En av godbitene i Søgne historielags årbok for 2020 som lanseres 5. november, er Jon Fjelds beretning om den organiserte idrettsbevegelsen i Søgne, hvordan den oppstod og hvordan den utviklet seg. Resultatet er blitt en imponerende fortelling.
Av Ivar Eidsaa
Idrettsinteressert og idrettsbevisst som han alltid har vært, ønsket Jon Fjeld å vite mer om hvordan idrettsbevegelsen oppstod i Søgne.
– Formelt startet det hele i 1895, forklarer Jon Fjeld, som har tatt for seg perioden fra 1895 og helt frem til 1935, og skrevet en utførlig og veldig godt skrevet fortelling om idrettens historie i Søgne.
Som så ofte i nybrottsarbeidet, var det noen solide ildsjeler som stod sentralt, og ikke minst fra hvilke miljøer disse kom fra. Jon Fjeld dokumenterer at mange av dem som startet opp, bodde vest i Søgne, på Holmen, på Try og i tettstedene langs elven og litt inn fra kysten.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Årboken til Søgne Historielag er svært innholdsrik og et av de bærende kapitlene er Jon Fjelds fortelling om Søgnes idrettshistorie.
Jon Fjeld dokumenterer også at det var skisporten og ikke minst skyttersporten som stod sentralt.
En nasjonalistisk frihetsvind
Som han skriver i artikkelen: «Det blåste en nasjonalistisk frihetsvind over landet i siste halvdel av 1800-tallet. Det gamle bondesamfunnet var under press. Nye impulser kom fra utlandet, skolen utvikles og samferdselen ble markant forbedret, ny teknolog ble tilgjengelig og folk fikk noe mer fritid.
Og kanskje var Søgnesamfunnet mer påvirket av både nasjonale og internasjonale trender og kulturer enn landsbygda omkring. Beliggenheten mellom Mandal og Kristiansand, sluppfart på Danmark og skipsfarten ellers, et skolevesen i rivende utvikling med landbruksskole, høyere allmennskole, lærerskole, styrmannsskole, husmorskole og fra 1918 også folkehøgskole førte med seg nye mennesker og nye impulser til bygda.»
Søgne Ungdomslag
Han viser også til at det ble dannet «kristelig ungdomsforening, avholdslag, bondelag, skytterlag og forskjellige lag med religiøse formål på denne tida. Men man manglet en forening som kunne samle all ungdom til «oppbygning og hugnad i venelag», som det står i 25-års jubileumsskrivet til Søgne Ungdomslag. Ungdomslaget ble stiftet i 1895. Hele bygda ble samlet i dette laget, prester, lekmenn, avholdsfolk, lærere, bønder og andre med sosiale og kulturelle interesser. I Søgne ble på mange måter Ungdomslaget en smeltedigel for gammelt og nytt, og med det en pådriver for blant annet idrett og gymnastikk.»
Legemsøvelser og Vaabenbrug
En annen viktig grunn til at idrett kom på dagsordenen i Norge på slutten av 1800-tallet var innføring av gymnastikk i allmueskolen.
Den nasjonale organiseringen av idretten i Norge inntreffer i 1861 med dannelsen av Centralforeningen for Udbredelse av Legemsøvelser og Vaabenbrug og har sin bakgrunn fra unionskonflikten mellom Norge og Sverige. Forsvar av norske interesser var i sentrum.
Formålet med foreningen var å danne frivillige aktive Legems- og Vaabenforeninger. Turnforeninger som var dannet på 1850 tallet sluttet seg til Centralforeningen, det samme gjorde skytterlag som var dannet for å styrke fedrelandsforsvaret.
Allerede i 1862 hadde vi egne skytterlag i bygdene rundt Søgne. Heddeland, Holme (Holum) og Mjølner (Harkmark) ble alle stiftet 1863. I Søgne ble lag stiftet i 1864, med Torkel Olsen Holmen som formann. Dette laget gikk inn etter ca 10 års virke. Søgne Skytterlag ble på nytt startet opp 15. mars 1884 på Holmen med Lars Øslebø som leder.
Søgne Skytterlag først ut
Søgne Skytterlag er uansett stiftelsesår den første forening i Søgne som var medlem av en landsdekkende idrettsorganisasjon. Skytterlaget hadde et strengt lokalt utgangspunkt på Holmen og grannegårdene i oppstarten og initiativtakerne var yngre bygdegutter.
Søgne Ungdomslag ble stiftet i 1895. Det var først og fremst sognepresten, kirkesangeren, lensmannen og to lærere som ivret for lagsdannelsen, altså de kondisjonerte i bygda. I den første lovparagrafen står det at «Lagets formaal er at virke til ungdommens almenmenneskelige udvikling paa kristelig grund-ved foredrag, oplæsning, sang, diskusjon, leg, udflukter og festlige sammenkomster m.m.»
– Det har vært et utfordrende tema å skrive om. Men det har vært moro og inspirerende. Underveis har jeg fått lært mye jeg ikke visste fra før, sier Jon Fjeld.
Jon B. Fjeld har skrevet Søgnes idrettshistorie, og beretningen er med i årboken til Søgne Historielag.
