– Dette er en vals som er selvstyrende og som bidrar til at det bygges enda bedre vei, med reduserte vedlikeholdskostnader som resultat og med minimale påkjenninger for operatøren. Det fremholdt prosjektdirektør E39 Kristiansand-Sandnes, Asbjørn Heieraas, på en pressevisning torsdag.
Av Ivar Eidsaa
– Nye Veier er et nytt selskap og vi er utålmodig selskap. Vi skal bidra til at norsk veibygging tar nye steg. Dette er et godt eksempel på nettopp det. I våre kontrakter legger vi til grunn at en slik nyutvikling som dette kan bli en realitet. Dagen i dag viser at dette har vi lyktes med. Slike løsninger bidrar til at vi kan bygge ny vei bedre, rimeligere og mer effektivt, sier Heieraas.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Asbjørn Heieraas.
Vist for første gang i Norge
Det som ble vist frem torsdag er det foreløpige resultatet av et utviklingsprosjekt i regi av AF Gruppen, Nye Veier, leverandørene Semcon som er leverandør av teknologien og Hamm som er leverandør av valsen, samt SINTEF. Når valsen er ferdig utviklet, blir det blir første gang en selvgående vals tas i bruk for å bygge vei i Norge.
I E39-prosjektet bygger totalentreprenør AF Gruppen 19 kilometer ny motorvei for Nye Veier. Som byggherre stiller Nye Veier krav om utvikling av teknologi i prosjektet. Som et av flere innovasjonsgrep har AF Gruppen, i samarbeid med Semcon og Hamm, utviklet en autonom vals. SINTEF er forskningspartner i prosjektet, og bidrar blant annet med kunnskap om sensorteknologi.
Besparelser
Valsen er spekket med teknologi. Via skjerm plottes inn det området man ønsker at valsen skal arbeide i. Det sier litt om hvor nøyaktig denne teknologien er at feilmarginen er pluss/minus tre centimeter.
Sensorer foran og bak sikrer at kommer det mennesker, andre maskiner eller objekter for nærme valsens arbeidsområde, så stanser den automatisk.
– Ettersom valsen er selvgående, trenger den ikke å bli betjent av en operatør, i seg selv en besparelse. Valsen bidrar også til at det bygges en bedre vei. Valsen pakker og valser veikroppen på en veldig enhetlig måte. Dette hindrer at vann trenger inn i veikroppen med reduserte skader i form av tele eller setningssaker, som igjen bidrar til reduserte vedlikeholdskostnader. Derfor er det viktig at hele veiens bredde blir komprimert likt, sier Heieraas.
Klare gevinster
– Når slike jobber skal gjøres i dag, sitter det en operatør og betjener en maskin som vibrerer kraftig. Gjennom et langt arbeidsliv er ikke dette spesielt helsebringende. Det å fjerne helsemessige påkjenninger er også en del av dette prosjektet, sier Heieraas.
Han sier seg spent på forskningsprosjektets videre utvikling, og håper at maskinen kan være i operativ drift i løpet av svært få år.
– Gevinstene er store ved å bruke en slik vals som bidrar til å bygge bedre vei til en lavere kostnad. I tillegg er det en klar helsemessig gevinst for operatøren som i stedet for å sitte inne i maskinen som rister og vibrerer, kan betjene den og enda flere maskiner fra et kontrollrom, sier utbyggingssjef i Nye Veier, Harald J. Solvik.
Å forutse når veibanen blir glatt
– Dette er bare et av flere prosjekt hvor ny teknologi utvikles, sier Solvik, som lover at det kommer flere i tiden som ligger foran.
– Vi jobber med å utvikle teknologi som gjør at vi kan forutse når veibanen blir glatt, på en langt bedre måte enn i dag. Så dette er et delprosjekt som vi samarbeider med AF Gruppen og deres leverandører om å utvikle.
– Vi er i gang med å utvikle teknologi som kan forutse når veibanen blir glatt, sier utbyggingsdirektør Harald J. Solvik.
