Søgne

– Dette er en stor dag. Grunneier Atle Aasen smilte bredt da varaordfører Erik Rostoft og dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor fredag offisielt markerte at Trolltjønn, Øygardsheia, Løkkeheia, Skuggedal og Åsane i indre Søgne fikk ny 4G+-dekning.

Av Ivar Eidsaa

I september 2019 signerte den gang Søgne kommune og Telenor Norge intensjonsavtale om fem samarbeidsprosjekter for utbedring av mobildekning i de nevnte områdene. Intensjonsavtalen innebar at kommunen avklarte grunneierforhold og kraftfremføring til basestasjonsutstyr. Telenor etablerte mast, antenner, kabler, samband og nødvendig radioutstyr.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Snoren klippes. fra venstre organisasjonsdirektør Kjell Kristiansen i Kristiansand kommune, Kenneth Fedog fra Kristiansand kommune, varaordfører Erik Rostoft, grunneier Atle Aasen, dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor, og prosjektleder i Telenor, Pål Lukashaugen.

Konstruktivt og løsningsorientert
– Samarbeidet mellom Kristiansand kommune og Telenor har vært konstruktivt og løsningsorientert, sier dekningsdirektør Amundsen.

– I dag får dere det nyeste og beste utstyret vi har. Utstyret har kapasitet for både 2G og 4G, og klargjort for 5G. Når vi tar de nye frekvensene i bruk om et par år, blir det også 5G-dekning her, legger Amundsen til.

Som takker alle involverte for en god prosess.

– Det har tatt 18 måneder fra vi signerte avtalen til vi nå kan ta det nye utstyret i bruk, og det er omtrent denne tiden det tar, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kenneth Fedog i Kristiansand kommune har hatt det kommunale ansvaret for gjennomføringen.

Startet for fire år siden
Det var det kraftige snøfallet for fire år siden som gjorde at prosessen med å få en ny og moderne mobildekning i de indre bygder tok til.

– Store snømengder medførte at da var vi og flere med oss ble uten strøm og dermed også uten telefondekning og store deler av bygda var også uten nettilgang. Samtidig visste vi at Telenor skulle fase ut kobbernettet. Jeg engasjerte meg politisk for å sikre en god og stabil mobildekning. Nå står vi her i dag, og vi har fått en dekning som er veldig god, sier Atle Aasen som var initiativtakeren til at den nye og forbedrede mobildekningen er på plass.

Snøballen begynte å rulle
– Jeg trodde det ville bli en tung og langvarig kamp å nå fram. Det som faktisk skjedde, var veldig gøy. Søgne kommune heiv seg på, og jeg tok også kontakt stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan. Snøballen begynte å rulle. Det er så mye som har klaffet godt.

– Kenneth Fedog i kommunen fikk ansvaret for å jobbe dette fram. Telenor har spilt på lag, og grunneierne er blitt ivaretatt og er fornøyde. Dette er infrastruktur på lik linje med vann, avløp og vei, og det er en kjempestor lettelse at vi nå har fått god nettdekning, hva det har å bety for dem som driver næring, barn og unge som trenger nettdekning i skolearbeidet, sier Aasen.

– Søgne kommune hadde som intensjon å etablere mobil tale og mobilt bredbånd i områdene nord for E39.  Dette for å gi en etterlengtet kvalitet, stabilitet og trygghet for innbyggere i disse områdene, i tillegg til å kunne levere godt bredbånd, vil det også gi økt sikkerhet, og muligheter for å varsle ved ulykker, sier Kenneth Fedog, som er rådgiver i IT Stab i Kristiansand kommune.

Har fått mer respekt for politikerne
– Velviljen og arbeidet som er blitt gjort, gjør at jeg har fått mer respekt for politikerne i byen og for politikerne generelt. Dette setter vi så stor pris på, og jeg har fått så mange telefoner fra familier som bor i bygdene og som omfattes av dette som er svært godt fornøyde, sier Aasen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I løpet av året vil hele stor-Kristiansand inkludert indre bygder ha fått ny og rask mobildekning på plass, faktisk som en av de aller første byene i Norge, fremholder Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor.

Nye basestasjoner i de indre bygder i Søgne til tross, det stopper ikke der. I følge dekningsdirektør Bjørn Amundsen arbeides det med å få på plass god 4G+-dekning flere steder på Agder.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kartet viser hvor de nye basestasjonene er plassert.

– Vi holder blant annet på ved Hamresanden, og i løpet av året vil hele stor-Kristiansand inkludert indre bygder ha fått ny og rask mobildekning på plass, faktisk som en av de aller første byene i Norge, fremholder Bjørn Amundsen.

– Jeg trodde det ville bli en tung og langvarig kamp å nå fram. Det som faktisk skjedde, var veldig gøy. Det gikk raskere enn jeg hadde håpet på, sier Atle Aasen.

Via Odd Kindberg har jeg fått tak i dette enestående gamle bildet fra en totalt annen tid. Eieren er Gunn Gjervoldstad i Songdalen. Hun har gitt tillatelse til at jeg bruker det i Fritidsnytt. Det er et postkort, hennes bestemor som tjente på Leire ca. 1905, som var avsenderen.

Av Jostein Andreassen

Opp Lundeheia
En dag kort etter 1900 strevde en fotograf opp Lundeheia til Vester Varen* for å ta et bilde av bebyggelsen på Lunde. Det var bratt, og fotoapparatet var nok stort og tungt. Han tilhørte firmaet AS Stavanger Forenede Fotografer. De reiste rundt og tok slike bilder for salg.

Over hundre år senere var det min tur. Jeg skulle ikke selge bildet, men ha det i bladet vårt for sammenlikningens skyld. Jeg gikk opp bak Tappen og passerte plattingen der to Lunde-gutter (Thomas Leire og Svein Brunvatne) og jeg selv hadde indianerleir. Det var ca. 1960.

