«Krigsseilerne de viktigste nordmenn siden 1814» stod det å lese i VG da leserne stemte over å kåre viktigste navn i forbindelse med 200-års jubileet for samlingen på Eidsvold. Siden har et omfattende arbeid blitt gjort for å få alle som seilte under andre verdenskrig frem i lyset.
Av Arne Lunde
– Vi har 68 000 navn registrert, det inkluderer alle menn og kvinner som seilte i den norske handelsfåten og i Marinen under andre verdenskrig, forteller Bjørn Tore Rosendahl, faglig ansvarlig ved Norsk senter for krigsseilerhistorie som holder til på ARKIVET freds-og menneskerettighetssenter.
Rosendahl har en doktorgrad som handler om hvordan sjøfolk ble rekruttert til risikofylt seilas under krigen og forsker på historien om krigsseilerne. Sammen med Simen Zernichow, historiker samme sted, og ansvarlig for innsamling og registrering av krigsseileropplysninger fra kildemateriale, har han fått på plass et nasjonalt nettbasert register over krigsseilerne.
– Registeret ble lansert i 2016 og er fritt tilgjengelig på alle digitale plattformer, og det er vel og merke ikke-kommersielt, det er altså gratis tilgang for alle interesserte, understreker Zernichow.
Artikkelen fortsetter under bildet.
istorien med et knappetrykk: Røde punkt på kartet markerer hvor norske skip befant seg da krigen kom til Norge 9. april 1940. Ved å trykke på punktene kommer det frem opplysninger om det enkelte skip, demonstrerer Bjørn Tore Rosendahl. Skjermen finnes i et eget utstillingsrom på ARKIVET som er viet krigsseilerne.
Mye dugnad
De vektlegger også at Krigsseilerregisteret er blitt mulig takket være utstrakt samarbeid med frivillige i det møysommelige arbeidet med å samle inn kildemateriale og registrere krigsseilere.
– Registeret drives i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og en rekke sjømannsforeninger i hele Norge, og andre frivillige, forteller de to.
– Vi har reist fra Farsund i sør til Tromsø i nord for å lære opp frivillige i å ta i bruk det digitale verktøyet som brukes for å lage innhold i registeret. De kan da legge inn opplysninger og dokumentasjon om krigsseilerne som de sitter på i en felles database, forklarer Zernichow.
At Krigsseilerregisteret er velkomment, vitner en rekke henvendelser om siden starten. Mer enn 1000 henvendelser fra publikum mottar de hvert år. I tillegg har det vært flere hundre tusen besøkende på nettsiden siden lanseringen av registeret.
«Han sa ikke så mye…»
– Mange sa lite om det de hadde opplevd under krigen. Nå kan de som hadde slektninger som seilte få tilgang til sjøforklaringer. Slike rettsdokumenter kan gi et godt bilde av hva som skjedde i forbindelse med torpedering og andre hendelser, forklarer Rosendahl.
Registeret er lagt opp slik at hvert skip har sin historie som er knyttet opp mot mannskapet. Dermed er det mulig å søke på skipets navn, eller på navn på mannskapet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Minner i sort/hvitt: Ved å dreie på et hjul kan publikum velge mellom en rekke dokumentarfilmer om krigsseilerne.
Halvparten av de som seilte opplevde å bli torpedert og omlag 80 prosent kom fra et forlis med livet i behold.
– Sjansen for å overleve på norske skip ble større etter som tiden gikk under krigen. Det handlet om bedre overlevelsesutstyr, og ikke minst, at norske sjøfolk generelt var godt utdannet og hadde lang erfaring på sjøen. Hyppige livbåtøvelser var rutine. De visste hva de måtte gjøre når det smalt. Andre lands flåter hadde gjerne høyere tapstall, påpeker Rosendahl.
Traumer
Den konstante frykten som sjøfolkene opplevde til alle døgnets tider, satte selvsagt spor. Det var lite fokus på traumebehandling i årene etter krigen. Hos noen kom ettervirkningene av den psykiske belastningen først mange år etterpå.
– Mange opplevde at det var vanskelig å bli forstått. Først på 60- og 70 tallet ble det mer fokus på helseproblemer knyttet til traumer og etter hvert ble krigsseilerne lettere innrømmet krigspensjon. I 1972 kom det også en såkalt Ex Gratia-utbetaling til alle uteseilerne, forteller Rosendahl.
Initiativet til opprettelsen av Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET kom fra forfatteren Jon Michelet i 2014. I sitt arbeid med bokverket «En sjøens helt» hadde han fått tilgang til et stort kildemateriale som han mente burde legges til ARKIVET i Kristiansand. Det arbeides i dag med å lage en kombinert utstilling og bibliotek av materialet som Michelet ga til ARKIVET.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Jobber frivillig: Arno Larsen ble interessert i historien til krigsseilerne etter å ha hørt et foredrag som Bjørn Tore Rosendahl holdt om sjøfolk under krigen.
– Nå er jeg på Arkivet to dager i uka sammen med David Stamnes. Vi jobber med å registrere data til krigsseilerregisteret, forteller han.
Et eget utstillingsrom med tema «Krigsseiler i en global krig» er også på plass. Her er det stilt ut effekter fra krigsseilernes dagligliv, det er mulig å spille av dokumentarfilmer, og på en skjerm kan man klikke seg inn på kart som viser forlissted på havet til de forskjellige skipene som seilte under 2. verdenskrig.
Krigsseilernes dag har blitt markert siden 2004 på ARKIVET. I år blir det mandag 20 september.
Se mer på www.krigsseiler.no
Fakta:
Krigsseilerregisteret er et nasjonalt register og digitalt minnested over alle menn og kvinner som seilte i den norske handelsflåten og Marinen under andre verdenskrig.
Målet er å gi krigsseilerne sin fortjente plass i historien, og bidra til at deres historier lever videre og ikke glemmes.
Lansert i 2016 og drives i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og mange andre sjømannsforeninger og frivillige.
Kunnskapsdepartementet har sikret driften, mens Samlerhuset, Hans Herman Horns Stiftelse og mange andre private støttespillere har bidratt til prosjektfinansiering.
Samarbeid med Riksarkivet om digitalisering av 1 million dokumenter til registrering av krigsseilerne. Engasjerte etterkommere bidrar med annen dokumentasjon og fotografier.
Hver krigsseiler får sin egen «hjemmeside». Her dokumenteres biografiske opplysninger, mønstringer på skip, torpederinger, medaljer m.m.
Inneholder temasider med historiske bakgrunnsartikler og skolesider med undervisningsopplegg.
(Kilde: brosjyre «Norsk senter for krigsseilerhistorie).
3211 norske sjøfolk mistet livet under andre verdenskrig
764 norske skip gikk tapt
953 utenlandske sjøfolk mistet livet på norske skip
923 mistet livet i Marinen
Halvparten av norske sjøfolk opplevde å bli torpedert
(Kilde: Krigsseilerregisteret)
Løfter frem krigsseilerne: Billedveven «Konvoi» av Else Marie Jakobsen danner bakgrunn for gruppen som arbeider med krigsseilerarkivet. Fra venstre: Ragnhild Bie-Nielsen, prosjektmedarbeider, Arno Larsen, frivillig, Edda Dagsdottir, prosjektmedarbeider, David Stamnes, frivillig, Bjørn Tore Rosendahl, forsker og faglig leder, og Simen Zernichow, historiker og ansvarlig for registrering.
