Kunstsilo-bygget har nådd en ny fase, og denne uka ble det tradisjon tro holdt fest for arbeiderne.
Pressemelding
– I dag feirer vi en stor milepæl. Dette er et prosjekt som har samlet fagfolk i alle disipliner. Jeg er imponert over innsatsen som har blitt lagt ned. Gratulerer til alle sammen, sier administrerende direktør for Kunstsilo, Reidar Fuglestad, til en fullspekket silosal med 160 arbeidere fra Kruse Smith.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Milepæl
Store norske leksikon beskriver et kranselag som «en fest gitt av byggherren for arbeiderne på bygg når mønsåskransen er reist». Tradisjonelt ble dette markert ved at snekkerne satte opp en krans eller lite tre i mønet når huset var under tak. Tradisjonen er nå vanligvis avløst av en gave eller et måltid.
– Kranselaget er en fest for alle som har deltatt fysisk på bygget, pluss byggherre og rådgivere. Det er en veldig hyggelig feiring, med mye god mat. Og jeg er imponert over de som har stått i dette utfordrende prosjektet, sier prosjektleder for Kruse Smith, Pål LePage.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bratt læringskurve
Han slår fast at byggingen på silokaia har vært noe helt utenom det vanlige.
– Vi bygger jo noe spesielt her, og det er veldig spennende. Vi transformerer en gammel kornsilo til et kunstmuseum – det er ikke mange ganger vi vil få oppleve noe lignende. Men det er naturligvis krevende også, å stå i et prosjekt som er så komplisert. Det står ikke i noen lærebok, og man møter en hverdag hvor ting endrer seg fort. Det innebærer at man må ha evner og tålmodighet til å finne løsninger. Læringskurven har vært bratt, og da er det viktig med gode fagfolk, sier LePage.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Første kranselag i 1935
Kranselaget på kornsiloen på Odderøya ble holdt 8. september 1935. Nesten 88 år senere er bygget transformert til et kunstmuseum, og et nytt lag med arbeidere får sin hyllest. Et parallelt løp har også fulgt byggselskapet Kruse Smith: de ble også etablert i 1935 og solgt til Backe i 2023.
Spesiell konstruksjon
Arbeidet på bygget startet i september 2019. Siden da har byggeprosessen møtt en rekke utfordringer, blant annet som følge av pandemi og krig. Dette kom på toppen av et allerede utfordrende prosjekt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Det er en spesiell konstruksjon, hvor vi bevarer deler av en silo fra 30-tallet. Det er en omfattende prosess å beholde silorør som er tolv meter høye og skal henge 22 meter over bakken. Vanligvis får man bare en tegning, og så følger man den, men her har rådgiverne våre sittet samme med flere fagfolk og diskutert hvordan vi skal løse dette. I tillegg bygger vi Kunstsilo bare noen få meter fra soveromsvinduene til de som bor i Kanalbyen, og det er krevende å tilpasse støy og støv og sånne ting over såpass lang tid, sier LePage, som er ambivalent til at prosjektet nærmer seg endemålet.
– Det er veldig gøy å overlevere noe, men det blir jo på en måte trist også. Når man jobber med et prosjekt, så bygger man opp en organisasjon fra ingenting. Man skaper relasjoner med byggherre og teamet man setter sammen. – og når man er ferdig er det tilbake til null igjen. Derfor er det jo litt vemodig at vi nærmer oss slutten, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ferdig i november
Prosjektlederen sender samtidig et lite nikk til de som jobbet med siloen for nærmere 90 år siden, både under byggingen og etterpå.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Silokaia er et gammelt industriområde, og man levde av industrien her nede. 30-tallet var en tøff tid, men korn var et tegn på at man hadde mat. Det har vært viktig for oss å bevare noe av den industrien som var så viktig den gangen, sier han.
Mesteparten av arbeidet som nå skal utføres de siste månedene, er innendørs. I tillegg skal det jobbes en del med uteområdene på kaia og mellom kulturskolen og siloen.
I november skal Kunstsilo være innflyttingsklar, og da er det vel ikke utenkelig at det blir en ny fest.
Bildetekst: