Søgne

– Jeg har nok hatt litt skrivekløe, humrer Ivar T. Dahl på spørsmål om bakgrunnen for at han har valgt å skrive boken «Å seie du? Mi barndomsbygd Søgne på min barndoms dialekt». Det forteller Ivar T. Dahl.

Av Ivar Eidsaa

Ivar T. Dahl er født og oppvokst i Søgne, og bodde i Søgne i 24 år frem til han og ektefellen Reidun Rosseland som er fra Greipstad, flyttet til Telemark i 1966, hvor Dahl begynte som lærer i Tuddal, rett under Gaustatoppen.

Da Dahl vokste opp, bodde familien i Hølleveien, ikke langt fra Nygård skole. Da Dahl var syv år gammel, ble moren enke og hun startet da opp en manufakturforretning slik at familien fikk et levebrød.

Flyttet til Tangvall
Etterhvert ble Hølleveien lagt om og det ble vanskelig å drive en butikk langs en vei som ikke lenger var så trafikkert. Moren kjøpte tomt og i 1957 flyttet familien inn i nytt hus på Tangvall, hvor hun kunne fortsette butikkdriften.

– Både Reidun og jeg snakker tilnærmet samme dialekt, og vi har begge klart å holde på barndomsdialekten. Vi lever jo i en tid hvor deler av Søgne-dialekten er i ferd med å bli utvannet. Vi har i alle år hatt mye kontakt med Søgne, og hører jo at vi «preke forskjellig» fra det kamerater og familie gjør nå.

– Dei preke jo Kristiansands-dialekt, og det gjør slettest ikkje mi, sier han på klingende Søgne-dialekt.

Setter fortellerkunsten høyt
– Jeg tenkte at yngre generasjoner kanskje ville ha interesse av å lese hvordan den gode, gamle Søgne-dialekten var tidligere. Jeg har over tid skrevet små historier fra min tid i Søgne, på dialekt, forteller han.

En liten stubb der, og en annen der, ble etter hvert til flere historier som han nå altså har samlet mellom to permer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Jeg har alltid satt fortellerkunsten og den muntlige talen veldig høyt, og har erfart at de gamle var utrolig flinke til å fortelle. Den egenskapen blir nok mer og mer borte, mener han.

– Historiene er almene, slik at folk flest kan kjenne seg igjen, fremholder han.

Den gamle Søgne-dialekten kjennetegnes av at den «blaude» konsonanten gjennomgående blir benyttet.

Passer perfekt
– Søgne-dialekten har heller ikke «år»-endingene som benyttes i Kristiansand. På Søgne-dialekt heter det «begynne», det heter ikke «begynnår» slik en kristiansander ville sagt det. Det heter «slutte», og ikke «sluttår», og videre «bruge», «kage» og «på taget (taket)». Det var vel kanskje derfor jeg under førstegangstjenesten ble kalt for Dansken, humrer han.

– Til muntlige fortellinger passer jo Søgne-dialekten helt perfekt. Det blir mye mer personlig når en fortelling formidles på dialekt i stedet for bokmål/riksmål, sier Dahl.

Dahl forteller at han i arbeidet med historiene har hatt god dokumentarhjelp av Øystein Hortemo.

Petrine og Johan Arnt
– Han er gammel Søgne-gutt, er 15 år eldre enn meg selv, og jobbet som veterinær her i Telemark. Vi har opp igjennom hatt mye omgang, og Øystein var virkelig «skarp i haue», og er følgelig blitt en god ressurs å diskutere med. Han var så skarp på skolen at han ganske tidlig lærte seg tysk svært godt, så godt at han som ganske ung ble brukt som tolk under krigen. Øystein har virkelig beriket boken, sier Dahl.

En av personene som Dahl har skrevet utførlig om i boken, er Halfdan Bendiksen.

– Han var hele Søgnes «Haltan», en kjent og kjær personlighet, forteller han.

En annen historie er da Dahl som ung gutt syklet med melkespannet på sykkelstyret, til Petrine og Johan Arnt som bodde i et småbruk ved Hermannsbekken inn mot Høllesvingen.

– Det var et artig søskenpar. Han hadde pukkel, og hun var ei kortvokst dame som hadde en mengde gamle uttrykk som hun brukte. Jeg fikk alltid en «Kongen av Danmark» da jeg hadde vært hos henne og hentet melk.

