrådt siden han var syv, og vant blant annet Mini Idol under Tangvalldagen 2019.

Øystein Aamodt mener det blir en spennende konkurranse å følge.

– Deltakerne er flinke, og holder generelt et veldig høyt nivå.

De ni som er med er: Nina Kvaase (16), Preben Jensen (16), Amanda Winsjansen (17) . Kine Degerud Bergheim (15) – Caroline Dubland Andersen (24) – Maria Syvertsen (17) – Ingrid Fanebust (17) – Thea Caroline Huse Ljunggren (18) og Tobias Severinsen (11).

Første deltaker ut i konkurransen, var Tobias Severinsen fra Søgne.

– Jeg er 11 år gammel, kommer fra Søgne, og går på skole. Jeg synes det er veldig gøy å drive på med musikk. Jeg har sunget nesten hele livet, men jeg begynte å stå på en scene da jeg var rundt en syv år gammel. Det er jo et stort arrangement, dette, så det hadde vært «sykt» moro om jeg hadde vunnet, sier Tobias.

I innledende runde fremførte han «Dance monkey», og imponerte dommerkollegiet.

–  Du har en så fin stemme, jeg ble veldig imponert, sa Mia Francke.

– Du har mye energi, både i stemmen og i måten å stå og fremføre på når du synger. Du er flink.

– Du er veldig trygg i fremføringen, og det er godt å se og høre, lød tilbakemeldingen fra Øystein Aamodt.

– Det var fint å høre de fine tilbakemeldingene, smilte Tobias da han var ferdig sin opptreden.

Her kan du se en presentasjon av deltakerne i konkurransen:
https://www.facebook.com/929833457084648/videos/117323876923863

Hør bidraget til Tobias Severinsen her:
https://www.facebook.com/929833457084648/videos/250329776643279

Hør bidraget til Maria Syvertsen her:
https://www.facebook.com/929833457084648/videos/162376652096881

Arne Sangvik var en viktig tradisjonsbærer i Søgne. De fire siste årene han levde, fikk jeg være så heldig å være mye sammen med ham: Sannelig, det var en god skole!

Av Jostein Andreassen

Arne var født på bruk nr. 1 på Austrus Sangvik som den eldste av fire søsken. Faren hadde vært sjømann i mange år før han overtok gården. På denne måten fikk Arne med seg mye både fra sjømanns- og bondeyrket. Hans mor var på sin side søster til folkeminnegranskeren Peter Lunde og solid plantet i den delen av det gamle Søgne.

Godt kjent
Snart var Arne med faren og rigget seilskuter i Høllebukta. Dessuten gikk han mye rundt med hesten i arbeid for andre. Det var nok en av grunnene til at han ble så kjent med folk og steder i bygda. Under 1. verdenskrig bodde han enkelte vintre ute på Monsøya hos bror til sin bestefar, August Pedersen, på bruk 41 i Gamlestranda. Her ble Arne kjent med Hellesunds sjøfolk, skip og skikker.

Han hjalp August med mange ting, blant annet var den tidligere losen oppkjøper og preparant av selskinn. Jeg husker Thomas Pedersen i Børøya fortalte at han hadde solgt døde sel til losen i Gamlestranda, fra dyr fanget på Ulveskjeran. Jeg mener at han sa han fikk ei krone for hver.

Bygde fiskeskøyter ved Høllen skipsverft
Etter dette ville Arne gjerne gå til sjøs, men som odelsgutt måtte han hjelpe til på gården som han siden skulle overta. I fem år hadde han dessuten full jobb på Høllen skipsverft, som oftest med bygging av fiskeskøyter. Da hadde han tidligere seilskipsbyggerne som arbeidskamerater, folk som hadde gått i lære hos ”de gamle” ved Lundeelva.

For en interessert ung mann som Arne må det ha vært svært spennende, selv om han sa det var et slit å hogge og pusse på alle skrogene. Men kanskje det var derfor han siden ble så flink til å lage seilskipsmodeller, mange hundre fra hans hånd står nok rundt om på peishyllene.

Ulendt
På 1930-tallet ble Arne gift med Anne Gurine Årstøl. De fikk fem barn. I denne tiden drev de et bruk på Kimmestad. Slik ble Arne jammen kjent også i de indre delene av bygda. I 1942 overtok han hjemmegården. Det hadde nok vært tungt å drive på små og ulendte teiger på Kimmestad, for han lot meg forstå at ”det var som å komme til himmelen da jeg kunne høste den første kornåkeren på de flate slettene på Sangvig”.

Sprek
Da undertegnede ble kjent med Arne, var han blitt enkemann. Dagene gikk med til å lage seilskipsmodeller, trolig det greieste han visste. Villig lærte han meg navnene på seil og alle båttypene.

Tidligere hadde han vært skytebas og anleggsarbeider for firma Jostein Repstad, med stasjon der som Misjonskirken nå holder til, lengst vest på Lunde.

Arne var sprek, jeg forstod han hadde stått i full jobb til han var 75. I det hele tatt var han lett til beins og svært driftig. Han gikk til jobben og hjem igjen, det var jo omtrent ei mil hver dag.

Tidligere hadde han gjort mange ting for å tjene en ekstraslant, for eksempel å kjøpe opp ”sinte og ustyrlige hester”, temme dem og så selge dem igjen, lage deler av seletøy (bogtre) til et firma i Sør-Audnedal og forsyne meg hadde han ”fast jobb” også med å leie kuer til slakteriet i Kristiansand, om det var der de skulle.

«Gå-streik»
Han fortalte at det som regel gikk greit til de to kom til Rosseland. Da gikk hun ofte til ”gå-streik”. En tungvint halvdel av veien over heia gjenstod. Framme i byen var det å spasere hjem igjen. Det meste av dagen gikk jo med da. Ville du gjøre dette for 5 kr, slik Arne sa han fikk for slike jobber?

