Kategori:

Finsland

Finsland Framsteg Greipstad IL Søgne Håndballklubb

– Det har vært en flott sesong!

skrevet av admin

Det gror godt i rekkene hos Søgne Håndballklubb. Rekordmange ungdomslag hvor flere har gjort det skikkelig godt, og med et opprykk for damelaget fra 3. til 2. divisjon. Også Greipstad Håndball har flere lag som har gjort sine saker meget bra, pluss at også Framsteg har bitt greit fra seg i sin divisjon.

Vi bringer i dag sluttabeller for alle håndballdivisjonene hvor lokale lag har vært involvert.

Av Ivar Eidsaa

Lederen i klubben, Gro Anita Kåsa Poulsen, sier seg godt fornøyd med årets sesong.

Det er spesielt på kvinne- og jentesiden det gror godt i klubben.

– Vi hadde så mange som ville spille, at i tillegg til laget vi meldte på til spill i 3. divisjon, meldte vi også på et lag i 5. divisjon. I tillegg kommer enda et lag i 5. divisjon, som vi startet opp i fjor, og som består av tidligere spillere som er med fordi håndball rett og slett er så moro, ler Gro Anita Kåsa Poulsen.

– De er en god gjeng, og det er med godt over 20 spillere totalt. De trener sammen, og vi har i sesongen vi nå har bak oss flere eksempler på unge spillere som har fått sjansen på A-laget i 3. divisjon, og det fine er jo at de så absolutt har grepet sjansen når de har spilt, sier Kåsa Poulsen.

Dette er en modell som vil bli videreført også kommende sesong.

– Det gjelder å gi alle et godt tilbud, sier hun videre.

Herrelaget i 4. divisjon har også bitt greit fra seg.

– Herrelaget har i flere år hevdet seg helt i toppen i 4. divisjon. Vi har reservert oss mot opprykk, av den enkle årsak at vi trenger flere herrespillere som er med, hvis laget skal spille en divisjon høyere, sier hun videre.

Det har lenge vært en utfordring å få flere gutter til å bli med. Derfor var gleden stor da flere gutter foran sesongen som nettopp sluttet, kom til.

Juniorlagene på jentesiden har levert svært bra i årets sesong. Jenter 12-laget vant sin serie. Det samme gjorde jenter 14-laget.

I Greipstad Håndball gror det godt i rekkene. Særlig har jenter 16-laget imponert. Laget gikk helt til topps i sin divisjon. Også guttelagene har levert bra, særlig gutter 15-laget som ble nummer tre i sin divisjon.

Nevnes må også Framsteg. Damelaget i 5. divisjon endte midt på tabellen i årets sesong.

Lokalhåndballen sesongen 2019/2020

Kvinner
3. divisjon
Søgne	18	16	0	2	563 – 433	32
Sola 2	20	14	2	4	565 – 476	30
Nærbø 2	18	14	0	4	595 – 500	28
Randesund 2	20	13	0	7	607 – 542	26
Hinna 2	20	12	1	7	578 – 569	25
Grane Arendal 2	19	9	1	9	493 – 496	19
AK 28	19	9	0	10	445 – 460	18
Gimletroll	19	6	3	10	500 – 529	15
Våg 2	19	7	1	11	468 – 502	15
Varhaug	17	6	0	11	405 – 474	12
Staal Jørpeland	19	4	2	13	448 – 551	10
Stavanger 2	19	4	0	15	471 – 535	8
Sandnes	19	3	2	14	456 – 527	8


4. divisjon avdeling 1
Giv Akt 1	14	10	2	2	439 – 331	22
AK 28 2	15	10	1	4	404 – 343	21
Otra	15	10	0	5	397 – 358	20
Farsund og Lista Idrettsklubb	16	9	2	5	426 – 389	20
Lund Håndballklubb	14	8	1	5	374 – 365	17
Greipstad 1	15	6	2	7	393 – 381	14
ØIF Arendal	16	7	0	9	388 – 408	14
Øvrebø	13	4	0	9	288 – 342	8
Flekkefjord	15	3	2	10	295 – 372	8
Lyngdal	15	1	2	12	308 – 423	4


5. divisjon avdeling 1
Risør Håndballklubb	16	15	1	0	519 – 352	31
Søgne 2	16	13	0	3	454 – 310	26
Sørfjell 1	15	11	1	3	443 – 386	23
Vindbjart	17	9	1	7	515 – 468	19
Lia/Grimstad	15	7	2	6	361 – 380	16
ØIF Arendal 2	15	7	1	7	385 – 407	15
Grane Arendal 3	15	5	0	10	406 – 443	10
Froland	15	3	3	9	356 – 419	9
Trauma	17	3	2	12	386 – 494	8
Grimstad studentidrettslag	17	0	1	16	384 – 550	1

5. divisjon avdeling 2
Farsund og Lista Idrettsklubb 2	16	16	0	0	582 – 277	32
Spangereid	14	8	2	4	364 – 302	18
Kristiansand	12	8	2	2	334 – 284	18
KSI	15	7	2	6	381 – 375	16
Randesund 3	14	7	2	5	341 – 313	16
Framsteg	15	7	1	7	330 – 325	15
Tveit	13	4	2	7	280 – 366	10
Søgne 3	14	2	1	11	290 – 399	5
Farsund og Lista Idrettsklubb 3	6	2	0	4	124 – 162	4
Birkenes	15	0	0	15	284 – 507	0




4. divisjon menn
Randesund 3	17	14	1	2	515 – 386	29
KSI	18	13	3	2	550 – 490	29
Søgne	17	13	0	4	454 – 383	26
Greipstad 1	18	10	1	7	494 – 472	21
Otra	17	9	3	5	496 – 452	21
Farsund og Lista Idrettsklubb	17	6	3	8	394 – 410	15
Øyestad IF 2	16	7	1	8	395 – 405	15
Våg/ Fløy	17	6	1	10	467 – 464	13
AK 28 2	15	4	0	11	384 – 428	8
Grimstad studentidrettslag	15	3	1	11	395 – 436	7
Holum	17	0	0	17	300 – 518	0


Jenter
Jenter 12, Øvet serie avdeling 2
Søgne	12	10	0	2	174 – 125	20
Randesund 3	11	9	0	2	190 – 114	18
Greipstad 1	12	7	2	3	197 – 171	16
Våg 2	11	5	1	5	179 – 144	11
Fløy	13	5	1	7	148 – 190	11
Lund Håndballklubb 2	11	3	1	7	181 – 210	7
MHI	11	2	1	8	134 – 180	5
Randesund 2	11	2	0	9	128 – 197	4

Jenter 12, Breddeserie avdeling 6
Kristiansand 2	13	12	0	1	215 – 101	24
Randesund 4	12	9	1	2	177 – 133	19
Søgne 2	13	9	1	3	206 – 142	19
Greipstad 2	13	8	0	5	180 – 195	16
Høvdingen	12	4	1	7	149 – 171	9
Hånes IF	12	3	1	8	120 – 143	7
Otra	13	2	0	11	122 – 208	4
Birkenes (D)	12	1	0	11	140 – 216	2

Jenter 13, A-serie avdeling 2
Lund Håndballklubb 2	14	11	2	1	261 – 211	24
Farsund og Lista Idrettsklubb	15	9	1	5	239 – 194	19
Kristiansand 2	12	8	3	1	199 – 156	19
Øvrebø	14	8	1	5	215 – 202	17
MHI	14	6	1	7	179 – 207	13
Gimletroll 2	13	4	2	7	172 – 207	10
Søgne	13	3	2	8	153 – 171	8
Lindesnes Sportsklubb	13	3	1	9	179 – 205	7
AK 28 1	14	2	1	11	176 – 220	5

