Om morgenen den 12. august 1943 legger 12 tyske soldater seg i en halvsirkel rundt hytta på Rudjordsheia i Kvås. Tyskerne blir ledet av hauptmann Horn fra ordenspolitiet og SS unterscharführer Heinrich O. W. Willführ fra Arkivet. Ved hjelp av peiling har Gestapo funnet ut at en illegal radiosender går på lufta fra denne vesle skogshytta. Fra mars 1943 hadde lingetelegrafist Fredrik Aaros sammen med Tor Hugo van der Hagen operert senderen ”SWAN RED” fra Rudjordsheia. Fra gården Rudjord blir meldinger fraktet opp på heia av familien Ole Vegge.
Av Magne Haugland
”På en ensom hei, omgitt av skog og lyngkledde bergknauser, med myrlendte drag som bukter seg mellom fjellene ligger Rudjordshytta, som nå er så velkjent i Lyngdalsdalføret.”
Fra ”En jul i skogen” av Milorg-leder Fredrik Grøvan.
Natt til 12. august overnattet de to på gården Øysteinsland, og ved 11-tida skal de sende det siste telegrammet fra Rudjordsheia, før de flytter senderen til Sirdal. Senderen blir rigget opp et par hundre meter øst for hytta, mens van der Hagen går mot hytta for å undersøke fordi han syntes han hørte lyder.
Plutselig roper Aaros skjærende: – T-o-r !
Raskt snur Tor Hugo van der Hagen seg og ser tre tyskere omringe Aaros. I neste øyeblikk oppdager van der Hagen flere tyskere som kommer mot ham, men lynraskt kaster han seg til side i en einerbusk og legger på sprang tett fulgt av tyskerne og deres skyting.
Fredrik Aaros tar rolig av seg hodetelefonen og reiser seg langsomt opp idet han snur seg og tar et par skritt bakover omtrent midt mellom to av soldatene som har omringet ham. Samtidig som han gjør dette, tar han seg til baken og har plutselig en kniv i handa. Med begge hender kjører han kniven inn i sin egen strupe. To tyskere prøver å ta kniven fra telegrafisten, men Aaros blør voldsomt og faller til jorda. Søgnemannen Fredrik Aaros hadde valgt den tyngste av alle veier for å sikre seg mot at Gestapo skulle få en sjanse til å pine og torturere ham for å få navn på motstandsfolk i distriktet.
Liket av Aaros ble ført bort av tyskerne og ble aldri funnet. Den 12. august 1946 ble minnesteinen over Fredrik Aaros innviet like ved hytta på Rudjordsheia.
Under operasjon ”Carhampton” vinteren 1943 lå flere soldater i skjul i denne hytta. Milorglederen for Lyngdalen, Fredrik Grøvan, lå også i dekning på Rudjordshytta mens Gestapo jaktet etter ham; blant annet ”feiret” Grøvan julaften alene her i 1942. Den vesle hytta var blitt bygd i 1932 av Ole Vegge som ei jakt- og utslåttehytte.
FREDRIK JAKOBSEN AAROS
(11.1.1911-12.8.1943) – vokste opp i Søgne og dro til sjøs. Han hadde både telegrafist-, styrmanns- og skipperskole. I mai 1940 dro Aaros i en seilbåt til England, hvor han meldte seg til tjeneste i Den norske marine. Han hadde ei tid eskortetjeneste om bord i jageren ”Mansfield”. I juli 1941 gikk han inn i det som skulle bli Kompani Linge, og i desember samme år ble han sendt til Ålesund på operasjon ”Antrum” for å instruere en lokal telegrafist. I februar 1942 skulle Aaros avløse Odd Starheim som telegrafist i Flekkefjord, men motorkutteren ”Olav” måtte gjøre vendereis utenfor Egersund. I to og et halvt døgn sto Aaros sammenhengende i styrehuset og tok seg av navigeringen. Vinteren 1943 var han telegrafist på Linge-kompaniets mest katastrofale operasjon, ”Carhampton”, som skulle kapre tyske båter ved Flekkefjord. Da operasjonen var over, fikk han 8. mars ordre om dra til Kvås for å operere senderen derfra sammen med lingekarene Henrik Hansen, Anton Vedå og Tor Hugo van der Hagen.
TOR HUGO VAN DER HAGEN
(29.12.1916-17.6.1993) – fra Farsund reiste i aprildagene 1940 til Setesdal for å slåss mot tyskerne. Høsten 1941 dro van der Hagen sammen med 12 andre med skøyta ”Viola” til Skottland, hvor han gikk inn i Kompani Linge. I desember samme år var han med på et britisk raid på Reine i Lofoten. I februar 1942 ble van der Hagen sendt som våpeninstruktør til Flekkefjordsdistriktet om bord i motorkutteren ”Olav”, men båten måtte snu da den ble oppdaget av tyskerne og beskutt av fly. To måneder senere hoppet Tor Hugo van der Hagen, alias ”Peder Mjåland”, ut i fallskjerm nord for Herefoss og satte i gang våpeninstruksjon av 40 Milorg-folk i vestre del av Vest-Agder. Bl.a. fikk følgedne våpenopplæring: Torgeir Foss, Helge Seland, Pål Eiken, Erling Moi og Thoralf Johansen. Etter en tid dro han via Sverige tilbake til England, hvor han ble med på operasjon ”Carhampton”. Mens Carhampton-soldatene lå i dekning i Eiken, kom van der Hagen i basketak med fire tyske soldater, men unnslapp ved gjemme seg i isvannet under en stein i Handelandsbekken. Også på Rudjordsheia klarte han, så vidt det var, å unnslippe tyskerne og flyktet til Sverige sammen med Johan Vegge.
JOHAN VEGGE
(6.12.1919-13.11.2010) – vokste opp på gården Rudjord i Kvås. Hans far, Ole, kom tidlig med i motstandsorganisasjonen som Fredrik Grøvan bygde opp fra sommeren 1941. Ole satt i styret for organisasjonen og var lagleder for Kvås. Våren 1942 var både Ole og Johan med på våpenopplæringen som ble gitt av Tor Hugo van der Hagen på gården Øysteinsland hos Isak og Bertine. Da 41Carhampton-soldater søkte ly på Kvinesheia i januar 1943 etter mislykket aksjon ved Abelnes, gikk Johan inn med mat til dem og førte dem ned til Vemestad i Kvås. Johan og familien sørget sammen med andre også for at soldatene fikk falske pass og forsyninger på dekningsstedet i Eiken. I midten av mars 1943 lot familien Vegge hytta på Rudjordsheia bli benyttet av Aaros og ”SWAN RED”-senderen. Da tyskerne gikk til aksjon mot senderen, rømte Johan til Sverige hvor han gikk inn i Polititroppene og ble med på frigjøringen av Finnmark. Johans 22 år gamle bror, Ole Bjarne, ble tatt som gissel og satt på Grini og Fannrem til freden kom. Johans far, mor, søsteren Gunda og broren Trygve ble avhørt på Arkivet. Ole ble torturert og fikk dødsdom, men freden 8. mai reddet ham.