Forteller
På 1980-tallet ble barndomshjemmet og låven på Sangvik revet. Veien ble lagt om. Et av de mindre rommene i det nye huset ble omgjort til verksted. Der satt han alltid da jeg kom.

Da fortsatte han å fortelle, om gården, om gamle Søgne-skikker, om folk han hadde kjent, om 1. og 2. verdenskrig og til og med om den lokale tradisjonen fra noe ingen andre visste: Napoleonskrigen 1807-14!

I båt og bil
Arne ble med meg overalt i Søgne til noe vi skulle undersøke, både til fots, i båten og med bil. Han var lommekjent på de mest utroligste steder.

Folk som ikke visste hvor byttene (grensene) til bruket deres gikk, kunne spørre Arne, og som regel fikk de et opplysende svar.

Han hadde også glede av å ta meg med ut i robåten, vise meg hytta ytterst i Høllefjorden og den flotte gulrothagen sin der. En gang troppet jeg etter avtale opp med en hel klasse fra Agder folkehøyskole som hadde ”kystkultur” som spesiale. Hvor imponerte de ble over denne gamle mannen.

Begeistret
Barna mine på tre og seks var også begeistret: Skulle turen gå ”ut til Arne”, og det var ofte, var det aldri nei i deres munn.

Jeg tenker tilbake på Arne Sangvik med stor glede, og jeg vil også si: Ærbødighet. For meg selv, som brått mistet min far da jeg var 13, var det rett og slett fenomenalt å møte en mann som var 50 år eldre og som var et slikt oppkomme av kunnskap om det gamle Søgne. Fred over hans gode minne.

Les også min artikkel: ”Arne Sangvik forteller om den gamle bondekulturen” i ”Søgne før og nå”, bind 4, 1984.

Arne Sangvik i sitt rette element: I det lille verkstedet der han bygger seilskutemodeller. Her rigger han et tremastet barkskip. Bildet er fra 1986.

At det ved forrige århundreskifte skulle ha vært en kombinert gull- og sølvgruve et sted i Søgne, det høres da ut som en skikkelig skipperskrøne. Men så er det altså ikke det, til tross for at det var totalt ukjent, både for så vel stedets folk som for den mest lokalkjente geolog.

Av Jostein Andreassen

Forekomsten står heller ikke i Neümanns ytterst spissfindige oversikt over landets mineraler. Men i en Kristiansands-avis står visselig aksjeinnbydelsen til prøvedrift og en nøyaktig beskrivelse av forekomsten: Jevnt over to gram gull og 18 gram sølv pr. tonn stein, egentlig er det mye, og mengden av de edle metallene ble antatt å øke drastisk fra seks meter ned i fjellet. I omtalen står det fullt navn på de to aksjeinnbyderne, den ene fra Søgne, den andre en med penger fra Mandal. Mange analyser er gjort, fortelles det, ”af Stadskemiker Schmelk i Christianssand”. Det ville ha vært rart om en slik kapasitet hadde forvekslet gull med svovelkis og sølv med for eksempel molybden, som så mange gjennom tidene har tabbet seg ut på og med store konsekvenser.

Kan ses med det blotte øyet
Et sted, heter det i artikkelen, opptrer gullet nettopp sammen med svovelkis, men gullkornene kan ses med det blotte øye. Vedlagt er omtalen, som stod i ”Christianssands Tidende” fredag 4. september 1903, side en. Jeg fant den da jeg satt på Folkebiblioteket i Byen og lette etter stoff av forfatteren Vilhelm Krag, og jeg skal si jeg hoppet i stolen, ja, jeg måtte knipe øynene igjen og se en gang til: Himmel og hav! Var dette virkelig mulig? For å være ærlig, hadde jeg alltid vært misunnelig på Hagen i Torridal og stedets sølvåre. Som ved et trylleslag hadde vi i Søgne noe som var enda bedre!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Avisartikkelen som stod i ”Christianssands Tidende” fredag 4. september 1903.

Opplysninger ringes inn
Da jeg etterlyste opplysninger om gruva på ”Tredje side” i ”Fædrelandsvennen” 10. oktober 1992, kom det inn fire telefoner, akkurat nok til at saken fant sin løsning. En eldre person kunne huske faren fortalte om dette, en annen hadde avskrift av mutingsbrevet *, en var etterkommer av kjemikeren som stod for analysen og den fjerde tipset om en annen gruve. Ellers var det taust. Forekomsten var også ukjent for Agder bergarkiv og daværende Kristiansand Museum (Agder naturmuseum og botaniske have).

Vestre Lauholmen
Det var C. A. Wathne fra Mandal som var hovedmannen bak gruvedriften sammen med to brødre fra Trysnes, A. J. Abrahamsen (1829-1918) på bruk 6 og H. Abrahamsen (1837-1919) på bruk 4.  Den kombinerte gull- og sølvgruva lå på Henriks eiendom på Vestre Lauholmen (senere også kalt Gullholmen, men folk visste ikke grunnen, en fortalte at han trodde en person en gang hadde mistet et gebiss med gulltenner i). Holmen ligger like innenfor Torøya et stykke nord for Uvår i Søgne. På sørøst-pynten er det skutt seks meter ned i en kvartsgang akkurat som avisartikkelen fra 1903 beretter. Tydeligvis begynte det hele med uttak av kvarts, men nå står dette hullet og gror litt igjen, halvfullt av vann, men kan fremdeles fortelle noe av sin historie.

Mutingsbrevet
Mutingsbrevet levner heller ingen tvil: ”I Skriv af 11te modtaget 13de dennes Kl. 9 Formd. har Hr. C. A. Wathne af Mandal begjært Mutingsbrev for en ’Kvartsgang’, der, efter Analyse af Stadskemiker Schmelk, opgives at føre ’Guld’.”

