En verdig markering av frigjøringsdagen

Det ble en verdig markering av frigjøringsdagen 8. mai, da elever fra Tinntjønn skole holdt minnetale ved Søgne hovedkirke foran bautaen som i sin tid ble reist for å minnes de søgningene som gav sitt liv for Norges sak under andre verdenskrig.

Av Ivar Eidsaa

– Jeg har utfordret både Tangvall skole og Tinntjønn skole om å bli med på minnemarkeringen, og er glad for at skolene responderte positivt. Det er viktig at dagen ikke blir glemt, sier Harald Evensen fra NVIO (Norske Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner).

Foran en håndfull fremmøte holdt Murata Ibrahim og Are Johan Moseid en minnetale til varm applaus etterpå fra de som var møtt frem.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Viktig å få med ungdommen
– Det er viktig å få med ungdommen. Krigshistorien er i ferd med å bli glemt. Betydningen av hva 8. mai er, hva dagen står, er viktig å markere, fremholder Harald Evensen.

– 8. mai skal vi minnes både dem som kjempet for Norges sak under krigen, og som gav sitt liv i kampen for fred, frihet og demokrati. Men dagen må også brukes for å peke på det som er utfordrende i dagens samfunn; undertrykkelse, rasisme, og ikke minst det som skjer i Ukraina. Det at det på nytt er krig i Europa, viser at vi er på feil vei, sier han.

– De som drog ut for å kjempe Norges sak, var villige til å legge ned noe som var større enn dem selv, legger Harald Evensen til.

Artikkelen fortsetter under krigen.

Han jobbet aktivt for at flere skoler kan markere dagen. I så måte har han fått med Oddemarka skole i Kristiansand, og skal også i møte med skolesjefen i kommunen for å sikre at dagen blir markert og at temaet 8. mai settes opp på timeplanen på ungdomsskoletrinnet.

– En viktig dag å markere
– Det er viktig å markere dagen, sier Murata Ibrahim.

– Dagen har falt litt bort. Mange burde vite hva dagen egentlig handler om. På skolen har vi hatt svært lite om hva 8. mai står for, sier Are Johan Moseid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

NVIO er Norges største interesseorganisasjon for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner og deres pårørende, og jobber for å ivareta veteranenes og deres familiers interesser.

– Mange har slitt etter å ha deltatt for Norge i internasjonale operasjoner. Noen av dem har meldt seg helt ut av samfunnet, og er hjemløse. Det er også dem som lever på skauen, det er for vanskelig å bli en del av det norske samfunnet, sier Harald Evensen.

 

Dette er talen som Murata Ibrahim og Are Johan Moseid holdt 8. mai:<

«Dagen for frihet.

Det varmer mitt hjerte å se så mange flotte mennesker her i dag. Vi kommer fra 10. trinn på Tinntjønn skole. Sammen skal vi holde en tale på vegne av hele Tinntjønn skole.

For 83 år siden, ble Norge okkupert av nazistene og kjempet for å ta tilbake kontrollen over landet.

Vi mistet vår demokratiske frihet og rettigheter som norske borgere, tvunget til å følge naziregimet.

Men våre modige soldater, deretter veteraner, kjempet tilbake med ære, stolthet og frykt.

Mange liv gikk tapt, brutalt drept i krigen for fred. Familier sørget og mange led. Europa, deler av Asia, Amerika og mer ble berørt av den store krigen.

 

Vi står samlet her i dag for å feire friheten – friheten vi fikk tilbake for 78 år siden.

Friheten vi fikk tilbake den 8. mai 1945.

Denne dagen håper jeg vi feirer for alltid, fordi det vil bety at Norge er et fritt land, med rettferdighet og samhold.

 

Noe vi synes er viktig å gjøre, er å tenke på alle de som gjorde en innsats. Under krigen kjempet de ikke bare for Norge, men for vår frihet og fred, selv om de gjorde en stor eller liten forskjell.

De som overlevde, men også dem som dessverre ikke gjorde det.

De som mistet livet under krigen, kjempet for en frihet de ikke engang fikk oppleve. De kjempet for noe mer enn bare seg selv.

De kjempet for vår nasjon.

De kjempet for Norge.

Vi må være stolte av landet vårt, fordi det er et av de beste landene å bo i, og det må vi ikke ta for gitt.

 

Friheten og demokratiet som vi i dag tar for gitt, var ikke-eksisterende på den tiden. Vårt land ble tvunget til å leve under nazistisk styre. Men det norske folk kjempet imot.

Også fra Søgne var det motstandskjempere. En av dem var Fredrik Aaraas. Han ofret sitt liv for frihet og for demokratiet i Norge.

Hvordan ville vi respondert i en slik situasjon?

 

Krig er noe som virker uvirkelig for oss i Norge i dag.

Vi har levd i gode 78 år uten krig og konflikt.
Men i andre deler av Europa opplever de fryktelige ting.

Krigen mellom Russland og Ukraina har pågått siden 24. februar 2022. Mange titusener av menneskeliv har gått tapt.

Byer er i ruiner, og Russland holder fortsatt på og bomber ned store deler av Ukraina.

Det vekker følelser og frykt hos alle.

 

Norge er ikke aktive i denne krigen i Ukraina, men vi støtter, hjelper, tenker og gir omsorg til alle personene som er berørt av krigen.

Både de som kriger for landet, og dem som er på flukt.,

Per nå har vi 15 ukrainske elever på Tinntjønn, som alle deltar i undervisningen, både på 8., 9. og 10. trinn. Hvordan kan vi hjelpe dem best mulig for at de skal føle seg som en del av fellesskapet?

 

Til slutt vil jeg minne dere alle på å ta vare på hverandre, ikke bare i dag, men ta vare på dem rundt dem hver dag, ta vare på venner, familie og dem rundt deg og dem som trenger det. Sammen kan vi ta vare på friheten, samholdet og det landet våre forfedre kjempet for.

 

Takk for oppmerksomheten. Ha en nydelig 8. mai videre.»