Jenter 13, breddeserie avdeling 6
Våg 2	13	11	1	1	251 – 142	23
MHI 2	12	8	0	4	147 – 152	16
Gimletroll 3	11	6	1	4	149 – 127	13
Søgne 2	10	6	0	4	120 – 103	12
AK 28 2	12	4	3	5	146 – 147	11
Otra (D)	11	4	0	7	122 – 150	8
Lillesand	13	3	1	9	139 – 176	7
Lillesand 2	12	2	0	10	114 – 191	4

Jenter 13, breddeserie avdeling 7
Farsund og Lista Idrettsklubb 2	17	16	0	1	278 – 142	32
Farsund og Lista Idrettsklubb 3	15	14	0	1	203 – 142	28
Flekkefjord	16	12	0	4	189 – 137	24
Flekkefjord 2 (D)	16	10	0	6	183 – 156	20
Kvinesdal (D)	17	8	0	9	164 – 188	16
Giv Akt/ Spangereid	16	6	0	10	205 – 209	12
Framsteg (D)	15	4	2	9	153 – 176	10
Marnardal	13	4	1	8	127 – 152	9
Grindheim (D)	16	1	1	14	95 – 219	3
Lyngdal (D)	15	1	0	14	125 – 201	2

Jenter 14, A-serie avdeling 1
Søgne	4	3	0	1	70 – 48	6
Randesund 2	4	2	0	2	72 – 70	4
Lia	4	2	0	2	62 – 67	4
Hisøy	4	1	0	3	57 – 76	2

Jenter 14, breddeserie avdeling 5
Giv Akt/ Spangereid	16	14	1	1	266 – 188	29
Kristiansand 3	15	14	0	1	265 – 146	28
Farsund og Lista Idrettsklubb 2	17	10	1	6	279 – 197	21
Flekkefjord	15	7	0	8	198 – 184	14
Søgne 2	16	5	3	8	173 – 201	13
Lyngdal	17	3	0	14	180 – 315	6
Grindheim IL	16	0	1	15	136 – 266	1

Jenter 15, A-serie avdeling 1
Randesund 2	19	13	1	5	437 – 368	27
ØIF Arendal 1	17	10	3	4	386 – 329	23
Spangereid/ Giv Akt	16	11	0	5	339 – 287	22
Kristiansand 2	20	9	3	8	363 – 392	21
Gimletroll 2	20	10	1	9	369 – 376	21
AK 28 2	20	8	3	9	400 – 404	19
Øvrebø	18	7	4	7	293 – 292	18
Greipstad	20	6	0	14	361 – 404	12
Farsund og Lista Idrettsklubb	20	3	1	16	345 – 441	7

Jenter 15, breddeserie
Tvedestrand 2	14	13	1	0	327 – 237	27
Hisøy	13	12	0	1	279 – 191	24
Grane Arendal 2	14	11	0	3	283 – 242	22
Søgne	13	8	1	4	248 – 204	17
Tveit (D)	14	5	0	9	213 – 281	10
Risør	13	4	1	8	232 – 243	9
Lia	14	3	1	10	233 – 238	7
Sørfjell	13	2	0	11	187 – 247	4
Otra	14	1	0	13	184 – 303	2

Jenter 15, breddeserie avdeling 4
Flekkefjord	12	11	1	0	235 – 148	23
Våg 2	11	9	0	2	261 – 163	18
Søgne 2	11	7	0	4	167 – 169	14
MHI	12	5	2	5	231 – 224	12
Spangereid/ Giv Akt 2	13	5	1	7	216 – 242	11
Grindheim (D)	12	4	2	6	206 – 195	10
Lyngdal (D)	12	2	1	9	183 – 213	5
Marnardal (D)	13	1	1	11	161 – 306	3

Jenter 16, A-serie avdeling 2
Greipstad	14	11	0	3	367 – 288	22
ØIF Arendal	16	9	2	5	411 – 336	20
Lund Håndballklubb 2	14	9	2	3	304 – 263	20
Våg 2	14	8	0	6	280 – 258	16
Kristiansand/ Gimletroll	14	7	1	6	319 – 306	15
Farsund og Lista Idrettsklubb (D)	15	5	1	9	347 – 378	11
MHI	15	5	0	10	316 – 327	10
Stavanger 3	4	4	0	0	98 – 66	8
Øvrebø (D)	14	4	0	10	235 – 311	8
Søgne	14	2	0	12	233 – 377	4

Gutter
Gutter 12, breddeserie avdeling 4
Randesund	15	11	1	3	225 – 185	23
Express (D)	17	11	1	5	258 – 226	23
Tvedestrand (D)	13	9	2	2	227 – 159	20
Gimletroll 2	16	9	1	6	198 – 180	19
Søgne	16	5	0	11	180 – 208	10
AK 28 (D)	16	4	2	10	156 – 210	10
Otra	15	1	1	13	152 – 228	3

Gutter 13, A-serie avdeling 1
Hisøy	13	10	0	3	235 – 186	20
Greipstad	15	7	3	5	230 – 233	17
Randesund	13	6	1	6	220 – 232	13
Strømmen-Glimt	13	6	1	6	218 – 230	13
Grane Arendal	13	6	0	7	213 – 194	12
Holum/ Marnardal (D)	5	5	0	0	109 – 65	10
Kristiansand	14	0	1	13	178 – 263	1

Gutter 14, A-serie/breddeserie avdeling 2
ØIF Arendal	17	13	1	3	375 – 299	27
Fløy	16	12	2	2	289 – 216	26
Hisøy	15	12	1	2	360 – 199	25
Holum/ Marnardal	16	10	2	4	341 – 283	22
Våg	16	8	3	5	347 – 327	19
Randesund	16	6	2	8	293 – 289	14
AK 28/ Gimletroll	16	5	1	10	260 – 311	11
Søgne (D)	15	3	2	10	221 – 283	8
MHI Håndball	16	2	1	13	221 – 343	5
Express	17	1	1	15	256 – 413	3

Gutter 15, Regionserie
Nærbø	19	19	0	0	607 – 419	38
Viking	12	9	1	2	336 – 291	19
Holum/ Våg/ Fløy	16	9	1	6	351 – 346	19
Sola	17	8	1	8	400 – 403	17
Randesund	18	8	1	9	421 – 441	17
ØIF Arendal	15	8	0	7	355 – 320	16
AK 28/ Otra	18	2	0	16	447 – 570	4
Greipstad (D)	17	1	0	16	326 – 453	2

Gutter 15/16, A-serie/breddeserie avdeling 1
ØIF Arendal 2	12	11	0	1	339 – 190	22
Randesund 2	11	8	1	2	308 – 237	17
Greipstad 2	12	8	0	4	272 – 260	16
Fløy	12	7	0	5	295 – 268	14
Våg/ Fløy/ Holum	10	5	1	4	232 – 226	11
AK 28 2	12	5	0	7	331 – 344	10
Tvedestrand	11	1	0	10	172 – 315	2
Hisøy	12	0	0	12	263 – 372	0

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

april 1, 2020 0 Kommenter

Finsland Greipstad Søgne

Et offensivt næringsliv i Søgne, Greipstad og Finsland

skrevet av admin

– Mange næringsdrivende i Søgne, Finsland og Greipstad har tradisjon for å satse og investere. Flere av bedriftene gjør det godt langt utenfor sine lokale grenser. Her er det også godt med ledig næringsareal for dem som vil etablere seg, og det foreligger målrettede planer for å legge til rette for økt handel. Det sier Gerhard Aamodt som er med i Næringsforeningens ressursgruppe for region vest.

