– Det var utfordrende å være bipolar før jeg fikk hjelp. Da var maniene så høye og depresjonene så tunge. På det mest intense hadde jeg dyp depresjon med psykose, var suicidal og innlagt på en lukket avdeling på psykiatrisk sykehus. Det forteller Erlend Waade i forkant av Bipolardagen som markeres landet over, også i Kristiansand, den 21. mars, med Bipolarforeningen i Kristiansand i samarbeid med Mental Helse-Kristiansand og ROM-råd og Muligheter-Agder som arrangører.
Av Ivar Eidsaa
Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktivitetsnivået svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).
– Det er viktig å snakke åpent om psykisk helse, og jeg tror at det kan bety noe for andre at vi som har en alvorlig psykisk diagnose står frem og forteller om våre erfaringer, sier Erlend Waade.
Engasjerer seg
Erlend Waade er en kjent figur for mange. Han har blant annet arbeidet som kateket i Greipstad og Finsland i 25 år. Erlend er også kjent for mange gjennom sin faste spalte «Flyvetanker» her i Fritidsnytt. Nå er han pensjonist, men likevel aktiv i språkopplæringen for våre nye landsmenn og engasjerer seg frivillig der han mener han kan ha noe å bidra med.
Han bidrar også på sykehusets mestringskurs for personer som har fått diagnosen bipolar, og han forteller at han har fått mange tilbakemeldinger om at det gir håp og god hjelp å høre hans fortelling.
– I dag lever jeg greit med sykdommen. Det har ikke alltid vært slik, forklarer han.
– Det jeg har vært igjennom og den hjelpen jeg har fått, har bidratt til at jeg har lært mye om
livet og meg selv.
Mange utfordringer
Han ble klar over at han hadde en bipolar lidelse for snart åtte år siden. Frem til da hadde han hatt mange utfordringer i livet som følge av lidelsen.
– Jeg har nok vært bipolar hele livet. Men jeg ville ha de høye periodene i fred, fordi da hadde jeg det så bra. For mitt liv har handlet mye om depresjoner som har strukket seg over lange perioder av gangen. Men jeg har også hatt kortere og veldig energiske perioder innimellom hvor jeg har gjennomført mange prosjekter, hvor energien har vært enorm, og hvor jeg har satt i gang det ene prosjektet etter det andre, forteller han.
Men da de depressive periodene igjen slo inn, hadde han satt i gang altfor mye og kjente seg mislykket.
Legene og psykologene antydet flere ganger at han kunne ha en bipolar lidelse, men Erlend Waade tok ikke hansken om at det kunne ligge noe mer bak enn at han hadde depresjoner med friske og gode perioder innimellom.
Hørtes skummelt ut
– Det hørtes veldig skummelt ut å være manisk-depressiv. Det var det jeg hadde hørt om, og det var det bipolar lidelse ble kalt tidligere. Og det var i alle fall ikke noe jeg ville ha. Men med årene ble de maniske periodene bare høyere og depresjonene tyngre og tyngre. Slik var livet frem til jeg var 60. Jeg ble da innlagt med psykose og dyp depresjon på en lukket psykiatrisk avdeling. Jeg var suicidal og fikk elektrosjokkbehandling som fikk meg ut av psykosen. Det var den dypeste depresjonen jeg noen gang har hatt, sier han.
Men det skulle bli verre. For etter dette fikk han en vanvittig mani hvor han snakket som en foss hele tiden, hvor han sov minimalt, og mente han kunne klare det meste; ikke minst å rydde opp i all urettferdighet, og hjelpe alle – alene.
Endringen kom
Det var først for åtte år siden den viktigste endringen kom.
