Frivillighetsbygda Finsland

FINSLAND:Tett på 400 mennesker var samlet til den tradisjonelle festkvelden i Finslandshallen 17. mai, med prolog av Anja Ninasdotter Abusland og Johnny Greibesland siste tale som ordfører til sine sambygdinger.

Av Klara Turid Fidje

Det er bare å fastslå: Finslendingene klarte det i år igjen. Over 100 mennesker har vært i sving for å lage til fest for bygda som ved nyttår med rette kan kalle seg toppen av Kristiansand.

Den frivillige innsatsen blir lagt merke til. I sin siste 17. mai-tale til sine sambygdinger, omtalte ordfører Johnny Greibesland hjembygda si som frivillighetsbygda Finsland.

Kveldens største overraskelse sto nok Stina, Anna, Thea og Sara for. De er elever ved Finsland skole, og hadde et brennende ønske om at «Besta» på Joker, Åshild Finsådal, som den siste songdøl, skulle blitt Årets navn i Songdalen. Da det viste seg at Casper Kuhlmann Kristensen fra Greipstad stakk av med seieren, tok jentene saken i egne hender.

Den kuleste dama i verden
– Besta, du er ei dame vi barn og unge er glad i, sa jentene. Så ba de hele Finslands Besta opp på scenen, der de overleverte velfortjent blomsterbukett og et glass med lapper skolens elever hadde skrevet til Besta. På lappene sto det slik som: «Du er den kuleste dama i verden», «Finslands store helt» og «Du er hele Finslands Besta».

Publikum i hallen reiste seg resolutt opp og ga stående applaus da «hele Finslands Besta» entret scenen, og flere måtte diskret tørke frem en liten tåre som lurte seg frem i øyekroken.

Etter inntak av påsmurte rundstykker, kaker, kaffe og mineralvann, var det underholdningskomitèens tur til å innta scenen. I «Nytt på Nytt 17. mai spesial», ble både ny tennisbane på Lauvslandsmoen, vindmøllepark på Havsåsknuden og Kaddeberg Senter belyst. Angivelig har også Åshild på Joker innført kleskode, bare de med arbeidsklær får komme inn.

Programposten «Paradis fjoshotell», der en jærbonde sjekket inn, avsluttet kveldens underholdning.

I det vi forlot Finslandshallen var klokken blitt 21.40, og de første regndråper traff bakken. Med det kan vi konstatere at 17. mai ble en suksess både i forhold til vær og underholdning. Vel blåst, Finsland!

Anja Ninasdotter Abusland sin prolog under folkefesten 17. mai i Finsland:

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjære Finslands kvinner og menn som har dratt ut ifra alle kanter av bygdas grend.

Nå skal vi stanse ei lita stund her nede på vårt tun.

For det her i dag vi samles, alle som en.

Mens våren spirer fra hver grastust og hver gren.

Bondens åker såes att på ny, det yrer av dyreliv, men i dag tar vi oss alle fri.

For en dag som vi er blitt så glade i.

Den 17. mai.

Det som samler oss her, er vår grunnlov, vårt flagg og vår frihet.

I 1814 på Eidsvoll det hendte, de visste alle hva de hadde å vente- vår frihet skulle nedfestes.

Slik gikk det til, vi var ikke lenger under Danmarks enevelde.

Vårt eget land, vårt eget flagg og vår frihet kunne vi nå melde.

Det er i dag vi kan minnes og hedre, alle de som kjempet for vår rett.

Men hva hadde våre forfedre sagt om de kunne sett?

Hva det har blitt av deres arv, for det har slettes ikke vært lett.

Det er jo litt rart å feire 17. mai i år, når vi til neste år er ikke bare er ei bygd. Men ei bygd i Kristiansand by.

Men er det noen som får det til må det jo være Finslands folk og fe.

Er det ikke bare 50 år siden sist, da Greipstad ville ha oss alle me.

Nei sier vi, Ja sier de. Javel blir det til- Kristiansands beste bydel vi skal bli.

For la oss ikke la kartes streker bestemme hvor folk skal leve og bo?

Så lenge folkets hjerter banker, så lenge jorda er fruktbar og hendene er sterke, skal vi leve vårt liv her i vakre Finsland så god.

Er det ikke det 17. mai handler om?

Det er vår frihet å kunne bo og leve hvor vi vil, uavhengig av kunstsilo og bom.

Vårt fedreland Norge, hver fjord og hvert fjell, både skog og land.

Nei, la oss ikke glemme våre forfedres arv. Men la oss og takke hverandre, det er vi som får landet videre fram.

