Bjørg Bjørsvik er klar på hva som må til for å sikre at Søgne kommune skal få en eldreomsorg som dekker fremtidens behov: Eget demenssenter og leiligheter som sikrer at de som ønsker det kan bo hjemme lengst mulig. I tillegg trenger Søgne omsorgsboliger med heldøgns bemanning.
Av Ivar Eidsaa
– Det handler om hva slags eldreomsorg vi må ha i årene som ligger foran oss. Vi vet at andelen eldre i befolkningen øker. Derfor er det helt nødvendig at Søgne tar gode grep allerede nå for sikre at de som trenger det får en god omsorg, sier en engasjert Bjørg Bjørsvik.
Hun har helt siden 2001 hatt et sterkt engasjement for å sikre at eldre får en verdig og god eldreomsorg.
Det startet i 2001
Det startet for alvor da hennes mor fikk slag i 2001. Da startet kampen i Kristiansand for å få sykehjemsplass for henne og sin far som var begynnende demente. Hun klarte tilslutt å få sykehjemsplass til begge to.
Samtidig fikk hun på nært hold se de utfordringene som de ansatte hadde med litebemanning. Det var ikke rom for å gi hver enkelt den oppfølgingen de pleietrengende hadde behov for. Bemanningen var rett og slett for lav. Det gav blant annet som resultat at staben ikke kunne gi de eldre gode aktiviteter som kunne gi godt påfyll og dermed å stimulere til et godt og innholdsrikt liv for de som bodde på institusjon.
Gjorde noe selv
I stedet for å klage, valgte hun å gjøre noe selv. De som kjenner henne vet at er det noe Bjørg Bjørsvik har, så er det et ekte og dyptfølt engasjement. I sine 16 år som politiker i Søgne kommune, var en god og riktig eldreomsorg en av hennes absolutt største hjertesaker.
Hun leste seg kraftig opp på temaet eldreomsorg. Hun snakket med brukere og pårørende. Hun var i kontakt med fagmiljøene for å få innspill på hvilke grep som burde tas for å sikre de i befolkningen som trengte det, en god og verdig omsorg. Sist, men ikke minst, var hun aktiv overfor politikere og kommunens administrasjon.
Dannet pårørendegruppe
– Svaret jeg ofte fikk, var at «vi har kontroll, vi har bygget ut ulike tilbud». Det var nærmest en hallelujastemning som møtte meg. Jeg og flere med meg visste at situasjonen var en ganske annen, fremholder hun.
Hun traff likesinnede i Kristiansand og Søgne som også kjempet for å sikre en god og verdig eldreomsorg for sine.
Sammen med Signe Vatne og Bent Rasmussen i 2001 dannet hun en pårørendegruppe i Kristiansand.
Møte i byhallen
Gruppen annonserte i Fædrelandsvennen.
– Vi ønsket å kalle inn til et møte i byhallen for å sette fokus på hvordan eldreomsorgen var, og hvilke utfordringer vi stod overfor som samfunn, minnes hun.
– Vi trodde det ville komme en del folk, men det ble flere en endel, smiler hun.
Da møtet begynte, var Byhallen på Torvet i Kristiansand stappfull. Flere personer kom ikke inn i byhallen fordi det ikke var plass nok.
– Det viste at temaet engasjerte, langt mer enn selv vi trodde på forhånd, sier hun.
Gav resultater
Folkemøtet gav resultater. Kristiansands ordfører den gangen Bjørg Wallevik ble spesielt engasjert, og lovet å gjøre noe. Snøballen begynte å rulle. Wallevik var klar på at det måtte bevilges flere millioner kroner i friske midler for å øke bemanningen innen eldreomsorgen.
«Bedre omsorg – flere hender» som pårørendegruppen hadde tatt til orde for, var nå en realitet.
Kristiansand bevilget tilslutt 70 millioner over en fireårsperiode.
– Wallevik og flere med henne så at det var lav bemanning som gjorde at de eldre skulle få den kvaliteten i omsorgen de hadde behov for, sier Bjørsvik engasjert.
Kong Harald
Arbeidet hennes har skapt ringvirkninger og er blitt lagt merke til langt utenfor Søgnes og Kristiansands grenser. Kong Harald har fått med seg hvilket engasjement Bjørsvik har lagt til grunn.
Så da Det Kongelige Slott inviterte til afternoon tea høsten 2017, en samling for ildsjeler, på Slottet var Bjørg Bjørsvik en av dem som ble invitert.
– Det var jo stor stas, smiler hun.
