Interessen var stor da forfatter Gaute Heivoll var gjest hos Randi Berge Wanderup i Kristianand Folkebibliotek fredag 27.august. Tema var hans siste bok ”Forklaringen”.
Tekst og foto Anne Gunn Pedersen
Forfattermøtene i biblioteket er blitt en tradisjon, og at det nå endelig var mulig å kunne samle folk igjen var noe mange satte pris på. Det måtte to forestillinger til for å gi plass til alle som hadde meldt seg på til dagens forfattersamtale.
Uhygge i Kristiansand
Tragedien, som er kulisser for Heivolls siste roman, er noe mange husker godt. I november 1967 ble ei jente funnet drept i Ravneheia ved Grim, og drapet skapte uhygge i hele Kristiansand. En tilbakestående gutt ble først mistenkt, og han innrømmet å ha drept jenta, men etter hvert kom nye, rystende opplysninger fram. Det viste seg at det var offerets jevngamle venninne som stod bak. Både navn, bilde, adresse til de involverte kom på trykk i Fædrelandsvennen, og det er siden reist mange spørsmål ved politiet og medias håndtering av den tragiske hendelsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Virkeligheten som kulisser
Gaute Heivoll ble for alvor kjent med drapet da han flyttet til Grim og ble spurt om han var interessert i koffert full av gamle aviser. Den kom fra et nabohus, der det ble ryddet.
– Jeg var selvfølgelig interessert, sier Heivoll, som overtok kofferten, hovedsakelig inneholdende aviser fra andre verdenskrig, men det han umiddelbart festet seg ved var oppslagene som omhandlet drapet i Ravneheia.
– Noe i saken gjorde at jeg så omrisset av en skjønnlitterær tekst, fortalte han til Randi Berge Wanderup og et lydhørt publikum.
Han skisserer noen av problemstillingene han jobbet med, blant annet behovet for å finne en rask løsning av saken. Man hadde en antatt gjerningsmann, en tilbakestående gutt som tilstod, og som til og med kom med en troverdig forklaring, og som raskt ble forhåndsdømt av både av politi, media og publikum.
– Men hadde du tilgang til politiets referat fra avhørene? spurte Wanderup.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Ikke mer enn det som stod i avisene, svarte Heivoll og utdypet avveiningen han hele tiden må gjøre som skjønnlitterær forfatter. At det er nødvendig å finne grensene mellom fiksjon og virkelighet.
– Jeg har brukt virkeligheten som kulisser, men avhørene har jeg prøvd å forestille meg. Og hvordan det er mulig å manipulere, forklarer Heivoll og legger til:
– Skjønnlitteratur handler også på sett og vis om å manipulere. Få leseren til å tro på det man skriver om.
Heller blant de fordømte
Gaute Heivoll går imidlertid dypere enn som så. Han prøver å gå inn i den tilbakestående guttens verden, hans vanskelig liv, hans lengsler og drømmer i en på mange måter snever verden, der grensene er utydelige mellom drøm og fantasi. Om lengselen etter vennskap og å ha en kvinne i livet sitt.
– Han ville heller være blant de fordømte enn blant de urørte, og det er noe som opptar meg. Hva skjer med mennesker som er helt alene, og som ønsker veldig sterkt å komme inn i et fellesskap? spør Heivoll.
Det farlige utenforskapet
Hun som drepte var også et ensomt menneske. Heivoll poengterer at selv de mest uforklarlige handlinger kan utføres av personer som har mye felles med oss alle.
– Det er ikke det samme som at alle kan bli drapsmenn eller overgripere, men alle drapsmenn og overgripere har mye av det alle har i seg, fastslår forfatteren.
Wanderup utfordrer:
– Men noen klarer seg, mens andre trør over denne grensen?
– Ja, sier Heivoll og poengterer at vi har å gjøre med to mennesker som har prøvd veldig hardt og veldig lenge med å bli en del av noe meningsfullt, men som gang på gang erfarer at de mangler noe for å for å komme inn i varmen.
– Det er en farlig vei å komme inn på, det ser vi hele tiden eksempler på. Utenforskap kan føre galt av sted, reflekterer forfatter Gaute Heivoll
På spørsmål om det var mer interessant materiale i kofferten, blir Gaute Heivoll litt hemmelighetsfull. Så hvem vet, kanskje er han allerede i gang med en ny roman.