Lensmann Alfred Olsen leste opp hele mutingsbrevet fra Lensmannssteinen på Kirkebakken på Lunde søndag den 13. september 1903, og for dette skulle han ha hele 80 øre. (Denne steinen fins ennå like utenfor Kirkemuren, noen meter øst for hovedtrappa opp fra gamle riksvei 40.)

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vestre Lauholmen ved Torøya innenfor Uvår. Gruva ligger like sør for 7-tallet i ”367” nær leia markert med – 51 – (som er Torøysundet).

Stadskjemiker Schmelk
Tok så ikke Stadskjemiker Schmelk feil? Til det må vi kort og godt si: Nei.

Ludvig Henrik Benjamin Schmelk (1857-1916) var en stor kapasitet, og det står bilde og mye omtale av ham i eldre leksika, for eksempel ”Illustreret Norsk Konversasjonsleksikon”, bind 6 for 1913. Det er faktisk en større gåte at han befant seg bedre som stadskjemiker i lille Kristiansand og ikke som professor ute i Europa enn at det ble funnet gull i Søgne. Det er utenkelig at en så stor kapasitet som Schmelk skulle ha tatt feil av svovelkis og gull.

Meget erfaren
Både i ”Morgenbladet” for 8. mai 1908 og i ”Bergverksnyt” samme år ser vi at Schmelk er en meget erfaren mann på edle metaller. Visste du forresten at en del konsentrert salpetersyre og tre deler konsentrert saltsyre (såkalt ”Kongevann”) kan løse opp gull, det er en god test om du skulle prøve deg som gullgraver eller vaske grus i Søgneelva.

Det ble også skutt på Kallholmen og på Torøya i håp om å finne ut om gullåra fortsatte på andre holmer. Men driften stoppet opp av seg selv. Det ble solgt en del aksjebrev, jeg har sett et slikt pålydende 10 kroner, det var innkjøpt av en bonde på Fjellro, den nå gjenfylte dalen tvers over innkjørselen til Rige i Kristiansand.

Klondike?
Ja, ja, noe Klondike (hvis gullrush startet kun sju år før dette) ble det ikke. Men nå ligger gruva på Vestre lauholmen og kan fortelle at der en gang ble funnet GULL i Søgne. Og den fjæra setter vi gjerne i hatten! Men når vi nå tenker oss om, egentlig er det mye her i bygda som er gull verd, ja, mer enn det. Ikke så rart at Kristiansand gjerne ville ha oss ..

*Dokument om juridisk rett til å undersøke et område for drivverdige mineraler

Vestre Lauholmen. Gruva er et hull i kvartsganga lengst sørøst på holmen, kloss i sjøen.

Fra fotograf Torbjørn Henriksen i Søgne har vi fått tilgang til en del lysbilder som nå er historiske. De er tatt i mai 1990, den aller siste tiden da bygdas største bedrift, Brødrene Repstads karosserifabrikk, eksisterte.

Av Jostein Andreassen
Se stort bildegalleri mot slutten av artikkelen

Lysbildene er 24×36 mm og av perfekt kvalitet, vi har imidlertid måttet skanne dem, og selv om det er brukt spesialutstyr, har de dessverre tapt seg en del i kvalitet.

Lånte 100 kr
I boka ”Søgne før og nå”, bind 1 fra 1981 har Hans Repstad, en av eierne av bedriften, skrevet en interessant artikkel: ”Smia på Lunde som ble karosserifabrikk”. Det er fortellingen om Gunnar Repstad som kjøpte ei smie på Lunde for 500 kroner. Så lånte han hundre kroner av sin far i form av en garantilapp, og med den i lomma dro han til byen med hest og kjerre, som han også lånte av sin far, for å kjøpe inn smikull og jern.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bedriften ble grunnlagt som bygdesmie på Lunde i Søgne i 1912. Eiere var brødrene Gunnar og Edvard Repstad. Firmaet hadde de første årene navnet ”G. og E. Repstad”. Fra begynnelsen av 1920-årene bygde de førerhus til lastebiler, og i 1925 bygde de karosseri til en buss. Det kom etter hvert til å bli hovedproduksjonen. I årene 1934-1940 ble det årlig bygd 150-250 førerhus til lastebiler og 30-40 busser. Bedriften ble lagt ned i 1990.

Startet i 1912
Det var i 1912. Sakte, men sikkert ble bedriften bygd opp: Reparasjon av gårdsredskaper, kjerrer, sleder og skoing av hester. Hans og de andre barna til Gunnar fikk også oppgaver etter hvert som de vokste til. Her måtte alle ta et tak!

Et av de første oppdragene som Hans fikk, var å stå med en tomsekk og slå vekk fluene av hestene når de ble skodd. Om vinteren måtte barna stå og lyse med ei håndlampe: ”Det kunne være både kaldt og nifst. Ofte var vi redde for hestene, for det var ikke alle som var snille. Men å komme med protest, kom aldri på tale.”

Flere oppgaver
Arbeidsoppgaver og lokaler økte i omfang. Fabrikasjon av busskarosserier ble en spesialitet, og busser med et kvalitetsstempel fra Brødrene Repstad kunne en etter hvert støte på over hele landet.

Men 28. mai 1949 ble hele bedriften flammenes rov. Nye fabrikklokaler ble snart satt opp på den andre sida av den lille ”elva” Føssa. De ble siden utvidet flere ganger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Et gammelt og ærverdig skilt.

Hans Repstad forteller at i 1981 var golvflaten i verkstedet omtrent fem mål (ca. 5 000 kvm.) Da var det så mange som ca. 100 ansatte, og det ble produsert imponerende nok like mange busser i året. Vi gutter som vokste opp på 1950-tallet i nærheten av bedriften, fikk et svært nært forhold til både eierne, arbeiderne og lokalene, for ikke å snakke om bussene (og sjåførene fra firma ”Søgneruta”)!