En sekk hasselnøtter som lønn
Dahl har også skrevet om da han som ung gjerne ville jobbe i sommerferien for å tjene penger. Han fikk jobb hos onkelen Anton Dahl som hadde småbruk på Dahl, og fikk blant annet i oppgave å plukke stein på jordene.

– Når jeg skulle få betalingen, tenkte jeg at nå skulle jeg bli rik. Anton var en velstående mann og var Søgnes største skatteyter fordi han hadde aksjer både i Langfeldts og Rasmussens rederi. Betalingen var noe spesiell, jeg fikk lov å plukke en sekk med hasselnøtter. I boken har jeg kalt det kapitelet «Å bli snøden», smiler Dahl.

– Jeg har også skrevet noen linjer om at det var store sosiale forskjeller i Søgne i den perioden hvor jeg selv vokste opp. Det var de prektige kirkefolkene på den ene siden, og dem som var aktive i frimenighetene og som ikke stod like høyt på den sosiale rangstigen. Jeg har også med litt om min yndlingslærer på folkeskolen, Sven Andreassen. Vi likte han godt fordi han var kamerat med oss elever, og viste oss at det gikk an å være skikkelig og helstøpt uten å være så veldig kristelig, sier Ivar T. Dahl.

Skoler er blitt bygget. Mange får skolegang. Et eget helsetilbud er blitt igangsatt. I flere år har Søgne misjonskirke drevet et utstrakt arbeid i den indiske byen Jammu for å bidra til at familier som lever i slummen blir løftet ut av fattigdom.

Av Ivar Eidsaa

Kimen til engasjementet og arbeidet ble sådd da Oddvin Larsen, nå pastor i Søgne misjonskirke, var med på teamtur til Jammu i India, hvor teamet besøkte en lokal menighet.

– Kontakten vi fikk med menigheten vi besøkte, traff veldig.  Menigheten hadde lyst til å gjøre et arbeid for dem som bodde i slummen, for mennesker som levde under svært kummerlige forhold. Det gjorde et uutslettelig inntrykk. Menigheten hadde lite midler og muligheter selv, men ønsket om å gi barna skolegang og et helsetilbud, var like sterkt. Vi ble spurt om vi ville være med og starte opp et arbeid i slummen, forklarer Oddvin Larsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Noen av elevene ved skolen. Foto: Sigtor Kjetså.

Startet opp i et uthus
I et lite uthus ble et skolearbeid startet opp. Noe senere fikk menigheten mulighet til å kjøpe en tom i samme område, hvor man ønsket å bygge en skole med større kapasitet og bedre fasciliteter. Oddvin Larsen arbeidet da i Oasen og menigheten bidrog med betydelige beløp til skolebygget som stod ferdig i 2006, og med plass til 300 elever. Skolen gav en god allmenundervisning. Elevene fikk skoleuniform, litt i tråd med den engelske tradisjonen ettersom India jo er en del av det britiske imperiet. Hensikten var å sikre at elevene opplevde at de stod på like fot uavhengig av om man var fattig eller ikke, og elevene fikk også et varmt måltid om dagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Utvidelsen av skolen i full gang. Det er lokale arbeidere som har fått oppdraget med å få jobben gjort. Foto: Sigtor Kjetså.

– Utdanning en vei ut av fattigdom
Arbeidet bar gode frukter. Skolen i samarbeid med myndighetene tok initiativ til at det ble boret etter vann. Det ble lagt inn vann i området, et synlig bevis på at skolen og dens elever var blitt en ressurs for området hvor det i slummen bor opp mot 15.000 mennesker.

– Vi har tydelig sett at skole og utdannelse er veien ut av ekstrem fattigdom. Vi ser at boligstandarden og levestandarden er blitt forbedret, forteller Oddvin Larsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det nye bygget sett fra gata, skal stå ferdig til påske, når det nye skoleåret i India starter opp. Det gamle skolebygget ligger til venstre for nybygget. Foto: Sigtor Kjetså.