Hele skrenten opp til toppen var nå sterkt tilgrodd med eikekratt og vanskelig tilgjengelig. Slik var det nok ikke i den forrige fotografens tid, på andre bilder fra denne tiden ser vi at fjellsidene er helt snaue, sikkert etter mange års sviing og beiting. Dessuten trengte folk mye ved, ikke bare til koking (dette var før elektrisiteten), men til fyring (for eksempel i det huset fra 1887 der undertegnede vokste opp, var det vedovn i alle rom, til og med i soverommene på loftet).

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lunde 2016.

Det gamle bildet
På det gamle bildet ser vi Lundeelva slynger seg forbi. De to ”utvidelsene” i elva er Lundehølen (t.h.) og Føssehølen. En del hus er her for anledningen markert med tall:

Nr.1: Nå totalt forandret: T.T. Eikestøls slakterforretning befinner seg her. 2: Ukjent hus i den senere ”Smietomta”. 3: Fins nå. Var posthus i mange år. 4: Fins også nå. Det gamle avlange huset i Gamle Lundevei. 5: Fins nå. Var telefonsentral i sin tid. 6: Totalt ombygd. Nå større leilighetsbygg. Var lenge B. Haugen (kolonialforretning).

Anla plattingen i elva
Før Haugen kom, hadde Sven Lunde butikken. Det var han som i begynnelsen av 1930-tallet forordnet den store plattingen vi nå ser, oppbygd av hogde stein ut i Lundeelva. 7: Fins nå. Den gamle skysstasjonen. 8: Nå Elma (manufakturforretning). Tidligere bakeri. 9: Var opprinnelig privathus. Så legebolig. Etter krigen herredshus fram til 1974. Revet da. 10: Bolighus, revet under krigen da Riksvei 40 ble lagt rett fram østover i stedet for gjennom Gamle Lundevei. 11: Didrik Ditlefsens barkebu, det samme er også bygget som står utenfor nr. 12, som jo er hans våningshus. Like til høyre for 8 er også ei barkebu, tilhørende Andreas Svendsen (nr 10). Eikebark ble hogget opp og brukt til garving. Utenfor er den gamle Leirebrua. Presis midt i bildet ses bygningen som ble til Museet, et gammelt våningshus som ble flyttet i 1913 og står nå tvers over kirka. På bildet kan ses telefon/telegrafstolper. Til venstre for 2 ses den gamle Eigeveien, den ble siden lagt om til der den er nå, med ny bru over Føssa.

En får inntrykk av at Lunde ca. 1900 er en slags bondelandsby, til tross for at stedet da var sentrum i herredet. Her er mange uthus og mindre buer, knyttet til næringsvirksomhet. Ingen biltrafikk nei, det gror gras midt i Leireveien. Hvilke årstid bildet er fra er vanskelig å si, men folk fyrer, røyken kan skyldes at de koker mat på vedkomfyren.

Tilleggsopplysninger
I ”Søgneboka 2”, side 379ff. kan flere av disse husenes framside ses.  For eksempel kan du se det samme motivet som det innfelte bildet øverst t.h. på postkortet: Det er anført som hus nr. 6 på oversiktsbildet og i boka fins det på side 394). Nr. 10 på postkortet kan ses på side 415, nr. 12 på side 380 og 421 osv.

På nedturen gikk jeg vestover, mot Kjursdalen (av kjorr = kratt?) og den noe spektakulære stien der. Da kom jeg rett ned på den gamle stemmen, akkurat der terrenget og stien begynner å helle nedover. Den var bygd opp av steiner og betong og har vært brukt til både e-verk og kraft til hakkemaskiner for eikebarken via vannhjul og wire (til barkebua ved nr. 8).

*Søgnedialekt: Vare = varde. Over kirka er imidlertid den aller høyeste toppen av Lundeheia. Ytterst der er en varde som er reist i en gravhaug. Litt nordøst for denne er en oppbygd varde, Auster varen, som står 131 m.o.h. Der går en sti dit fra området ved gravhaugen, som har den beste utsikten.

Lunde ca 1905.

– Hei, vi er fra Blå Kors og vil gi deg denne gaveposen. Kyrre Rydsaa Melbø og Tor Einar Usland fra Blå Kors Kristiansand har ringt på nok en dør i Søgne, hos en familie som trenger en oppmuntring inn mot sommeren.

Av Ivar Eidsaa

– I dag skal vi dele ut flere hundre gaveposer, fortelle Arve Hjalmar Bjerke.

– Det er mange foreldre som av ulike grunner ikke har mulighet til å gjennomføre så mange aktiviteter for seg og barna. Posene er håndsrekning til disse, fremholder Bjerke.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tor Einar Usland, Marianne Kiledal og Kyrre Rydsaa Melbø klare til å kjøre ut gaveposene.

Fredag morgen har flere medarbeidere og Tidgivere (frivillige) i Blå Kors Kristiansand møtt frem utenfor lokalene til Blå Kors Kristiansand i Gyldenløvesgate. I lokalene til Barnas Stasjon er flere hundre poser blitt gjort klare. Innholdet i posene varierer etter hvem mottakerne er. Noen av posene skal til familier med barn opp til tre år, atter andre til familier med barn i aldersgruppen 3-17 år.

Nødvendige instruksjoner blir gitt innen gjengen henter posene som skal deles ut i det området hvert av kjørelagene har fått ansvaret for.

Flere hundre poser tilsammen
– Vi deler ut til mottakere over hele Kristiansand. Vi to har fått ansvaret for å dele ut til familier i Søgne og Greipstad, forklarer Kyrre Rydsaa Melbø og Tor Einar Usland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bilen er ferdig pakket.

Mottakerne er brukere av Barnas Stasjon, som er representert med avdelinger i både Kristiansand, Lister og Lindesnes. Arve Hjalmar Bjerke forteller at alt i alt skal flere hundre poser deles ut.