Bedre omsorg – flere hender
Etter engasjement i Kristiansand fortsatte Bjørsvik med frivillig arbeid for eldre og fikk i gang prosjektet «Bedre omsorg – flere hender» i Søgne.
Dette prosjektet skulle kunne medføre til flere hender innen helse og omsorg.
– Hvem skal pleie når vi vet at vi om få år får et betydelig antall flere eldre som faktisk trenger pleie og oppfølging? Vi trenger langt flere hender. Vi må derfor ta alle gode krefter i bruk, sier hun.
Mange med stor omsorgsevne
– Det er mange som av ulike årsaker ikke arbeider fullt. Noen er helt eller delvis uføre men kan bidra om de ønsker. Felles for de aller fleste som, har en restarbeidsevne, og ikke minst har et ønske om å kunne bidra med arbeidsoppgaver som kan gi et godt innhold i egen og andres hverdag. Det er mange unge som sliter på skolen som ikke er så skoleflinke som har stor omsorgsevne og som ville kunne få et løft hvis de fikk muligheten til å bruke hele seg i et omsorgsyrke, legger hun til.
– Men vi trenger omsorgsboliger med heldøgns pleie for de som ikke kan bo hjemme, og flere sykehjemsplasser sier hun med ettertrykk.
Ønsker eget bygg til demente
– I dag er Søgne Omsorgssenter belagt med cirka 85 prosent demente. Faktum er at omsorgssenteret er et somatisk sykehjem. Det betyr at det egentlig ikke skulle bo demente her, sier Bjørsvik, Hun kraftig tar til orde for nødvendigheten av å bygge et eget demenssenter ev på Mesta tomta på Tangvall som kommunen selv eier eller en annen tomt som er sentrumsnær.
– Ved et nytt bygg vil de demente kunne bo i lokaler som er tilrettelagt for denne gruppen. For det andre vil de plassene som demenspasienter har på omsorgssenteret bli frigjort til somatisk syke som trenger det, sier hun.
– Ta gode grep NÅ!
Bjørg Bjørsvik er krystallklar på at Søgne kommune, og kommune-Norge for øvrig, må ta gode grep NÅ.
– Det er for sent å vente med en storstilet utbygging for demente når andelen eldre som trenger pleie og omsorg dobler seg om få år,, sier hun.
Bjørsvik viser i så måte til en beregningsmodell som er blitt utarbeidet av Søgne kommune. Den viste at det i 2014 var 357 eldre over 67 år som trengte omsorgstjenester. Tallet for i fjor var 392.
Andelen pleietrengende øker
– I 2020 vil det være 437 personer i Søgne som trenger pleie og omsorg, og 759 i 2030, altså mer enn en dobling i forhold til i dag. På landsbasis vet vi at 18 prosent av befolkningen vil være over 67 år i 2030. Ettersom befolkningen blir eldre, vet vi også at jo eldre vi blir, jo mer øker også behovet for pleie og omsorg, utdyper hun.
– Kommunene vil ikke ha mulighet til å bygge ut institusjonsplasser nok for å kunne gi alle eldre et godt tilbud. Forutsetningen for kommunene er at flest mulig kan bo i eget hjem.
Forutsetningen for å bo hjemme er at kommunene kan gi nødvendig pleie og oppfølging i den enkeltes hjem, sier Bjørsvik.
Ikke nok omsorgsboliger
Hun streker under at det heller ikke er nok omsorgsboliger med heldøgns pleie i dag i Søgne. Derfor tar hun klart til orde for at Søgne kommune kjøper minst ti leiligheter i Nymoen Hageby 50+, Dette er et leilighetskonseptet som Agderbygg skal reise bare et steinkast fra dagens sykehjem på Tangvall.
– En vinn-vinn-situasjon, leilighetene er husbankfinansiert. Kommunen bør legge til rette for at eldre som ikke har god nok økonomi og trenger få startlån får det, slik at kabalen går opp.
Kommunen må ligge i forkant
Hjemmetjenesten er lokalisert på Omsorgssenteret. Det vil være mye enklere for kommunen å kunne gi pleie og oppfølging til eldre som skal bo på naboeiendommene enn at de eldre bor langt unna, sier Bjørsvik. Dette vil føre til mer lønnsom drift for kommunen.
Hun er klar på at kommune-Norge, herunder også Søgne kommune, må ta gode grep raskt.
– Det haster. Andelen eldre som trenger pleie vil øke sterkt. Da må kommunene ligge i forkant, sier Bjørg Bjørsvik som lover å holde engasjementet oppe.
– Jeg kommer til å fortsette det frivillige arbeidet. Spørsmålet er for viktig til å legge inn årene, smiler Bjørg Bjørsvik.