Av Ivar Eidsaa

– Det skjer mye på vestsiden av Kristiansand, og det har vært slik lenge, sier Gerhard Aamodt.

Han er et av medlemmene i ressursgruppen for region vest, et organ som skal være en aktiv medspiller for det som skjer i Søgne, Greipstad og Finsland.

Det finnes i dag et betydelig antall bedrifter i dette området. 90 av dem er medlemmer i Næringsforeningen, og i følge foreningens egne tall omsetter disse for over 2,2 milliarder og sysselsetter over 1.200 ansatte. Bare på Mjåvann industriområde alene har over 1.500 personer sin arbeidsplass, og tallet er økende.

Sysselsetter flest
I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det gruppen «varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjenesteyting og eiendom» som sysselsetter flest personer i Søgne, faktisk over 1.750 personer, imponerende når vi vet at Søgne ved utgangen av 2019 hadde 11.563 innbyggere totalt. Det betyr at over 15 prosent av innbyggerne arbeider i en av bedriftene som inngår i denne kategorien, og hvor altså håndverksbedriftene er klart størst, både i antall bedrifter og antall ansatte.

I tidligere Songdalen kommune viser SSBs tall at det er 1.150 personer som inngår i samme gruppe.

Sysselsetter over 1.500
SSB-tallene viser også at sekundærnæringene i Søgne sysselsetter over 1.500 personer, og nærmere 800 i tidligere Songdalen, og det i en kommune med et innbyggertall per 31. desember på 6.690 personer.

I Søgne, Greipstad og Finsland har bedriftene over tid stått langt fremme i skoene. Ikke uten grunn omtales Søgne ofte som håndverksbygda. Antallet håndverksbedrifter er stort og bedriftene sysselsetter svært mange.

– Søgne, Greipstad og Finsland er tre av de tettstedene i landet med høyest andel håndverksbedrifter og entreprenørbedrifter, fremholder Gerhard Aamodt.

Mange har vokst betydelig
Mange av dem som har etablert bedrift i Søgne, Finsland og Greipstad kjennetegnes av at de lærte tidlig å jobbe, måtte lære seg «å skru» som Gerhard Aamodt omtaler det som, og har gjennomgående også vært kjent for å være glad i å jobbe mye.

– Mange er oppvokst opp i familier hvor far, bestefar og olderfar drev egen næringsvirksomhet. Da er det også lettere for barn av slike å skulle gå i de samme fotsporene, sier Gerhard Aamodt.

Repstad Anlegg, PK Entreprenør, Murisør, Aamodt Bygg, Roger Aamodt AS og Røyrås Treindustri, er noen få av mange eksempler på bedrifter som i sin tid startet i det små og som med årene har vokst betydelig. Selv om de fleste av bedriftene har godt med arbeid i sitt naturlige nærområde, kommer ofte så mye som 75-85 prosent av omsetningen fra oppdrag og leveranser til kunder som er hjemmehørende utenfor disse tre tettstedene.

Et synlig bevis i så måte er å se hvor mange håndverkere som bor i denne regionen som hver eneste morgen kjører fra Søgne, Greipstad og Finsland, vestover, nordover og østover. Køen av disse arbeidsbilene er lang, svært lang.

Løsningsorienterte
I følge Gerhard Aamodt er det flere årsaker til at det er mange personer fra både Søgne, Songdalen og de indre bygder som jobber i disse bedriftene.

– Det er få av bedriftene i dette området som har ansatte fra Kristiansand. Mange fra Søgne, Greipstad og Finsland er vokst opp i et miljø med sterke håndverkstradisjoner. De er selvstendige, de jobber godt og de er løsningsorienterte. Mange av de oppdragene bedriftene har i en storby Kristiansand kommer fordi kundene ikke lenger skifter vinduer, bygger ut, planerer egen tomt og «skifter en sikring» selv. Mange av dem har sågar ikke en egen verktøykasse hjemme, og når man vokser opp i en familie hvor forholdene er slik, får man heller ikke bygd opp erfaringen og kompetansen som skal til for å gjøre det selv. Da går gjerne jobben til en håndverksbedrift når slike oppdrag skal gjøres hjemme, sier Aamodt.

En stor bidragsyter
Vestsiden av Kristiansand har utviklet seg veldig i forhold til yrkesrettede fag og er nå en stor bidragsyter til sysselsettingen i hele Kristiansands-regionen.

– En håndverker i dag må ha en helt annen kompetanse enn for bare en 10-12 år siden. I dag er det meste digitalisert, og ungdom som er vokst opp her ute, har et stort fortrinn ved at de har klart å kombinere det praktiske og teoretiske med ny teknologi, sier han.

Han peker også på at en håndverker lærer seg tidlig å bli selvstendig og løsningsorientert. I tillegg har mange sett hvor verdifullt det er å ta en praktisk utdannelse.

Får skolegangen betalt
– Man får hele skolegangen betalt, og tjener rimelig bra. Som 21-22-åring er man ferdig utdannet, har ikke studiegjeld, og går ut i jobber med en timelønn på mellom 270 og 300 kroner, noe som gir en årlig lønn på mellom 500.000 og 600.000 kroner, sier Gerhard Aamodt.

Han tror denne tendensen bare vil bil forsterket i tiden som kommer, ikke minst fordi det på Tangvall skal komme en ny videregående skole med blant annet yrkesfag, og hvor over 1.500 elever skal gå.

– Det blir veldig bra å få en yrkesrettet skole i et område hvor mange håndverksbedrifter har sitt tilholdssted, sier Gerhard Aamodt.

Bedriftene vest i Kristiansand genererer store ringvirkningene. Mange ansatte bor lokalt, og når de unge som er sysselsatt skal etablere seg, bygger de egen bolig. Mye av handelen skjer lokalt.

Nytt kjøpesenter i Søgne
Et trekk i tiden er også at flere godt voksne ønsker å bo i en leilighet når pensjonsalderen nærmer seg. Over tid er det blitt reist flere leilighetsbygg på Tangvall, og flere skal det bli, og noen av prosjektene ser Gunnar Pedersen, lederen i Søgne handelsforening frem til med forventning.

– Handelen i Søgne har hatt en stabil utvikling de siste årene. Med de planene som nå foreligger, ligger alt til rette for at handelslekkasjen vil bli betydelig begrenset, sier Pedersen.

Han peker på planene som Tom Arne Aamodt og Jarl Sindland i Murisør har presentert, hvor Murisør ønsker å bygge et kombinert kjøpesenter- og leilighetsbygg sentralt på Tangvall.

– Alt ligger til rette for at handelen i Søgne vil øke i årene som kommer, sier Gunnar Pedersen, leder av Søgne handelsforening.

– Med en parkeringskjeller like stor som parkeringshuset under Torvet i Kristiansand, rundt en 20 nye butikker, flere titalls nye leiligheter i tillegg til de mange som enten er bygget eller som er under bygging, 1.700 elever på ny videregående skole og en skole som skal sysselsette noen hundre ansatte, er utgangspunktet det aller beste, fremholder Gunnar Pedersen.

