FANGEREGISTER: Over 3.500 menn og kvinner fra Agder ble i krigsårene 1940-45 arrestert og sendt i fangenskap. Frivillig innsats står sentralt i det videre arbeidet med databasen fanger.no.
Av Klara Turid Fidje
Norsk fangeregister 1940 – 1945 er et samarbeidsprosjekt mellom Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand og Stiftelsen Falstadsenteret. Prosjektet ble lansert i anledning frigjøringsjubileet mai 2020.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Forfatter Kristian Ottosen har i sin bok «Nordmenn i fangenskap 1940 – 1945» utformet en oversikt over 44.000 navn på norske kvinner og menn som i kortere eller lengre tid satt som fanger på grunn av sin motstand mot okkupasjonsmakten.
– Vi har integrert alle hans data i vår database, hvor hver fange har sin egen side i søkbar database, opplyser prosjektkoordinator for Norsk digitalt fangearkiv Kim Bredesen. Han har sitt daglige virke ved Arkivet Freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Populært
Bredesen forteller at 23.000 brukere var innom allerede de første dagene det digitale fangearkivet var operative. Nå har antall brukere passert 100.000.
– Det skyldes at de 44.000 fangene har mange etterkommere, kommenterer Bredesen. For øvrig har fangeregisteret stor interesse blant slektsgranskere, og velegnet for alle som måtte være interessert i fangehistorie, det være seg forskere, skoleelever og studenter. Registeret benyttes også av ulike interesseorganisasjoner som Slekt og Data, Aktive Fredsreiser og Agder historielag.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fanger fra Agder-fylkene
Registeret over fanger fra Agder-fylkene 1940-1945 er et resultat av omfattende undersøkelser og kildestudier gjennom mange år. Arbeidet pågår fremdeles.
Den generelle hovedregelen er at de nærmere 3.600 personer som registeret omfatter, er fanger som ble arrestert av politiske og/eller ideologiske årsaker, og satt fengslet i minst fire dager.
Artikkelen fortsetter under bildet.
For at en fange skal komme med i registeret, må ett av tre kriterier være oppfylt:
- Personen er født og oppvokst i Agder.
- Personen var bosatt i Agder på tidspunktet for arrestasjonen.
- Personen satt fengslet i Agder.
Du kan bidra
Faghistorikere arbeider fortløpende med å legge inn nye opplysninger, foto, tegninger og dokumenter om de som satt i fangenskap under krigen. Opplysninger som, i tillegg til fanger på Arkivet og Kretsfengselet i Kristiansand, omfatter både Falstad fangeleir i Trøndelag, Grini, og Møllergata 19.
– Det handler om det nære og personlige, men også nasjonalt, hvordan det lokale er blitt påvirket av store begivenheter i verden, påpeker Bredesen. Målet er å få frem i lyset hva politiske fanger (motstandsfolket) og krigsfanger på et samlet plan har bidratt med.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Hedre de som satt i fangenskap og gi de verdighet, oppsummerer Bredesen.
Ønsker du å komme i dialog og samarbeid med de ansvarlige for fangeregisteret, kan du logge deg på nettstedet fanger.no. Her kan du søke etter personer og fangesteder, og gi tilbakemeldinger på den enkelte fangeprofil.
– Publikum kan også sende oss private dokumenter som de måtte ha hjemme. Verifiserte kopier av brev, dagbøker, foto og tegninger som vi kan legge til, opplyser Bredesen.
– Vi sender tilbake! Har vi kopi, så er vi fornøyd, understreker han.
De ansatte på Arkivet samarbeider godt med de som har sterk interesse for fangehistorie, og er i besittelse av nye dataprogram som er helt i front når det gjelder historisk forskning og dokumentarbeid. Skulle du ha lyst til å bidra som frivillig registratorer på fange.no, kan du melde din interesse til post@fanger.no.
– Opplæring og oppfølging blir gitt av oss faghistorikere, sier Bredesen.