Ålo: Driften av en over 200 år gammel bakerovn, har bidradd til at en stor flokk frivillige kvinner har realisert en drøm om å skape en trivelig og hyggelig sosial møteplass på Ålo i Søgne.
Av Ivar Eidsaa
Få meter fra bryggekanten fra bryggekanten på Ålo, er det så å si ingen ledige sitteplasser rundt de mange bordene. De besøkende koser seg med rykende ferskt bakerverk, og kaffen, ja, den smaker aldeles fortreffelig.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mange tar turen, mellom hundre og to hundre hver gang.
Det hele startet da Per Tomas Govertsen og kusinene Kari Kleivset og Gunvor Kristensen skulle rydde ut av kjelleren i det gamle huset som ligger rett bak huset hvor det tidligere var dagligvarebutikk. Etter hvert som man fikk ryddet ut, dukket den gamle bakerovnen opp. Ideen ble født om å bake brød og boller i den gamle ovnen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Populært både hos store og små.
Startet for ti år siden
Ovnen ble rehabilitert. En ivrig flokk med kvinner var dermed var man i gang, først i det små og siden har omfanget økt.
– I år er det ti år siden vi fikk den gamle bakerovnen i gang, forteller Per Tomas Govertsen.
Hver torsdag og fredag i fellesferien bidrar et godt knippe med frivillige til at ovnen er i drift.
Per Tomas Govertsen berømmer varmt de mange som er med og som legger ned en stor jobb for at det hele skal bli bra.
– De som er med gjør en utrolig innsats. Flere av damene har vært med i årevis. De står for bakingen og eltingen, og driver kafeen på en utmerket måte. Flere av dem fyrer også i bakerovnen og kan dette håndverket, sier Govertsen.
Og klokken 12.00 åpnes det for salg av dagens bakst, svært populært er det blitt når man ser antallet som har tatt turen, på en normaldag mellom hundre og to hundre personer alt i alt. På noen av bordene sitter beboere fra Søgne omsorgssenter, visstnok en fast tradisjon at beboerne tas med på busstur til Ålo.
Ble bygd i år 1800
Noen av de frivillige bor i nærheten, andre har familiehytte i området, og atter andre er hjemmeboende andre plasser i Søgne, noen sågar også fra Marnardal.
– Nå er det en gjeng på nærmere ti personer som holder på hver gang, forteller Govertsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kanelbollene smaker fortreffelig.
– Det er alltid vanskelig å beregne hvor mye som går. I forrige uke hadde vi åpent til kl. 15.00 og torsdag denne uken var det tomt i kurvene halv to, smiler Govertsen.
Per Tomas Govertsen overtok huset hvor bakerovnen står, i 2007. Kusinene Kleivset og Kristensen hadde hørt det stod en gammel bakerovn i kjelleren som de ønsket å få i gang. Det ble kalt inn til dugnad og en hel gjeng med fettere og kusiner gikk i gang med å rydde ut og pusse opp i det gamle huset som ble bygget i år 1800.
En møteplass
– Vi er rimelig sikre på at ovnen er like gammel, noe som betyr at den snart er 220 år gammel, forteller Govertsen.
Etter at ovnen ble rehabilitert, og den første prøvekjøringen viste seg å gå bra, kom tanken om å etablere en kafé utenfor bygget, hvor det kunne bli solgt brød, boller og lapper.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Astri Slottet og Anne Torunn Vigemyr er to av de frivillige. Foto Per Tomas Govertsen.
Nå er det en gjeng på rundt en 20 personer som deler på arbeidet.
-Det viktigste for oss har vært å skape en god møteplass i denne delen av bygda. Tidligere var det fiskemottak her, butikk og mye aktivitet. Derfor der det gøy å legge til rette for en slik møteplass, hvor fastboende og hytteturister kan møtes, bli kjent og skape nye relasjoner, sier Per Tomas Govertsen.
Fyrbøter Håverstad
Denne dagen er det Arnfinn Håverstad som vikarierer som bakermester, eller fyrbøter som noen med glimtet i øyet har valgt å kalle ham. Han vikarier denne uken for Jan Arne Kleivset som ofte fyrer ovnen og steker brødene. De gangene han ikke kan, er det kvinnene selv som står for det hele.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Arnfinn Håverstad, bakemester og fyrbøter.
– Jeg er i gang klokken åtte for å fyre opp ovnen, forteller han. Det er de frivillige damene som er med som har satt deigen på forhånd, forteller han.
Etter to timers fyring, holder ovnen rundt en 340 grader. Da er steinen god og gjennomvarm. Håverstad bruker en over to meter lang spade til å legge inn rundt en 25-30 brød hver gang. Deigen settes dagen før steking.
– På en vanlig dag bakess det i to omganger, nærmere 60 brød totalt, både grovbrød og loff, forklarer han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
En liten pust i bakken må til.
20 minutters steketid
– Med en såpass høy temperatur, blir skorpene både under og over brødene tykke og gode, noe som bidrar til at brødene beholder fuktigheten. Det gjør at brødene holder seg ferske i to-tre dager, sier han.
Steketiden beregner han til rundt en 20 minutter. Når termometeret viser at brødene holder rundt en 94 grader, er de ferdige.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Store, flotte brød, med solid skorpe både under og oppå.
Brødene smaker fortreffelig, basert på gode, gamle og velprøvde oppskrifter.
Håverstad-familien baker sine egne brød på bakerovnen på familiens bopel. Han forklarer her hvordan han går frem for å få et godt sluttresultat når nye brød skal bakes for å mette familien: – Til 16 brød bruker jeg hvetermel, sammalt hvete, fin og grov, rug, havegryn og malt, samt lin- og solsikkefrød. Det er også viktig å ha tilstrekkelig salt, cirka 135 gram salt til 16 brød. Dette gjør at det ikke er nødvendig med mer enn en pakke tørrgjær. Ved å elte deigen minst 20 minutter i en eltemaskin, trekkes det ut mye god smak fra melet. Hvis deigen kan stå i et rom med rundt en 12 graders temperatur gjennom natten, blir det et godt sluttresultat, sier Arnfinn Håverstad.
