Denne helgen har Tangvall bibliotek og Søgne gamle prestegård invitert til BJØRNSON I SØGNE, for å sette fokus på hva denne betydelige dikteren stod for og hva han representerte.
Av Jostein Andreassen
De fleste kjenner til Ibsens opphold på Sørlandet, der han bodde noen ungdomsår i Grimstad som apotekerlærling.
Siden er det blitt et Ibsen-museum i Grimstad, og kommunen har ansatt professorer fra UiA til å tilrettelegge Ibsen-senter som plattform for internasjonal forskning og for å sette byen på kartet.
Det er utrolig hvor mye Grimstad har fått ut av Ibsens opphold, siden han gjorde stort sett trivielle ting bortsett fra å skrive noen famlende dikt, utgav anonymt sitt debutskuespill «Catilina» og klarte å sette barn på ei tjenestejente.
Merkelig
Men hvem vet om Bjørnsons mange opphold i Søgne og hva han skrev der? For det er så merkelig – når denne dikteren skal presenteres, kommer alltid vi i bakleksa. I den store artikkelen om BB i «Store norske leksikon» er Søgne ikke nevnt med ett ord, og vi fikk ikke fem øre av de syv millionene som ble delt ut i anledning
100-årsmarkeringen for hans død.
Dette er merkelig, uverdig og urettferdig. For her debuterte han, her giftet han seg og her skrev han sitt bidrag til verdenslitteraturen. Men utvilsomt ville vi ha stått sterkere den gangen om vi hadde fått realisert de over 20 år gamle planene om et Bjørnson-museum på Søgne gamle prestegård og derved aktualisere denne store dikteren inn i vår tid.
«Det fins ingen dikter gjennom hele verdenshistorien som på så mange måter og gjennom så lang tid har betydd så mye for sitt folk som Bjørnstjerne Bjørnson». Nester i norsk litteraturhistorie, Edvard Beyer ca 1990.
Fem Bjørnson-steder
Det er fem steder her i landet som særlig er knyttet til Bjørnsons navn:
- a) Kvikne i Østerdalen, hvor han ble født og hadde sine første barneår.
- b) Nesset i Romsdal, hvor han vokste opp.
- c) Molde, hvor han gikk på skole.
- d) Og selvsagt Aulestad, hvor han hadde sitt hjem i 35 år.
- e) Og ikke å forglemme Søgne.
Disse stedene dannet sammen med Søgne et «Nasjonalt Bjørnson-forum», hvor vi pleide å samles i de forskjellige kommunene hvert år for å samarbeide om Bjørnson og utarbeide felles prosjekter. Leder for dette var førstekonservator ved Maihaugen og Aulestad, Anders Ole Hauglid, under vårt felles motto: ”Ingen eier Bjørnson, men Bjørnson eier oss alle.”
Men det var daværende Søgne kulturkontor ved Magne Haugland som tok initiativet til samarbeidet.
Bjørnson i Søgne
Her var Bjørnstjerne Bjørnsons foreldre prestefolk i hele 17 år, 1853-1870. (Kvikne 7 år, Nesset 15 år).
- Her bodde alle hans søsken, men noen flyttet selvsagt ut etter hvert. Disse var: Mathilde Cathinka (1834-1865, hjemmeværende), Anine Louise Ambrosia (1836-1879, telegrafistinne), Peter Elias (1838-1906, jurist), Emilie Caroline (1841-1929, prestefrue) og Carl Fredrik (1844-1880, ingeniør).
- Her bodde også Bjørnstjerne og var på langvarige besøk uten annen adresse enn «Søgne Prestegaard pr. Christianssand», opptil et halvt år av gangen. Han var her 13 ganger, minst ett år til sammen –
1855, -55, -56, -57, -58, -59, -60, -63, -63, -65, -67 og -67, dessuten innom på foredragsturne med ”Engifte og mangegifte” i 1888. Kjente nordmenn som Richard Nordraak og Ole Bull besøkte ham her minst to ganger hver.
- Det er dokumentert at han kunne fungere som formannskapssekretær for sin far, som også var ordfører.
- I Søgne debuterte ifølge egne ord den unge Bjørnson i 1856, med «Mellem Slagene» – jfr. «Hvorledes jeg blev dikter». Hele dette sagaskuespillet er skrevet her.
- Her ble han viet til sin Karoline av faren Peder 11. september 1858.
- Her skrev han sitt bidrag til verdenslitteraturen, med novellen «Faderen» 1859. Påbegynt og fullført i Søgne.
- Her gjorde han ferdig og skrev avslutningskapitlet i bondefortellingen «En glad Gutt» 1860.
- Her skrev han «Ole Stormoen» og deler av «En Munter Mand» 1856, deler av «Arne» og «Halte-Hulda» 1857, deler av «Bothwell», «Henrik Darnley» og «Maria Stuart» i 1863 og deler av «Fiskerjenten» 1867.