– Dette er mulig takket være stor giverglede hos drivere og ansatte i bedrifter og butikker. Fra en butikk har vi fått en rekke ulike spill. Andre har gitt kjeks og annet sommergodt. Noen har gitt gavekort til de aktivitetene de tilbyr, sier Bjerke som på det varmeste takker alle som har bidradd.

Stort sosialt hjerte
– Dette viser at mange har et stort sosialt hjerte og ønsker å gjøre sitt for å gi en hjelp til dem som virkelig trenger det.

Gleden er stor hos den unge familien som Kyrre Rydsaa Melbø og Tor Einar Usland leverer til.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gaveposen er overrakt. Gleden er stor hos mottaker.

– Vi har ikke så god råd, og dermed få muligheter til å gjøre aktiviteter sammen. Denne posen er en fin håndsrekning og betyr mye for oss, forteller familien.

– Vi har vært brukere hos Barnas Stasjon i en tid, og har fått god støtte, hjelp og oppfølging. For oss som ikke har så mye familie lokalt, betyr det mye å få være en del av Barnas Stasjon-familien, forteller de.

Tor Einar Usland og Kyrre Rydsaa Melbø foran Coop Extra i Søgne, utdelingen kan ta til.

Et spennende sagbruk. Hyggelige folk! En modig mann som malte korn ulovlig for Søgne-folk i mørke krigsnetter. Bygdas eneste klesklypefabrikk. Og så brannbil!

Av Jostein Andreassen

En sentral mann i det «gamle Søgne», det var Hans Tag Hansen. Han bodde i et murhus på Leire sag og mølle, cirka 200 meter sør for Leirebrua. Både mann og hus er borte nå. Hans Tag, som vi alltid bare kalte ham, levde fra 1917 til 1988. Boligen ble revet på 1990-tallet til fordel for to små koselige trehus, i det ene bor kona Ingebjørg, i det andre sønnen Rolf med sin Anne.

Tømmer
Vi smågutter syntes Hans Tag var en spennende mann. Ikke bare var han snill og imøtekommende, han drev sagbruk, og det var morsomt å se på når han gjorde store tømmerstokker om til planker og bord. Noen ganger fikk vi hjelpe til litt også, alle disse materialene som saga spydde ut, skulle jo lempes opp på lastebilen hans (K-1954) som stod og ventet like ved. Dessuten kom jeg til stadighet til Leire på sykkel for å hente hjem en sekk med sagespon. Som bondesønn hadde jeg nemlig fast jobb med å gjøre rent i hønsehuset. Sagesponen ble spredt ut over de rengjorte golvene, og det var alltid koselig når hønsene kaklet fornøyd og viftet med fjærene i all den deilige sponen. Gode barndomsminner, også den hyggelige måten jeg ble mottatt på av folkene på Leire sag, der eldstesønnen i huset, Arne, var min klassekamerat og gode venn.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Leire sag og mølle 2015, her sett fra Lunde-sida omtrent der som den lille elva Føssa renner ut.

Begynnelsen på saga
Hans Tag Hansen var sønn av den foretaksomme Severin Hansen (1882-1968). Ikke bare hadde denne skaffet seg bygdas første bil, han stod blant mye annet også for byggingen av Kaffistova og Den ”flydannes” kafeen nede på Lunde. I 1917 bygde han sagbruk og mølle i elvekanten nedenfor gården sin på Leire. På denne måten var det lett å få tak i tømmer, både fra elva og det som var slept inn fra sjøen. Men siden bygningene var reist under 1. verdenskrig, ble de veldig dyre. Det kostet hele 45.000 kroner å bygge mølla. Dessuten var lønnsomheten liten. I 1926 malte Leire mølle for eksempel 25 tonn hvete, 10 tonn rug, 5 tonn bygg og 60 tonn havre. Inntektene dette året var 3.250 kroner, derav 1.000 kroner til arbeidshjelp. Når renter og avdrag på lån var betalt, ble det ikke mye igjen av fortjenesten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Slike klesklyper ble produsert i 1930-årene på Leire. De ble for det meste eksportert til England.

Klesklypefabrikken
I de harde 1930-årene var Gunnar Dahl og hans to brødre rammet av arbeidsledigheten. De leide da et lokale på mølla og startet klesklypefabrikk. Det meste av produksjonen ble eksportert til England. Etter noen år ble denne virksomheten lagt ned og maskinene solgt til Bergen.

Sønnen overtar
I 1939 overlot Severin Hansen Leire sag og mølle til sønnen Hans Tag. Da var han bare 22 år. Egentlig hadde han tenkt å bli elektriker, men bestemte seg likevel for å overta etter sin far. Anton Dahl kausjonerte (gikk god for) den store pengesummen på 12.000 kroner som var kjøpesummen. Her på Leire bestyrte deretter den unge mannen så vel saga som mølla og ei korntørke. Han drev også mottaksstasjon for roefrø som bøndene kunne levere til rensing. (Roe er en rotvekst med store blader som dyrkes til dyrefor. De var svært vanlige å se på jordene i Søgne før.) Jo, Hans Tag var en spennende mann. Han vil jeg presentere nærmere i en egen artikkel i neste nummer av Fritidsnytt, da ikke minst hans innsats for sine sambygdinger under de vanskelige krigsårene. Dette hadde vi gutter som vokste opp i 1950-årene nok hørt om. Men vi syntes det var enda mer spennende med den bilen som Hans Tag var sjåfør på: Brannbilen!

Materialene til dette huset var de første som ble skåret på Leire sag etter krigen. Tømmeret hadde en lang vei: Det ble hogd i Frøyslands-skogen vest i Søgne. Etter at hest og mann hadde besørget det ned til Trysfjorden, dro en motorbåt det ut derfra og langt om lenge opp Lundeelva. Deretter ble det heist opp til saga. Huset tilhørte Knut Brunvatne og stod på Tangvall fram til ca. 1974 omtrent der som Søgne Blomster er nå. (Bilde fra Norges bebyggelse.)