Folketallet vil øke
Vel så viktig som arbeid, er hva innbyggerne kan fylle fritiden med. SSBs tall viser at både Søgne og Songdalen (frem til 31. desember 2019) brukte betydelige beløp til ulike aktivitetstilbud til barn og unge, idrett, kultur og kommunale idrettsanlegg. Tall viser også at svært mange av innbyggerne er medlemmer i ulike lag og foreninger. Dugnadsånden er også godt utbredt.

I følge SSBs egne prognoser skal folketallet i Søgne øke med tusen nye personer frem til 2030 og ytterligere tusen frem til 2040. De samme prognosene anslår at folketallet i tidligere Songdalen kommune vil øke like mye rent antallsmessig, og følgelig en del mer målt i prosent.

Store tomtereserver
Både Aamodt og Pedersen peker på at kommunene har vært forutseende og har regulert nye områder til bolig. Som et eksempel trekker de frem Kjellandsheia vest i Søgne, hvor det er blitt regulert over tusen nye boligenheter. Også på Langenes, på Nodeland, Finsland og Nodelandsheia er det en god reserve med regulerte boligtomter.

– Snart står ny E39 klar, med en reisevei inn til Kristiansand på fem-seks minutter. Så det blir nok på vestsiden av Kristiansand at mye av veksten vil skjer i årene fremover, både når det gjelder næringsetablering, handel og befolkningsvekst. På Lohnelier helt vest i Søgne og på Mjåvann industriområde er det også godt med ledig næringsareal, i et langt større omfang enn hva man finner ellers i Kristiansands, sier Gerhard Aamodt og Gunnar Pedersen.

Murisør planlegger å bygge nytt kjøpesenter på Tangvall.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

mars 25, 2020 0 Kommenter

Finsland Greipstad

Første kamp for Øvre Kristiansand Kølleklubb

skrevet av admin

FINSLANDSHALLEN: Etter tre år med knallhard trening, er herrene i Øvre Kristiansand Kølleklubb klare til kamp. Den er mot erkerivalen Greipstad.

Av Klara Turid Fidje

Det er tirsdag kveld, og skolen har vinterferie. I vestibylen inne i Finslandshallen sitter en gjeng staute karer rundt et bord og drikker kaffe. Det er Øvre Kristiansand Kølleklubb som varmer opp til kamp.

Artikkelen fortsetter under bildet.

OPPVARMING: Litt kaffe før kampen hører med.

– Nå har vi trent i tre år uten å komme i kamp, og så skal vi møte fienden, sier Asbjørn Kleveland. Han er køllegeneral i Øvre Kristiansand Kølleklubb, og den som bestemmer alt det som skal skje både på og utenfor banen.

Måtte bytte navn
Det var Espen Slottet som for tre år siden tok initiativ til å startet kølleklubben, ei gruppe innen Framsteg IL som spiller innebandy.

– Espen lurte på om jeg kunne være med av og til. Siden jeg sa ja til det, har jeg ikke sett han, sier køllegeneral Kleveland med en liten latter.

Opprinnelig var navnet Finsland kølleklubb, men i og med kommunesammenslåingen, ble det vedtatt å bytte navn.

– Så nå heter vi altså Øvre Kristiansand Kølleklubb, forklarer Kleveland. Navneendringen ble feiret med sjokoladekake, konfekt og kaffe.

Artikkelen fortsetter under bildet.

MUNTERT: Køllegeneral Asbjørn Kleveland (i rødt) ønsker innebandyspillerne fra Greipstad velkommen til Finslandshallen.

– Mye gildere enn selve treninga. Vi ble sittende lenge da, formidler Kleveland.

Dette er Kølleklubben
Kølleklubben består av en gjeng menn fra 19 til 50 år, som, i følge køllegeneralen, «jeiner og virrer etter denne lille usselige ballen som fyker rundt».

– Vi er ikke så gode, men vi har det grusomt moro, smiler Kleveland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FINSLANDSHALLEN: Køllegeneral Asbjørn Kleveland (i rødt) ønsker innebandyspillerne fra Greipstad velkommen. I gul vest: Rune Aanestad, Øvre Kristiansand Kølleklubb.

Hver uke sender han ut 60-70 invitasjoner via Facebooksida om å komme på trening. Det normale er at 15-16 kommer, men antallet har vært oppe i godt over 20.

– Det er herretrim, men vi hadde ikke kjønnsdiskriminert om det hadde kommet ei dame, sier Kleveland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

INNEBANDY: Øvre Kristiansand Kølleklubb (gule vester) i kamp mot Greipstad.

Generalforsamling
Kleveland medgir at laget nok ikke er så gode til å spille, men veldig gode når det kommer til det sosiale. Derfor hadde de det første året generalforsamling på Håndverkeren med god mat og dertil egnet drikke. Året etter ble det sommer før generalforsamlingen fant sted. Denne gang på Rollerud, ei hytte ved Homevannet i Finsland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I KAMPENS HETE: Det går til tider hardt for seg.

– I år rakk vi ikke å ha julebord, så det ble vårfest i stedet. Våren kom tidlig, her var mildt i januar, påpeker Kleveland. Vårfesten ble holdt i den sentrale delen av Kristiansand, nærmere bestemt i den nord-vestlige delen, på Røyrås. Dit kom mange av de som ikke har vært på trening i det siste, noe som var litt moro.

For å forklare litt nærmere hvor feiringen fant sted, utdyper køllegeneral Kleveland:

– Om du pissa på baksiden av huset, så gikk det vel i Mandalsvassdraget.

Artikkelen fortsetter under bildet.

ØVRE KRISTIANSAND KØLLEKLUBB: Rune Aanestad (keeper), Gunstein Theland og Kim Aasland.

Øvre Kristiansand Kølleklubb mot Greipstad
Spillerne har varmet opp med kaffe, og gjør seg klare til kamp.

– Vi begynner cirka fem over halv, er Greipstad klar? roper køllegeneral Kleveland. Han lar gjestene begynne med ballen, de har tross alt kommet «så langt nedenfra».

Kampen går unna i et forrykende tempo, og det hender at ballen treffer der den helst ikke skal.

Artikkelen fortsetter under bildet.

KØLLEGENERAL: Asbjørn Kleveland, Køllegeneral i Øvre Kristiansand Kølleklubb.

– Det var rett i sideflesket det, kommenteres det.

Kleveland sier der er lite skade, kun ei gang har det vært nødvendig å tilkalle ambulanse. En av spillerne fikk litt hjertetrøbbel.

– Det var ikke så ille, han var bare ring ei stund, sier Kleveland.

Noe bekymret ser han ut over banen. Det er Greipstad som desidert har best trøkk.

– Det er mye enveiskjøring, det burde være forbudt. Jeg tror vi må sette opp skilt neste gang, sier Kleveland. Før han i neste omgang utbryter:

– Jeg tror Finsland må ha et større mål å skyte etter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

BRØDRE: Keeper Nils Einar Kleveland og køllegeneral Asbjørn Kleveland, begge spiller for Øvre Kristiansand Kølleklubb.

Vinnerinstinktet slår til
Både rødt og gult lag i Kølleklubben har møtt motstand fra Greipstad uten at hjemmelaget har fått nettkjenning.