Det har gitt nye ringvirkninger. Mange foreldre som tidligere nektet barna å gå på skole fordi de heller måtte tigge, har ønsket at barna heller skal gå på skole. Økt pågang har medført at skolen på nytt har utvidet, med en 3. etasje med plass til 150 elever, slik at det nå er 430 elever til sammen som får en utdannelse.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her støpes tak og gulv. Foto: Sigtor Kjetså.

Gir en fullverdig grunnskoleutdannelse
Noe av utfordringen for skolen har vært at de ikke har hatt økonomi til å tilby en fullverdig grunnskoleutdannelse med eksamensrett. En innsamlingsaksjon her hjemme ble satt i gang.

– Nå er skolen i gang med en ny utbygging for å gi plass til nødvendige spesialrom slik at skolen tilfredsstiller kravene om å bli en grunnskole med eksamensrett, forteller Oddvin Larsen.

– Arbeidene pågår nå. Det hele skal stå ferdig til påske, når det nye skoleåret i India starter opp. Da kan gi skolen gi en fullverdig grunnskoleutdannelse for elever fra de er tre år til de er 15-16 år, tilsvarende 10. klasse, sier Larsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Alle midlene vi samler inn går uavkortet til formålet. For 250 kroner i måneden kan man være med å holde et barn i skole i ett år, inklusive måltider, skoleuniform og til et godt helsetilbud, sier Oddvin Larsen.

Noe av utfordringen som slumbarna har, er at helsesituasjonen er dårlig, problemer som ofte kan forbedres med enkle midler.

– Skolen har derfor hatt en helsesjekk på samtlige elever to ganger i året. Men utvidelsen som nå pågår har implementert lokaler til en ny helsestasjon, et tilbud som har vært svært etterlengtet og som blir en ressurs for elevene, deres foreldre og for slumbeboerne generelt, fremholder Larsen.

– Midlene rekker langt
Anita Amble og Sigtor Kjetså fra Søgne misjonsmenighet har tatt utfordringen og skal bygge opp helsestasjonen, ansette sykepleiere og ha det overordnede ansvaret for driften. Også dette er et tilbud som åpner i påsken.

– Vi ser at midlene vi samler inn rekker langt. Arbeidet bidrar til å hjelpe de fattigste av de fattige. Prosjektet er i seg selv så medmenneskelig og varmt at det treffer mange nordmenns ønske om å gjøre noe for andre. Vi kan ikke redde verden for alle, men vi kan være med å redde hele verden for hver enkelt som får utdannelse og helsehjelp, sier Oddvin Larsen.

Nå håper han også andre kan være med i arbeidet for å hjelpe dem som virkelig trenger det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bethel Living Word School har plass til 420 elever. Foto: Sigtor Kjetså.
Bilde PA010511:
Oddvin Larsen hilser på et av barna. Foto: Sigtor Kjetså.

– Alle midlene vi samler inn går uavkortet til formålet. For 250 kroner i måneden kan man være med å holde et barn i skole i ett år, inklusive måltider, skoleuniform og til et godt helsetilbud. Cirka 200 av barna som går på skolen mangler en fadder, og en fadder vil bidra mye, ettersom skolen har driftsmessige utfordringer til drift og til å betale ansatte den lønnen de rettmessig fortjener. Blir man fadder, vil man få bilde av eleven og løpende rapporter underveis gjennom året om hvordan arbeidet utvikler seg. Flere ganger i året reiser vi ned for å heie på arbeidet og holde kontakten varm, være seg både voksenteam og ungdomsteam, sier Oddvin Larsen.

– Det har vært trivelige år, med mye moro, smiler Harald Sangvik fra Søgne. Den 1. mai går han over i pensjonistenes rekker, etter hele 48 år som bilselger, og med de siste 45 hos Bayauto eller Kristiansands Auto som det den gang het.

Av Ivar Eidsaa

Han er ikke så lett å få tak i Harald. Telefonen kimer ofte. Mange stikker innom for en bilprat.

– Harald er utrolig populær. Det er nesten slik at man må ha audiens for å få tak i ham, lyder det muntre omkvedet fra kollegene.

Det er kanskje ikke så rart at pågangen er stor. Gjennom et langt selgerliv er det det mange som har handlet bil av Harald, og når tiden kommer for at familien eller bedriften skal kjøpe ny, tar mange kontakt for å få informasjon om nye modeller, samt råd og vink om hva som kan være hensiktsmessig å handle neste gang.

