Slik starter en av de mest kjente og kjære julesangene vi har i Norge. Hva Alf Prøysen hadde i tankene når han begynte å skrive på Musevisa for ca. 80 år siden er ikke lett å vite. Han vokste opp med begge foreldrene sine, to søstre og en fosterbror.
Av Annelise Gratt, Frøydis Grindalen og Lene Ø. Bolstad, Bufetat
I alle år har jula hatt ulik betydning for både store og små, det tror jeg vi trygt kan si. Jula er en fin høytid for mange. Det er ikke bare en friperiode fra livets kjas og mas, men en tid fylt av lukter, smaker og lyder fra julemusikk. Jula oppleves forskjellig avhengig av om vi har et hjem å dra til, og en trygg familie å være sammen med.
Harde pakker og et koselig hjem, står på ønskelisten til 9 år gamle «Kaja». Hun har ventet lenge på et nytt sted å bo. For «Kaja» har julen vært en tid preget av mye alkohol og bråk mellom de voksne. Det har vært stikk i strid med Musevisas budskap om at på julekvelden, da skal alle sammen være glad.
For «Kaja» er det vanskelig å ikke vite hvor hun skal være i jula, hun er lei av å vente.
Mange barn i Norge er i samme situasjon. Akkurat nå trenger 119 barn i alderen 0 –18 år et nytt hjem fordelt på fylkene Agder, Vestfold, Telemark og Buskerud. Noen vil helst bo i Vennesla, andre i Drammen, Tønsberg eller Hallingdal. De har alle ulike ønsker og behov. Kanskje kan de også få fortsette på samme skole, og med de samme fritidsaktivitetene? Da får de muligheten til å beholde kontakten med familier og venner.
«Kaja» sitt juleønske har nettopp blitt oppfylt. Hun skal flytte til en familie i Søgne, en fosterfamilie.
Hun blir ønsket varmt velkommen av alle i fosterfamilien sin. «Kaja» synes de ser snille ut – og det får henne til å føle seg roligere og tryggere.
I nærmiljøet er denne familien kjent for å hjelpe andre mennesker. Likevel var det ingen enkel avgjørelse å ta, da de for tre måneder siden ble spurt om å bli fosterfamilie til ei jente på 9 år. «Mette og Trond» var usikre og ville diskutere forespørselen fra barnevernet med resten av familien, og med ungeflokken sin.
Å ta på seg en rolle som omsorgsperson for et barn, og spesielt et barn som har opplevd omsorgssvikt, er absolutt ingen lett oppgave. Selv om det kan by på utfordringer så forteller mange fosterfamilier at det er verdt det! Å åpne hjemmet sitt for et barn, kan gjøre en positiv forskjell for deg og din familie. Man kan komme til å gjøre en vesentlig forskjell i et barns oppvekst.
«Takk for at du vil bo hos oss, Kaja.» De to nye søstrene hennes tar henne i hver sin hånd, og går sammen inn i huset. – Kom, så viser vi deg litt rundt. Vi har laget adventskalender til deg. «Kaja» følger nysgjerrig etter. Plutselig hører hun en sang hun har hørt mange ganger før…
Vi gir hverandre halen som vi kan leie i
Og en og to og tre, og så begynner vi…
Det er flere barn som «Kaja» i ditt nærmiljø. Kan din familie bli fosterhjem?