Med entusiasme og pågangsmot møttes vi en augustdag i 1974, vi som skulle lede innholdet i den nye skolen på Langenes. Få dager seinere tok vi mot 138 barn som var spente på hva vi og en «åpen» skolebygning ville bety for dem.
Av Laila Haakonsen, tekst og foto
Såkalte «landskapsskoler» med få korridorer var et nytt arkitektonisk grep for å muliggjøre rom for ulike elevgrupperinger, fleksibel bruk av lærerne og økt tilgjengelighet til felles læremidler. Skolesjefen, Johan Axelsen, som nok hadde stått på for denne moderne løsningen, og Magnar Sannes (rektor 1974-1985) åpnet første skoledag i klar seinsommersol for elever og frammøtte foreldre.
ALLMØTER
Romløsningen og antall elever gjorde det mulig å samle til første «allmannamøte» uka etter. Elevene i sokkelesten, satt tett sammen på nålefilten i det sentrale arealet som vi etter hvert kalte «Samlingsrommet». Ordensregler skulle diskuteres, tradisjoner skulle skapes, nye leker/redskaper omtales og beundres og dias fra begivenheter vises. Alle lærerne var til stede og ledelsen gikk på omgang. Elevene kom med ønsker og forslag. Allsang var en selvfølge. Felles ansvar for hverandre og de flotte bygningene skulle ta form.
Artikkelen fortsetter under bildet.
BROBYGGERNE
Skolen ble midtpunktet for barn og voksne fra Langenesbygda, der alle kjente alle, og Stokkelandskogen, der «innvandrerne» fra mange kanter av landet tok plass etter hvert som nye hus reiste seg.
Rektor Sannes tok utfordringen. I foreldreutvalgene (FAU/SAU og andre komitéer) gikk han sterkt inn for like mange representanter fra begge leirer. Entusiasmen for å skape et felles nærsamfunn var overveldende. Foreldre stilte med kyndige hender og hoder til skoledager der alle elevene skulle være med, som «Naturdag», Lucia, Juleverksted, «Skolens dag». En gjeng laget lekeapparater til uteområdene og en gruppe sydde skolefana. Vi skulle jo markere oss for første gang i 17. mai-toget i Søgne.
Men uten musikk-korps? Året etter marsjerte Langenes skolekorps over Tangvall-slettene! En formidabel innsats gjorde det mulig. Sterke ledere og en stor flokk frivillige skaffet penger til instrumenter og uniformer gjennom bl.a. loppemarkeder/basarer i kombinert gymsal/grendehus. Og mulige dirigenter fantes selvfølgelig blant foreldrene. Det var med andakt og stor begeistring jeg i mange år lyttet til musikken når korpset hadde øvelser forbi huset mitt i maikveldene. Sammen er vi sterke!
Artikkelen fortsetter under bildet.
FLERE ROM OG MER UTSTYR
Befolkningen i Søgne økte betydelig i 70-åra. Etter to år var skolen allerede for liten. Førsteklassingene begynte på den gamle grendeskolen på Søvik. I noen år måtte elever også tilbringe sine ungdomsskoleår på Langenes. Lærerstaben økte raskt. Innvendige vegger kom opp. Større aldersspenn, kompliserende timeplaner og trangboddhet gjorde det vanskeligere å samle alle elevene.
På skolestyremøtene fremmet rektor Sannes stadig behovet for flere rom og mer utstyr. Skolens 10 års-jubileum ble feira med et fargerikt opptog der hver klasse deltok med kostymer ut fra valgt tema. «B-gjengen» ranet kommunekassa for å gi den i jubileumsgave!
I 1986 forlot ungdomstrinnet Langenes. I forbindelse med seksårsreformen i 1997, kunne småskolen/SFO flytte inn i helt ny bygning sør for den gamle, som også ble utvidet med flere klasserom/spesialrom og arbeidsplasser for personalet. Gjennom de siste 10 år er skolen renovert rom for rom og behovet for digitale løsninger oppgradert, ytre kledning og vinduer skiftet.
UTELEK OG IDRETT
Den første «ballplassen» var der det nå er anlagt «rullebrettbane». Ønsket om å spille
fotball meldte seg raskt. Myra vest for skolen pekte seg ut. I 1981 ble det endelig en grusbane der. Dagens LANGENES STADION med flombelysning, fotballbane, og bane for hånd-, volley- og basketball, 60 meter og lengdegrop ble innviet i 2009. Bak dette store prosjektet lå flere års intenst komitearbeid og mange dugnadstimer fra nærmiljøet. Snefrid Håverstad fastslår at resultatet var en milepæl i hennes rektorperiode (2000 -2012).
Artikkelen fortsetter under bildet.
UNIKE OMGIVELSER
Gode skolebygninger og uteplasser for lek og spill gir vesentlige rammer for læring og samvær, men reelle læremidler finnes også i omgivelsene. Jeg hadde seks år bak meg som lærer på en ny drabantbyskole i hovedstaden.
Nærområdene bestod av høyblokker, grushauger og en «hundremeterskog» med grantrær. Fra Langenes skole kunne jeg sammen med elevene gå til de fleste biotopene: saltvann, innsjø, tjern, bekk, myr, eng og skog. Geologien lå like utfor skoledøra. Steinalderhellere, gravrøyser, gamle ishustomter og vaskeplasser kunne besøkes i løpet av et par skoletimer. For meg et pedagogisk paradis. Så vidt meg fortalt, og jeg kan observere, unyttes fortsatt skolens uterom for alt det er verdt av skolens personale sammen med elevene i dag.
TIPS TIL FEMTIÅRINGEN
Tida er kanskje inne for å ta i bruk Langenes skoles motto fra nittiåra:
«VÅR SKOLE I NÆRMILJØET – VÅRT NÆRMILJØ I SKOLEN». Hva med en listig plan angående kommunekassa?
(I Søgne Historielags årbok for 2024, som kommer ut seinere i høst, er ett av bidragene en lengre artikkel om Langenes skoles femtiårige historie.)