Å juryere over 3.000 bilder krever mye konsentrasjon, men aller mest blikk for hva et godt bilde er.
Tekst Anne Gunn Pedersen
Se også jurymedlemmenes egne bilder i et eget bildegalleri mot slutten av artikkelen
– Vi er litt slitne nå, innrømmer Dagfinn Vemmelvik, medlem av fotoklubben Team raw.
De fem medlemmene har brukt mange timer på å vurdere bilder til den internasjonale fotokonkurransen 7th Nordic International Digital Circuit 2022.
Dedikerte hobbyfotografer
I et rom i tidligere Songdalen rådhus har de delt ut poeng i to klasser, nærmere bestemt farge og monokrom. Monokrom kalles et bilde som har farge fra samme skala på fargesirkelen, ofte sort-hvitt, men også andre fargetoner.
Tema for konkurransen var ellers ”Fritt motiv” noe som betyr at innsendte bilder kan være alt fra portrett og arkitektur, til landskap og natur.
Bjørn Ole Nyborg, Bente Dybesland, Bård Ropstad, Dagfinn Vemmelvik og Kjell Ivar Mortensen er alle dedikerte hobbyfotografer, og alle har selv flere utmerkelser i nasjonale og internasjonale fotokonkurranser.
– Vi kan vel kalles ”gamle ringrever”, humrer Bjørn Ole Nyborg.
Del av nordisk jury
Det var Bente Dybesland som fikk en henvendelse fra Rolf Synnevåg, sekretær i Norsk selskap for fotografi. Spørsmålet var om hennes fotoklubb ville være den norske delen av juryen i en fotokonkurranse med deltakere fra hele verden.
Hun fikk straks ja fra de andre medlemmene i gruppen, som syntes at dette var en artig oppgave å få.
– Bildene bedømmes av fire uavhengig juryer, fra Finland, Danmark, Sverige og Norge, så det blir egentlig fire konkurranser. Juryene deler ut poeng og medaljer til de samme bildene, forklarer Bente Dybesland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Litt spennende er det å se om de er enige med sine nordiske kolleger, noe som avsløres når katalogen kommer, en lekker trykksak i glanset papir som sendes til deltakerne når juryene har sagt sitt.
– Ut fra tidligere kataloger ser vi både likheter og forskjeller, men kvalitet og teknisk utførelse vil jo alltid telle. Noen diskusjoner kan det bli internt i gruppa også, selv om vi er forbausende godt samkjørt, kommenterer Nyborg.
Variert
– Blir man ikke mettet på inntrykk når det over 3.000 bilder skal bedømmes?
– Jo, vi blir litt firkanta i øynene, humrer Kjell Ivar Mortensen, men legger til at
når man har sett en del av bildene, får man fort inntrykk av nivået. Det blir egentlig lett å se hva som er bra.
Visse regler har de å gå etter, for eksempel vil det berømmelige ”gylne snitt” alltid være med i en vurdering, selv om regler er til for å brytes.
– Når det gjelder bildebehandling, vil godt og dårlig håndverk fort avsløres, mener Bente, som synes at etterbehandling i programmer som Photoshop brukes i overkant mye i dag. Hun savner det hun kaller ”rene opptak”.
– Er det noen motiver som går igjen?
– Portretter går igjen, men også mye natur, fugler og landskap. Egentlig er det veldig variert, konstaterer juryen.
Rydd før bildet tas
– Hva vil dere si til dem som liker å fotografere? Skal de bare melde seg på i konkurranser?
– Det kan de fint gjøre, hvorfor ikke, det er ikke kameraet det kommer an på, men interessen, understreker Nyborg.
Han oppfordrer fotointeresserte til å oppsøke en fotoklubb.
– Da treffer man andre som driver med denne hobbyen.
Bente Dybesland supplerer:
– Hvis du har lyst til å fotografere, enten det er med et enkelt eller mer avansert kamera, så ta deg tid til å komponere. Få med hele hodet på en person, og unngå forstyrrende elementer i bildet.
– Det er bedre å rydde før bildet tas enn når man sitter med etterbehandlingen, poengterer Dagfinn Vemmelvik.
Oppfordringen til leseren blir å ”ta på seg øynene.”
Gode motiver kan være like i nærheten!