– Jeg husker enda nøyaktig dagen og stedet jeg var da jeg tok inn hva jeg hadde holdt på med. Og jeg sa til meg selv: Erlend, du er syk, også når du er oppe og har all verdens energi. For du kan ikke fikse alt alene. Du har hatt vrangforestillinger om din egen kapasitet, sa jeg til meg selv. For så å erfare at jeg gikk inn i en depresjon full av skam og anger etterpå. Det var da jeg forstod at jeg måtte ta grep. For man gjør mye dumt når man er manisk, har sagt for mye, skuffet for mange og brutt grenser i forhold til andre, og har opplevd at vennskap er blitt ødelagt. Heldigvis ble ikke depresjonen så dyp denne gangen, forklarer han.
– En tøff diagnose å få
Han begynte å lese om bipolar lidelse og forstod at det var det han hadde. Det var da han tok inn informasjonen, fikk kontakt med Bipolarforeningen i Kristiansand og forsto mer av hva som skjedde i egen kropp, hode og følelser.
I dag har han medansvar for de åpne treffene som Bipolarforeningen i Kristiansand arrangerer. Der kommer både de som har en bipolar diagnose og deres pårørende, og der deler de erfaringer og utfordringer med hverandre i en uformell og trygg atmosfære. Han bidrar også på DPS-enes mestringskurs for personer med bipolar lidelse i Kristiansand og Tvedestrand.
– Bipolar er en tøff diagnose å få. Det er snakk om en alvorlig psykisk lidelse. Selvmordsraten hos dem med bipolar lidelse er veldig høy. I de kraftigste maniene kan noen oppleve å bruke opp alle pengene de har, og ødelegge forholdet til venner, arbeidskolleger og familie. Da opplever mange skam og depresjon etterpå, og da er det høy risiko, og erfaringen viser at da er det også mange som velger å avslutte livet, sier Erlend Waade.
– Det finnes håp og gode muligheter
– Men det er også veldig viktig å få fram at det finnes håp og gode muligheter for å leve godt med en bipolar lidelse. Det finnes medisiner som kan hjelpe, og det går an å ta tak i livet sitt, og å jobbe med seg selv. Det er fullt mulig å gjøre tiltak som motvirker depresjonene og de altfor høye maniene, sier han.
– Medisinene kan stabilisere og dempe svingningene, men det er viktig å være klar over at alle medisiner har bivirkninger.
– Vær derfor kritisk til hva legene og psykologene sier og foreslår. Still spørsmål, og ta ansvar selv. For det er lett at medisiner blir en krykke du ikke klarer å legge fra deg.
Erlend Waade har nå levd seks år uten medisiner. Han sier han merker med en gang depresjonene når de kommer, hvor han kan miste all tro på seg selv, at han kan bety noe for andre, og hvor han mister all energi, og motsatt når maniene kommer, når han har ubegrenset med krefter og klarer alt, og er veldig sosial.
– Men gjennom samtale med andre, god oppfølging og det å lytte til signalene, kan mye motvirkes. Det går faktisk an å leve godt med en bipolar lidelse. Jeg tror det er viktig å holde fast på at livet trenger ikke å være ødelagt selv om man får en slik diagnose, sier Erlend Waade.
Dette er bipolar lidelse:
Vanligvis inntrer bipolar lidelse i ung alder, oftest sent i tenårene, men sykdommen kan også
bryte ut før tenårene og i voksen alder. I prinsippet er kjennetegn på mani og depresjon like
hos barn, ungdom og voksne, men symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.
Noe som er vanskelig med sykdommen, er at en del av symptomene man har i begynnelsen, kan oppleves som positive. Hypomani gir økt glede, selvfølelse, energi, og kreativitet. Hverdagen blir mer produktiv, og man blir mer engasjert i aktiviteter.
I maniske faser kan man skape alvorlige problemer for seg selv ved å engasjere seg i lite
gjennomtenkte sosiale forhold, opptre ukritisk på arbeidsplassen, oppføre seg hensynsløst i
trafikken, bruke rusmidler ukontrollert eller bruke penger ukritisk. Man kan overvurdere egne
evner og ha mange idéer og tanker.
Kilde: Bipolarforeningen i Norge
