Kystbygda Søgne: Til søndag inviterer Søgne Historielag og Søgne Kystlag til en bredt anlagt utstilling for å vise det beste av hva Søgne i sin tid kunne by på.
Av Ivar Eidsaa
– Dette er en utstilling utarbeidet i samarbeid med Søgne kystlag, Søgne historielag og Søgne gamle prestegård. Utstillingen «Kystbygda Søgne» arrangeres i Galleri Fjøset på Søgne gamle prestegård i perioden søndag 11. februar til og med søndag 22. april, forklarer Tormod Vallesverd i Søgne Historielag.
En folkeutstilling
– Dette skal bli en folkeutstilling, hvor vi ønsker å formidle viktige sider av Søgnes historie, en historie som mange har et forhold til, sier Gerd Lillian Olsen i Søgne Historielag.
Det blir en lang rekke arrangement som hver for seg vil belyse viktige sider ved Søgnes kysthistorie.
– Søgne har solide tradisjoner som kystkommune, hvor skipsfart og fiske sysselsatte svært mange. Uten denne innsatsen – og slitet som disse la ned gjennom årtier, hadde ikke Søgne utviklet seg til hva Søgne er i dag, fremholder Tormod Vallesverd.
Mange ulike tema
– Fiske, skipsfart, båtbyggeriet, danskefarten og losvirksomheten er bare noen av temaene som vil bli belyst i utstillingen, sier Olsen.
– Vi vil også sette et solid fokus på situasjonen anno 2018. Søgne har i dag en fiskeflåte som gjør det godt, som er vel drevet og som sysselsetter flere, sier Vallesverd.
Livet ved kysten var i fordums dager hardt. Det var mye slit. Men livet hadde også sine oppturer, som når havet «funklet av gull» under sildefisket, et fiske som i toppårene kunne generere store inntekter.
Danskefart
Eller når slupper, en båttype som i starten hadde bare en mast, men etter hvert som de ble bruk i nordsjøfiske alle ble bygd eller rigget med to master. Mange slike gikk i danskefart, med tømmer og fisk fra Norge, og nødvendige varer som ble tatt med tilbake.
Når mannfolkene var på havet, var det kvinnene som holdt gårdene i gang. Følgelig blir også kystkvinnene viet stor oppmerksomhet under utstillingen.
Over 40 båtbyggerier
Båtbyggingen i Søgne var i sin tid omfattende og viktig. Vår egen lokalhistoriker Jostein Andreassen har i tidligere artikler påvist at det på 1700-tallet, da bygda hadde rundt tusen innbyggere, var der så mange som 30-40 båtbyggerier i bygda.
De fleste av disse var nok temmelig små og ble drevet utenom onnene i sjøbuer og låver rundt om. Etter Napoleonskrigen tok virksomheten seg opp igjen. Da skriver vi 1830-tallet. Dette skyldtes bedring i silde- og makrellfisket samt en tiltakende sluppfart med trelast til Danmark. Faktisk var Søgne i årene 1840-1880 denne Danmarksfartens sentrum.
Historiken Hans Try fant i sin tid ut at i 1860 var det hele 42 båtbyggerier i bygda. Da var det 2.000 som bodde i kommunen. Virksomheten var spredt langs hele kysten (mellom Kristiansand og Mandal, men senteret var i Lundeelva.
«Lillebåden fra Søgne»
Leirebåden, eller mer vanlig kalt «Lillebåden fra Søgne» var et kjent begrep, det var disse små farkostene som i denne tiden var fiskernes «arbeidshest». Mannfolkene, som nesten kun var fiskere, brukte dem til alt slags fiske, fangst og frakt, og det var i slike kvinnene rodde og seilte fangsten til byen for salg. Egentlig forteller dette mer enn tusen ord om farkostenes kvalitet.