Igjen har Odd Kindberg skaffet oss talende bilder fra Søgne før og nå, denne gang oversikter fra fjelltoppen på Skjerelia (72 m).  

Av Jostein Andreassen

Tidsforskjellen er drøye hundre år, 1915 og 2016.

1915: Det virker som dette bildet er tatt i august, jeg synes jeg ser kornstakker på flere av jordene. Potetene er ikke tatt opp. Foruten Søgneelva som slynger seg gjennom landskapet, ser vi ut over deler av fire gårder: Nede til høyre: Kleppland (Tangveien-området). Nederst til venstre: Tofteland (Rohavneset). Mesteparten ellers rett fram og på høyre side: Tangvall. Oppe til venstre: Eig. I bakgrunnen: Lunde (bl.a. Søgne hovedkirke). Hølleveien deler bildet i to, vi ser nesten (!) fra den gamle Høllesvingen og til Marishola (en dal ned mot elva). Aller lengst til høyre skimter jeg veien (het det Riksvei 40 allerede i 1915, mon tro?) og jeg tror også noen trær langs Hermannsbekken, som nå er lagt i rør og forsvunnet, bortsett fra det siste stykket nær elva.

Anno 2016.

Små hus
Vi kan observere at husene er små, flere er forsvunnet (midt i bildet, der Hagens gartneri kom), ellers er alle (?) revet og bygd opp på nytt. Den store furuskogen dekker det området som ble bebygd med nazi-tyske brakker under krigen, nå omtrent fra Søgne og Greipstad Sparebank og til og med der Rådhuset står. Den hvite bygningen vi ser inne i skogen er forsamlingslokalet ”Fritun” (1903, revet forsommeren 1984), tilhørende Søgne Haandverker- og Arbeiderforening. Flaggstanga skimtes. Nå står forretningen Bunnpris akkurat der Fritun stod (se oversikt over ”gamle Tangvall” og utviklinga der i ”Alt om Søgne” (1996, side 288-298).

I 2016 har vi den tette bebyggelsen i høyre side av bildet, Tangveien m.m., Sentrum, men også, heldigvis, er mange av de store jordene intakte, og der dyrkes!

Anno 1916.

Hos Sjø-Sport har omsetningen skutt kraftig i taket. Alle skal ha båt, og et økende antall av dem som har båt etterspør service og vedlikehold på båt og motor.

Av Ivar Eidsaa

Det er en helt vanlig arbeidsdag hos Sjø-Sport i Holskog i Vågsbygd. Steffen Hægeland sitter opptatt i telefonen for å klargjøre de siste detaljene for en familie som har kjøpt ny båt. På kontoret sitter daglig leder Birger Hægeland opptatt med å effektuere nye ordrer.

Litt lenger nede på området, er to-tre karer i full gang med å vaske og klargjøre båter før de skal sjøsettes, mens ved krana er en av de ansatte i gang med å sjøsette en båt, og inne på kundemottaket er det også stor aktivitet.

Nytt salgs- og kontorlokale
– Tempoet er godt, og det liker vi, smiler Birger og Steffen Hægeland, far og sønn som eier og driver Sjø-Sport, en av de salgs- og servicebedriftene innen båtbransjen med lang, lang fartstid i Kristiansand.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Solid nostalgi hos Sjø-Sport, en Evinrude fra 1916.

Selskapet ble etablert for over fire tiår siden, og holdt til i Nodeviga i Kristiansand. I forbindelse med etableringen av museum i Nodeviga, valgte Hægeland å se seg om etter en ny plass å være.

Han fant plassen i Holskog, der hvor den store båthavnen ligger. Det ble bygget nytt salgs- og kontorlokale, og lenger nede på området et nytt service- og kundemottak.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sjø-Sport eier også båthavnen som har plass til 100 båter, og leier ut båtplasser til både fastboende og hytteeeiere.

Har fått mye bedre plass
– Noe av det lureste vi har gjort, har vært å flytte. Vi har fått mye bedre plass, både til å presentere nye båter og ikke minst et nytt og funksjonelt kundemottak. Det er godt å ha litt plass å boltre seg på, sier Birger Hægeland, en av nestoren i bransjen. Han startet i bransjen i 1971 og fra 1978 og frem til flyttingen til Nodeviga, holdt Sjø-Sport til der hvor Sjøhuset nå ligger.

Et solid pluss er det også at Sjø-Sport kan tilby båtplasser i den store båthavnen som ligger ved bryggekanten.

– Der har vi 100 båtplasser vi leier ut, sier Hægeland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– I våre nye lokaler har vi fått langt større utstillingsplass for å vise bredden i båtsortimentet, sier Birger Hægeland og Steffen Hægeland.

En solid boom
Båtbransjen har opplevd en boom de siste årene. Økt kjøpekraft hos Ola og Kari og et fjorår som gjorde at «alle» skulle feriere i Norge, har medført at mange familier har investert i båt, såpass mange at Sjø-Sport har hatt utfordringer med å kunne levere nok båter til alle som vil ha.

– Det har vært en vanvittig økning i etterspørselen, oppsummerer han, noe som også viser seg i tallene.

På de tre årene som er gått siden flyttingen til Holskog, har Sjø-Sport økt omsetningen fra en 17-18 millioner kroner til over 40 millioner i fjor.

– Vi har fått et godt og funksjonelt anlegg som har gitt oss økt kapasitet i alle ledd. Også på vinteropplag har vi fått langt bedre kapasitet, og vi vinterlagrer nå flere hundre båter hvert år, sier Hægeland.

Sjø-Sport er en totalleverandør av båter og motorer, og er forhandler for Mercury og Evinrude på motorsiden, og er også forhandler av båtmerkene Sting, Iron, Nordkapp, Highfield, Zodiac og Hasle Summer Fund.

– Bredden i sortimentet gjør at vi kan levere hele spekteret av båter, fra de små jollene til de større daycruiserne, sier Hægeland.

Sjø-Sport sysselsetter i dag åtte personer, og leier inn personell ved behov.

