Kategori:

Søgne

Utbedring av stien rundt Kvernhusvannet

skrevet av Ivar

I disse dager pågår arbeid med utbedring av stien rundt Kvernhusvannet for å gjøre den enda med brukervennlig.

Tekst og foto Anne Gunn Pedersen

– Det hender vi får spørsmål om hva vi driver med. Noen er redde for at vi raserer området, sier Ragnar Olsen og Dag Rosseland fra Parkvesenet i Kristiansand kommune. De kan imidlertid berolige turgåere med at området skal tilbakeføres til enda bedre stand enn før, etter at en god del tonn masse ble kjørt inn i vår for å utbedre stien.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Utbedrer: Ragnar Olsen fra Parkvesenet i Kristiansand kommune driver for tiden med utbedring av gangstien rundt Kvernhusvannet i Søgne.

Slik det var før
– Det er også skutt vekk noen knauser og knatter for å gjøre det framkommelig også for rullestolbrukere, opplyser Olsen og legger til at kantene også skal strammes opp.

– Men alt blir veldig bra til slutt, lover han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ved vaskeplassen er det hogd ned noen trær for å bedre utsikten til sjøen.

– Boring og sprenging er ferdig, og nå grovplanerer vi litt, før en minigraver kommer og tar siste finish.

Olsen opplyser videre at noen trær er hogd ned ved det som kalles ”Vaskeplassen”.

– De gamle murene til isbua er kommet til syne igjen, og på den måten blir det sikt slik det var før.

Ragnar Olsen synes det er flott at det nå er mulig å se både vannet og sjøen når man går forbi der.

Artikkelen fortsetter under bildet.

ed speiderhytta skal det fylles masse for å få området mer brukervennlig.

Høye på duren
Området rundt Kvernhusvannet blir ellers vedlikeholdt og sett etter, parallelt med andre turområder i kommunen, som Paradisbukta på Fagerholt, i Jegersberg og i Baneheia, alt i den hensikt å gjøre rekreasjonsområdene tilgjengelige for flest mulig.

Dag Rosseland, som er fra Kristiansand, mener at Kristiansand kommune alltid har vært gode på å vedlikeholde turområdene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vakkert: Turområdet rundt Kvernhusvannet er mye brukt. Løypa er på 3,3 kilometer.

– Tilgjengeligheten for rullestolbrukere er også prioritert flere steder i Søgne, som på Kapelløya, og i Olavssundet i Ny-Hellesund. Alt som er laget de siste to årene er tilrettelagt for rullestol og barnevogn, poengterer Olsen.

– Men det er viktig å opplyse om hva vi holder på med. Noen har kommet forbi og vært skikkelig høye på duren, men når vi får pratet med dem, synes de som regel det er greit. Det fine er jo at naturen reparerer seg selv på relativt kort tid,

mener han.

Speiderhytta
Ved speiderhytta graves det også, og der ser det heller ikke fint ut akkurat nå, men siden plenen til nå har vært umulig å få til fordi det er rene sumpen der, er tiltak satt i gang.

– Plenen skal heves slik at det går an å bruke den til aktiviteter. Inntil toalettet skal det dessuten støpes en platting slik at rullestolbrukere kan komme til også der, opplyser de to.

Soneleder i Parkvesenet Tor Fredrik Axelsen sier at når utbedringen er ferdig, vil det også blir lettere for dem som skal rengjøre toalettene i området.

– Da blir det mulig å komme til fra land, og ikke bare fra sjøsiden. Det blir greiere for alle parter, sier Axelsen.

På tur: Ragnhild og Torstein Wigemyr er ofte på tur rundt Kvernhusvannet. De synes det er flott at området legges mest mulig til rette for rullestolbrukere.

oktober 19, 2020 0 Kommenter

Nyheter Søgne

Utvider med ny salong på Lunde

skrevet av Ivar

– Mottakelsen har bare vært fantastisk, smiler Christina Aas som har åpnet en ny La Renaissance-salong på Lunde.

Av Ivar Eidsaa

Det var rett før ferien at Christina Aas kunne ønske kundene velkommen til sin nye store salong på Lunde.

Det er i år 12 år siden hun etablerte sin første La Renaissance-salong i Kiwi-bygget på Tangvall. Den 2. juni 2008 var hun i gang, og en jevn og god økning over flere år gjorde at tiden var moden for å kunne utvide.

Var naturlig å utvide
– Tor Ivan Pedersen som eier bygget her på Lunde, har lenge ivret for at vi skulle etablere en salong her. Ettersom kundetilstrømningen har vært jevnt økende over tid til salongen på Tangvall, var det naturlig å utvide, sier Christina Aas.

Mottakelsen har vært noe helt for seg selv.

– Mange av dem som bor på Lunde har tatt imot oss med åpne armer, forklarer Christina som i ukene som har gått siden åpningen, har fått et betydelig knippe med nye kunder.