Det er et ansvar vi alle har

Å sørge for at våre etterkommere kan leve godt og ville bli her i Finsland med sin fru eller kar.

La oss alle se rundt oss i salen

Se på bestefar som sitter der, et arbeidsliv har han bak seg, slitt og strevet seg nesten galen.

Se på ho mor, alltid tilstede og aldri klager selv om hun er sliten og lei.

Se på hverandre, se på deg og meg.

Vi har alle vårt i hverdagen som ofte er så altfor kort.

Men vår frihet, vårt flagg og vår grunnlov har vi alle fått.

La oss bruke dagen i dag til å sette pris på hverdagens oppturer og nedturer.

Det er dette livet vi har fått, la oss ikke kaste det bort, det er kun oss selv vi lurer.

Kjære Finslands kvinner og menn, la oss ikveld spise og more oss i felleskap

For med god mat og drikke er grunnlaget godt, kanskje etterfulgt av en liten rap.

Midt i alvorets stund med store ord og taler må vi jo ikke glemme litt latter og ap.

Finslands store fest, med en festtale som topper seg år etter år.

En underholdningskomite som virkelig høster det de sår.

Og alle andre som gjør 17. mai i Finsland til årets begivenhet noe alle får.

Takk til dere, og takk for meg.

 

Johnny Greibesland sin siste tale som ordfører til sambygdingene i Finsland under 17. maifesten i Finsland:

Flotte sambygdinger. Gratulerer så mye med dagen alle sammen, og gratulerer Norge, Songdalen og gratulerer Finsland. I dag er det vårt kjære land som har bursdag.

For litt over 200 år siden fikk landet vårt egen grunnlov, og den gjelder enda, den er jo modernisert og fornyet opp gjennom tiden heldigvis. For samfunnet vårt utvikler seg jo hele tiden.

Vår grunnlov er Europas eldste grunnlov og verdens nest eldste.

Først så vil jeg si at vi er fantastisk heldige vi som har fått Norge som hjemland, av mange grunner. For det første så er Norge et fantastisk flott og vakkert land, med sine flotte fjell, fjorder, kysten, flotte og idylliske små kystbyer, velstelte innlandsbygder, og velholdte gårdsbruk og mye mye mer.

17 mai feiringen i Norge er enestående i verden. Ingen andre land i verden feirer sitt lands gebursdag som Norge. I hver eneste krink og krok av landet feires bursdagen med barnetog – folketog og folkefest. Dette skal vi være stolte av, og så kunne vi ønske at det var slik i alle land. Tradisjonen med barnetog er 150 år gammel. Det første barnetoget gikk av stabelen i Oslo i 1870. Det var og da Bjørn Stjerne Bjørnsens flotte nasjonalsang – Ja vi elsker dette landet – ble fremført første gang.

En annen grunn til at Norge er et av verdens beste land å bo i er at vi har hatt fred i landet i nesten 75 år, og det må vi være veldig takknemlige for. Det er grusomt å se på TVen, hvordan det går med land som opplever krig. Hele byer blir bombet sønder og sammen, med alle de lidelser dette påfører folk og fe. Vi må hver dag takke for at vi ikke har det slik. Så hvis en ser på det store makrobildet, så har Norske folkevalgte skjøttet sine verv på en god måte.

Jeg mener og at grunnen til at Norge er et godt land å leve i, er det Norske folk sjøl og hvordan samfunnet fungerer. I Norge er der ganske kort avstand mellom de som styrer og leder bedrifter, organisasjoner og samfunn, i forhold til hva der er i mange andre land. Det store flertallet av innbyggerne i landet er arbeidsomme og jordnære, som arbeider for seg og sine og sitt nærmiljø, og dette vises igjen i velholdte hjem og steder.

Når jeg ble spurt om å holde festtale før jul en gang, så ble jeg spurt om å se litt bakover og kanskje litt fremover, det er da man skjønner at man har jo levd en stund.

Å ja, der er mye som har forandret seg fra da jeg var ung, og da er vi tilbake på begynnelsen av 1960 tallet, og Finsland var egen kommune, med eget herredshus (rådhus) på Brandsvoll. Ble bygget i 1958.

Da var der stort sett drift på nesten alle gårdsbruk, besetningene var ikke store, fra en 3 – 4 kyr og opp til 10 – 12 kyr på de største gårdene, noen hadde også 1 gris eller 2 og noen høner. Mange av gårdene hadde og et lite sagbruk der de foredlet skogen sin til fiskekasser og stav (små bord som de lagde tønner av til lagring av fiskeprodukter). Disse små sagbrukene ga kjærkomne arbeidsplasser til ungdommene, og min første sommerjobb var å spikre fiskekasser. Så vet vi jo alle hvordan gårdsbrukene er i dag. Med store besetninger, mellom 30 og 70 kyr, og veldig mekanisert, og spesialisert. Og stelles stort sett av 1 person.