– Nordkapp er bare en av båtmerkene vi selger, sier Birger Hægeland.

Birte Lohne (49) får utløp for følelsene sine gjennom pensel og leire. Angsten hun en gang ble slått i bakken av, er snudd til noe konstruktivt.

Tekst og foto Anne Gunn Pedersen

Hun tar i mot i sitt unike hus, Pyramidehuset, på Hånes i Kristiansand. Huset ble bygd som et av flere eksperimentelle hus i prosjektet ”Bygg for framtiden” i 1984, der idéen var å prøve ut nye materialer og byggemetoder.

– Vi kjøpte huset i 2010, forteller Birte om seg selv, mannen Jostein og jentene Mari og Nora, nå 19 og 16 år.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Birte Lohne med et av mange verk der lyset, blått hav og båten er sentral.
– Jeg tenker at båten min flyter alltid, sier Birte..

Angst
Pyramidehuset ble tidlig en drøm for Birte. Familien bodde i nærområdet, og hun gikk ofte forbi og tenkte at der kunne hun gjerne bo. Da huset kom for salg, ble drømmen virkelig.

– Nå fikk vi større tomt, hele 2,2 mål, og det ga mer pusterom, forteller Birte, som på grunn av angst i perioder hadde problemer med å bevege seg ute i det tettbebygde boligområdet.

– Huskjøpet ble på mange måter et vendepunkt. Samtidig gikk jeg ned i stillingsprosent og fikk hjelp av psykolog, forteller hun.

Livet kom etter hvert på plass igjen, etter flere år der psykiske utfordringer i stor grad hadde begrenset henne. At kreativiteten nå fikk spillerom ble likevel det som betydde aller mest.

– Jeg fant på en måte min livbøye, sier Birte, som i dag vet at angsten hadde ligget der lenge, uten at hun forstod hva det var.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bilder, skulpturer, og lys. Alltid lys. Disse skulpturene har kunstneren kalt ”Alenesittere”.

– Jeg løp på en måte fra den, men så kom en periode i livet da jeg ikke kunne løpe fra lenger, beskriver hun.

Nå har hun lært å kjenne seg selv og vet mer om hvordan hun håndterer sine utfordringer.

Flink pike
Birte Lohne har ”alltid” hatt skapertrang, inspirert av både mor og far.

– Mamma var formingslærer, og sammen med mine to søstre drev jeg på med alt mulig, blant annet å lage dukketeater. Vi hadde scene hjemme i kjelleren hvor vi inviterte naboene på underholdning, minnes hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I tredje i etasje i Birtes pyramide. Rommet har vært både lekerom for jentene og et sted å bare sitte ned. Kunsten dekker veggene også her.

Faren var også en kunstnersjel, selv om yrkesvalget ble bankmann. Sammen med kona Jofrid slo han seg ned i Søgne på slutten av 60-taller, hvor han fikk jobb i Søgne og Greipstad Sparebank.

– Jeg er vokst opp i Søgne, forteller Birte, som flyttet hjemmefra da hun begynte på lærerskolen. Egentlig var det kunstakademiet hun hadde som førstevalg, men etter å ha fått avslag, slo hun planen fra seg.

– At det ikke ble noe av, er kanskje like greit, mener hun i dag.

I stedet konsentrerte hun seg om kreative fag i skolen, og siden i barnehage.

– Jeg synes det har vært veldig gøy å jobbe som lærer, og jeg tror faktisk at jeg har hatt mer utbytte av årene mine i skole- og barnehage enn om jeg hadde fått en akademisk utdannelse innen kunst. Jeg har en tendens til å ville være ”flink pike”, og i en opplæringsprosess skal man jo følge oppskrifter, reflekterer Birte, som nå har lagt lærerjobben på hylla. Nå fyller kunsten dagene, og her fins verken regler eller oppskrifter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Pyramidehuset er et ”husgalleri”. Alle rom er åpne for besøkende.

Som en løvetann
– Jeg gjør akkurat det jeg vil, og kanskje er det feil i noens øyne, men jeg vil eksperimentere, sier den kreative dama og tar eksempel med måten hun lager bilder på.

Lerret eller papir kan like gjerne bli byttet ut med metallplater. Platene kan hun bevisst la ligge ute for å ruste, for senere å hoppe på dem, spyle dem, rett og slett leke som et barn.

Og selv om det ikke ble kunstakademi på henne, har det likevel blitt utdanning i kunstfag, både innen tegning, form- og farge, og i keramikk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Til og med soverommet er en del av husgalleriet.

– For meg er det blitt positivt at jeg ikke må gjøre alt ”riktig”, der man på en måte forventer to streker under svaret. Jeg føler meg som løvetannen som trenger opp gjennom asfalten. Jeg bare må skape, sier Birte med et stort smil.

Søker mot lyset
– Hva får fram kreativiteten hos deg?

– Jeg liker å være ute i naturen, og jeg trener mye. Da kommer mange tanker.

Hun forteller at på tur i skog og mark blir også tekster til, som siden knyttes til bildene.

– Mange av tekstene kommer mens jeg er ute. Jeg memorerer, slik at jeg husker dem når jeg kommer hjem, og da er det fram med penn og papir, forteller kunstneren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Birte Lohne med et bilder under arbeid. Foto privat

For henne er symbolikk viktig. Uttrykk og stemninger skal fanges, hun stiliserer, forenkler og skyver bort alt som forstyrrer.

Birte tror selv at dette er noe av årsaken til at mange opplever ro i bildene hennes.

– Er det noen farger som går igjen?

Birte ler.