Mange nye kunder
– Flere av dem som bor på Lunde er blitt kunder. Ettersom vi ligger i krysset med Leireveien er det mange som ser oss, om de er på vei til og fra Vedderheia, Ausviga, Ålo og Lastad. Det har gjort at antall drop-in-kunder har vært meget bra, sier hun.

Christina Aas etablerte salongen på Tangvall da hun var 22. Da hadde hun i noen tid leid lokaler hos Auds hudpleiesalong i Kristiansand. Ønsket om å etablere sin egen arbeidsplass, ble bare sterkere etter hvert.

– Jeg har alltid vært interessert i slik pleie. Jeg slet litt med dårlig hud selv og ville lære mer, slik at jeg kunne hjelpe andre, forklarer hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Ettersom kundetilstrømningen har vært jevnt økende over tid til salongen på Tangvall, var det naturlig å utvide med en egen avdeling på Lunde, sier Christina Aas.

Internasjonal hudpleieeksamen
Hun valgte derfor å utdanne seg som hudterapeut ved Sørlandets Hudpleieskole på Hånes. Hudpleier er ikke en beskyttet yrkestittel i Norge. For å stå sterkere valgte hun å ta den internasjonale hudpleieeksamenen, Cidesco.

– En Cidesco-eksamen er et kvalitetsstempel i seg selv, og det var naturlig å ta denne tilleggsutdannelsen for å kunne tilby kundene en god og riktig kompetansebasert behandling, sier hun.

Gøy å skape arbeidsplasser
Hun sier det har gitt mye tilbake å etablere egne salonger.

– Det er gøy å skape nye arbeidsplasser, forteller hun, og legger til at staben er blitt utvidet med et par kvinner til, i tillegg til dem som arbeider ved salongen på Tangvall. Alt i alt er det nå ni kvinner som står på lønningslisten.

Christina Aas driver en komplett hud- og velværesalong, noe som innbefatter hudpleie, fotpleie, rygg- og kroppsmassasje, aromaterapi, make-up, brude make-up, øre- og nesepiercing, hårfjerning, dyprens, brynsforming og vipper.

– Vi holder til i samme bygg som en frisør og et yogastudio. Det hadde vært moro hvis vi fikk til å invitere til en velværehelg i ny og ne, sier Christina Aas.

oktober 19, 2020 0 Kommenter

Nyheter Søgne Søgne gamle prestegård Søgne kunstlag

Stort kunstprosjekt for Søgne-elever

skrevet av Ivar

– Søgne Kunstlag og Søgne gamle prestegård er stolte av å presentere prosjektet JAKTEN PÅ LIKES. Det forteller Anja Nilsen ved Søgne gamle prestegård.

Av Ivar Eidsaa

I 2020-2021 er det femte gangen Søgne Kunstlag og Søgne gamle prestegård samarbeider med Tangvall ungdomsskole og Tinntjønn ungdomsskole i Søgne i Kristiansand kommune om et kunstprosjekt for 8. trinn. Ca. 130 13-åringer skal bruke sine private mobiler til å fotografere bilder som de tror vil oppnå et stort antall likes i sosiale medier. Prosjektet skal ende i en kunstutstilling som blir vist i kunstgalleriet på Søgne gamle prestegård i perioden 14. februar – 7. mars 2021. Kursholder for elevene er Henrik Hanselmann.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det er fotografen Henrik Hanselmann som gjennomfører prosjektet med flere besøk til skolene i Søgne.

Lang erfaring
Henrik Hanselmann jobber som fotograf med base i Kristiansand. Hanselsann har utdannelse fra Edinburgh Napier University, og mottok en bachelorgrad i Photography, Film & Imaging med spesialisering i fotografi (2005). Hanselmann fotograferer ofte bygninger, folketomme bylandskap og maritime motiver. Han jobber mye med portrettfoto og har tidligere samarbeidet om en utstilling om skolefoto på Fotohuset i Kristiansand i 2010. Han underviser også i foto som timelærer bl.a. på Agder Folkehøgskole og Tangen VGS.

Er blitt allemannseie
Anja Nilsen peker på at det å ta bilder er blitt stadig mer populært og har gått fra å være noe som noen få kunne gjøre (pga. kostbare kameraer, film, fremkalling) til å bli allemannseie takket være digital teknologi og mobilkameraer. Et foto er ikke så unikt lenger og brukt på en helt annen måte i dag enn tidligere. Et foto blir ofte tatt for å vise noe til andre, og gjerne i sosiale medier.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Store deler av ungdommenes fritid blir brukt på sosiale medier og det som skjer der påvirker hverdagen deres i stor grad.

– Store deler av ungdommenes fritid blir brukt på sosiale medier og det som skjer der påvirker hverdagen deres i stor grad. Innholdet på bildedelings-plattformene er ofte skjult for voksne og foreldre. Ungdom må på mange måter klare seg på egen hånd uten veiledning. Man blir kastet ut i det uten å kunne spillereglene, sier Nilsen.

