– Det skal bli fint å være med og gjøre en innsats for å forebygge senvirkningene som barn og unge som mobbes opplever. Mange utsatte unge har nemlig en mobbehistorikk.
Av Ivar Eidsaa
Det sier Philip Lyding som er nyansatt i stillingen som leder av Blå Kors chat-senter i Kristiansand. Dette er en landsdekkenede tjeneste som driftes av Blå Kors Kristiansand for Blå Kors Norge.
Blå Kors behandler årlig 15.000 personer for rusavhengighet. Tilbakemeldingene fra disse viser at over 30 prosent av dem har en mobbehistorikk, og at over halvparten av alle som legges inn til behandling for psykiske lidelser i Norge, har en mobbehistorikk.
Da det nylig ble gjort en undersøkelse i et svensk fengsel, rakk samtlige opp hånden da de ble spurt om de hadde en egenopplevd erfaring med mobbing.
Kommer fra NAV
Philip Lyding kommer fra NAV hvor han jobbet med utsatt ungdom som av ulike årsaker ikke hadde fullført videregående skole. Jobben innebar å finne et løp som kunne lede til en lærlingekontrakt.
– Av disse var det svært mange som hadde en mobbehistorikk, sier Lyding.
– Mange av dem forteller at årsaken til at de ikke får til å fullføre en videregående opplæring, er mobbingen de tidligere er blitt utsatt for. De er kanskje blitt mobbet på barne- eller ungdomsskolen, slik at det å forholde seg til et nytt videregående utdanningsløp blir for vanskelig, legger Lyding til.
– Jeg har lyst til å være med å bidra til at flere kan fullføre skoleløpet, sier han.
Store konsekvenser
– Hva fører konkvensene av at barn og unge blir mobbet til?
– Det gir først og fremst en knust selvtillit. I neste omgang at de faller utenfor, og i ytterste konsekvens en psykisk helse som ikke henger sammen.
– Er mobbing et større problem enn vi som samfunn er klar over?
– Elevundersøkelsen viser helt klart at det er et økende antall barn og unge som mobbes. Skolene klarer ikke å håndtere det hele på en fullgod måte. Problemet er større enn vi klarer å adressere.
Noen må ha tro på dem
– Hva skal til for at barn og unge som utsettes for mobbing skal klare å ta steget videre i livet?
– De trenger noen som ser dem og tror på dem. Vi ser at mange som mobbes har null tro på seg selv og sin egen framtid, og de trenger til at andre har en slik tro på dem, inntil de begynner å tro på det selv. Jeg ser frem til å være med å tilrettelegge slik at vi på Blå Kors chat-senter kan få til dette sammen.
– I NAV var jeg med på å reparere, i Blå Kors chat-senter er jeg med på å forebygge.
Philip Lyding utdannet seg som lærer ved UiA, og har tatt statsvitenskap i tillegg. Han holder nå på å ta en master i ledelse.
Han begynte i 2016 i Lunar i Kristiansand. Dette er en organisasjon som jobber for å fremme likestilling, vennskap og rettferdighet, herunder likestillinger og rettigheter for kvinner. Han arbeidet der frem til 2018, da han begynte i NAV.
Et positivt sjokk
Før han begynte i Blå Kors Kristiansand, hadde han fått med seg litt av det arbeidet som Blå Kors driver i byen og regionen.
– Det er først når du kommer på innsiden at du ser hvor stort og omfattende arbeidet er, med i alt 13 ulike virksomhetersområder. Det ble rett og slett en positiv sjokkopplevelse, sier Lyding.
Blå Kors chat-senter har i dag 21 fast ansatte som utgjør 6,5 årsverk til sammen. Åpningstidene er søndag-torsdag 14.30-21.00.
– Vi har et mål om å sikre oss økt finansiering slik at åpningstidene kan utvides, sier Lyding.
– Vi fremstår i dag som en av de beste chattjenestene i Norge, og ikke minst at de barn og unge som tar kontakt, kan gjøre det anonymt. I fjor hadde vi 16.000 henvendelser, og snittlengden på samtalene var 45 minutter. Tjenesten er dønn seriøs, og gir et utrolig bra tilbud for de unge, da chatten er bemannet utelukkende med fagpersonell, sier daglig leder for Blå Kors Kristiansand, Arvid Solheim.
– Barn og unge som utsettes for mobbing trenger at noen ser dem og har tro på dem for at de skal klare å ta steget videre i livet, sier Philip Lyding.