– Ja, jeg er veldig blå altså! Jeg tror det har med Søgne å gjøre. Vi var mye i skjærgården da jeg vokste opp, og det er mange gode minner av sol, bølgeskvulp, båtliv og blått hav. Jeg opplever i tillegg blått som en distansert farge, rolig og drømmende, den er himmel og hav. Og lys, reflekterer hun og legger til:

– Lys opptar meg. Jeg søker mot lyset og vil lande i lyset. Jeg er glad i båten, i fyret og i fuglen. Fuglen kan fly mot lyset, være fri i naturen, uten regler og grenser. Båten har åpent lende, den må ikke til enten høyre eller venstre. Og sjøen er stor. Jeg tenker at båten min flyter alltid. Til jeg ikke er mer, skal båten min flyte. Den har likevekt og kommer seg fram, slår hun fast.

Fyrtårnet har også sin symbolikk.

– Det er fint om jeg kan jeg stå som et fyrtårn for både meg selv og de rundt. Jeg vil gjerne spre lys. Da tenker jeg meg sterkere enn jeg kanskje føler meg, sier Birte ettertenksomt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Noe av bearbeidingen må foregå ute. Her er det en metallplate som sprøytes. Foto privat

Må finne ro
Selv om hun framstår sterk og offensiv, er dagene forskjellige, og små ting kan velte lasset. Metoden for henne kan være å ta en løpetur, før de vonde tankene får festet seg, etterfulgt av arbeid med pensel og leire .

– En form for selvmedisinering, sier hun selv.

– Jeg får hjelp til tenke meg opp når jeg skaper. Jeg kan ofte være tung i tankene når jeg begynner på for eksempel et bilde. Det kan i starten være mørkt og grumsete, som et skrik, men så er det ikke der jeg vil stoppe. Det gjør meg ikke godt å være i mørket. Jeg må fortsette til jeg finner ro.

Tilbakemeldingene tyder på at også andre finner ro i bildene hennes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rekved benyttes til å lage veggdekorasjoner med lys.

To pyramider
At Birtes kunstprosjekter er blitt inntektsbringende er bonusen. Bilder og keramikk selges over hele landet, gjennom en velfungerende nettbutikk, der mannen Jostein tar seg av markedsføring og økonomi. Mye selges også direkte fra ”husgalleriet”, nærmere bestemt pyramidehuset. Der er kunst utstilt i alle rom.

–Jeg har åpent hver søndag, og da kan interesserte komme, det blir nesten som å gå på visning, svinse rundt i huset og se bilder og keramikk i et miljø, sier Birte.

Kundene er menn og kvinner i alle aldere, fra alle steder i landet.

Hun mener ellers at huset er et kunstverk i seg selv, formet som en ekte pyramide, og vel verdt et besøk.

– Kun ett hus av denne typen ble bygget til boligutstillingen, et ukonvensjonelt og utradisjonelt bygg, som utfordrer og overrasker tanke og blikk, mener Birte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Pyramidehuset. Nybygget skimtes til høyre i bildet. Foto privat

Så fornøyd er familien Lohne-Løvdal med sitt pyramidehus at de nå har bygget enda en pyramide på tomta, så lik det opprinnelige bygget som mulig.

Her har Birte verksted med god plass til å skape, og her har keramikkovnen også fått sin plass.

– Til og med bad, kontor og et lite kjøkken har jeg fått, stråler hun.

For døtrene betyr det i tillegg god mulighet til å ha med seg venner hjem på kveldstid.

– Det er mye liv og røre i begge pyramidene våre. Sånn sett er de to byggverkene komplementære kontraster til sine forfedre i Egypt, for pyramidene ble jo opprinnelig bygget som gravkamre. Våre to pyramider er for levende mennesker!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Verkstedet er bygget som en pyramide ved siden av hovedhuset

Livbøyen
– Lar du deg inspirere av andre kunstnere i ditt arbeid?

– Nei, egentlig ikke, i alle fall ikke bevisst, svarer Birte, men erkjenner likevel at det er én kunstner som betyr mye.

– Edvard Munch, fordi han lyttet til seg selv. Han hadde en stemme inni seg som måtte ut, og så trosset han alt for å få det fram. Han laget bilder som han selv ville lage, og det er så sterkt, sier Birte, som selv opplever at hun med tiden har kvittet seg med andres forventninger.

– Jeg må lage noe som er mitt. Tidligere lyttet jeg for mye, og nettopp det ble problemet. Hun utdyper:

– Når du ligger der og tenker at du ikke får til noe som helst, at du ikke fikser livet, at du nesten ikke får til å puste en gang, og så endelig finner din livbøye, da skal ingen få komme å ta den fra deg!

– Skam er det største hinderet
Åpenheten om egen angst har gjort at flere har åpnet seg for henne når besøker galleriet. Mange tar også kontakt via digitale kanaler. De tilsynelatende mest ressurssterke har gjerne sterke historier.

–Det må bli mer rom for å ha dårlige dager, uten at det sykeliggjøres. Jeg tror på at man faktisk må kjempe litt, i alle fall når gjelder psykiske lidelser som angst., mener Birte og legger til:

– Man kan ikke skygge unna alt. Jeg tror på å ta i det som er kjipt, men i passe porsjoner, slik at det blir levelig. Og så må vi slutte å skamme oss, sier hun med ettertrykk.

– Skam er det største hinderet for å åpne seg og kunne gjøre noe med et problem. Skam gjør at man lager en uoverstigelig terskel for seg selv, og kan vi ikke si noe, får vi heller ikke hjelp, for da har vi allerede stengt av. Kanskje fordi vi er redd for andres dom?

Birte tror at hver enkelt må lete fram sin metode for å finne indre ro, om det er å gå en tur, sitte på en stubbe å se utover sjøen, lage mat, hva det enn er.

– Vi mennesker er forskjellige, slår hun fast.

For henne ble det kunsten.

– Jeg føler meg heldig som kan kombinere terapi, hobby og jobb. Det er min ventil, og min livbøye, sier Birte Lohne.

Birte Lohne med et bilder under arbeid. Foto privat

– Søgne har en mangfoldig og variert historie, så dette er et spennende prosjekt å arbeide med. Det sier Trond Bjerkås, en av to forfattere som er i full gang med å skrive Søgnes kulturhistorie.