Skrev bilnummer
Og hvem kan noensinne glemme, da vi satt på toppen av Kjerkebakken og skrev bilnummer? Da kom gjerne Trygve Olsen på Leire kjørende fra byen med et chassis (”sjersi”, som vi sa, dvs. understell av en buss) ikledd skinnlue og varm kjeledress, på vei til bedriften. En høyst uvanlig ”doning” på veien!

Slike kom med jernbanen et sted fra, Sverige tror jeg, og skulle bygges opp fra bunnen av. Fikk vi sitte på de siste par hundre meterne, var dagen reddet! Historien om Brødrene Repstads karosserifabrikk er en ærefull del av Søgnes industrihistorie. Les mer i ”Søgne før og nå”! I 1990 gikk dessverre bedriften inn. Nå driver Gyli Plast sin produksjon i disse lokalene.

Takk til Gunnar Lunde
Vi mimrer litt om Brødrene Repstads karosserifabrikk ved å vise disse historiske bildene fra bedriftens folk i arbeidssituasjonen. Takk til Gunnar Lunde for opplysninger om navn og situasjoner! Torbjørn Henriksen takkes for utlån av bilder og viktig initiativ til å forevige disse minnene i en avsluttende fase av bedriften!

Geir Flaen fra Søgne måler med et metermål. Trolig holder han på med en profil til taket på en buss. Ved siden ligger en boks med løsemiddel og en tape.

John Palm (t.h.) og Odd Johansen fra Søgne slapper av med en kaffeskvett.

ald Abusdal ved stemplingslistene på veggen.

Tore Ramsland fra Søgne borer skruehull med en drill.

Ukjent ung mann holder på med noe i bussfronten, trolig noe med frontlyset.

Torbjørn Kjær fra Søgne ved elektrikerskapet på en buss.

Egil Repstad fra Søgne pakker noe og surrer med tape.

Ukjent person sager plater.

Berry Blunt fra Mandal, opprinnelig engelskmann, kapper noe med ei håndsirkelsag.

Gunvald Abusdal fra Søgne strekker ledninger til det elektriske anlegget på en buss.

sak Netland fra Søgne driver med listing.

Børre Knutsen fra Søgne holder på med en stolrygg.

Sigrid Berg fra Songdalen. Salmakerverkstedet.

Gunnar Flæte fra Søgne monterer noe på en buss-stol.

En tror dette er en polakk ved navn Skosekk. Han driver med tilpasning av noe.

Sverre Endresen fra Søgne (i midten) og tre ukjente unge menn holder på med noe i et rom i nedre del av en buss. Trolig skal varmeanlegget stå der (varmtvann).

Asbjørn Saga fra Songdalen holder på med ei stor luke.

Magne Larsen fra Søgne ved platesaksa.

Ukjent person arbeider med ei sag.

Håkon Tønnessen fra Søgne arbeider med ei luke som trolig skal stå over fyllingsrør for diesel på en buss.

Marit Eikkil fra Mandal, opprinnelig fra Åseral, pusser en gjenstand på båndslipemaskinen.

– Vi er inne i en god vekstfase, og leverer godt til alle typer markedssegmenter. Veksten kommer fra både industri, handel, offentlige etater/kontorer og privatmarkedet, forteller Svein Sørlie, daglig leder for dør- og portleverandøren Hörmann, med tilholdssted på Lohnelier i Søgne.

Av Ivar Eidsaa

Hörmann er i dag en klar markedsleder som leverandør av garasjeporter og en god nummer to på leveranser til industri og handel.

Omsetningen har de siste årene ligger stabilt rundt 250 millioner kroner, etter en kraftig vekst mellom 2013 og 2016.

– Vi ligger an til å få et godt år også i 2020, covid-19 til tross. Ekstra hyggelig er det at ordrereserven vår må sies å være svært god, fremholder Sørlie.

Utgangspunktet også for et godt 2021 er så absolutt til stede. Hörmann skriver i en pressemelding at selskapet har tatt over alle aksjene i den Sandnes-baserte virksomheten Port Teknikk.

God ordrereserve
– Port Teknikk har over en lengre periode bygget opp en imponerende kompetanse som har gjort de til markedsleder på port og ståldører i Rogaland, fremholder Sørlie i

Det heter videre at Port Teknikk hadde en omsetning i fjor på 77 millioner korner.

Noen ord til om ordrereserven for begge selskapenes vedkommende: Både Hörmann og Portteknikk legger, på tross av Covid-19, bak seg et godt 2020 og går inn i 2021 med rekordstore ordrereserver.

Hörmann skal blant annet levere porter og lastesystemer til Postens nye terminaler i Tromsø, Førde og Kristiansand, samt til Salmars nye anlegg på Senja. Port Teknikk er på sin side valgt som leverandør av porter og ståldører til det nye universitetssykehuset (SUS) i Stavanger, en kontrakt som er verdt over 20 millioner kroner.

– En fantastisk reise
Hörmann er et privateid tysk selskap. Selskapet har gjennom flere tiår ekspandert mye, og er nå representert i flere europeiske land. Hörmann etablerte seg i Norge for over 20 år siden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det har vært en fantastisk reise, sier Renathe Sand.

– Det har vært en fantastisk reise, smiler Renathe Sand fra Greipstad som har jobbet i Hörmann siden 2004. Sammen med Jan Erik Tønnesland fra Greipstad har de ansvaret for proff- og industrisalget i Agder.

Da hun i sin tid begynte i Hörmann, var det kun en håndfull medarbeidere som til sammen utgjorde Kristiansands-avdelingen til det tyske industrikonsernet. I dag teller Kristiansands-avdelingen som holder til i Søgne, 30 medarbeidere.

