– Utgangspunktet har gjennom samtaler med elevene vært å sette fokus på hva krenkelser er. Når de får gjenkjent hva krenkelser er, så kan de også lettere sette sine egne grenser.
Av Ivar Eidsaa
Det er en tirsdag formiddag. I klasserommet står Maria Louise Engervik og Christoffer Jensen fra Blå Kors Ungprat.no. I løpet av vinteren, våren og forsommeren har de to besøkt bortimot samtlige av de videregående skolene i regionen.
– Vi ønsket å markere FNs internasjonale dag mot all diskriminering ved å besøke de videregående skolene hvor vi i samtaler med elevene har satt fokus på krenkelser, fysiske, psykiske og seksuelle krenkelser, forteller Maria Louise Engervik.
Temaet engasjerer
Skoleklokken ringer. Elevene strømmer til i auditoriet ved Vågsbygd videregående skole. Elevene følger oppmerksomt med. Temaene som Engervik og Jensen presenterer er tydeligvis noe som engasjerer. Samtalene kommer raskt i gang. Elevene har gode innspill.
Det er tydelig at det å bevisstgjøre ungdommene på hva krenkelser er, går hjem hos ungdommene.
En av tre utsettes for overgrep
Når Jensen kan fortelle at en av tre kvinner blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep i løpet av livet, og at en av fire jenter i aldersgruppen 15-19 år opplever å bli utsatt for seksuelle overgrep av kjæresten, og at mindre enn 40 prosent av dem som blir krenker aldri sier noe om dette til andre, blir det stille i auditoriet.
Maria Louise Engervik og Christoffer Jensen klarer på en fin måte å formidle av å kunne sette språk på hva krenkelser er slik at ungdommene kan bli mer bevisste på hvor ens egen grense går.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sette grenser for seg selv
– Da blir det lettere for dere å gjenkjenne det, slik at dere kan sette grenser for dere selv. Hvis noen går over din grense, kan du si stopp og nei, forteller Engervik elevene. Det er også viktig å være tydelig på hva en krenkelse er for å unngå å utsette andre for det.
Etter hvert skolebesøk får elevene mulighet til å si sin mening gjennom en evaluering. Her melder flere at de har kjent på krenkelser som latterliggjøring og mobbing, utenforskap og usynliggjøring, og videre at mange krenkelser finner sted på sosiale medier.
Er blitt mer bevisste
– Mange unge har opplevd å bli krenket. I tilbakemeldingene kommer det frem at elevene gjennom foredragene er blitt mer bevisste på hva krenkelser er, og på denne måten sette sin egen grense. Ved å skape et språk for det, er det lettere å si nei, og det er oppmuntrende, fremholder Engervik.
Janicke Midtbø, rådgiver ved Vågsbygd videregående skole, bekrefter at dagens ungdommer utsettes for mange krenkelser.
– Å bli krenket handler om at det er en grense som er blitt trått over. Det vi også ser, er at mange føler på skyld og skam fordi de tenker at det er deres skyld at de utsettes for det de gjør. Å ha fokus på dette, kan kanskje gi en styrke til å sette sine egne grenser, og ordene for å klare å uttrykke det, sier Midtbø.
At ungdommene lar seg engasjere gjennom foredragene som Ungprat.no har holdt, sier hun er oppmuntrende.
Artikkelen fortsetter under bildet.
«Jeg har et ansvar for å si i fra»
– Som en av ungdommene sa det under foredraget, så kan det være slik at selv om jeg ikke føler meg krenket, har jeg et ansvar for å si fra når jeg ser at noen krenker andre. Da må jeg si at det er en holdbar situasjon som personen må vite om, og som det ikke er greit at vedkommende utsettes for, sier Midtbø.
Hun bekrefter inntrykket av at det er rimelig tøft å være ungdom i Norge anno 2022.
– Det er tøft på mange områder og langt tøffere enn det dagens voksne, og også unge voksne, opplevde da de selv var unge fordi du har sosiale medier og du er koblet på hele tiden. Det er mindre pauser, og du blir bombardert med inntrykk og forventninger nesten konstant, sier Janicke Midtbø.