Av Ivar Eidsaa

Det var i 2018 at kommunestyret i daværende Søgne-kommune bevilget to millioner kroner som garanti for å sikre at Søgnes kulturhistorie kunne skrives. En redaksjonskomite bestod i utgangspunktet av Siv T. Skagestad, Torvald Hellum, Oddbjørn Eikestøl, Pål Repstad og Marianne Laukvik ble oppnevnt for å sikre at Søgnes kultur- og næringshistorie kunne bli samlet mellom to permer. Stein Tore Sorthe tok senere over for Lauvik. Det ble også oppnevnt en referansegruppe på i alt 15 personer til prosjekter, samt to tegnere og to fotografer.

Første utgivelse i 2022
Redaksjonskomiteen vedtok deretter å hyre inn Frans-Arne Stylegard og Trond Bjerkås til å skrive verkene. Stylegard, tidligere fylkeskonservator i Vest Agder og nå areal- og byplanlegger i Multiconsult, skal skrive det ene bindet som omhandler tiden fra Sol og frem til 1349, mens Trond Bjerkås, ph.d og førsteamanuensis i historie ved Universitet i Agder, skriver om perioden 1349 til 2020. Første bind har to forfattere, mens andre bind (1605-2020) som forfattes av Bjerkås alene, har utgivelse høsten 2002, og neste i 2024.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Et hovedtrekk når Søgnes historie skal skrives, har vært å dokumentere den store utvandringer til Amerika som fant sted, sier Trond Bjerkås.

To hovedtrekk
Trond Bjerkås forteller at det er to typiske hovedtrekk som har preget Søgnes historie og utvikling de siste to-tre hundre årene. På den ene siden hvordan topografien i bygd har satt premissene for næringsutviklingen som har funnet sted.

– Søgne kjennetegnes av store jordbruksområdet i øst, heiområdene i vest og kystområdene sør/sørøst. Topografien har preget Søgne i århundrer, sier Bjerkås til Fritidsnytt.

– Et annet hovedtrekk er Søgnes utrolig sterke tilknytning til kysten, til Nordsjø-bassenget og Østersjøen, hvor et ble knyttet sterke kulturelle og økonomiske bånd til både Storbritannia, Nederland, Danmark og Tyskland. Kontakten vestover og sørover var betydelig sterkere enn kontakten til det nordafjelske Norge, sier Bjerkås.

Eksport av tømmer og fisk
Det er vel dokumentert at Sørlandet var en region med stor eksport av tømmer til Storbritannia og Kontinentet.

– Tømmereksporten var nok større lenger øst i Agder, men eksporten fra Søgne var likevel markant, hvor både Søgne-elva og Lunde-elva ble brukt til å fløte tømmer til kysten. Det igjen førte til at Trysfjorden og Ny Hellesund ble e viktige eksporthavner, også fordi Søgne over en lang periode var en betydelig eksportør av hummer til utlandet, faktisk en av de største i hele landet, fremholder Bjerkås.

– Et annet moment er at mange fra Søgne var involvert i fiske av sild og makrell, legger han til.

Et annet hovedtrekk når Søgnes historie skal skrives, har vært å dokumentere den store utvandringer til Amerika som fant sted.

Mange utvandret til Amerika
Fra 1875 til 1930 drog cirka 1.400 søgninger til Amerika, et betydelig antall, når folketellingen fra 1891 konkluderte med at Søgne da hadde et innbyggertall så vidt under 3.000 personer.

– Folketallet i Søgne falt fra 1890-årene og fremover i en periode på 20-30 år. Flere utvandret og bosatte seg i Midt Vesten for å drive som bønder. Et betydelig antall reiste til USA og ble der i en periode for å jobbe, innen de reiste tilbake til Norge.

-Rundt to tredjedeler av dem som reiste til Amerika var menn. Mange reiste også til Holland, Tyskland og Frankrike på 1700-tallet. Et mer ukjent fenomen i så måte er at mange ungdommer som ikke ønsket å konfirmere seg i Søgne, reiste ut i noen år, for så å fortelle når de kom tilbake, at de hadde konfirmert seg under utenlandsoppholdet. Det var også noen kvinner som ble gravide utenfor ekteskap og som emigrere og returnerte til hjemlandet da barna var blitt noen år, forteller Trond Bjerkås.

Brevet på bildet er et pergamentbrev fra 1344 som nå ligger i Riksarkivet i Oslo. Det er et makeskifte mellom sognepresten i Søgne og to Søgnebønder. Seglene tilhører biskopen i Stavanger og sogneprestene i Søgne, Oddernes og Birkenes. Det er den eldste kjente skriftlige kilden med opphav i Søgne (med unntak av runesteinen på Søgne gamle prestegård).

Ny trener, gode tiltak gjennom hele coranaåret for å holde motivasjon og aktivitet oppe, og ikke minst et minimalt frafall av spillere, gjør at Søgne FK har alle muligheter til å bite godt fra seg når smitteverntiltakene tillater at seniorfotballen kan starte opp.

Av Ivar Eidsaa

Allerede for noen sesonger siden valgte Søgne FK å satse ungt. Svein Enersen, den gamle stopperkjempen hos Start, var trener for A-laget. Laget bet greit fra seg. Noe var på gang. Da den sivile jobben krevde at Enersen måtte overlate stafettpinnen videre, tok Ditlef Ueland og Jarle Rogstad over, og trenden som klubben var inne i fortsatte. Thor Jostein Dyrnes kom til som trener høsten 2018, og i bunn vedtok styret en forsterket målsetting om å satse ungt, for å utvikle egne spillere og etablere en kultur som gjør at lokale spillere som ønsker å satse kan få muligheten til nettopp det, i Søgne FK. Etter covid-19 slo til så har klubben hatt en nedgang på nesten 20 prosent av medlemsmassen, og er tilbake omtrent som på nivået man var i antall medlemmer i 2016.