Startet 22 år gammel
Han startet som bilselger 22 år gammel.

– Bilbransjen fristet. Det måtte være artig å skulle selge biler, forteller han. Og slik ble det. Harald startet som bilselger hos Ole A. Iglebæk. Etter tre år i Elvegaten, skiftet han beite, og fortsatte hos Frithjof Bay Gundersen som drev Kristiansand Auto AS som den gang holdt til nederst i Markensgate. Den gang som nå hadde Ford-forhandleren en god posisjon i Kristiansand. Harald tiltrådte en bedrift som hadde nærmere 30 ansatte på lønningslisten.

– Det var en fin skole å gå i, minnes Harald som i den første tiden solgte bruktbiler.

– Et ord var et ord, og du skulle behandle kundene ordentlig, sier Harald.

La kundene bli ivaretatt
– Det gjaldt ikke bare å få solgt en bil der og da, vel så viktig var det å opptre slik at kundene kom tilbake til deg neste gang de skulle handle bil. Du skulle derfor treffe i den forstand at bilen passet til behovet, og hvor kundene skulle kjenne seg ivaretatt.

– Jeg har levd godt med at andre har skrudd på det som er under panseret. Jeg startet som selger og har fortsatt som det, og har ikke gått den veien som flere andre har gått, at de startet som bilmekaniker og fortsatte som selger etter noen år, forteller Harald Sangvik.

Mange trendsettere
Ford har alltid vært kjent for å produsere gode biler for folk flest. Likevel har Ford alltid hatt modeller som er blitt svært populære og trendsettere i sine respektive modellklasser.

– Allerede den gangen jeg begynte, var Ford Escort en svært populær modell, og var en sentral modell i produktutvalget til langt ut på 1980-tallet da Ford lanserte Sierra, også det en modells om ble en storselger for Ford og Kristiansand Auto, forteller han.

– Også Ford Taunus var en modell som var med oss i mange, mange år, legger han til.

I 1975 ble Ford Granada lansert.

– Dette ble en enormt populær modell og vi solgte Granada i bøtter og spann. «Alle» skulle ha Granada. Bilen var stor, og den appellerte til unge, så vel som voksne, sier han.

– Alt stemte med disse modellene; størrelsen, prisen og motorutvalget, og gode eksempler på at Ford alltid har produsert biler for folk flest. I tillegg var det utstyr å få som gjorde at modellene skilte seg ut. En Granada med metallfelger, og en gul Ford Taunus Coupé med vinyltak gjorde jo susen, og ikke å forglemme Ford Capri, som ble en veldig populær modell hos mange unge, samt Ford Mustang som ble en merkevare som har holdt seg sterk helt frem til i dag, minnes han.

Mye har endret seg
Måten å jobbe på som bilselger har med årene endret seg kraftig.

– Før så solgte vi bil, og det var det. Familien hadde gjerne hadde spart opp penger før de gikk til anskaffelse av ny bil. Etter hvert ble det også naturlig å tilby finansiering, flere utvidet huslånet for å få råd til å kjøpe ny bil, og med tiden solgte vi også bilforsikring, slik at vi kunne tilby en komplett pakke som inkluderte det meste, sier han.

– I dag er privat leie, eller leasing, den finansieringsmåten de aller fleste velger, legger han til.

Måten å selge bil på har med årene endret seg kraftig. Konkurransen er blitt stadig tøffere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Skal man selge biler i dag, må bilen har riktig pris. Bil er ferskvare. Det er markedet som regulerer prisene. Som selger er vi i dag mer en rådgiver, hvor tillit er et helt sentralt begrep.

Er en rådgiver
– Skal man selge biler i dag, må bilen har riktig pris. Bil er ferskvare. Det er markedet som regulerer prisene. Som selger er vi i dag mer en rådgiver, hvor tillit er et helt sentralt begrep. Får kundene gode råd slik at de kjøper bil som matcher behovene, kommer de gjerne tilbake neste gang de skal kjøpe bil, sier han.

Harald Sangvik har solgt noen biler i løpet av disse 48 årene.

– Jeg vil anslå at jeg har solgt rundt en 7.000 biler totalt, sier han.

En hektisk jobbhverdag går snart mot slutten. Den 1. mai går Harald Sangvik over i pensjonistenes rekker.