Levetiden avgjørende
– Utviklingen har vært markert. Noe av det vi har profittert på, er at Hörmann aldri har gått på akkord med kvaliteten og sikkerheten. Alle leveransene vi gjør, er det vi selv som monterer for å ivareta kvalitet og sikkerhet, sier hun.

– Det er flere leverandører som kan levere løsninger som er rimeligere i pris. Men hvis en port- eller dørløsning ikke fungerer som den skal etter få år, kan investeringen som er gjort, likevel bli kostbar. Vi fokuserer derfor på løsningenes levetid, hvor en kvalitetsløsning har mye lengre levetid enn billigvariantene, sier Sørlie.

– Dersom en industribedrift opplever at produksjonen og leveransene ute til kundene stopper opp fordi portene ikke åpnes og lukkes som de skal, kan kostnadene fort bli store, fremholder markedskoordinator Kristin Hansen.

Døgnservice
– Våre løsninger skal vare lenge, og vi har egne serviceteknikere som følger opp alle leveranser for å påse at alt fungerer som det skal. Vi har også en døgnservice 24/7 365 dager i året, sier Jan Erik Tønnesland.

– Vi har hatt en sterk vekst innen brannskyveporter og branngardiner til industrien, sier Jan Erik Tønnesland.

Et tett og nært samarbeid med utbyggere og arkitekter hører også med.

– Det å komme tidlig inn i prosjektene og ha et nært samarbeid med arkitektene for å sikre rette og optimale løsninger, har også fungert godt, sier Sørlie.

Hörmann har det siste året opplevd en sterk vekst innen brannskyveporter og branngardiner til industrien. Dette som et resultat av at også Norge fra 2019 forholder seg til den Europeiske standarden som Hörmann produserer i henhold til. Dette stiller strengere krav til kvalitet og en del andre produsenter har som et resultat av dette falt fra.

Behovene varierer mye
Renathe Sand streker under at ettersom ingen kunder er like og behovene varierer veldig, er det til syvende og sist skreddersøm som Hörmann leverer til kundene. Det kan gå på om porten skal åpnes når for eksempel en truck eller lastebil nærmer seg porten, når værhetten for å tette åpningen skal felles ned over kapellet, om det er når bilen har stanset ved lasterampen og før dørene til kapellet åpnes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hörmann har på Lohnelier i Søgne et stort lager som gjør at man raskt kan forestå de leveransene som kundene skal ha. Det er også her montør- og serviceavdelingen er å finne.

– Dette siste er viktig for en næringsmiddelbedrift som er helt avhengig av å ha rene soner. Da må dør- og portløsningene ivareta disse kravene, sier Renathe Sand.

Bredt produktsortiment
Bredden i produktsortimentet er stort. Industrisortimentet omfatter alt fra leddporter, rulleporter og rullegitter, brannskyveporter og porter for fellesgarasjer, stripsforheng, pendelporter, til lastesystemer, sportshallporter, skyveleddporter, og sist, men ikke minst, et bredt utvalg av branndører, brannskyveporter og branngardiner, store som små, hvor branndørene lukkes automatisk i tilfelle brann for å sikre verdiene i bygget.

– Ettersom vi leverer komplette løsninger, slipper entreprenører og utbyggere å forholde seg til flere leverandører, hva det har å si for en rask og presis prosjektering og gjennomføring, sier Sørlie.

Hennig-Olsen Is
Hörmann leverer også mye til private aktører, være seg familier som trenger nye dører i hus eller fritidsbolig, til profesjonelle entreprenører og utbyggere som skal ha en felles leveranse av ytterdører, automatiske dørsystemer og funksjonsporter til et felles bolig- eller leilighetsprosjekt. Leveransene til garasje og industri utgjør cirka 80 prosent av totalomsetningen, hvor disse er omtrent like store. Ettermarkedet står for de resterende 20 prosentene av omsetningen.

Det nye produksjonsbygget til Hennig-Olsen Is på i alt 30 store porter, bussanlegget på Dalane, og portløsningene til byggene som er blitt reist i Krittveien i Sørlandsparken, er noen eksempler på leveranser som nylig er blitt gjort.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hörmann selger porter av alle typer og størrelser.

Varehandel og butikk
– Vi har også mange og til dels store leveranser til varehandel og butikk, sier Tønnesland.

Renathe Sand og Jan Erik Tønnesland forteller at Hörmann flyttet inn i dagens moderne lokaler på Lohnelier i Søgne i 2009.

– Her har vi et stort lager som gjør at vi raskt kan forestå de leveransene som kundene skal ha. Det er også her montør- og serviceavdelingen er å finne, forklarer Renathe Sand. Selve produksjonen finner sted i Bielefeld i Tyskland hvor Hörmann har sitt hovedkontor.

– Produktene som skal til Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim eller Tromsø distribueres ut herfra, mens den nordligste delen av landet, distribueres fra vårt lager i Trondheim, forklarer Svein Sørlie.

Bredden i produktsortimentet er stort, sier daglig leder Svein Sørlie, selger Renathe Sand, markedskoordinator Kristin Hansen og selger Jan Erik Tønnesland. 

Ståle Giverhaug som bor i Søgne har en bil helt utenom det vanlige. – Opprinnelig er dette en 1934-modell Ford, forteller Giverhaug om bilen som «ikke så ut» da han fikk kjøpt den.

Av Ivar Eidsaa

Bilen fant han i Vestfold i 2001. Da var bilen i en slik forfatning at det var lite som kunne bevares. Det var mer snakk om å bygge en ny bil helt fra bunnen av. Ståle Giverhaug lot seg ikke skremme, og gikk i gang. Utallige arbeidstimer har han lagt ned, og det må sies at han har gjort en strålende jobb.

– Du vet, når motivasjonen er stor, så går det meste, ler han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det som en gang var en utrangert Ford, fremstår nå som et smykke av en bil.