– Vi har brukt mye tid og ressurser på å samle inn utstyr og redskaper som ble brukt. Vi har samlet mye, men vi vil gjerne ha mer. Det er mange der ute som har gammelt utstyr liggende, og vi vil gjerne at disse tar kontakt med oss, da vi gjerne vil låne gjenstandene, og selvfølgelig skal gjenstandene leveres tilbake i uskadet stand etter utstillingen, sier Karen Elisabeth Abrahamsen ved Søgne gamle prestegård som kan nås på telefon 380 54 300, eller Arild Røsstad på telefon 922 97 094.
Arrangementer under «Kystbygda Søgne»
Søndag 11. februar kl. 14.00. Åpning. Shantykor som er interessert i å delta. Vi starter i kultursalen. Lise Lunde serverer/selger fiskesuppe. Tom Martin Berentsen framfører «Terje Vigen». Jostein Andreassen foretar offisiell åpning.
Torsdag 15. februar kl. 19. Bjarne Sørensen holder foredrag om losing – i kafeen med noe å bite i.
Søndag 18. februar. En kveld i kafeen med «De fortapte spillemenn» kl. 1900. Kystlagets ukulele-gruppe blir med.
Torsdag 1. mars kl. 19. Tema fraktefart. Film og kåseri ved Harald Steinsland.
Søndag 4. mars kl 12-16. Salting av sild ved Tor Borøy m.fl.
Torsdag 15. mars kl. 19. Strikking i kunsten og båtrya, v/Annemor Sundbø.
Søndag 18. mars kl.12-16. Fiskekaker i kafeen v/Lise Lunde. Aktiviteter for barn; tauverk, spleising og knuter. Frode Jensen forteller om dagens fiskeri i Søgne.
Torsdag 22. mars kl.19. Foredrag i kafeen. Jo van der Eynden kåserer om hummerfiske.
Torsdag 5. april kl.19. Kapertiden. Film og foredrag av manusforfatter, regissør og skuespiller i filmen «med rett til å kapre», Ole Bernt Tellefsen.
Søndag 8. aprl kl.12-16. Bakstedag v/ Astri Slottet. Kafeen, Stallen og eventuelt ute. I tillegg trenger vi en som baker flatbrød.
Onsdag 11. april. Senioruniversitetet kl. 1100 i kultursalen. Tema er «Sørlandsk skipsfart» v/professor Berit Eide Johnsen.
Søndag 15. april kl.12-16. «Tulletest med trylletrå» v/Annemor Sundbø. Karen tar med tåtelam.
Søndag 22. april kl.12-16. Tilbereding av fisk. Kalle Johnsen. Vi serverer spekesild med poteter og kålrabistappe.
Gjennomgang av utstillingen
- Vi selger friskmalt kaffi og godteri (kandis mm)
- Sjøbu og fiskeri. Med rosjekte og motor som kan startes
- Fiskemottak. I forlengelse av sjøbua
- Kystbygda Søgne. Film som presenterer kystbygda.
- Beiting og høsting på øyene før og nå, samt informasjon om kombinasjonsbruket.
- Sjøfart. Dette favner både utenriksfart, fraktefart langs kysten og danmarksfarten på 1800-tallet. Tekster, bilder og gjenstander.
- Båtbygging. Dette har vært en stor virksomhet i Søgne. Kart og tekster.
- I midtrommet i forlengelsen av butikken, med fokus på kystkvinnenes hverdag, ull – spinning – strikking, vasking, matlaging osv. osv. Bilder og historier fra hverdagslivet på vegge
Inviterer til storutstillingen «Kystbygda Søgne»: Bak fra venstre: Ole Kristian Wigemyr, Birgith Rosseland, Arvid Hallandvik, Bård Berget, Harald Nodenes, Johnny Simonsen, Arild Røsstad og Tormod Vallesverd. Foran fra venstre: Karen Elisabeth Abrahamsen, Torhild Nesman Halvorsen og Gerd Lillian Olsen.