- Med motiv fra Søgne skrev han novellen «Trofasthed», som Hans Try har vist er nesten 100% autentisk mht. de faktisk historiske forhold.
- Her skrev han ifølge Bjørnson-biografen Per Amdam sitt kjente vers «Jeg velger meg April» 1867. Det er også svært rimelig at han skrev på/fullførte «Ja, vi elsker dette landet» 1859. Her kom han med manuskriptet i kofferten og oppholdt seg i nesten to måneder; dro så direkte til hovedstaden og publiserte det anonymt, som et politisk innlegg i den omstridte konsulatsaken. Så kan jo den som vil, bare tro at han lot det ligge urørt i veska hele denne tiden …
- Søgne var ofte Bjørnsons «springbrett» ut i den store verden – mange turer til og fra København, videre til og fra Tyskland, Frankrike, Italia osv.
- Fra Søgne og til Søgne skrev han mange brev, til Karoline, til sine venner i Danmark og rundt om i Norge, etc., dessuten smådikt med gjenkjennelig motiv fra Søgne.
- I Søgne fins det en masse ukjente anekdoter om B.B., som stort sett er samlet.
Tor Stokke etc.
Vi vet at Bjørnson og Søgne i lang tid har engasjert bygdefolket. Ved avdukingen av bysten 1933 var over 1.000 mennesker samlet. Ved hundreårsjubileet for hans fødsel året før var det stor fest i «Søgne kapell» og på Menighetshuset om kvelden.
Agder folkehøgskole og Søgne Mållag har hatt tallrike Bjørnson-tilstelninger. Sokneprest Gautestad hadde en forkjærlighet for dikteren og holdt ikke sjeldent foredrag.
Mange av våre lokalhistorikere har vært opptatt av dikteren. Fra 1989 av har daværende Søgne kulturkontor hatt Bjørnson-arrangementer og -dager, tilstelning ved skuespilleren Per Tofte og flere ganger i kirken med skuespilleren Tor Stokke, han har vært fokusert på flere ganger i Olavsdalen og gjennom skuespill ved Søgne barne- og ungdomsteater på Prestegården. Her var det Bjørnson-rom på loftsrommet mot syd noen år fra 1990 av før det ble pakket ned av plasshensyn. I 1982 holdt Per Amdam foredrag her og nylig dikterens nyeste biograf Edvard Hoem.
Slektsstevne
Bjørnsons tippoldebarn, Tone Bjørnson Visdal, Lillesand, arrangerte slektsstevne for Bjørnson-familien i 2006 med lokal hjelp til gjennomføring. Medlemmer av familien og folk fra Nesset i Romsdal, Molde og Aulestad har flere ganger vært på besøk og omvisning.
Det var litt om Bjørnson og Søgne. Det er mye mer å fortelle, men det vil føre for langt her. Les gjerne boken «Fred er ei det beste. Bjørnstjerne Bjørnson og Søgne» (2002).
Ola G. Bruskeland og Hans Try har også skrevet større egne artikler om Bjørnson og Søgne, henholdsvis i 1945 og 1973.
I Bjørnson-året gjennomførte Enhet for kultur i Søgne et stort arrangement på Søgne gamle prestegård med skuespill ved Søgne barne- og ungdomsteater (Alex Skjerpf, Elizabeth Mikkelsen og Gerd Langenes) og skuespilleren Eindride Eidsvold.
Som nevnt ble også BB satt på kartet i Olavsdalen 30. mai, med bl.a. Edvard Hoem og lokale krefter.
Bodde også i Paris
Bjørnson bodde i mange år i Paris, München og Roma sammen med familien og behersket språkene. Han er den eneste nordmann som øyeblikkelig kunne få inn en avisartikkel i hovedpressen i disse byene.
Slovakere og Sudet-tyskere sendte delegasjoner helt opp til Aulestad for at den store Bjørnson skulle skrive i Europas aviser til fordel for disse pressede befolkningene.
BB engasjerte seg også i Dreyfus-saken, dette var en jødisk offiser i Paris som fikk falske anklager mot seg og sendt til straffekolonien i Fransk Guyana. Jeg hørte en gang en norsk professor holde foredrag om BBs store engasjement i saken (Dreyfus ble til slutt frifunnet). Etter en time og 20 minutter var professoren nødt til å slutte. Han beklaget at han ikke ble ferdig med foredraget! BB var i sine godt voksne dager en Amnesty International i egen person, lenge før denne organisasjonen ble stiftet.
De fleste kjenner til Ibsens opphold på Sørlandet. Men hvem vet om Bjørnsons mange opphold i Søgne og hva han skrev der? Foto: Anders Beer/Norsk Folkemuseum.