Bilen vekker oppsikt
Ståle Giverhaug har ofte vært å se på Car, Bike & Coffee-treffene i Høllen, og bilen vekker oppsikt. Det har vært mange som vil ta bilen i nærmere øyesyn, og mange er det som også som har villet vite mer om bilen. For bilen er noe helt spesielt.

Det å bygge om en originalbil til noe helt moderne, er svært populært i USA, det vet enhver som har fulgt ulike bilprogram på fjernsyn. Reportasjene er mange på motorinteresserte som har gammel bil og som restaurerer den opp, og setter større og moderne motorer på bilen.

Det meste er nytt
Spesielt hos dem som kanskje ikke har råd til å kjøpe nytt, eller som virkelig ser et potensial i en gammel utrangert bil. Slike biler omtales gjerne som en hot rod, hvor en gammel bil blir omgjort til et smykke av en doning.

Ståle Giverhaug forteller at han alt på bilen slik den nå fremstår er hentet fra nyere modeller. Motoren er en Chevrolet-motor fra 1992, den yter 187 HK, har seks trinns manuell gearkasse, og med bakaksel fra en Jaguar, også forstillingen er ny.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rattet har Ståle Giverhaug laget selv.

Lagd mye selv
Noen av delene har han laget helt selv, så som frontruten som han har laget helt fra bunnen av. Han har også laget så vel gearspaken som rattet. Skinnsetene fant han i en gammel Fiat Coupé hos Bjarne Johansen Bil-Demontering på Dalane.

– I kupeen er det trådløs forbindelse mellom mobil og forsterker. Høyttalerne har jeg plassert i dørene, og instrumentene er også nye.

Når man har lagt ned så mange timer i restaureringen, sier det seg selv at det er et must å få bilen på veien.

– Det fikk jeg til. I 2013 godkjente Trafikkstasjonen bilen, og skiltene kom på, sier Ståle Giverhaug.

– Søgne er det mest spennende området i regionen for alle typer bedriftsetableringer; sjønære, handel, industri og handel, sier tidligere Søgne-ordfører Astrid Hilde. Hun og flere med henne trekker frem at Søgne har gode næringsarealer og flere næringsbygg for dem som ønsker å etablere sjørettet virksomhet, storhandel, tradisjonell varehandel og kontor.

Av Ivar Eidsaa

– Søgne har alle forutsetninger for å bli et nytt og stort og godt tyngdepunkt hva angår handel og næring vest i Kristiansand. Søgne ligger midt i Agder, og vil med ny E39 bli lett å nå for et stort omland. I dag er mye av handels- og næringsvirksomheten i Kristiansand lokalisert fra Kvadraturen og østover, og innebærer at mange må reise gjennom Kristiansand for å handle i Sørlandsparken. Det å etablere seg i Søgne vil være bra, både for å oppfylle målet om det grønne skiftet og sikre nullvekst i trafikken, sier Gerhard Aamodt, som både sitter i Ressursgruppe vest i regi av Næringsforeningen, i tillegg til flere års verv i Søgne Industriselskap.

Mange pendler
– I dag pendler cirka 40 prosent av Søgnes arbeidsstyrke til Kristiansand og Mandal. Med tanke på det grønne skiftet og målet om nullvekst i trafikken, er det derfor et naturlig mål å etablere langt flere arbeidsplasser i Søgne, legger Aamodt til.

Søgne har i dag tre store næringsarealer: Linnegrøvan som ligger midt mellom Søgne sentrum, Tangvall, og sørlandsperlen Høllen. I tillegg kommer Høllen vest industriområde få hundre meter i luftlinje fra Høllen, og Lohnelier som ligger helt vest i Søgne, nær grensen til Lindesnes kommune.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jordene bak eksisterende næringsbygg i Linnegrøvan er regulert til næringsformål.

Søgne Industriselskap ble i sin tid etablert for å legge til rette for etablering av nye bedrifter og sikre at flere nye arbeidsplasser kunne legges til i Søgne. Arbeidet har båret frukter. Ringvirkningene har vært gode.

En perle av en dypvannskai
I dag finnes det en svært mangesidig virksomhet på Høllen vest, med alt fra lettindustri til tunge og store aktører som National Oil Varco, og en del sjørettet virksomhet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Høllen vest industriområde huser store selskap, entreprenører og aktører som driver med sjørettet virksomhet.

– Høllen vest har en perle av en dypvannskai for sjørettet virksomhet som ønsker å etablere seg. Tilgangen til kraft er god. Området er ferdig regulert. Vil noen etablere seg, er det fortsatt ledig kapasitet på Høllen vest, og området er virkelig spennende for slike bedrifter som er på flyttefot eller ønsker å utvide, fremholder Hilde.

På Linnegrøvan er det mange handelsbedrifter, verksteder, håndverkere og entreprenører som har sitt tilholdssted. Men det er fortsatt plass tilgjengelig for nyetableringer eller utvidelser.

– Det kan tilsynelatende se ut som om det ikke er tilgjengelig areal på Linnegrøvan, men det stemmer ikke, sier Gerhard Aamodt.

Ledige arealer
Han legger til at i reguleringsplanen for Linnegrøvan ligger det nemlig areal som ennå ikke er blitt brukt.

– På jordene på østsiden bak eksisterende virksomheter er det godt med plass fortsatt, sier Aamodt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Flere håndverksbedrifter, entreprenører og byggevareforretninger er i dag lokalisert på Linnegrøvan.

– Det hadde jo vært flott dersom en bilforhandler eller to, andre håndverkere og entreprenører velger å etablere seg på Linnegrøvan, sier Hilde.