Omfanget er underkommunisert
– Omfanget og konsekvensene er underkommunisert. Hele verden er potensielt tilgjengelig og valgene mellom hva man legger ut og ikke legger ut kan være vanskelige. Ungdomstiden er en periode der man har et ønske om å være populær både på skolen, men også på sosiale medier. Man ønsker positive tilbakemeldinger og likes på det man legger ut. Men hvilke typer bilder er det ungdommene legger ut og hvilke bilder er det som gir mange likes? Hva er det som styrer valgene? Er det bra bilder fototeknisk? Hva er innholdet i bildene?

Ved å ha et kunstprosjekt der ungdommene inviteres til å vise frem egne bilder/video er det ønskelig å få frem aspekter som man kanskje ikke har vært klar over. Målet er at man skal få et innblikk i ungdommenes verden og verdier, og på samme tid at ungdommene skal bli mer bevisste på hva de deler.

oktober 17, 2020 0 Kommenter

E39 Nyheter Søgne

Elektrifiserer E39 Kristiansand-Ålgård

skrevet av Ivar

Du skal helst slippe ladekø og rekkeviddeangst når du kjører ny E39 mellom Kristiansand og Stavanger. «EL39» skal sørge for at det ikke er langt mellom ladepunktene og kapasiteten skal dekke et stort behov, heter det i en pressemelding fra Nye Veier

– Rekkeviddeangst og ladekø skal bli fremmedord for de som kjører på vår nye E39, sier Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier.

«EL39» er Nye Veiers pilot og et mulig fremtidig konsept for hvordan ledeinfrastruktur bygges ut i selskapets portefølje av strekninger. Nye Veier skal gjøre det enklere å lade langs den nye veien. E39 skal bedre trafikksikkerheten, binde regionen tettere sammen og halvere reisetiden mellom de to viktige byregionene Kristiansand og Stavanger. Mange ladepunkt og ikke minst god kapasitet er viktig for å lykkes.

Pilotprosjekt
– Vi må få på plass tilstrekkelig kapasitet, flere ladere og helhetlige løsninger, og her går Nye Veier foran med sitt konsept EL39. Vi har lenge etterspurt helhetlig planlegging av hurtiglading, å gjøre det i forbindelse med bygging av ny vei er framtidsrettet, ressursbesparende og noe vi virkelig heier på. Årets sommer var en stresstest av ladenettverket. Køene i år må være et varsko. Det må være like enkelt å lade som å fylle bensin- og diesel om elbil skal bli for alle, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.

Nye Veier-sjefen er opptatt av at det skal være enkelt å kjøre elbil på selskapets strekninger.

– Nye Veier skal bidra til at Norge når våre felles klimamål. Da legger vi til rette for at det blir lett å lade langs veien. Høy trafikksikkerhet, halvert reisetid, biler uten utslipp og rask lading er viktig for bilistene. I sommer så vi mange tilfeller av lang ladekø og ladere som ikke virket. Skal vi bygge veier for fremtiden, må vi unngå slikt, sier Aanesland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kartet viser hvor ladestasjoner kan bli plassert når ny E39 mellom Kristiansand og Ålgård står ferdig. Nå forbereder Nye Veier ladeinfrastrukturen.

Helhetlig planlegging
Mest mulig vei for pengene er fortsatt målet når Nye Veier skal utvikle, bygge og drifte E39 mellom Kristiansand og Ålgård. E39 er det største helhetlige veiprosjektet i Norge. 17 mil med motorvei og nødvendig lading skal bygges som en helhet.

Til nå har plasseringen av ladestasjoner vært drevet av energiselskapene som leverer løsninger for lading. Nå skal markedet få lov å konkurrere om kundene med attraktive arealer – særlig ved kryssene langs E39. Det skal gi trafikantene stor fleksibilitet for hvor og når de ønsker å lade bilen.

– Norge har tydelige mål om å redusere utslippene fra transportsektoren. For trafikantene betyr dette at overgangen til biler med nullutslipp må skje raskere. Nå girer vi opp vårt bidrag til en omstilling av samfunnet mot store reduksjoner i utslipp av klimagasser, sier Aanesland.

Erfaringene med EL39 skal brukes langs alle veistrekningene som Nye Veier skal planlegge og bygge.

– EL39 er en innovasjon, og innovasjon er et viktig for å skape mest mulig vei for pengene. Vi er en betydelig offentlig byggherre, og vi skal være til nytte for trafikantene. Bilistene forventer at vi legger godt til rette for at problemfri bruk av elbil, og at Norge kan bidra til å nå klimamålene. Nå må vi komme i gang så vi når målene om reduksjon i utslipp av klimagasser, sier Anette Aanesland.

oktober 16, 2020 0 Kommenter

Nyheter Søgne Søgne gamle prestegård

Ny storutstilling på Prestegården – MELLOM GRUNNMUR OG TERRENG

skrevet av Ivar

Søgne Kunstlag og Søgne gamle prestegård inviterer til utstillingen MELLOM GRUNNMUR OG TERRENG, med Tom Lid, Cecilie Nissen og Agnete Erichsen. Utstillingen åpner søndag 18. oktober.