Butikker hadde vi mange av i bygda. På Breivoll – Lauvsland – delvis 2 på Brandsvoll og 2 i Kilen. Det var ikke butikker der du gikk å hentet varene selv. Når du kom inn døra, så møtte du en lang benk, og bak den sto eieren av butikken og hentet varene til deg. Butikkene var ikke store, men jeg kan aldri huske at de ikke hadde det folk trengte, de hadde et allsidig vareutvalg,

Likedan var det med skoler i bygda. Høsten 62 ble Finsland sentralskule etablert, etter å ha vært diskutert og debattert siden slutten av 30 tallet. Der var 6 skoler spredt rundt i bygda, på Breivoll – Lauvsland – Kilen – Røyrås – Hønemyr – Heggland og Fløystøl ( ble lagt ned litt tidligere ) er i dag skolemuseum. Diskusjonen om bygging av ny skole pågikk i over 20 år inklusiv folkeavstemminger. I skolekretsen som jeg bor i Breivoll, var der 43 stemmer mot å flytte skolen til Lauvsland og 1 stemme for å flytte skolen.

Det var og en stor diskusjon om hvor skolen skulle ligge, på Lauvsland eller i Kilen. Resultatet ble jo Lauvsland, det er jo skolen som ligger rett bak oss. Og i dag må vi nok si at det var et rett standpunkt å samle skolene.

En annen ting, som har kjennetegnet bygda er dugnadsinnsatsen for å utvikle tilbud til barn og unge, den har vært enorm fra mange. Nesten alt av idrettsanlegg er bygget på dugnad av bygdefolket. Den første fotballbanen som jeg husker, lå på Vamoen, der som gokartbanen er i dag. Så ble der bygget ny grusbane på Lauvsland noen år etter skolen flyttet dit, og bygd på dugnad, senere kom grassbanen, den ble og bygd av bygdefolket selv. I tillegg til dette så er der bygd lysløype, hoppbakke i Stubrokka, den er i dårlig forfatning nå, men det skyldes nok også at vintrene er blitt mye kortere og ustabile. Idrettshallen ble også reist med mye dugnad. Før hallen kom så var der utendørs håndballanlegg, først grusbane, husker godt når Åshild på butikken hang ei slodd bak på bilen og slettet banen, senere kom der asfalt på den.

Bedehuset på Fjeldsgård ble også bygd med stor dugnadsinnsats. Så at Finsland er ei frivillighets bygd, det trenger vi ikke være i tvil om, det skal vi være stolte av, og skryte av de som vil være med å gjøre bygda trivelig og god å vokse opp i. I tillegg til alt dette, så er der mange som er med å driver lag og foreninger og gjør en stor innsats for at der skal være gode aktiviteter for de unge og bygdefolket.

Nå i januar inviterte ei gruppe som kaller seg Toppen av Kr.sand til folkemøte om utviklingen av Finsland i ny kommune. Her møtte det opp over 100 personer som på et eller annet vis ønsker å være med bidra for å skape trivsel og aktivitet. Dette initiativet har blitt lagt merke til langt utover den nye kommunens grenser og er blitt et forbilde for andre bydeler og grender. Dette er jeg helt sikker på at vil komme bygda til gode. En av oppgavene som denne gruppa vil jobbe med er oppgradere stranda i Kilen til et flott friluftsområde som kan brukes til forskjellige aktiviteter for bygdas innbyggere.

Og nå i begynnelsen av mai gjennoppsto det gamle MA løpet, det ble en stor suksess, der over 75 deltakere kjørte byga rundt for å løse diverse oppgaver, og heia alle de frivillige som var med å gjennomføre dette. Og som om dette ikke er nok, så var i år Finsland hovedbase for Rally Sørland med all den oppmerksomhet som følges av dette.

Rune Undheim har vært inne i fellesnemda for den nye kommunen og presentert landbruket i kommunen på en veldig god og positiv måte, dette ble positivt mottatt.