– Det å få tid til familie og venner på en annen måte, blir fint. Som selger har jeg jo jobbet torsdagskveldene og annenhver lørdag. Det å gå fra en 50 timers arbeidsuke til å få fri, blir spesielt, men livet har jo sine faser.

– Jeg gleder meg til å bli pensjonist. Likevel blir det utfordrende. Jeg er av den rastløse typen. Men det å få tid sammen med ektefellen til å reise, besøke barn og barnebarn, reise litt, ha turer på hytta eller i båten, blir fint, sier Harald Sangvik.

Historien til så vel Ancas som var den første plastbåtprodusenten på Sørlandet, som KMV Boatss og Drommedillen, Joda og Brødrene Rolands Båtbyggeri, er bare noe av det som har fått plass mellom permene til et praktverk som Vest-Agder Museet har laget om sørlandsk plastbåtindustri.

Av Ivar Eidsaa

– Dette er både en bok som forteller historien om hvordan plastbåtproduksjonen på Agder startet og hvor vi forteller historien til mange av de produsentene som holdt på. Men det er også en oversikt over hvilke båtmodeller de ulike produsentene lagde, med historiske data, produktinformasjon og bilder, noe som mange av dem som har eldre plastbåter og som vil vite mer om nettopp sin båtmodell, har satt pris på, forteller konservator Jan Egil Hansen ved Vest-Agder Museet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Den nye boken som Vest-Agder-museet har gitt ut gir et solid og flott bilde av plastbåtindustrien på Sørlandet.

Det var i 2010 at museet vedtok at et var på tide å rette søkelyset mot plastbåtindustrien, som jo er så viktig del av vår nære historie. Det endte med at museet i 2011 gav ut boken «Plastic – historien om plastbåten» på Sørlandet.

Hadde stor betydning
har museet fulgt opp med bind nummer to, rett og slett fordi plastbåtindustrien på Sørlandet var så omfattende.

– Plastbåtindustrien har hatt stor betydning på Sørlandet. Norges første plastbåtbedrift, Ancas, startet opp produksjonen 1. januar 1954 på Tromøy i Arendal, forklarer Jan Egil Hansen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra en av produksjonshallene til KMV Plastindustri i Høllen. Bilder er hentet fra en av salgsbrosjyrene utgitt av fabrikken.

I de neste tiårene preget plastbåtindustrien regionens industri-, arbeids- og friluftsliv i stor grad. Lenge var plastbåtindustrien større på Sørlandet enn noen andre plasser i Norge. I årene rundt 1970 var produsenter fra Sørlandet de største leverandører av plastbåter i Europa. I løpet av plastbåtindustriens storhetstid var flere tusen mennesker involvert i produksjonen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Faksimile fra reportasje med Olav Roland i Fædrelandsvennen 17. juli 1965.

Satte sitt preg på Sørlandet
– Tilsvarende mange spor finnes etter dem og bedriftene. Vi ønsker også å fortelle om plastbåtens betydning for befolkningen som ønsket å bruke fritiden på en ny måte, fremholder Hansen.

Han forteller at sjøfart, kystkultur og industrihistorie er noen av kjerneområdene i forsknings- og formidlingsarbeidet ved Vest Agder Museet. Gjennom de to bøkene har man samlet noen av historiene om hvordan plastbåtindustrien satte sitt preg på Sørlandet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra produksjonslokalene til Brødrene Rolands Båtbyggeri på Lund. I en gammel flyhangar foregikk det meste av produksjonen av livbåter i aluminium. Foto: Ukjent. Utlånt fra Vest-Agder-museet.

Innsamling og digitalisering av brosjyremateriale, fotografier og produksjonsprotokoller, samt intervjuer av sentrale aktører har vært en sentral strategi helt fra starten. I løpet av årene har museet skapt en digital database over plastbåtrelatert materiale som kanskje er den største i Norge.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra en av KMV Boats` salgsbrosjyrer, av Drommedillen, en av de mest populære båtmodellene som ble produsert.

Rikholdig arkiv
– Vi har et rikt arkiv med digitaliserte brosjyrer etter blant annet Camo Plast, Fjord Plast, Herwa, Ancas, Skibsplast, KMV Boatss, Selco, Ali-Craft, Scand og Westermoen. I tillegg har vi også produksjonsprotokoller etter Ancas, KMV Boast og Scand, sier Jan Egil Hansen.