TOM LID, CECILIE NISSEN og AGNETE ERICHSEN stiller ut sammen på Søgne gamle prestegård. Tittelen Mellom grunnmur og terreng henviser til essensen i arbeidet mot denne utstillingen: Maleriet og utforskingen av dette.

Kunstnerne har sin akademiutdannelse fra tre forskjellige tiår, men som fellesfokus i de ulike kunstnerskapene står maleriet, som grunnmur – fundament – basis. Terreng kan sees på som den større konteksten denne grunnmuren går inn i; altså samtidskunsten. Mellom grunnmuren og terrenget finnes overganger – steder – mellomrom – der noe hele tiden oppstår.

Sentralt i utstillingen er undersøkelse av maleri og tid i koloristiske gester: Studier av høyre hånd – utført med venstre. Variasjoner over fargen grønn. Telt og klesvask i skogen, lenestol i hage, og knust porselen. Referanser til kunsthistorien, øyeblikks notater og nærstudier.

TOM LID er i sitt kunstnerskap mest kjent for sine store abstrakte malerier hvor fargen alltid er et bærende element. Han har i senere år også beveget seg mer mot figurasjon, nå sist med utstillingen Savn som ble vist ved Sørlandets Kunstmuseum i vår, der 10 selvportretter i kjempeformat fylte sideveggene i sal 1.

Til utstillingen på Søgne gamle prestegård viser Tom Lid igjen nye verk, bestående av tre store malerier, men først og fremst serien Grønnhet allevegne, sirkelversjoner. Dette er en maleriserie som består av et 30-talls sirkelrunde formater.

Tematikken dreier seg rundt studier av hånden – med større eller mindre abstraksjonsgrad. Og Lid har i sitt arbeide med denne serien reflektert over håndens tause, visuelle språk og signaler gjennom kunsthistorien – religiøst så vel som politisk, – imøtekommende eller avvisende.

Gjennom å begrense seg til variasjoner innenfor fargen grønn skaper Lid nødvendig motstand og utfordring i det repetitive uttrykket. Hånden innskrevet i sirkelformatet kan henvise til hjulet, bevegelse og gir kunsthistorisk referanse til Leonardos proporsjonstegning.

CECILIE NISSEN undersøker de umiddelbare omgivelsene hun beveger seg i til daglig. Utgangspunktet for maleriene er fotografier som hun tar med mobilkamera. Hun er opptatt av refleksjon rundt sin egen appropriasjon av motiver og mobilkameraet brukes som en dagbok til å registrere verden. Motivene gjennomgår deretter en malerisk prosess, som reflekterer hennes mentale resonanser i møtet med det hun har sett.

Nissen er opptatt av maleriets egne virkemidler som form, farge, strøk, lys, materialitet – hvor taktile opplevelser og den fysiske prosessen står i sentrum. Samtidig er motivet av betydning i den forstand at hun ønsker at betrakteren skal kunne tenke: Hvor er dette? Hvem bor her? Er det noen hjemme? Hvor mange er klokka? Tomme steder noen har dratt fra eller skal komme til.

Til denne utstillingen viser Nissen malerier som undersøker forholdet mellom det prosaiske og det originale basert på steder hun besøkte i sommer. Hun har studert hus og hager, telt på campingplasser og klær som henger til tørk utendørs. Hun har undersøkt hvordan dette er plassert i landskapet og hvilken stemning de gir. Nissen jobber innenfor et samspill mellom flater og detaljer i en direkte stil der hun ofte begynner og avslutter et verk samme dag. Arbeidet har referanser både til nordisk maleritradisjon og amerikansk etterkrigsmaleri.

AGNETE ERICHSEN har i sitt kunstneriske virke konsentrert arbeidet rundt maleri og tegning. Hennes figurasjon beveger seg fra fotorealisme til grafiske uttrykk og symboltematikk. Men selv i hennes mest realistiske motiver finnes det klare abstrakte føringer enten via fargen, komposisjon eller rett og slett ved sammenstilling av ulike figurative elementer, hvor selve koblingen er med på å skape en abstrakt eller uuttalt forbindelse. Ved denne sammenstillingen av motiver, åpnes det opp for betrakteren til egen tolkning og refleksjon. Kunstnerens utgangspunkt speiles ofte gjennom titlene.

I denne utstillingen presenteres to serier: Øyeblikket og Det kan komme. Øyeblikket kan sees på som et slags arkiv med visuelle notater eller registreringer som tar utgangspunkt i et minne, en skisse, en hendelse, en observasjon. Koblingene forsterkes og fremheves ved at maleriene (sammensatt av to eller tre) presenteres som objekter på hylle. Hvert bilde har fått en dato som følgetittel, en merkelapp uten videre hentydninger.