Både Hilde og Aamodt streker kraftig under det som nå skjer på Tangvall hvor Tom Arne Aamodt i Mur i sør, nå er i gang med å bygge Tangvall Arena, et storprosjekt til 800 millioner kroner, hvor Mur i Sør i første byggetrinn er vi i gang med første byggetrinn som består av 11.000 kvadratmeter underjordisk garasje, fem etasjer 30 leiligheter, 1.500 kvadratmeter kontorer over to etasjer og ikke minst 3.500 kvadratmeter med kjøpesenter i 1. og 2. etasje. Om tre år skal hele Tangvall Arena stå ferdig, hvor det i andre byggetrinn vil komme det samme som i det første byggetrinnet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Høllen vest har en perle av en dypvannskai for sjørettet virksomhet som ønsker å etablere seg. Tilgangen til kraft er god. Området er ferdig regulert. Vil noen etablere seg, er det fortsatt ledig kapasitet på Høllen vest, sier Astrid Hilde.

Et solid pluss for hele regionen
Astrid Hilde, Gerhard Aamodt og Terje Øydne Pettersen, bystyrepolitiker for Høyre, og næringskonsulent, og direktør for Sørlandets Kunnskapspark hvor han jobbet for å legge til rette for å utvikle regionens næringsliv, mener kjøpesenteret og kontorarbeidsplassene vil bidra til gode ringvirkninger og økt aktivitet hos alle som driver handel på Tangvall, og være et langt skritt på veien til å sikre at handelslekkasjen fra Søgne stopper opp.

– Mange har fått med seg det som skjer på Tangvall. Flere har signalisert interesse for å etablere kontorarbeidsplasser i det som nå skal bygges, og flere ønsker også å etablere butikk på Tangvall. Rett ved siden av kommer ny videregående skole og ungdomsskole med flere hundre elever. Tangvall ligger sentralt i forhold til kollektivaksen, og har alle forutsetninger for å kunne bli Kristiansands svar på Skøyen og Lysaker i Oslo, sier Astrid Hilde.

– Det som nå skjer på Tangvall og ikke minst den tomtereserven som finnes på Lohnelier industriområde, er et solid pluss for hele regionen, fremholder Terje Øydne Pettersen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Folketallet vil øke, og det vil være svært gunstig å få etablert flere kontorarbeidsplasser, storhandel og annen næring i Søgne, slik at innbyggerne i langt større grad enn i dag kan bo og arbeide i samme bydel, hva det har å si for å redusere bilbruken, sier Terje Øydne Pettersen.

Store ledige arealer
– Kristiansand som by må se vestover når nye bedrifter og handelshus skal etablere seg, mener Øydne Pettersen.

– Lohnelier er på hele 730 mål. Kun deler av området er blitt brukt så langt. Beliggenheten er sentral. Nye 39 vil gå rett gjennom næringsparken i Lohnelier, og har avkjørsler til næringsparken i begge retninger, og dermed vil det være svært lett adkomst til et stort område som kan tiltrekke seg mange nye bedrifter. I dag er storhandelen spredd i Kristiansand, med et tyngdepunkt i Sørlandsparken. Nå skal bystyret noe frem i tid vedta ny kommuneplan. Da må vi være strategiske og ikke si nei til at det kan etableres storhandel som for eksempel Biltema, Jula, Elkjøp, bilforhandlere og andre i Lohnelier, mener Øydne Pettersen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lohnelier ligger rett ved ny E39, og mange bedrifter har allerede etablert seg der.

– I dag pendler over 40 prosent av arbeidsstyrken i Søgne til Kristiansand og Mandal, og genererer et stort transportbehov. Å tillate storhandel på Lohnelier vil redusere transportbehovet betydelig, ettersom et naturlig omland i tillegg til Søgne vil omfatte Finsland, Greipstad, Tinnheia, Hellemyr, Mandal og de indre bygder, mener han.

Er kritisk
– Kristiansand har med Lohnelier et historisk mulighet som ikke må skusles bort. Når ny kommuneplan skal ut på høring, må alle aktører se på planen med åpne øyne og se mulighetene, og ikke begrensningene, legger han til.

– I dag bor det cirka 11.000 i Søgne, og over 6.000 i Greipstad, og i begge bydeler er det en betydelig boligreserve som skal utvikles, med over 2.000 boliger som allerede er regulert inn i Søgne, og noen færre for Greipstads vedkommende. Folketallet vil øke, og det vil være svært gunstig å få etablert flere kontorarbeidsplasser, storhandel og annen næring i Søgne, slik at innbyggerne i langt større grad enn i dag kan bo og arbeide i samme bydel, hva det har å si for å redusere bilbruken, sier Terje Øydne Pettersen.

Astrid Hilde stiller seg litt kritisk til Pettersens forslag, og mener det er en fare for at storhandel på Lohnelier kan undergrave satsing på handel på Tangvall som handelssentrum og Linnegrøvan som et senter for storhandel.

– Dette hensynet er det viktig å ta med seg i videre arbeid med kommuneplanen, sier Astrid Hilde.

– Søgne har alle forutsetninger for å bli et nytt og stort og godt tyngdepunkt hva angår handel og næring vest i Kristiansand, sier Gerhard Aamodt.

Nå har vi fått et flott og nytt idrettsstadion like vest for Ungdomsskolen, bl.a. på det vi kalte Håverstads jorde – dessuten på jordet vestenfor det igjen. Selvsagt er vi takknemlige for det – Søgne Stadion, det vi gamle kalte Idrettsplassen, innviet 2. juli 1950, på nytt i september 1982.

Av Jostein Andreassen

Likevel – la oss ta fram litt fra den nære historie:
Ei tykk bunke med ark i plastfolie kom meg nemlig i hende her en dag: På disse var det underskrifter – mange!