I de to bøkene er mye tatt med, og det er et grundig og veldokumentert arbeid som presenteres. I den siste boken som nettopp er kommet, omhandler et av kapitlene Eivind Amble, en av landets mest anerkjente båtkonstruktører. Et annet har fått tittelen «Når én blir til to – da Brødrene Rolands Båtbyggeri ble til Hannevika Båtbyggeri og Kristiansand Båtindustri». Også Joda Båtbyggeri og Chr. Christiansens Livbeltefabrikk som produserte Panter de Luxe og Folkebåten har fått sine respektive kapitler.

Artikkelen fortsetter under bildet.

KB 27 CC var tegnet av den kjente båtkonstruktøren Eivind Amble. Den ble utviklet på slutten av driftstiden til Kristiansand Båtindustri og det ble laget et fåtall av dem. Da bedriften ble nedlagt, ble formen solgt videre flere ganger, og blant annet skal Hasla 27 CC og Delta 830 være støpt etter samme form. Brosjyren er utlånt til Vest-Agder-museet av Ole Roland.

I den første boken er det egne kapitler om Draco, KMV Boats i Søgne, og et eget kapitel ført i pennen av Ingrid Juell Moe som forteller om båten som hennes far kjøpte av KMV Boats, en av de aller første båtene som ble produsert fra det kjente og populære båtbyggeriet i Høllen.

Bøkene er fornøyelig lesning, rommer svært mye historie og har flere anekdoter, og kan varmt anbefales. God fornøyelse!

Malini Sarah Espeland fra Søgne er blitt valgt som avdelingsstyreleder for NITO Agder, skriver Sørlandsavisen Kristiansand.

Av Ivar Eidsaa

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, forkortet NITO, er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad. Organisasjonen har over 91 000 medlemmer på landsbasis.

Sammenslåing
Under årsmøtet i 2018 ble det vedtatt at NITOs avdelinger i Aust-Agder og Vest-Agder skulle slås sammen. Det har siden vært et interimsstyre i et år bestående av to avdelinger. Fra årsskiftet 2019/2020 ble to avdelinger slått sammen til én, nemlig NITO Agder, skriver avisen.

Medlemsfokus
På årsmøtet var det derfor duket til et historisk møte hvor Malini Sarah Espeland fra Søgne ble valgt inn som avdelingsstyreleder. Espeland kommer fra vervet som nestleder for interimsstyret til NITO Agder.

– Det blir spennende å være med på den videre reisen for å forme NITO Agder. Vi har nye styremedlemmer og nye rutiner som må på plass, men også mange spennende muligheter. Agder har alltid hatt fokus på sine medlemmer, og det skal vi fortsette med. Vi er her for medlemmene, både gamle og nye, bedyrer hun.

Vil informere
NITO Agder har nettopp passert 5.000 medlemmer, og vokser.
En av hjertesakene til Malini er å få de unge til å bli inspirert av ingeniører og teknologi, til å få informasjon ut til de unge og deres foreldre, om muligheter i yrker og utdanning innen teknologi og ingeniørsfæren.

– Vi må få hele samfunnet til å være oppmerksom på det viktige arbeid ingeniører og teknologer gjør for samfunnet, og at dette må satses på for å sikre en bærekraftig framtid for Agder og samfunnet ellers. Norge trenger ingeniører og teknologer med riktig kompetanse til å møte framtidas behov. Vårt velferdssystem er helt avhengig av likeverdige parter i trepartssamarbeidet. Den norske modellen er ekstremt verdifull for vårt framtidige arbeidsliv og vår velferd, mener den nyvalgte lederen.

Reidun Haaland Knudsen inviterer til stor navnefest med gavedryss og mye moro når Gaveboden torsdag skal markere at gullsmeden i Søgne endrer navn til Gaven Gull og Sølv.

Av Ivar Eidsaa

– Min far, Gunnar Haaland, hadde i over 20 år jobbet for en gullsmedgrossist i Kristiansand hvor han reiste rundt og solgte inn kolleksjoner til gullsmeder over hele landet. Han hadde lenge gått med en drøm å etablere sitt eget utsalg. Det skjedde for 40 år siden, og vi markerer dette med en jubileumsfest i september. I morgen blir det nyåpning med markering av det nye navnet, forteller Reidun Haaland Knudsen.