Det kan komme – består av malerier i kvadratisk format; enten hvite eller svarte. De kan ved første øyekast fremstå nærmest monokrome, med referanse til Malevitsj og suprematismen, men er egentlig nærstudier av sort silke eller hvit lin. Bildene kan sees på som en meditativ tilnærming og refleksjon over store hendelser i menneskelivet.

Utstillingen åpner søndag 18. oktober kl. 14.00. Kunstnerne er til stede på Søgne gamle prestegård i uke 42. Siste visningsdag er 13. desember 2020.

oktober 11, 2020 0 Kommenter

Nyheter Søgne

#SPØR MER! Verdensdagen for psykisk helse

skrevet av Ivar

SØGNE: Cirka 60 personer deltok på onsdagens tur til Helleviga, der markeringen av Verdensdagen for psykisk helse fant sted.

Av Klara Turid Fidje

I år er det syvende gang at turgruppa, ruslegruppa og tuslegruppa i Søgne, med «turgeneral» Reidun Johansen i spissen, samarbeider med Søgne Frivilligsentral om å markere Verdensdagen for psykisk helse.

– Vi samarbeider alltid med Reidun i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse, bekrefter daglig leder av Søgne Frivilligsentral, Heidi Johansen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

HELLEVIGA: Medlemmer av turgruppa, ruslegruppa og tuslegruppa i Søgne møtes på parkeringsplassen før turen til gapahukene i Helleviga og årets markering av Verdensdagen for psykisk helse.

– Vi vet at det med fysisk aktivitet gjør godt for alles fysiske og psykiske helse, påpeker hun. I disse tider, der korona pandemien har påvirket vår hverdag, er det positivt at folk kommer seg ut og deltar på denne form for aktivitet, som inkluderer både trim, sosialt fellesskap og mulighet for å bli kjent med andre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SØGNE FRIVILLIGSENTRAL: Leder Heidi Johansen minnet om hvor viktig vår psykiske helse er.

Verdensdagen for psykisk helse
Verdensdagen for psykisk helse er Norges største opplysningskampanje for psykisk helse, som markeres den 10. oktober.

Siden 1992 har Verdensdagen bidratt til økt åpenhet om psykisk helse. Dagen er en offisiell FN-dag. I Norge markeres dagen to uker før og etter den 10. oktober. Tema for 2020 er Spør mer!

Artikkelen fortsetter under bildet.

SØGNE TURGRUPPE: Med Erling Askildsen som naturlos, legger medlemmer av Søgne Turgruppe turen via Romsviga før de møter resten av turfolket oppe ved gapahukene i Helleviga.

– Alle har behov for å bli sett
Appellen,utarbeidet av Øystein Sangesland, og fremført av Reidun Johansen, lyder slik:

– Alle har behov for å bli sett. Det å bli sett gir en følelse av å høre til og være viktig. Tilhørighet er grunnleggende for god psykisk helse.

Å gå tur sammen er en fin mulighet for å bidra til meningen med Verdensdagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Per Skoddan hjelper villig til med å bære maten frem.

Det å vise interesse for et annet menneske er å gi oppmerksomhet og kan ha en positiv effekt på det mennesket. På jobben, i nabolaget, på spasertur, mellom venner, familie eller til og med tilfeldige man møter.

De fleste av oss setter pris på å bli spurt om hvem vi er, hvordan vi har det, og hva vi liker å drive med. Noen ganger trenger og ønsker vi mer oppmerksomhet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

MAT: Leder av Søgne frivilligsentral Heidi Johansen ankommer med maten.

Ved å vise interesse og vennlig nysgjerrighet overfor andre vil du bidra til at personen blir sett. Du kan også oppdage nye sider ved deg selv ved å spørre og lytte. Derfor: Vær oppmerksom. Vis interesse. Spør mer.

Vektlegger det sosiale
Det sosiale, det å bruke tid på å være sammen, og lytte til hverandre, er viktig i forhold til psykisk helse. Derfor er matpausen med servering av kaffe, baguette og kringle vel så viktig som selve turen.

– Altså; Vi er ei turgruppe. Dere kan reise dere, siere Reidun Johansen da turdeltagerne nøler litt med å forsyne seg av matfatet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SERVERING: Elin Brunvatne og Astrid Skoddan kutter opp kringla.

– Her skal vi spise til det er tomt. Ta til vi skjems, og litt etterpå tar vi litt mer, oppfordrer hun.

Mens glade turdeltakere koser seg med mat, kaffe og hyggelig samvær, spør hun om der er enighet om at markeringen av Verdensdagen for psykisk helse skal fortsette. Spørsmålet besvares med energiske klappsalver, dette er noe de alle vil.

Artikkelen fortsetter under bildet.

TRIVES: Torleiv Johnsen og Egil Gimre er med i Søgne turgruppe. – På det meste har vi vært 52 stykker, forteller Johnsen.

Helsegevinst
– Det å mosjonere er noe av det beste man kan gjøre for helsa si, minner Erling Askildsen fra Søgne turgruppe de tilstedeværende om. Selv om det er et betydelig overforbruk av medikamenter blant eldre i Norge, er det fullt mulig å trene bort pillene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SAMARBEID: Turgeneral Reidun Johansen i samtale med leder for Søgne Frivilligsentral Heidi Johansen.

