Mange strømmer til da sommeren på Prestegården offisielt kom i gang i går, både med Sgønedesign, åpne dører hos Prestegårdsmalerne, hos Ann Beate Tempelhaug og Eirik Gjedrem og ikke minst i utstillingshallen i regi av Søgne Kunstlag.
Av Ivar Eidsaa
Se bildegalleri mot slutten av artikkelen.
Det er en svært produktiv kunstner som stiller ut arbeidene sine på Søgne Kunstlags sommerutstilling på Prestegården. Kjell Pahr-Iversen har ingen planer om å trappe ned, sine 83 år til tross.
Det er mange som når de når en godt voksen alder velger å trappe ned og gjøre noe helt annet. Ikke slik med Kjell Pahr-Iversen.
– Ferie og fritid er ikke noe for meg, det har en tendens til å endre i tragedie, ler han.
– Så da er det like greit å holde på med det jeg trives best med å gjøre, sier han.
Det kan bli lange arbeidsdager av slikt, ofte opp mot både 10 og 12 timer, i følge ham selv.
Arbeidene han har med til årets utstilling, er av nyere dato.
– Dette er arbeider fra de siste tre årene, sier Pahr-Iversen, om arbeidene som pryder veggene i utstillingshallen på Søgne gamle prestegård, være seg oljemalerier, akvareller, grafikk og tegninger.
Det er første gang han stiller ut i Søgne, og han forteller han virkelig har sett frem til utstillingen som åpnet i går.
– Dette er et flott lokale å stille ut i, sier Pahr-Iversen, som i tillegg til utstillingen i Søgne, også skal ha en utstilling i Ryfylke i løpet av sommeren.
Det er en kunstner som har opparbeidet seg en helt unik posisjon både nasjonalt og internasjonalt, som nå stiller ut på Prestegården.
Trond Borgen som har skrevet boken «Det krumme skal bli rett», om Pahr-Iversens liv og kunst, skriver det slik i forordet i boken som ble laget for å markere hans 80-årsjubileum i 2017 og hans 60-årige virke som billedkunstner:
«Kjell Pahr-Iversen har en helt sentral posisjon i Stavangers kunstliv – han er en av byens mest fremtredende kunstnere gjennom tidene, og han har i alle år også hatt en sterk posisjon innen norsk samtidskunst. Faktisk er hans billeduttrykk noe av det mest særegne vi har i norsk kunst. Også internasjonalt har han vakt betydelig oppmerksomhet, han har hatt en rekke utstillinger i London, København, Paris, New York, og i flere spanske og franske byer.
På 1960-tallet etablerte han sin egenart, sin personlige stil og sin særegne idéverden, både i formspråk og i innhold, ikke minst preget av den retorikken og de religiøse forestillingene han bar med seg fra oppveksten, som var sterkt påvirket av miljøet i baptistmenigheten i Stavanger….en serie som i innhold og formspråk rommet håpet m at menneskets strev, bekymring og byrder er midlertidige og en gang skal løftes bort, men den rommer også etterkrigstidens framskrittsoptimisme slik den finnes i deler av den abstrakte og nonfigurative kunsten».
I Prestegårdsboligen hvor årets utstilling med i alt 33 kunstnere finner sted, var det et jevnt sig av besøkende. Selv om været på morgenen ikke var det beste, strømmet flere til utover dagen.