– Jeg lurer på om Greipstad er så gode at de må ha enda en kamp til, sier den eneveldige køllegeneralen. Og antyder i samme åndedrag at det nå er på sin plass med litt skeivfordeling, seks spillere på Øvre Kristiansand Kølleklubb mot fem på Greipstad.

– Vi må demme opp på ett eller annet vis. Vi skulle nok ha fôret dem med noe kompe, tror jeg. To komper fra Lykseth og en liter surmelk, foreslår Kleveland. Og fastslår følgende:

– Neste gang vi ber de opp, så skal de få lov å sykle opp, være litt miljøvennlige.

Håp om seier
Etter flere runder spill, der Greipstad har spilt hver kamp, øyner køllegeneralen et visst håp.

– Nå skyter de bare på vilska, sånn som vi gjør alltid, sier han. Så roper han ut til Greipstad-spillerne:

– Nå må dere opp med hodet, for det er bare en kamp igjen. Da er dere ferdige, – i alle fall er vi det.

Noe forundret ser han på det som utspiller seg av kulturforskjeller på banen:

– Snodig med Greipstad. Der må de krangle om hvem som skal ut, i Finsland gjenge de velvillig.

Her skal du motstand finne…
Halvannen time senere, er det rødt lag som blir sendt på banen for å «knuse» Greipstad.

– De skal i alle fall sovne når de kommer hjem, får bare håpe at de ikke legger seg til i Gumpedalen, sies det.

Til tross for at Kim Aasland ser ut som han slår med ljå av og til, eller med fluesmekka, så er det bandykølla han svinger.

Og endelig ser det ut til at det løsner for hjemmelaget. Klokken 20.56 scorer Øvre Kristiansand Kølleklubb mål, og kampen er ferdig. I vestibylen venter servering av grønnsaker med dip, og enda mer kaffe.

– Vi skravler som ei middels kvinneforening, fastslår køllegeneral Kleveland. På spørsmål om hvordan han vil oppsummere kveldens kamp, lyder svaret:

– Altfor mye motstand! Egentlig var det nok om de kom opp to-tre stykker…

ETTER KAMPEN: Køllegeneral Asbjørn Kleveland og hans stedfortreder i ledelsen serverer grønnsaker med dip til spillerne etter kampen.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

februar 20, 2020 0 Kommenter

4H Finsland

Klart Hode, varmt Hjerte, flinke Hender og god Helse

skrevet av admin

FINSLAND: Fredag kveld ankom de første 4H-erne Finsland skole, der de denne helgen deltar på leiropphold med DAF-kurs (styrevervskurs). 75 deltakere fra 12 ulike 4H-klubber i Agder deltar.

Av Klara Turid Fidje

4H-løftet:

Jeg lover å arbeide mot det mål å bli en ungdom med klart Hode, varmt Hjerte, flinke Hender og god Helse.

Artikkelen fortsetter under bildet.

INNSJEKK OG VAKTHOLD: Siv Værland, Benedicte S. Hansen og Jarle Greibesland.

– Synliggjøring av 4H som organisasjon er et viktig tema, opplyser Caroline Berlin og Grete Cecilie Hansen i sjefskomiteen. Det er de som har planlagt kurset, og står for store deler av undervisningen. Klubbrådgiver i vertsklubben Freidig 4H Finsland, Katrine Moi, er hovedleder for arrangementet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FINSLAND SKOLE: Et av klasserommene der 4H hadde undervisning i ulike styreverv.

Å lære ved å gjøre
I tillegg til de som deltar med det formål å lære om sine styreverv, har noen av deltakerne vært borte i gapahukleiren ved Borvannet for å lære mer om friluftsliv.

– Å lære ved å gjøre, er viktig med 4H, sier Wenche Moi-Åslund. I mange år var hun ansatt i organisasjonen 4H, i tillegg til 14 år som klubbrådgiver i Freidig 4H. Denne helgen er hun med som «oppgavehjelper» på kjøkkenet, der hennes tre barn har hovedansvaret.

Artikkelen fortsetter under bildet.

BLI KJENT: Lek og moro er viktig i 4H, og «Blunkeleken» benyttes for at deltakerne skal bli bedre kjent med hverandre.

– Freidig 4H er Kristiansands eneste klubb. Den er også den eldste klubben som er representert her, med cirka 65 år kontinuerlig drift, opplyser Moi-Åslund.

Artikkelen fortsetter under bildet.

4H GÅR I ARV: Wenche Moi-Åslund med barnebarnet Victoria Repstad-Klungland på armen. Victoria er miniaspirant i 4H.

DAF-kurs = Styrevervkurs
DAF står for Drift Av 4H. Her lærer kursdeltakerne hva det vil si å være sekretær, kasserer, styremedlem og leder.

– I den delen er det også viktig med lek for å tørre å stå frem å si noe. Det er 4H-ere selv som har blitt lært opp til å holde disse kursene for de som er yngre, forklarer Moi-Åslund.

Emil Roland er styremedlem i Freidig 4H. Gruppa han deltar i på kurset består av 14 medlemmer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FINSLANDSHALLEN: Ingvild Greibesland, Tilly Moi Johansen, Ida Egeli, Emil Roland, Sebastian Dale, Gøran Smith, Simon Smith og Jonatan Homme, alle fra Freidig 4H i Finsland samlet rundt lunsjbordet.

– Gøy, fastslår han. Og forklarer:

– Det kalles leir, men er egentlig kurs. Hver dag går noen på hver sitt kurs. For eksempel økonomi, sekretær, lede klubben, bli leder.

Tilly Moi Johansen og Ida Egeli, også de representanter for Freidig 4H, er ni i gruppa beregnet på de som skal ivareta sekretærfunksjonen.

– Vi jobber på data. Noen ganger skriver vi litt på ark også, sier Tilly.

– Det hender vi leker sammen, sier Emil. Fotleken, Ninja, sheriffen, mafiaen og morder i mørket.

Artikkelen fortsetter under bildet.

LEK OG MORO: Tilly og Ida demonstrerer «Ninjaposisjon».

– I kveld skal vi kle oss ut som forbokstaven vår. Jeg skal være tomat, sier en av guttene. Vi fikk dessverre ikke notert oss navnet, men sikkert er det i alle fall at han har et fornavn som begynner på T…

Artikkelen fortsetter under bildet.

FINSLANDSHALLEN: 4H-ere fra hele Agder gjør seg klar for ny arbeidsøkt på styrevervkurset.

Maskoten Torske
Elias Solli, Grete Cecilie Hansen og Caroline Berlin sitter rundt et bord inne i Finslandshallen. De forbereder ettermiddagens økt, mens resten av gjengen leker «Blunkeleken».

– Maskoten «Torske» må være med på bildet, sier Berlin. Hun forteller at «Torske», som er maskoten til landsleiren i Bodø 2020, skal reise rundt i hele Norge.

Artikkelen fortsetter under bildet.

PREK UNGDOM: Emil Roland flankert av Ida Egeli og Tilly Moi Johansen. Alle tre medlemmer av freidig 4H i Finsland.

– Agder er tredje fylket den er i, opplyser Berlin.

«Torske» har både egen Instagramkonto (4HTorsken) og Facebookprofil (Torske Landsleirmaskot).

Ulike kategorier
Å ha vært medlem av en 4H-klubb gjør seg ekstra godt på CV’n når en skal ut å søke jobb.

– Etter å ha levert inn sju godkjente prosjekter i løpet av en tiårsperiode, mottar du plaketten, som er 4H’s høyeste utmerkelse. Alle voksne som er her har fått plaketten, forklarer Moi-Åslund.