– Fysisk aktivitet er like effektivt som medisiner mot angst og depresjon, og du slipper unødvendige bivirkninger, påpeker Askildsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

APPELL: Reidun Johansen leste dagens appell, som Øystein Sangesland hadde klargjort.

Psykevettreglene

Bær ikke på tunge tanker alene.
Søk hjelp i tide, det er ingen skam å be om hjelp.
Spar på fine opplevelser, de er gode å ha med seg i «ryggsekken».
Vær rustet mot tunge perioder, snakk om det før det blir for vanskelig.
Tenk på det du får til i stedet for det du ikke får gjort.
Vær aktiv, regelmessig fysisk aktivitet er bra for din psykiske helse.
Forsøk å gjør noe hyggelig hver dag, enten for deg selv eller for andre.

KAFFEPAUSE: Fra venstre sitter Emma Nicolaysen, Kari Stubstad, Gerd Ruthol og Liv Fossestøl.

oktober 7, 2020 0 Kommenter

E39 Nye Veier Nyheter Søgne

Ny E39: Stor innvirkning på bo- og arbeidsmarkedet

skrevet av Ivar

Nye Veier realiserer 26 kilometer med ny E39 mellom Kristiansand og Mandal. Når veien åpner i 2022, halveres kjøretiden mellom de to bysentra til under 25 minutter. Det knytter byene tettere sammen som felles bo- og arbeidsmarked, heter det i en pressemelding fra Nye Veier.

Styreleder Harald V. Nikolaisen og resten av styret i Nye Veier fikk omvisning i E39-anleggene som er i full produksjon. AF Gruppen er totalentreprenør i prosjektet Kristiansand vest – Mandal øst, mens Hæhre Entreprenør har samme ansvar for Mandal øst – Mandal by.

Betydelige ringvirkninger
– En halvering av reisetid mellom de to bysentra lengst sør i Agder vil ha betydelige ringvirkninger. Ved å ha prosjekter i forlengelse av hverandre i produksjon, så sikrer vi helhetlig utbygging og det leveres trafikksikker vei raskere og mer kostnadseffektivt til samfunnet/brukerne, sier styreleder Nikolaisen.

I tillegg til de to E39-prosjektene i anleggsfase, pågår det reguleringsarbeid for den om lag 25 kilometer lange strekningen fra Mandalselva i Lindesnes kommune til Herdal i Lyngdal. Målet er vedtatt reguleringsplan ultimo 2022 med påfølgende byggestart vinteren 2023. Kontraktens verdi er 4,6 milliarder kroner uten merverdiavgift.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bygging av den 534 meter lange Trysfjordbroa er i full produksjon. Konstruksjonen skal bære firefelts motorvei og har en seilingshøyde på 60 meter. Det er Kristiansand-baserte Kruse-Smith AS som utfører arbeidet. De er underentreprenør hos totalentreprenør AF Gruppen AS.

Konkurranser ut i markedet
Administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland peker på at forutsigbarhet i planprosess er avgjørende for å sikre fremdrift i prosjektene.

– For å lykkes er det viktig med forutsigbarhet i planvedtak og oppmerksomhet knyttet til å redusere kostnader og øke nytten. Vi holder hjulene i gang. Det er stor oppmerksomhet i selskapet når det gjelder å få konkurranser ut i markedet, sier Aanesland.

Utbyggingsdirektør Øyvind Moshagen konstaterer at det er anleggs- og planaktivitet i hele E39-porteføljen til Nye Veier.

– I tillegg til nevnte prosjekter er prosjektet Lyngdal øst – Lyngdal vest i konkurranse for å få på plass entreprenør som skal bygge ut den 11 kilometer lange strekningen.

Kontraktsverdien er 3 milliarder kroner. Fremdriftsplan tilsier at vi har realisert 63 kilometer med ny, trafikksikker E39 innen 2026, sier utbyggingsdirektør Moshagen.

Asfaltarbeider i dagsonen har startet på utvalgte deler av prosjektet.

oktober 7, 2020 0 Kommenter

Nyheter Søgne

Frimerkeutstilling: ”Agder 20”

skrevet av Ivar

–Samlergleden er det viktigste

I helgen ble den regionale frimerkeutstillingen Agder 20 avviklet på Christiansholm festning i Kristiansand. Arrangør var Kristiansand filatelistklubb.

Terje Kårikstad og Petter E. Pedersen fra Søgne, samt Ingvar Fossdal fra Songdalen var blant de over 30 utstillerne fra hele landet som fikk sine samlinger vurdert av en jury, der kriterier som presentasjon, innhold og sjeldenhet vektlegges. Deltakerne får poeng i de ulike kategoriene, og oppnår man minst 60 poeng på en regional utstilling, er samlingen kvalifisert til å konkurrere nasjonalt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foredrag: TV-profil Halvor Kleppen har akkurat avsluttet et spennende foredrag om en ellevill ballongferd fra 1870, der fransk post ble dumpet over Mandal og Telemark. Kleppen har også skrevet bok om temaet.