Satser videre
Selv etter en tøff og lang covid-19 periode, så satser klubben likevel hardt fremover. I 2021 så har Søgne FK valgt og ha stor fokus på trenerutvikling. Søgne FK har ansatt to trenerutviklere. De skal være aktive og følge/støtte klubbens trenerne ute på feltet.

-Ved og bruke betydelig mer tid og resurser på dette området, har vi stor tro på at vi får et enda bedre sportslig tilbud til klubbens spillere. Og ved sportslig tilbud så mener vi ikke kun for enerne, men at det skal bli lagt til rette for så god fotball aktivitet som mulig for alle, uansett nivå de er på/ønsker være på, det gjør at vi beholder spillerne lenger i klubben, som gjør at bredden blir større og at rekruteringen til A-laget blir bedre. Samt at vi kanskje vil få opp enkelte som tar steget til høyere nivå, sier Olafsen

Etter at Dyrnes måtte gi seg som A-lags trener, så hadde klubben en lang prosess mot og finne en erstatter, og landet på tidligere toppspiller Stefan Gislason.

-Her er vi trygge på at den gode satsningen og kulturen som var rundt A-laget, blir tatt vare på og bygget videre på. Eneste som gjenstår nå er at klubbens senior spillere for lov til og begynne å trene med kontakt.

Men vi kan kanskje skrive: Søgne FK ønsker og ta vare på klubbens unge spillere. Vi har Telenor Extra (FFO) for de aller yngste fra 1-4 klasse, vi har Repstad akademiet for 4-7 og 8-10 klasse. Men at det blir spennende og se når Covid-19 situasjonen  roer seg, selv om det gror godt begynner vi merke etter 1,5 år med restriksjoner at det tærer på i medlems massen. Men presisere også at klubbens styre og sports komitè gjør det de kan for å opprettholde sportslige tiltak.

– Vil bite godt fra oss
– Vi har heldigvis ikke mistet noen av de unge talentene. De er med oss fortsatt, så det sier seg selv at vi er spente på hva vi kan få til når sesongen kommer i gang, sier Jarle Olafsen.

Også han tror Søgne FK vil bite godt fra seg i årets serie.

– Vi har en god stall, og er godt forspent på alle plasser. Vi har gode to veldig bra keepere, har gode stoppere, bra backer, gode midtbanespillere, raske og gode kanter og spisser, og ikke minst, med en stall på 24-25 spillere, har vi dobbel dekning på samtlige posisjoner.

– Det kommer til å bli mange fine opplevelser på Søgne stadion denne sesongen, tror Olafsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Stefan Gislason er engasjert som trener for Søgne FKs A-lag.

Mange unge spillere
Det formelig vrimler av unge spillere i klubben. De nevnte 24-25 spillere på A-laget er nevnt, i tillegg kommer rundt en 40 spillere på nivået under, alle unge, ambisiøse og ivrige.

I januar i fjor startet klubben opp sitt eget ungdomsakademi, et tilbud for jenter og gutter fra 13-17 år.

– Dette er et tilbud til de spillerne som har den lille ekstra interessen for fotball, de liker å trene, de er nysgjerrige, de har et ønske om å bli en bedre fotballspiller, og de deltar på alle treningene til eget lag. Vi legger til rette for at enda flere ungdommer ønsker å bli med, sier Olafsen.

Dette kommer i tillegg til Repstad-Akademiet som startet opp i 2019. Det gjør at Søgne FK har et tilbud på onsdager for 4.-7. klassinger og fra 8.-10. klassingene på søndagene.

Måtte gi seg
– I årsklassene fra 2014 og oppover har vi fulle kull, både på jente- og guttesiden. Vi er bra besatt. Flere av lag i ungdomsfotballen har mange spillere med. I gutter 13 og 14 stiller vi med tre lag, to lag i gutter 16, sier Jarle Olafsen.

Søgne FK har de siste årene med andre ord hatt en god satsning på A-laget med Thor Jostein Dyrnes som hovedtrener. Men så ble Thor Jostein Dyrnes syk, og måtte gi seg som hovedtrener høsten 2020. Klubben måtte på trenerjakt for å finne en solid kapasitet som kunne ta over som ny hovedtrener og bringe arven etter Dyrnes videre. Dyrnes selv er gått inn i en rolle som leder for Sportskomiteen i Søgne FK.

Fant gull
Etter iherdig leting, fant Søgne FK gull. Islendingen Stefan Gislason takket ja til å ta over, og signerte som hovedtrener for to sesonger.

Stefan Gislason er 40 år og fra Island. Han har bak seg en lang karriere som profesjonell fotballspiller for klubber som Strømsgodset, Lyn, Viking og Lillestrøm. Han har også spilt for Grazer (Østerrike), Brøndby (Danmark) og OH Leuven (Belgia) – i tillegg til ulike klubber på Island. Han har også fått med seg 32 landskamper for det islandske landslaget Etter spillerkarrieren har Stefan vært trener for Hauknar og Leiknir på Island – samt Lommel i Belgia.

Stefan skal flytte med familien til Søgne så snart covid-19-situasjonen tillater det. Med Stefan som hovedtrener de to kommende sesongene, er uansett forutsetningene der for at laget kan levere så godt som mulig i 4.divisjon.

– Fantastisk mulighet
– Dette er en fantastisk mulighet for Søgne FK. Stefan er en kapasitet, som kan være med å løfte klubben. Vi har tanker om at Stefan kan bidra i forhold til mer enn seniorfotballen, så dette blir bra for hele klubben – ikke minst for ungdomssatsningen vår, sa styreleder Stig Trydal da signeringen var et faktum.

Også tidligere hovedtrener og leder for sportskomiteen i Søgne FK, Thor Jostein Dyrnes, var begeistret for signeringen.

– Det er nesten ikke er til å tro at Søgne FK har fått knyttet til seg en slik kapasitet. Dette må bare bli bra! Jeg ønsker sin arvtaker lykke til!