Hele 2953. Alle som hadde satt sitt navn på arkene, var fra Søgne og over 15 år. Det var kriteriet. I sin tid: Alle disse underskiftene ble levert bygdas politiske ledelse 1. mars 2002. Ja visst, dette er hele 18 år siden. Men er dermed aktualiteten i saken foreldet? Nei, slett ikke!

Vet du hva: 2953! Dette er minst like mange som på den Facebook-lista over dem som er misfornøyde med den nye kommunen!

En konkret sak
Tydeligvis var denne aksjonen i 2002 satt i gang i forbindelse med en helt konkret sak. Noe var nært forestående – tydeligvis hadde det opprørt mange. Spontant var det satt i gang en omfattende aksjon. Noen tenkte: Dette er fullstendig over streken, vi må gjøre noe!

På dørene
Disse satte seg ned og delte bygda inn i ”områder”. Dermed gikk de rundt på dørene, presenterte saken og oppfordret folk til å gi sitt samtykke til prosjektet deres – ved å skrive under. Nesten 3 000 søgninger over 15 år gjorde altså det. Et utrolig høyt tall. Om jeg anslår bygdas totale befolkning til omtrent å passere 11  000 på den tiden, og la oss si at omtrent 8 000 var over 15 år, da representerer de som skrev under, opp mot 40 %. La meg understreke at dette ikke er eksakte tall, men dog:

Det taler mer enn mange ord. Det er et signal fra den nære fortid som blinker også i dag.

Matjorda
Hvorfor dette store engasjementet, siden en så stor prosent av den voksne befolkningen i bygda skrev under? Jo, det gjaldt vern om dyrka jord. Matjord. Som sagt, saken er aktuell, skremmende aktuell, derfor disse linjer, derfor denne påminnelsen.

Oppropet i noe forkortet form lyder som følger:

”Vi vil verne om matjorda i Søgne.

Bak dette oppropet står: Søgne bondelag v/Kjell Dahl og Søgne bygdekvinnelag v/Marie Solås. Helge Andersen (privat), Tove Haugland (privat), Jørund Try (privat), Wenche Solås (privat). [Alle hadde signert på oppropet, og det var kopiert i en mengde eksemplarer, Jas kommentarer i klammeparanteser.]

Vi protesterer mot:

*at den vedtatte landbruksplan for kommunen ikke respekteres av det politiske flertall.

– vi mener planen må være utgangspunkt for fremtidig planlegging. I dag praktiseres det en ”bit-for-bit-taktikk” der deler av dyrket eller dyrkbar jord bygges ned.

*at ca 20 da dyrket jord vest for Ungdomsskolen på Tangvall tas i bruk til nytt sykehjem.

[Som vi vet, kom imidlertid det nye sykehjemmet på ”Falcks jorde” på Kleppland. Det dyrkede arealet som det her tales om, har nylig gått fløyten, idet det nå blir omgjort til en ny idrettsplass, samtidig med et tilsvarende areal vestenfor det omtalte, like til veien til Hellersdalen. En skjebnens ironi, kan vi trygt kalle det. Den Idrettsplassen som var, Søgne Stadion, er nå byggeplass, akkurat nå ferdiggjøres et parkeringshus under terrengnivå, og det graves på nordsida til ny bygning, en større hall, J.A.s kommentar.]

• jorda her [dvs. på jordet vest for Ungdomsskolen] er klassifisert som A-jord – dvs jord av særlig høy kvalitet og som er særdeles verneverdig i henhold til nasjonal jordvernplan. Vi mener Søgne har andre, godt egnede tomter.

Videre kommer en protest mot at ca 40 da produktiv jord i Linnegrøvan bygges ned for utvidelse av næringsområdet, dette har ikke skjedd – ennå. Men poenget til aksjonen er god, at det er ikke rett å ta god matjord fra en liten næringsgruppe, til fordel for utvidelse av en større.

Aksjonsgruppa avslutter med en generell protest: De mener bøndene mister eiendomsretten til egen jord. Landbruket er en liten og sårbar næring. Når det stadig tas jord, vanskeliggjør det livsgrunnlaget deres. De trenger arealer til matproduksjon og husdyrhold, og behovet vil ikke bli mindre i fremtiden. Nedbygd jord er for alle tider tapt jord!”

Slik heter det i protestskrivet fra 2002.

Hvordan er det så i dag?
Jo, utviklingen har bare fortsatt. Heldigvis fikk vi forhindret at den nye E 39 skulle gå i samme trasé som den gamle.

Dyrket jord blir stadig brukt til noe annet og som ødelegger den. Sletta sør for Tangvallveien, for eksempel, kjennetegner Søgne. Den åpner landskapet. Den er en viktig del av vår identitet og gull verd. Men likevel spiser utviklingen seg inn i den fra alle sider. Det siste er at det kommer en sykkel- og gangsti vest for husrekka på Hølleveien. Nødvendig, ja vel,

men dette burde kommunen og politikerne ha tenkt på da den/de tillot all byggingen kloss i Hølleveien nedover mot sør. På den andre sida av Hølleveien har vi jo industriområdet Linnegrøvan. Vi skal være glad for hver eneste butikk og arbeidsplass der, men de ligger på ”gal” plass. I mine øyne var det en stor feil å gjøre dette gode landbruksområdet om til merkantilt bruk.

I 1949 viste jordbrukstellingen for Søgne at det samlede jordbruksarealet var 9009 dekar fordelt på 686 bruk (kilde: Hvorfor ikke Søgne, utgitt av Søgne kommunes Tiltaksnemnd 1953, side 17).

Hvor mye er det i dag? Halvparten? Stadig gjøres dyrket jord om til et eller annet som gjør den ubrukelig som dyrkningsjord. En bit her og en bit der: Nå må vi skjerpe oss! Det er jo jordbruksjorda som produserer oss MAT ..

Parti fra Håverstads jorde for en del år siden, da det ble arkeologisk utgravd for første gang. Fra et papirbilde.