Bobler og posthistorie
– Samlergleden er likevel det viktigste, fastslår Terje Kårikstad, som viste frimerker og stempler som omhandler historien om Bobla.

– Mitt eksponat presenterte Volkswagen Boble fra 1937 til 2003, der ulike typer av Bobla vises på frimerker, forklarer Kårikstad.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jakten på godbitene: En besøkende studerer en mappe med brev.

Interessen for den legendariske doningen har han hatt siden guttedagene, da far lå under bilen og mekket. Siden har han hatt flere Volkswagen Bobler i sitt eie.

Ingvar Fossdal viste sin samling Deutche Demokratische Republikk 1949-1959, mens Petter Pedersen tok for seg posthistorien i Christianssand fram mot 1900. Her vektlegges postkontorenes betydning som knutepunkt i postrutene. Han oppnådde for øvrig høyeste poengsum i konkurransen for sin samling.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Smittevern: Både munnbind, hansker og håndsprit ble flittig brukt hele helgen. Torvald Hellum velger å være på den sikre siden.

En flott helg
Pedersen, som er formann i Kristiansand Filatelistklubb, synes det er flott at flere nye utstillere viste sine samlinger i helgen. Han konstaterer at interessen for frimerkesamling er større enn man kanskje skulle tro, for selv om det er mye grått hår blant de som møter opp på klubbkveldene, er det stor aktivitet når det gjelder kjøp og salg av filatelistiske produkter på nettet. Han mener at både kvinner og menn i alle aldersgrupper er representert, selv om mannfolkene nok er i flertall.

– At nærmere 400 besøkende fant veien på Christiansholm festning er gledelig, og det tyder også på at mange synes frimerker er spennende. Den spesielle tiden vi er inne i med korona har ellers medført en viss usikkerhet om arrangementet kunne avvikles. Vi er jo en gjeng der de fleste er i risikogruppen, men smittevern ble tatt på største alvor. Jeg synes vi hadde en flott helg, med sosialt samvær, foredrag og litt kjøp og salg, der nok mange fant godbiter til sin frimerkesamling, sier en fornøyd arrangementsansvarlig, sier Pedersen.

Han ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen til Kristiansand Filatelistklubb.

– Vi har et sosialt og trivelig miljø, der vi deler gleden over en felles hobby, sier Petter E. Pedersen.

kke bare grått hår: Her studeres en samling inngående av et potensielt framtidig medlem.

oktober 4, 2020 0 Kommenter

Heiid Irene Ramsland Kiwi Nyheter Søgne

Kiwi Tangvall åpner ny butikk 8. oktober

skrevet av Ivar

SØGNE: Ei uke før åpningen var det hektisk aktivitet i det som fra torsdag 8. oktober skal bli de nye lokalene til den nye butikken til Kiwi Tangvall.

Av Klara Turid Fidje

Butikklokalet i Tangvall Park er på 1.140 kvadratmeter.

– Betraktelig større enn det vi har hatt, og med optimale løsninger i forhold til lager og bakromskapasitet, sier butikksjef Heidi Irene Ramsland. Hun gleder seg til alt er på plass, og til å ta i bruk den flotte butikken.

– Det er mange som har ventet veldig lenge. Åpningen ble utsatt fra det opprinnelige, men nå skjer det endelig. Både kunder og vi som ansatte er veldig klare, smiler hun. På spørsmål om hun får tid til å sove nå i innspurten, lyder svaret:

– Jeg er superklar, så jeg sover som en stein.

Artikkelen fortsetter under bildet.

KIWI TANGVALL: Butikksjef Heidi Irene Ramsland gleder seg til å ta i mot kundene i helt ny butikk torsdag 8. oktober.

40 paller med varer
Mandag kveld ankom første levering dagligvarer. 40 paller ble trillet inn i butikken. Et butikkdesign-team fra Kiwi besørger at varene blir plassert i hyllene. Større plass gir rom for et større vareutvalg.

– Det blir ei vanvittig bra fruktavdeling, fastslår butikksjefen. Blomster plassert i inngangspartiet håper hun vil bidra til god kundeopplevelse. Det samme gjelder for nye kasseløsninger.

– Det blir ikke flere kasser, men vi optimaliserer ved at det blir mer oversiktlig og tilgjengelig for kundene, forklarer Ramsland.

I tillegg gleder hun seg over at utfordringene i forhold til parkeringsmuligheter utenfor butikken nå ser ut til å være en saga blott.

– Parkering har vært en av våre utfordringer. Nå styrker vi kapasiteten, fastslår Ramsland.

Lovende omsetningstall
Med en generell omsetningsøkning på om lag 30 prosent, der den gode trenden ser ut til å fortsette, ser butikksjefen fremtiden lyst i møte.

