Krigshelten Johan Fredrik Jakobsen Aaros fra Søgne skal hedres med et relieff i bronse. Relieffet med portrettet av Aaros skulle blitt avduket 8. mai på Sandefjellet på Årosstranda i Søgne. Men på grunn av koronasituasjonen, så har avdukingen blitt utsatt til 12. august.
Det var kunstneren Erik Pirolt som fikk oppdraget med å utforme relieffet, som nå er til støping hos Hageland kunst- og metallstøperi i Holum.
Ideen om å hedre Linge-telegrafist Fredrik Aaros ble forelagt Søgne kommunestyre høsten 2019. Et enstemmig kommunestyre i Søgne ønsket at Aaros ble hedret. En komité ble nedsatt med mandat om å komme med en innstilling til nytt bystyre for Kristiansand (som kjent ble Søgne slått sammen med Kristiansand fra 1. januar 2020).
Komiteen anbefalte at formen på minnesmerket ikke ble en byste, men et relieff med tekst. Familien til Aaros syntes at det ville passe godt å plassere et slikt relieff på Sandefjellet på Årosstranda. Det var fra dette stedet at Aaros sammen med Alf Reidar Stray fra Arendal og to andre dro i seilbåt til England i juni 1940. Stedet hvor relieffet skal settes opp, ligger godt synlig til like ved Åros Camping og strandstien Høllen-Åros går forbi stedet.
I vinter sluttet formannskapet i Kristiansand seg enstemmig til komiteens forslag om å sette opp et relieff på Årosstranda, og bevilget 100.000 kroner til minnesmerket. I tillegg har Søgne og Greipstad sparebank og Christiandssands Sjømandsforening bidratt med midler. Formannskapet ba om at komiteen realiserte prosjektet med minnesmerket. Komiteen har bestått av Jostein Andreassen, Tom Løchen, Tone Pettersen, Stein Tore Sorthe, Reidunn Ravnevand Nilsen, Ole Johan Sverdrup og Magne Haugland.
Etter en drøfting ba komiteen kunstner Erik Pirolt om å utforme portrettet-relieffet av Aaros i størrelse 70 x 100 cm. Han har tidligere utført det storslåtte Krigsseilermonumentet i Mandal sammen med Stian Pollestad. Videre ble det gjort avtale med Jan Sverre Hageland om støping av minnesmerket i bronse.
Komiteen jobber fortiden med å lage et program omkring avdukingen 12. august. Dette vil være åpent for alle, og komiteen ønsker interesserte fra hele Agder velkommen til markeringen.
Kort om Aaros sin krigsinnsats
Fredrik Aaros ble født 11. januar 1911 på gården Åros i Søgne. 17 år gammel dro han til sjøs, og tok etter hvert både telegrafist-, styrmanns- og skipperskole. Sammen med tre andre dro han i seilbåt til Grimsby i England i juni 1940 for å slåss mot nazismen. Her gikk han inn i den norske hærstyrken i Dumfries, hvor han var MP i fire måneder. I oktober 1940 gikk Aaros inn i Den norske marinen og tjenestegjorde om bord på jageren «Mansfield», og ble med på raidet i Øksfjord 11. april 1941.
Sommeren 1941 ble Aaros med i Kompani Linge. Etter spesialtrening ble han sendt til Ålesund for å lære opp telegrafister. I februar 1942 van han på vei til Sørlandet med en sender i ei shetlandsskøyte, men kom ikke til land på grunn av havis. På vei tilbake ble skøyta angrepet av et tysk jagerfly. Høsten 1942 ble Aaros bedt om å være med på kaper-operasjonen Carhampton ved Flekkefjord. Operasjonen mislyktes, og Aaros og resten av styrken måtte ligge i dekning på Hekkfjellet i Eiken i en måned. Da styrken prøvde å komme seg tilbake til Shetland, fikk Aaros ordre om å bli igjen på Rudjordsheia i Lyngdal for å operere en illegal radiosender. I fire måneder sendte han herfra telegrammer til London. Sommeren 1943 peilte Gestapo inn senderen, og 12. august ble Aaros omringet av tyskere under sending. Han valgte å ta sitt eget liv ved å skjære over halspulsåren med en tollekniv, for å unngå tortur på Arkivet og dermed røpe et stort motstandsnettverk.
Liket av Aaros har aldri blitt funnet. Post mortem ble han tildelt St. Olavs-medaljen med ekegren.
