Billedkunstner Harald Lyche inviterer til utstillingen «Torso of Life» på Skolehuset på Borøya i morgen, lørdag, og søndag. I dag, fredag, er det førpremiere.
Av Ivar Eidsaa
Det er ikke første gang at Lyche stiller ut på Skolehuset. For få år siden gjennomførte han utstillingen «Fire stasjoner for maleri», en utstilling som ble svært godt besøkt.
Harald Lyche bor i Oslo, men tilbringer store deler av året på familiens landsted på Nordre Bastholmen i Søgne-skjærgården.
Hilde Evensen i Borøy Grendelag forteller at planen var at Lyche opprinnelig skulle ha gjennomført utstillingen nå i høst. Men på grunn av covid-19 ble denne avlyst. Så da blir det utstilling i Skolehuset i stedet.
Svært godt rykte
Fritidsnytt intervjuet Lyche i forbindelse med hans forrige utstilling i Søgne. Den gangen fremholdt han at dersom det ble praktisk mulig, ville han gjerne at utstillingen den gangen kunne bli starten på noe som kunne gjentas med jevne mellomrom.
Harald Lyche har opparbeidet seg et svært godt rykte, både nasjonalt og internasjonalt. Han begynte tidlig, kanskje ikke så rart, for han kommer fra en meget kunstinteressert og inspirert familie som i årtier har hatt god kontakt med en rekke av våre mest anerkjente kunstnere.
Lyche var som barn omgitt av malerier. Hans mor og besteforeldre var ivrige samlere og nære omgangsvenner med svært mange av datidens kjente kunstnere. Moren utdannet seg i sin tid som grafiker fra Wien, og som barn hjalp han henne med grafikkpressen. Veggene var dekorert med norsk malerisk historie. Edvard Munch, Kai Fjell, Jacob Weidemann og Arne Ekeland, var bare noen av bildene som hang på veggene, nære venner enten av foreldre og besteforeldre alle sammen.
Har alltid stått på egne ben
Etter Examen Philosophicum startet Harald Lyche på litteraturstudier, men han bestemte seg i tidlig alder for å ville bli maler. Det ble private studier, innen han kom inn på Kunstakademiet, først i Trondheim, så på akademiet i Oslo.
Som så mange før ham, er også Lyche en maler alltid har stått på egne ben, utenfor for det såkalt gode fellesskapet, for å finne sin uttrykksform.