For en tid tilbake kom det ut en bok for vitebegjærlige 9-12-åringer. Den het ”100 fantastiske fakta om naturvitenskap” (Memo forlag, 1. utg., 2. oppl. 2021). Den er oversatt fra engelsk og har forfatterne Frith, Lacey, Martin & Melmoth (2015). Det norske førsteopplaget kom tre år etter.
Av Jostein Andreassen
Det er en fengende bok om spennende rariteter i naturen. Mye fint å si om denne boka! Den tar også med opplysninger om enkelte menn og kvinner som har markert seg innen naturvitenskapene. Marie Curie, Einstein og Darwin er bl.a. nevnt. Men om sistnevnte heter det at ”Han ble berømt for teorien sin, men en del mennesker ble opprørte fordi teorien ikke stemte med deres religion. (..) 1860: En del religiøse ledere kritiserte Darwins teori. Darwin og hans tilhengere forsvarte teorien og pekte på alle de bevisene han har samlet.”
En del religiøse?
Det er altså ikke bare tegningene i boka som er fantasifulle og kreative. Som så ofte før, ser vi påstanden om at motstanden mot Darwin kom fra ”de religiøse”. Ganske påfallende nevnes ingen andre. Som vanlig fra denne kanten pådyttes ”de religiøse” å opptre som bakstreverne. Har ikke det norske forlaget en oppdatert naturvitenskapelig konsulent? Kunne ikke denne luke ut noe så grovt misvisende?
Artikkelen fortsetter under bildet.
Darwins problem
For Darwin var jo slett ikke enig i dette. Vi ser av hans hovedverk ”Om artenes opprinnelse” (1859) at det var jo fagfolkene innen naturvitenskapene han måtte stride med: I kapittel IX drøfter han ”det nærmest totale fraværet av fossilførende formasjoner under silurlagene”. For hans teori karakteriseres problemet som ”særdeles alvorlig”: ”Dette fremgår klart og tydelig av det faktum at nesten alle våre mest fremtredende paleontologer, nemlig Cuvier, Owen, Agassiz, Barrande, Falconer, E. Forbes osv., og alle våre fremste geologer, som Lyell, Murchison, Sedgwick osv., samstemmig og ofte med heftighet har forsvart det syn at artene er uforanderlige [Min uthevning].
Men jeg har grunn til å tro at én fremragende autoritet, Sir Charles Lyell, etter nærmere overveielser nærer tvil om dette forhold. Jeg vet med meg selv at det føles ubesindig å være av en annen mening enn disse fremtredende autoriteter, som vi blant andre skylder all vår viten (1859/norsk 1.utg. 1998:227).”
12 år etterpå skriver han om det samme ”problemet”: Av naturvitenskapens eldre og høyt aktede stormenn er det uheldigvis ennå stadig mange som motsetter seg evolusjon i hvilken som helst form” (Darwins andre hovedverk ”The Descent of Man” (1871, innledningen).
Men han nevner Lamarck, Wallace, Huxley, Lyell, Vogt, Lubbock og Haeckel som har godtatt dette.
Litt om personene nevnt over:
Georges Cuvier (1769-1832), fransk, berømt paleontolog og anatom.
Richard Owen (1804-92), brite, da regnet som verdens fremste anatom. I sin omtale av Darwins bok sier han: ”.. vi ønsker ikke å vite hva Darwin tror eller er overbevist om, men han kan bevise”. (Browne 2002:99).
Jean L. R. Agassiz (1807-73), sveits-amerikaner, tidens fremste zoolog og paleontolog.
Sir Charles Lyell (1797-1875), brite, da verdens fremste geolog. Han forandret mening om Darwins teori i 1869, ”dog ikke uten å ta et betydelig forbehold” (jf. Th. H. Huxley i Cappelens 6. utg. av Darwin bok 1990:478).
Sir Roderick Murchison (1792 -1871), brite, fremragede geolog
Adam Sedgwick (1785-1873), brite, berømt geolog, Darwins lærer på ei ukes feltkurs.
Av andre store naturvitere som ikke støttet Darwin, kunne vi nevne:
Sir John Herschel (1792-1871), brite, på den tiden verdens fremste astronom. Han er begravet i Westminster Abbey ved siden av Darwin. Det var forresten Herschel som til Darwins sorg kalte teorien hans for ”Loven om hulter til bulter” (the law of higgledy-piggledy; jf. Darwins hovedbiograf J. Browne 2002:107).
Karl Ernst von Baer (1792-1876), russer/este/tysker, da regnet som den største embryologen. Flere andre fremtredende vitenskapsmenn i samtiden kunne vi også ta med, bl.a. selveste Lord Kelvin (eg. William Thomson; 1st Baron Kelvin 1824-1907), brite, berømt fysiker, ingeniør, etc., etc.
”Et vennlig brev”
Det kan forresten nevnes at den aller første reaksjonen Darwin fikk da hans hovedverk kom ut i 1859, var ”et vennlig brev” fra presten og forfatteren Charles Kingsley (Browne (2002:95; jf. ”The Correspondence of C.D.” 7:379). Darwin ble så smigret over denne henvendelsen at han bemerker det allerede seks uker etterpå i andre utgaven av sin bok og siden i alle de kommende (jf. Oxford W.Cl., 2. utg. 1996:388 og Cappelen, norsk 6. utg. 1990:456): ”En berømt forfatter og geistlig har skrevet til meg ..”.
Religiøse ledere?
Når det i ”100 fantastiske fakta ..” fokuseres på ”religiøse ledere”, så tenkes det vel ikke minst på biskopen i Oxford, Samuel Wilberforce (1805-73). Hans offentlige diskusjon med ”Darwins bulldog” Thomas H. Huxley (1825-95) ble jo viden kjent. Men biskopen var en dyktig debattant og vel kjent med naturvitenskap. Likevel var det nok i samtiden – og er sikkert i vår tid – overraskende for mange at han skrev en stor og grundig anmeldelse av ”Om artenes opprinnelse” i magasinet ”Quarterly Review”. Denne kan leses på Internett: ”Review of Darwin’s The Origin of Species, 1860”. (Anmeldelsen gjelder Darwins andre utgave av boka, som kom bare seks uker etter den første.) En kritisk gjennomgang av den berømmelige diskusjonen mellom biskopen og Huxley har jeg selv skrevet og fins på nettet – ”En gjennomgang av gamle myter ’Diskusjonen’ Huxley-Wilberforce 1860”. En kritisk analyse av Darwins hovedverk har jeg også skrevet og fins på nettet, se ”Biolog nr 1-09”, side 30-35.