Artikkelen fortsetter under bildet.

KURS: Ethvert medlem av 4H bør kjenne til organisasjonens formålsparagraf.

4H opererer med ulike kategorier. De aller yngste er miniaspiranter. Aspirantene er i alderen ti og elleve år. Junior er fra 12 til 15 år, mens aldersgruppen 16-18 år er seniorer.

I hele Agder har 4H per i dag 500 medlemmer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

KURS: Ungdommene som deltar på DAF-kurs i regi av 4H, gjøres kjent med hvordan organisasjonen fungerer.

– Fra å være kursdeltaker til å bli instruktør, er det et helt annet miljø. Du får goder som å være oppe seint, og mye intern humor, smiler Katrine Moi. Og husker tilbake til den gang hun selv var liten og gikk i 4H, instruktørene var de man så opp til.

Hvorfor 4H?
Caroline Berlin utfordrer kursdeltakerne til å svare på spørsmålet. Svarene lar ikke vente på seg:

– Gøy. Vi treffer nye folk, gjør nye ting. Vennskap. Sove ute i telt. Sosialt. Ser bra ut på CV. Gjensynsgleden når vi møtes på leirer.

– Hvorfor burde andre være med i 4H, spør Berlin.

– For å lære mange ting, lære å bruke gaffateip. Det er gøy. Inkluderende, alle kan være med.

MORGENREVELJE: Jarle Greibesland viser hvordan ungdommene blir vekket opp fra nattesøvnen. Dagen starter presis klokken 07.30.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

februar 9, 2020 0 Kommenter

Finsland

Stort engasjement på Toppen av Kristiansand

skrevet av admin

FINSLAND: «Vi utvikler Kilen!» var tema for innspillsmøtet som fant sted i herredshuset på Brandsvoll onsdag kveld.

Av Klara Turid Fidje

– Det er litt over ett år siden sist vi var samlet, og mye har skjedd, innledet kjøpmann Vidar Finsådal. På vegne av foreningen «Finsland – Toppen av Kristiansand» ønsket han velkommen til innspillsmøte i forbindelse med at man ønsker å utvikle området rundt den gamle Kaddeberg-tomta i Kilen.

– Hyggelig at så mange fra nedre del av kommunen kunne komme, sa Finsådal. Han siktet til de åtte bystyremedlemmene som hadde benket seg rundt bordet fremst i salen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FINSLAND – TOPPEN AV KRISTIANSAND: Kim Øvland, Maria Puntervold Dale, Irlin F. Frigstad, Geir Nateland, Vidar Finsådal, John Frigstad (skjult bak Finsådal) og Elisabeth Bynes.

Foreningen «Finsland – Toppen av Kristiansand» jobber aktivt for at bydelen ikke skal bli usynlig i den nye kommunen. Det innebærer også å delta på møter inne i sentrum av storbyen. Møter som kanskje bidrar til at man vender hjem til Finsland igjen noen erfaringer rikere:

– Det vi kaller bygdeoriginaler her oppe, det kaller de kunstnere i Kristiansand, formidlet Finsådal.

Glad i Finsland
Leder av By- og stedsutviklingsutvalget i Kristiansand kommune Ole Magne Omdal (Sp) ønsket å være med å heie på initiativet til finslendingene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Framtiden kommer ikke – den skapes!, sa Leder av By- og stedsutviklingsutvalget i Kristiansand kommune Ole Magne Omdal (Sp). Reidar Heivoll (Sp) og Jan Erik Tønnesland (Ap) lytter.

– Fremtiden kommer ikke, den skapes. De viktigste ressursene er dere som er her, påpekte Omdal. Han vektla betydningen av å heie på hverandre, og akseptere hverandre selv om det går litt skeis av og til.

– Sett deg på stubben litt til det har roet seg, rådet Omdal. Som avsluttet innlegget sitt med en oppfordring til finslendingene:

– Si, når dere kommer til Oslo, «Jeg kommer fra Finsland i Kristiansand». Det hadde vært godt for oss.

Artikkelen fortsetter under bildet.

GLEDET SEG: Leder av Senterpartiet i Kristiansand Kjell Eirik Haavold og leder av By- og stedsutviklingsutvalget i Kristiansand kommune Ole Magne Omdal (Sp) var på plass i Finsland.

Heivolls plass
Geir Nateland påpekte det faktum at Kristiansand sentrum har Wergelandsparken, Nodeland har fått Haugenparken, Så det er på sin plass at Kilen i Finsland får sin «Heivolls plass». Dette avstedkom litt humring blant politikerne, så Nateland var rask med å fortelle at det ikke var snakk om bystyrerepresentant Reidar Heivoll (Sp), men om forfatter Gaute Heivoll.

Artikkelen fortsetter under bildet.

PROSJEKT KILEN: Geir Nateland tok til orde for å etablere «Heivolls plass». I bakgrunnen Kim Øvland.

– Kanskje du, Reidar Heivoll, som første politiker fra Finsland i Nye Kristiansand, kan få en byste etterhvert, sa Nateland.

Idèdugnad
Forut for onsdagens møte, hadde elevene i 4. – 10. klasse ved Finsland skole kommet med sine innspill til hva som bør gjøres i Kilen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SKOLEBESØK: Maria Puntervold Dale og Elisabeth Bynes studerer forslagene fra elevene i 4. – 10. klasse på Finsland skole.

– De er både realistiske og gjennomførbare. Det er viktig at vi hører på ungdommen, det er de som skal bruke området i framtida, poengterte Maria Puntervold Dale.

Irlin F. Frigstad utfordret forsamlingen til å samtale om hvilke ønsker hver enkelt har for Kilen.

– Hvordan kan vi bruke området fra Tappen og bort til Kaddebergtomta best mulig? spurte hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IDÈDUGNAD: Marcus Ahnger, Thor Olav Ahnger, Harry Smith og Kim Øvland i samtale om Kilens fremtid.

Mange og kreative forslag
Kreativiteten blant de 60 fremmøtte viste seg å være stor, så Kim Øvland måtte skrive så blekket sprutet for å notere seg alle innspill. Her er noen av forslagene:

Skatepark, lekepark, scene med amfi, steinsette elva helt til den munner ut til et stupetårn, etablere sti mellom grøntarealene, gapahuk med benker og bålplass, sitteområde og brygge borte ved Tappen, og parkering bak den gamle barnehagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IDÈDUGNAD: – Hva med en plass å stå på vannski, spør Reidun Kleveland (nummer to fra venstre).

Flere grupper hadde liknende forslag. Noen mente det ville være lurt å få til en «waw-faktor», noe som får turister og andre tilreisende til å stoppe. Vannfontene med lys, eller en enorm vannstråle opp av Livannet, ble foreslått.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IDÈDUGNAD: Vannfontene med lys var et av forslagene denne gruppa kom med.

Politikerbordet hadde forslag om både taubane, vannsklie og oppladbar Wi-Fi-benk med solceller, hvor en kan få ladet telefonen. Badebrygge og trampoline uti vannet, samt brygge for å kunne komme greit ut i kano/kajakk, var også blant forslagene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

DÈDUGNAD: Trond Stupstad, Knut Røysland, Vegar Jørgensen, Ingebjørg H. Lidtveit, Egil Finsland, Karsten Utsogn og John Frigstad hadde mange gode forslag.