– Veksten kommer først og fremst av fornøyde kunder og en fantastisk innsats av alle våre dyktige medarbeidere. De har gjort en strålende innsats i en krevende tid, og fortjener all ros de kan få, formidler Ramsland.

Per i dag har butikken 14 ansatte, blant disse nyansatt assisterende butikksjef Joakim Hodne Kleven. Han er ansatt i hundre prosent stilling.

– Vi har økt bemanningen, og må nok øke ytterligere, spår butikksjefen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

VELKOMMEN: Joakim Hodne Kleven er nyansatt assisterende butikksjef på Kiwi Tangvall. Sammen med butikksjef Heidi Irene Ramsland gleder han seg til varene kommer på plass, og butikken i Tangvall Park åpner.

Trygg handel
Når butikken åpner dørene for allmuen neste torsdag, kan kundene føle seg trygg på at nødvendige smitteverntiltak er iverksatt.

– Vi har fokus på forebyggende tiltak i forhold til korona. Spriten er på plass ved inngangen, så åpningsdagen byr vi på kake, kaffe og sprit, sier Ramsland og ler.

Avslutningsvis oppfordrer hun kundene om å spre handelen mest mulig ut over dagen, samt holde en meters avstand både inne i butikken og ved kasseområdet. På den måten skapes god og trygg handel for alle.

oktober 2, 2020 0 Kommenter

Nyheter Rosa Sløyfe-aksjonen Søgne

– Det er bare så vidt at de ser vi selger poteter nå

skrevet av Ivar

SØGNE: For tredje år på rad ble et ukjent antall BH-er hengt opp langs veien ved Sebbetåa. Formålet er å vise omtanke med alle de som årlig rammes av brystkreft.

Av Klara Turid Fidje

Se også bildegalleri mot slutten av artikkelen.

Hver dag får ti norske kvinner og menn den uvirkelige beskjeden om at de har brystkreft. I følge Kreftforeningen er det nesten dobbelt så mange som det var for rundt 60 år siden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SEBBETÅA: Ella Berge vinker henrykt til passerende bilist som tuter og viser tommel opp for flott initiativ. Bak henne Camilla Tolfsen fra Elma på Lunde.

– Ganske høye tall, fastslår Ann-Kristin Andersen fra brystkreftforeningen i Agder.

Brystkreft rammer også menn
– Det har vist seg at flere og flere menn får brystkreft. For dem kan det være vondt å være åpne om sykdommen, påpeker Andersen. I tillegg viser det seg at mange unge jenter også får diagnosen brystkreft.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IMPONERT: – Se, enda flere BH-er, stråler Ella Berge fornøyd. Plaggene er levert inn hos Camilla Tolfsen på Elma, Lunde.

Takket være avansert og persontilpasset behandling, er det heldigvis flere som overlever. Forskning nytter, derfor går pengene fra årets Rosa sløyfe-aksjon til mer forskning i forhold til persontilpasset behandling.

3 år med BH-er i svingen
I grålysninga torsdag morgen møter Ann-Kristin Andersen og Camilla Tolfsen opp i tunet på Sebbetåa der Ella B. Berge bor. Sistnevnte fikk for tre år siden ideen om å henge opp BH-er ute ved veien for å rette søkelys på Rosa sløyfe-aksjonen, som hvert år finner sted i oktober.

IMPONERT: – Se, enda flere BH-er, stråler Ella Berge fornøyd. Plaggene er levert inn hos Camilla Tolfsen på Elma, Lunde.

– Det er ikke så ofte jeg er i byen, men da jeg var der i oktober for fire år siden, hang der en BH her, og en BH der, over Markensgate. Jeg tenkte: Hvorfor kan ikke jeg gjøre noe? forteller Berge.

Som sagt, så gjort. Påfølgende år ble de første BH-ene hengt opp på stolpene til bringebærbuskene i Sebbetåa. Året etter ble enda flere BH-er festet til sauenettingen i grønn plast som hun hadde fått fra Felleskjøpet. Sauenettingen med de påsydde BH-ene rulles enkelt sammen til bruk for neste år.

Takk til damene som har donert
– Takk til damene som har gitt, ellers ville det ikke blitt noe fokus på brystkreft, sier Berge. Gavmildheten har gjort at enda flere BH-er har fått plass på nettinggjerdet i år, der de skal bli hengende hele oktober.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SKRIDER TIL VERKET: Ella Berge, Camilla Tolfsen og Ann-Kristin Andersen.

– Det var en hel jobb å sitte å klippe i stykker hempene, smiler Berge. I fjor opplevde hun at noen forsynte seg med BH-er, derfor ble det heretter nødvendig å fjerne alle hempene.

Berge ser på den fargesprakende mengde BH-er som nå henger til utstilling:

– I østavind er de flate, men i vestavind, da strutter vi, ler hun. Og tilføyer:

– Det er bare såvidt at de ser vi selger poteter nå. Fokuset blir noe helt annet, og det er riktig.