Startet opp i 1980
Den gangen var det ikke så lett å starte gullsmedbutikk. Man måtte enten være gullsmed selv eller ta flere kurs for å bli kvalifisert og godkjent av Gullsmedforbundet. I 1980 kunne han starte opp, med en gavebutikk med et bredt utvalg gaveartikler.

På den tiden var det litt mer komplisert og etablere sin egen gullsmedforretning, derfor tok min far de nødvendige papirene etterhvert, og ikke så lenge etter oppstarten kunne vi også etablere en gullsmedavdeling med gull og sølvsmykker, sølvbestikk, med mer, sier Haaland Knudsen.

Bygde stein på stein
– Far valgte å bygge stein på stein, og utvidelsene kom derfor gradvis, forteller Reidun Haaland Knudsen.

Gunnar Haaland fortsatte som reisende i gull og sølv, og det var moren, Margot, som betjente butikken på Hølleveien. Reidun startet tidlig som ekstrahjelp i butikken, i ferier og helger.

Butikken er blitt utvidet flere ganger, siste gang for et par år siden.

Gaveboden er den dag i dag en familieeid bedrift, og man har valgt ikke å bli medlem av en kjede.

Står friere alene
– Det er klare fordeler med å stå alene. Som medlem av en kjede, er man veldig bundet opp i hva man kan ta inn av produkter. Vi står fritt til å ta inn hva vi ønsker, vi kan derfor ha et bredere og mer variert utvalg enn det man finner i en kjedetilknyttet gullsmedforretning, sier Haaland Knudsen.

Pan Jewelery er en stor leverandør av smykker, og har blant annet Janne Formoe-produktene i sin portefølje. Folke Helle som har spesialisert seg på sølv til sørlandsbunadene, Sylvsmidja fra Voss som har sølv til de fleste bunader utenom, smykkeleverandøren Hillestad, dåpsgaver fra Eik, Pia og Per, og hardangerbestikk som har vært å finne i butikken i alle år, er noen eksempler på leverandører, hvis produkter er å finn i det brede utvalget som Gaveboden fører.

– Vi har et utvalg som treffer alle alders- og kundegrupper hjemme, fremholder Haaland Knudsen.

Blir positivt overrasket
– Vi opplever ofte at kundene blir positivt overrasket over bredden i utvalget, legger hun til.

Hun sier hun trives svært godt i jobben.

– Det er en trivelig jobb, og det er jo alltid stas å kunne selge fine ting, ettersom kundene ofte kjøper smykker og annet som skal være en gave, i forbindelse med en forlovelse eller giftemål, og til jubileer og bursdager, sier hun.

En generell økning i netthandelen til tross, så har Gaveboden holdt stand, og har faktisk også klart å øke omsetningen, mye fordi kundene vil se, kjenne på og prøve det som skal kjøpes. Vels å viktig er den personlige servicen som gis.

– Det handler jo om å finne smykket eller gaven som passer for anledningen. Den typen rådgivning får man ikke om man handler på nett, sier hun.

Veiledning og reparasjon
– Produktkunnskap, veiledning og det at vi også kan reparere smykker som har fått en skade eller gått i stykker, teller til vår fordel. Vi har også ofte kunder som kommer inn med smykker som de ønsker å levere inn for å få laget et personlig smykke i stedet, en trend som er økende hos oss, sier hun.

I forbindelse med 40-årsjubileet har Haaland Knudsen også valgt å endre navnet på gullsmedutsalget.

– Vårt nye navn blir Gaven Gull og Sølv. Dette markerer vi med gavedryss, litt servering, og med Per Christian Aastveit som konferansier for dagen. De fremmøtte under avdukingen av det nye navneskiltet, blir med i trekningen av blant annet en diamantring, og en Alexander herreklokke, med mer, og det blir egen trekning for alle som handler på selve dagen. I tillegg starter vårt jubileumslotteri i morgen, den 12. mars, for alle som handler i perioden frem til jubileumsfesten i september 2020. Hovedgevinsten er en diamantring til 9.000 kroner, sier Reidun Haaland Knudsen.