– Utrolig inspirerende! Jeg holder på å boble over, sa Vidar Finsådal, og smilte fra øre til øre.

Blant de eldste i salen var nok Reidun Kleveland. Hun ønsket seg en plass å stå på vannski!

IDÈDUGNAD: Vidar Finsådal (til høyre i bildet) lytter interessert til forslagene fra sine sambygdinger.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

februar 5, 2020 0 Kommenter

Finsland

– Det har gått over all forventning

skrevet av admin

KILEN: Silje Spikkeland (23) trives med å være sin egen sjef. Nå har hun etablert sitt eget aksjeselskap, og utvidet virksomheten til stell av bryn og vipper.

Av Klara Turid Fidje

Silje Spikkeland (23) har alltid vært et arbeidsjern. I mars 2018 opprettet hun sitt eget AS. Spikkeland har jobbet som hudpleiekonsulent i fire år. Nå har hun utvidet konseptet til voks og forming av øyenbryn, samt farging av vipper og bryn.

Kundene tar hun i mot hjemme i underetasjen på huset familien har i Askekjerran. Her har hun innredet et eget rom med behandlingsbenk i trivelige omgivelser.

Torun Røiseland Strømme har tatt turen fra Holum. Etter voks og forming av bryn, gir Spikkeland ansiktsmassasje som ekstra service.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SATSER I FINSLAND: Voks og forming av bryn på programmet. Torun Røiseland Strømme fra Holum nyter behandlingen hun får av Silje Spikkeland.

– Dette er avkopling for meg. Det å jobbe med mennesker, gjøre noe positivt, skape velvære. Velvære gjør noe godt for hodet, påpeker Spikkeland.

Allsidig
Hun har tidligere jobbet i 75 prosent stilling som trosopplærer i Greipstad og Finsland menigheter, samt ungdomsarbeider i Greipstad. Sin unge alder til tross, har hun tidligere jobbet både i hjemmesykepleien og innen rus/psykiatri. Hun har eksamen i helsefag og barn/ungdom, og er i tillegg godt skolert innen hudpleie og makeup, med anatomi som fag.

Siden oppstarten har det gått over all forventning. Spikkeland forteller at hun nå jobber fulltid i sitt eget selskap.

– Jeg har veldig interesse av helse og velvære, generelt det som har med kroppen å gjøre, påpeker Spikkeland.

– Det er jo en kontrast – å jobbe i kirka og så med hud og bryn etterpå, legger hun smilende til.

Slipper å dra til byen
Det var i september 2019 at Spikkeland valgte å utvide hudpleiegeskjeften til også å omhandle vipper og bryn.

– Dette er noe som alle vil nå, å stelle bryn. Bryn er veldig in. Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre det, nå kjente jeg meg klar, sier Spikkeland. I tillegg til folk fra Finsland, kommer kundene fra Mandal og distriktet for øvrig.

– Nå slipper folk å dra til byen, fastslår Spikkeland.

Med mann og to barn, skulle man tro det ville være vanskelig å få kabalen til å gå opp, men Spikkeland bedyrer at det går greit.

– Først og fremst tar jeg i mot kunder på kveldene tirsdager, men det går også an å avtale time ved behov. Jeg er fleksibel på tidene, sier Spikkeland. Smilende legger hun til:

– Jeg føler meg veldig heldig med de jobbene jeg har. Her kan jeg faktisk være min egen sjef, har kun meg selv å forholde meg til. Ikke alle som kan jobbe hjemmefra. Det mangler bare ei egen dør, slik det var før.

– Dette er noe som alle vil nå, å stelle bryn. Bryn er veldig in. Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre det, sier Spikkeland.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

februar 5, 2020 0 Kommenter

Finsland Søgne Trav

Hestesportens galladag arrangeres lørdag

skrevet av admin

Blir det Øystein Tjomsland som vinner prisen som Årets Trener, og blir det Natalie Repstad fra Finsland som går til topps med sin Dronnign av Sola i klassen for beste 3-årige kaldblodshest? Svaret får vi når årets hestegalla går av stabelen på Sørlandets Travpark lørdag 25. januar.

Av Richard Ekhaugen

Dette er de nominerte. Ansvarlig eier av hesten står i parentes:

Artikkelen fortsetter under bildet.

Øystein Tjomsland kan se tilbake på en fantastisk sesong, og er nominert i kategorien Årets Trener. Foto: Anders Kongsrud/www.hesteguiden.com.

3-årige varmblods:
Thai Eros (Lage Rosten, Evje)
Myamazingdream (Ernst Karlsen, Birkeland)
Designed Genius (Vidar Andersen, Høvåg)
Golden Daiquiri (Johan Kringeland Eriksen, Grimstad)

3-årige kaldblods:
Dronning af Sola (Natalie I. Repstad, Finsland)
Havglimt (Alf Laupsa, Lillesand)
Fantomet (Geir Omholt, Arendal)
Sjø Stjerna (Harald Wennesland, Lillesand)

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dronning Af Sola er nominert i klassen beste 3-års kaldblods. Foto: Roger Svalsrød, Hesteguiden.com

4-årige varmblods:
Thankful (Rune H. Eriksen, Kristiansand)
Ithinkiama Genius (Lage Rosten, Evje)
Loveyou Hangover (Lage Rosten, Evje)
Rock`n Rolling (Preben Haagensen, Grimstad)

4-årige kaldblods:
Tangen Trygg (Tor Birger Krageboen, Tveit)
Møller Tor (Tor Birger Krageboen, Tveit)
Vestpol Kongen (Rune Røyrås, Hornnes)
Åsa O.K (Vidar Wilson, Høvåg)

Eldre Varmblods:
Royal Winner (Rune H. Eriksen, Kristiansand)
Wilma Leggrowbach (Finn Vemund Hansen, Kristiansand)
Whatsoflying S.S. (Jan Erik Isaksen, Kristiansand)
Wayne Brogård (Solsikke Invest ANS, Arendal)

Eldre kaldblods:
Langlands Odin (Vidar Tjomsland, Søgne)
Osen Expressa (Rune Jensen, Tveit)
Wellek (Reidar Gregersen, Tvedestrand)
Sjø Kongen (Harald Wennesland, Lillesand)

Artikkelen fortsetter under bildet.

Langlands Odin fra Stall Tjomsland er nominert i klassen Eldre Varmblods. Foto Morten Skifjeld/Hesteguiden.com

Montè:
Troll Svenn (Svenn Songe, Oslo)
Fabian B.R. (Per Otto Aagre, Grimstad)
Ubuntu (Kristine Sørensen, Lena)
Ethiopia River (Iselin Toft Dyrstad, Mandal)

Årets trener:
Øystein Tjomsland, Søgne
Jenny Thygesen, Grimstad
Kjell Løvdal, Vegårshei
Johan Kringeland Eriksen, Grimstad

Årets Amatørtrener:
Jan Erik Isaksen, Kristiansand
Jonny Kongevold, Kristiansand
Cay Normann Hovstad, Grendi
Ernst Karlsen, Birkeland

Årets oppdretter:
Gustav Larsen, Lindesnes
Harald Wennesland, Lillesand
Marianne Klepaker, Høvåg
Knut Erik Dåbu, Froland

Årets ponni:
Smedens Betty Boop (Cecilia Linn V. Andersen og Emma Josefin V. Ekhaugen, Høvåg)

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

januar 23, 2020 0 Kommenter

Finsland Søgne Songdalen

Kirkene i julen

skrevet av admin

Det inviteres til en rekke gudstjenester i løpet av julen og nyttårshelgen. Her får du en samlet oversikt over hvor og når gudstjenestene finner sted, og hvilke bibeltekster som gjelder for dagene.