Nå er vi i igjenn inne i en ny epoke, der Songdalen, Søgne og Kr.sand skal bli en kommune, jeg mener at Finsland er ei bygd i god hevd som det er viktig å ta vare på og utvikle videre. De kommunale anleggene er stort sett i veldig god stand. Si litt om anleggene. Kirka er i god stand, skolen her er blitt påbygget mange ganger, og jeg vet ikke om noen bygningsmessige behov. Hallen skal oppgraderes i sommer med nytt tak, ventilasjon og nytt dekke på gulv. Herredshuset er i ganske god stand, får nytt tak nå. Barnehagen er forholdsvis ny. Grendehuset i Kilen er nylig oppusset for halv million, igjen på dugnad med private og kommunale bidrag. Kommunen bygger nå nytt renseanlegg på Vatneli til 10 12 millioner, dette skal åpnes på ettersommeren og har dobbel så stor kapasitet i forhold til dagens anlegg. Så der er god plass til mange nye innbyggere.

Men bygda må videreutvikles. Jeg tror at det nye kommunestyre ganske fort må starte opp arbeidet med å lage en ny sentrumsplan for Kilen, å avklare hvor det vil være fornuftig å avklare hvor ting kan etableres. Dette gir og forutsigbarhet for de som er grunneiere og næringsdrivende i Kilen i dag. I årene fremover kommer de folkevalgte til å fokusere mye på folkehelse, og legge til rette for at folk kommer seg ut og beveger seg. Da er turstier et viktig tiltak, og min drøm hadde vært å få anlagt tursti langs Livannet og Trælevannet, helt ut til Trælefossen. Dette er et veldig flott og idyllisk område som ville blitt mye brukt.

Den 1. januar 2020 er datoen da den nye kommunen formelt trer i kraft, planleggingen har foregått de 2 siste årene, og noe er avklart allerede, og det aller meste skal være avklart før ferien, både lokalisering av tjenester og plassering av hvor folk skal ha sin arbeidsplass, selve flyttingen vil foregå i løpet av november.

Noen endringer vil der bli, men mitt håp og ønske at folk flest vil merke lite til selve overgangen til ny kommune. Tjenester som barnehage, skoler, institusjoner og hjemmetjenester blir som i dag Det som i dag er rådhustorg, skifter navn til innbyggertorg og vil få ansvar for flere publikums rettede tilbud, og flere fullmakter til å ta beslutninger, hvilke er ikke bestemt enda, men noe vet vi. NAV blir lagt inn, enkle byggesaker blir sannsynligvis lagt inn. De skal og ha god oversikt over hvor og hvordan folk skal få løst sine oppgaver. Hva som ellers blir på rådhuset, blir avgjort i nær fremtid. Selv om det ikke er avgjort enda, så er jeg ganske sikker på at der vil bli lokal legevakt. Det vil ikke bli ambulerende legevakt mellom Tangvall og Nodeland, men en fast legevakt et av stedene. I offentlig sektor jobbes det mye med digitalisering og flere og flere oppgaver vil kunne løses digitalt, det jobbes og med å utvikle en app til telefonen der en kan søke på de kommunale tjenester som man ønsker, det er meningen at denne skal være operativ i løpet av dette året.  Jeg er ganske så sikker på at den nye kommunen kommer til å jobbe mye med folkehelse, få folk til å ta vare på sin egen helse, for å unngå sykdommer så lenge som mulig.

Så er jeg sikker på at levekår, spesielt for de unge vil få stort fokus, å lose ungdommen inn i et godt voksen liv, og her vil et samspill og samarbeid mellom frivillighet og kommune være viktig, dette er veldig bra for den enkelte, og det er veldig bra for den kommunale økonomien.

Så til slutt, hvis jeg skal gi noen råd til bygda, så er det å gjøre sånn som toppen av Kr.sand har gjort, vis at dere er interessert i å være med å utvikle bygda, og etabler et godt samarbeid med det nye innbyggertorget og de folkevalgte, og jeg syns det ville vært gøy og viktig hvis dere stiller dere til disposisjon i partiene og stiller til valg til det neste valget, til valget i september er nominasjonene allerede ferdige, og sånn som listene ser ut i dag så er det ikke usannsynlig at der blir 3 finslendinger i det nye kommunestyret, og hvis Reidar Heivoll gjør et godt valg, så har han mulighet til å kunne bli varaordfører i den nye kommunen, og da er han med i toppledelsen av kommunen og vil ha stor påvirkningskraft på samfunnsutviklingen, både her i bygda, men og mot andre viktige samfunnsinstitusjoner som sykehus, universitet, politi, regionale og nasjonale myndigheter.

Hvis jeg skal gi et råd til dere unge, så er det å sørg for å fullfør videregående skole, da stiller dere så mye sterkere når dere skal ut i jobb, samfunnet kommer til å trenge dere alle sammen.

God sommer alle sammen