Aktuelle bibeltekster i julen og nyttårshelgen:

Julaften:
Jesaja 9, 1a-2, 6-7 – 1. Johannes brev 1, 1-4 – Lukas 2, 1-20

Julenatt/ottesang
Mika 5, 1-4a – 1. Johannes brev 1, 1-4 – Matteus 1, 18-25

Juledag:
Ordspråkene 8, 1-2, 22-31 – Hebreerbrevet 1, 1-6 – Johannes 1, 1-14

Stefanusdag/2. juledag:
Jeremias 31, 15-17 – Apostlenes gjerninger 7, 52-60 – Matteus 2, 16-23

Romjulssøndag 29. desember:
Salme 1, 1-6 – 1. Timoteus 3, 16 – Matteus 2, 13-15

Nyttårsaften
Forkynneren 3, 1-2, 4-7, 11 a – 1. Peters brev 1, 22-25 – Lukas 13, 6-9

Nyttårsdag/Jesu navnedag:
4 Mosebok 6, 22-27 – Filipperbrevet 2, 5-11 – Lukas 2, 21

Gudstjenestene:
Julaften i Søgne:
Søgne hovedkirke kl. 14.30 ved Birte Løvåsen. Sang av Nora Strømme.

Langenes arbeidskirke kl. 14.30 ved Eirik Nyfeldt Bø og Familiekoret.

Søgne Misjonskirke kl. 15.00: Gudstjeneste.

Oasen Søgne kl. 15.00: Julegudstjeneste.

Søgne hovedkirke kl. 16.00 ved Birte Løvåsen. Musikkorpset spiller. Sang av Nora Strømme.

Langenes arbeidskirke kl. 16.00 ved Eirik Nyfeldt Bø.

Søgne gamle kirke kl. 16.00 ved Jan Olav Brufjell. Sang av Ine Repstad Hansen og Elin Knutsen. Gitar: Svein Helge Vikse.

Julaften i Greipstad:
Greipstad kirke kl. 14.00. Familiegudstjeneste ved Anne B. Øvensen. Knertekoret og Joy synger. Takkoffer til Kirkens SOS.

Julaften i Finsland:
Finsland kyrkje kl. 15.00. Familiegudstjeneste ved Svein Arve Egeland. Takkoffer til Menighetsfakultetet

Juledag i Søgne:
Søgne hovedkirke kl. 12.00: Høytidsgudstjeneste ved Eirik Nyfeldt Bø. Nattverd. Sang av Høytidskoret. Takkoffer til menighetsarbeidet.

Juledag i Greipstad:
Greipstad kirke kl. 13.00: Høytidsgudstjeneste ved Svein Arve Egeland. Takkoffer til NMS.

Juledag i Finsland:
Finsland kyrkje kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste ved Svein Arve Egeland. Takkoffer til Menighetsfakultetet.

1 januar i Greipstad:

Greipstad kirke kl. 12.00: Høytidsgudstjeneste ved Birte Løvåsen. Takkoffer til NMS. Nattverd.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

desember 24, 2019 0 Kommenter

Finsland

– Dere får i hvert fall snø til jul

skrevet av admin

FINSLAND: Drøyt 100 små og store var tradisjonen tro samlet til julegrantenning i Finslandshallen første søndag i advent.

Av Klara Turid Fidje

Det er soknerådet og bedehuset i Finsland som hvert år går sammen om å lage til adventsfest for hele familien i Finslandshallen. Menyen består av risgrøt med mandel i, saft, småkaker og kaffe. Overskuddet fra inngangsbillett og loddsalg, tilfaller som alltid Frelsesarmeen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

KONFERANSIER: – Advent er ei tid man tenker litt ekstra på sin neste, sa Birger Verket.

– Adventstid er ventetid, en tid man tenker litt ekstra på sin neste, sa dagens konferansier Birger Verket. Og la til:

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Juletradisjoner
Sokneprest Svein Arve Egeland holdt dagens tale, som omhandlet hva som kjennetegner våre juletradisjoner. For å illustrere budskapet, hadde han med seg en babushkadukke. Når lokale tradisjoner, glitter, stas og ganske mye kav er skrellet av, sitter man igjen med kjernen:

-Jesus is the reason for the season, sa presten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FINSLANDSHALLEN: Sokneprest Svein Arve Egeland sto for julegrantenninga.

For mange er det å pynte, bake og gå i kirka julaften viktige juletradisjoner å ivareta. Mange ønsker seg dessuten julesnø.

– Dere er noe av det beste i den nye storkommunen, dere får i hvert fall snø til jul, sa Egeland med et lurt smil om munnen.

Minisingers
I Finsland blir det liksom ikke ordentlig jul før Minisingers har sunget sine sanger og adventslyset er tent. Anne Mona Dåstøl besørget den oppgaven med glans. Og når sokneprest Svein Arve Egeland hadde fått tent lysene på juletreet, var alt klart for julegrøt og en hyggelig drøs rundt festpyntede bord.

Artikkelen fortsetter under bildet.

MINISINGERS: Gla’sang fra de yngste.

I pausen var det loddsalg og julesti (alternativ natursti) med premier, og sannelig kom selveste Julenissen på besøk. Nissefar delte rundhåndet ut klementiner, ikke bare til barna, men også de voksne fikk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FINSLANDSHALLEN: To små venninner lytter henført til Minisingers.

Etter pausen gledet Hilde Charlotte H. Solberg publikum med sin klokkeklare røst da hun fremførte to av sine vakreste sanger.

LEMENTIN: Thor og Hilde Charlotte Solberg fikk begge klementin av nissen.

SANG: Hilde Charlotte H. Solberg fremførte to av sine vakreste sanger.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

desember 1, 2019 0 Kommenter

Finsland

Populært med Quizkveld

skrevet av admin

FINSLAND: Quizkveldene i Herredshuset på Brandsvoll er så populære at folk kommer langveis fra for å konkurrere.

KLARA TURID FIDJE (tekst)

ANNE LISE RISENG (foto)

Stor stemning i salen da det fredag kveld igjen var duket for Quizkveld på Herredshuset. 100 deltakere fordelt rundt 20 bord, fikk brynt seg på 100 spørsmål laget av Maria Puntervold Dale. Et bord hadde kun fire deltakere, men ble fylt opp da Tore Smeplass ankom på slutten av kvelden. Normalt sett er han deltaker på Ynkenhåla, et lag som er kjent for å gjøre det godt i quiz.

Bjarne Repstad og Jarle Greibesland håndterte kiosken. Den som gikk mest denne kvelden var nok Roy Aanestad som sørget for at deltakerne fikk utdelt ark med spørsmål, og i tillegg fikk svarene trygt frem til Maria Puntervold Dale som regner ut hvordan de ulike lag ligger an.

Quizen startet for noen år tilbake med en gang i måneden, og var svært populær. Etter en pause er quizen tilbake, men nå bare to ganger per år, vår og høst.

– Just passelig, då gleder en seg skikkelig til de to gangene, kommenterte en av deltakerne.

Del gjerne artikkelen på sosiale medier:

november 10, 2019 0 Kommenter

Nyere artikler

Eldre artikler